Kairos future – framtidskonsulenter – vi burde snakke om framtiden i flertallsform – det finnes mange mulighe framtider

Bidene vi har av framtiden vil styre våre beslutninger -

Vi har en naturlig evne til å se framover for å få ting til å fungere. Spise nå for å ikke bli sulten senere.

Det viktige spørsmålet er: HVa i framtiden kommer til å være anderledes enn idag? Mye vil være det samme, så det viktige er å identifisere forandringene.

Hvordan henger forandringer sammne?

Forandringer i:

• egen organisasjon
• den nære verden
• omverdenen

Hvordan skal vi agere i forhold til de endringene vi ser i omgivelsene

Trender – langsiktig forandring (ikke et modenykke)

Media speiler trender når de er nye, ikke når de er dominerenede

Grunnleggende utgangspunkt:

• Tillit – bygger relasjoner, samhandler, skaper samfunn – hvordan ser tillitsframtiden ut?
• “Mitt og ditt” – Begjær og eiesyke?

Når dette endres endres samfunnet

Den grunnelggende triaden

Mennesker – Institusjoner – företag

Se ut i verden?

Har vi krise eller?

Store skifter:

Teknologi – integrert over alt, fra elite til demokratisk – maktrevolusjon – Teknologiens muligheter fortsatt store – vi har ikke sett slutten på begynnelsen. Direkte informasjon om hendelser “in real time”, men uten refleksjon. Fysiske og virtuelle rom blir mer integret med hverandre.  http://bambuser.com/ Ditt blir mitt – gratis er selvsagt – mobiltelefonen som lommebok – dette kommer (FUngerer allerede i Afrika -

Demografi – Urbanisering, fruktbarhet synker – store forandringer fører til konservatisme i det nære. Folkevandringene er i retur. Illegale innvandrere vender tilbake pga lavkonjuktur. Kommer til å føre til økt konfliktnivå. Tillitsbasen kommer under press. Hvilken rolle kan bibliotek spille i en tid der tilliten reduseres?

Verdiskifte – Kravforskyving og riskminimering – jakten på livskvalitet.  Folk vil delta i alt, holder alle dører åpne, tar ikke risker ved å velge. Minimerer risken for å ikke få tilfredsstillelse.

Ressursskifte – nytt syn på ressurser – Klimaendringene påvirker hvordan vi forbruker ressurser. Det fortsetter å tilbys stadig nye konsumentmuligheter. Endring på hva som er “norsk” på lik linje med kvinnenes reise på 70tallet. Fragmentering av samfunnet.

Maktskifte – fra vest til øst. Økonomisk kraft størst i Asia. Fra sentral til periferi.  Fileride.com – samling av smale interesser. Mikroidentitet/fagidioter samles, Makro til mikro – den siste skal bli den første:-)

Perspektivskifte – Hyperkonkurranse innenfor rammene – finne opp et nytt spill.  Slaget om plassen – LIVE -( living, immersive, vibrant, entertaining) Overflate til relasjon. fra eiende til pleiende

Nøkkelen – rett fokusert lederskap – lederskap blir som å flytte kyr. Lede foran og mase bak.

Bibliotekets rolle i framtiden:

Boklager, læresete, bokcafe, livscoach

Ingen forandring = boklager/bokcafe

Genuin forandring = læresete/livscoach

FOkus på innhold = Boklager/læresete

Fokus på opplevelse = bokcafe/livscoach

Hvor havner biblioteket?

- NOen råd på slutten

• GÅ inn i rådgiverrollen – vær personlig og engasjert i hvert menneskes livsprosjekt
• Drep slentriantrollet – ingen daglig tralt, fyr opp entusiasmen
• Konkurrer med de beste – finn forbilder og gå forbi dem
• Vent ikke på å bli budt opp til dans – ta initiativ, delta i den offenlige diskusjonen, Vis hva andre kan få ut av biblioteket og hva biblioteket krever for å kunne levere.

Siterer Djupedal på at 85% av vår nasjonale formue er kunnskap.

Hva er Norge kjent for? Ikke kunnskap og kompetanse.

Det må vi forholde oss til. Kunnskap er ikke et satsingsområde. Halvparten av hva Sverige investerer i forskning. 

Hva vi egentlig gjør: Oljeutvinning, shipping, bioteknologi, informasjonsteknologi (oppfant objektorientert programmering), 

Telemedisin

Miljøteknikk

Det skjer ikke ting i stor nok grad. 

Shannons informasjonslov (lett omskrevet) – Verdien av et budskap er omvendt proposjonalt med sannsynligheten for å motta det. 

 Strategi er valg

Hva er det vi IKKE skal gjøre – hva er det strategien ikke er…

Kunnskapsnasjon – hva slags valg skal vi gjøre?

Vekst i produktivitet – kunnskaps er viktig

“Software or Elsewhere”

Norge er lite

En kunnskapsstrategi for Norge:

• Skal være strategi – alt kan ikke prioriteres
• Skal handle om kunnskap – ikke om kjønnsdeler og landsdeler
• Skal være forankret i verden slik den er i dag - Alle land ønsker å tiltrekke seg de beste – vi er ikke attraktive
• Ta utganskpunkt i Norges styrker og svakheter – egalitetskultur, natur, størrelse, 

Frykt for kunnskap er som overvekt – Det gjør det ikke til et dårligere menneske, men det er ikke noe å skryte av heller.

Hele presentasjonen legges ut på tversover