Universitets- og høyskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet

Brukere og hvem som bruker universitetsbiblioteket i Bergen

Vitenskaplige publikasjoner nest viktigste kanal for informasjonsoverføring (etter personlig kontakt)

Nye grupper trenger tilgang til det biblioteket tilbyr. Bedriftsledere, saksbehandlere i det offentlige,

Bibliotekene starter institusjonelle arkiv for å møte behov fra brukere utenfor bibliotekenes primærgrupper

Innpakning av informasjonen – populærvitenskaplig formidling – Grind.no

Institusjonelle arkiv: Bora – en fellessak som biblioteket har fått ansvaret for

Forskere og studenter – behov for informasjoninfrastruktur på linje med vitenskaplig utstyr – kvalitet, forskningsbasert utdannling, tverrfaglig forskning, samarbeid på tvers av institusjoner

Ressursene blir bundet opp i digitale pakker – utgiftene øker kraftig

Nisjeområdene viker –  små bibliotek må gi avkall på store tverrfaglige pakker

ABM-utviklings lisensavtaler  - kun opt-in ingen forhandlingsmulighet

- Hva hadde vi oppnådd om vi hadde tenkt større (mer nasjonalt)

Tilgang til den mest relavante fag- og forskningslitteraturen for mange fler institusjoner

Bedre avtaler med forlagene

Open Choice/open access muligheter inkludert i avtalene

Mindre byråkratiske avtaler

Dette gjøres allerede i Canada og Tyskland

Pilotprosjket i Norge – UHR-ABM

Regional Pilot in UH-nett vest

Samfunnsansvar? Er biblitoeket primært et bibliotek eller en del av institusjonen?

Nasjonale grep kan gi positive samfunnsmessige effekter