En utvikling jeg tror Biblioteksvar, gjerne i samarbeid med Biblioteklaboratoriet, bør se nærmere på er automatiseringen av en del bibliotekreferanseoppgaver. Det jeg kaller “bibliotekar på pinne” en henvisning til at det skal være mulig å putte en del funksjonalitet på en USB-minnepinne og la brukeren selv stappe den inn i datamaskinen og på den måten få hjelp til en del grunnleggende ting som idag utføres av bibliotekarer i biblioteksvar.

Selvfølgelig er det ikke slik at dette skal erstatte Biblioteksvar eller vanlig referansearbeid på bibliotek, men det kan være en hjelp til folk som evt. ikke har tilgang til et bibliotek eller biblioteksvar og trenger litt støtte. (Når jeg tenker meg om så burde vel dette også bli en app til iPhone og Android smarttelefoner)

En “Bibliotekar på pinne” er altså et miljø der det er tilrettelagt for at folk skal kunne finne fram til, evaluere og bruke informasjon i forskjellige kontekster. Et godt eksempel er studenter. For en student vil en bibliotekar på pinne ved hjelp av f.eks. strukturerte spørsmål  hjelpe studenten å formulere spørsmål eller problemstillinger, som så enkelt kan gjøres om til søk etter informasjon i relevante databaser. En bibliotekar på pinne må kunne skreddersys til utdanningsinstitusjoner slik at lokal kunnskap om søkebehov og tilgang til databaser etc. blir tatt med i utviklingen. En bibliotekar på pinne skal kunne ta deg gjennom alt fra søking til referanseverktøy i fagbibliotek. Gjennom hjelpetekster, interaktiv veiledning i reelle grensesnitt og filmer, kan bibliotekar på pinne bidra til å øke enkeltpersoners evne til å finne rett informasjon innenfor det biblioteket har å tilby.

I en folkebiblioteksetting kan det være relevant å tilby en mer interaktiv versjon av Ønskebok og bokhylla.no slik at det skal være lett å finne fram til egnet litteratur (forresten, burde ikke ønskebok få alle relevante bøker i bokhylla.no inn i systemet slik at folk kunne gå rett til teksten om de var interessert?)

I det hele tatt er mulighetene enorme. Tanken bak er selvsagt å gjøre det mulig for enkeltpersoner å få tilgang til grunnleggende tjenester,  hjelp og veiledning uavhengig av åpningstider og geografisk “mistilpasning”.

Nettformidler i Nasjonalbiblioteket

Nordområdeprosjektet og bokhylla.no

Bokylla.no  – ikke bøker på lesebrett, men på internett – i alle bibliotek og etterhvert på nesten alle kjøkkenbord

Assosierer positive livssituasjoner med bøker

Hvorfor har vi et så sterkt forhold til boka som fysisk objekt?

Bokhylla.no startet som et lite prosjekt: nordområdeprosjektet

Lite og latterliggjort, men vellykket teknisk utprøving

Hvor finnes bøker på norsk på internett?

• Gutenberg: 30.000 bøker, 11 på norsk
• Runeberg: 400.000 sider, på norsk: 49 bøker
• Norske wikibooks: 458
• Internet Archive: 13 på norsk
• Google books: Ikke mulig å finne antall på norsk:
• 531 bøker tilgjengelig på norsk på internett (unntatt bokhylla.no)

Norsk språk er ikke-eksisterende på internett

Spørsmål fra salen: Hvordan forstår du bok? Vitenskaplig publikasjon gjør tallet mye høyere!

“Finnes det på internett finnes det ikke…”

“kunnskapssamfunnet er digitalt…”

Hvor lenge vil vi høre lyden av norsk på internett?

Nasjonalbibliotekets strategi:

• Digitalisere ALT
• Gi tilgang til mest mulig
• Gi brukerne det de vil ha, der de er, når de vil

Pilotprosjekt:

• NB, Forleggere, forfattere opphavsrettsorganisasjoner
• Brukernytte: Nordområdene som aktualitet
• Sammensatt kilde- og forskningsmateriale, integrerte søk, film, radio, bilder, aviser, artikler, bøker
• Norsk forskning ligger andre steder enn i Norge. Vanskelig å få tilgang for NB

Hva skjer:

• Brukeradfert med bøker i fulltekst på nett,
• the long tail,
• teknologi,
• leseopplevelse,
• bruk av enkeltverk/store linjer

METODE:

• Aktuelt tema
• Representativt utvalg – faglitteratur, skjønnlitteratur, alder på utgivelse, statistikk (Dyplogganalyse)
• Brukerundersøkelse (questback)

FUNN:

• 100 prosent av bøkene besøkt (etter 1 år)
• 5 sider pr. besøk
• 2 sier pr besøk (tidsskriftartikler)
• 60% av bøkene eldre enn XX år (long tail)

Resultat:

• Gjensidig tillit
• Sønnelandsutvalget nedsatt
• Annet siktemål: rettighetsklarering, rettighetsgodtgjøring
• Teknologisk: fra småskala til storskala

Spørsmål fra salen: Hvor stor var målgruppa og hvem spurte dere?

Svar: 3-4000 – ikke spesifisert målgruppe, diffuse resultat

Bokhylla.no

• Rettigehetsbelagte bøker fra 1890- og 1990 tallet (+ 1690 og 1790 tallet)
• Avtale med rettighetshavere v/Kopinor
• 22000 bøker
• 7400 i det fri
• Tilgjengelig totalt 20.222
• Tilgjengelig i lesesal på NB: 80.590

Mangler 25.000 bøker fra de aktuelle årene

Digitalisering A-Å

Digitalisering på forespørsel

3 digitaliseringsløp:

• oppskjært – maskinelt
• Manuelt
• Manuell med konservator tilstede

Kvalitet – bevaringskvalitet

400 dpi – 24 bits fargedybde

• TIFF
• Laste ned bøker i det fri i PDF format – over 7000
• Ikke egnet for lesebrett ennå, jobbes med saken – generisk utlevering for separering av plattformformat

Blir bøkene sett?

• God økning fra 13.000 i mnd. til 21.000 i mnd – juli – januar
• Enorm vekst i bruk
• 72,6 prosent er besøkt
• 13000 nedlastninger
• 1500 lenker til NB digital fra Wikipedia
• Inngang via BISYS og Bibliofil, Aleph på vei

Muligheter

• 10.000.000 søkbare boksider på norsk på Internett
• Nye innganger i søking (ikke lenger navn og tittel viktig)
• Nye platformer integrerer innhold på nye måter  (iPad igjen)
• Manus, tekst, brev, lyd og film (Hamsunarkivet)

Bok kommer til å være et mye rikere medium om få år.

Papirboka blir fortsatt en unik leseopplevelse.

SLutt