Organisasjonslæring:

Tradisjonell tilnærming – Lærings om individuell tilegnelse av kunnskap (eksplesitt), lærende organisasjoner?

Nyere tilnærming – Inkludere/fokusere på det sosiale, læring som sosial praksis (betydning for taus kunnskap)

Bevisstgjøring om hva læring og kunnskap er.  Læring gjennom arbeid, å vite hvordan (knowing)

Læring – sosial og kulturelt

Læring som deltakelse, erfaringer og sisal interaksjon i forskjellige kontekster

• Grunnleggende relasjonell
• Situert
• Deltakelse i sosiale prosesser
• Living experience of everyday life
• As issues of knowing, being and becoming a practitioner
• Sensemaking

People carry the print paradigm with them into the virtual environment.

We have to let go of the idea that people look for information anywhere that online

Want to show the scale of what is happening.

Background: The google generation

Research for the JISC

Young obtain information in very different ways – search engines, blogs, social networks etc.

If true, will it prove  habit forming and would they still be behaving like that in the future (5-10 years)

Concentrate here on  how young people seek information

The intermediated system has been busted!

Evaluate digital footprints of millions of users

Evidence based – 6 million people – real behaviour

Big demand for scholarly product

Access main driver. More popple drawn into the scholarly net & excisting users can serarch more freely and flexibly

Lots of noise – are people happy with the results? 

In case of UK government funded websites intended for younger people less than a third of visits from UK.

UK has a good information/education brand. Evidence of strong BL brand.

Around 40% of visitors do not come back, shop around

Ascribed to: poor retrieval skills, leaving memories in cyberspace, massive choice, google constantly refreshing the virtual lanedscape

Young people are the most bouncy

Half of all visitors view 1-3 pages from thousands available. Bounce in again, and then out again

Bounce because of search engines, massive choice, acceptance of failure, pragmatism and shortage of time.

Convenience replaces content

They flick

Some bouncing can be attributed to flicking

A kind of channel hopping, checking form of behaviour

They view rather than read!

Have been conditioned by emailing, chatting and text messaging

Don’t view an article online for more that 2 minutes

If its long, either read the abstract or squirrel it away for a day when it will not be read (digital osmosis)

2/3 of all downloaded will never will be read.

Go online to avoid reading

They power browse

Hoover through titles, contents pages and abstracts at a huge rate of knots. The horizontal has replaced the vertical

They love to travel, do not always like getting there.

Navigating towards content

They like immversive information environments

Publishers have a problem with speaking in the database

users want the wisdom of the crowd – most popular items etc. 

Brand is more complicated than you think

Difficult in cyberspace – responsibility and authority almost impossible in a digital environment – so many players, so many brands

Brand cool

Reflections

Young peoples behaviours – frenetic, bouncing, navigating, checking and viewing. Also promiscuous, diverse and volatile

Partly because of lack of mental map, lack Sense of collection, what is good.

Failure at the terminal

Access do not equal satisfaction and success!

Possibly: Guardian article

The really big issue!

Massive paradigm shift, or was it always so?

Has web enfranchised or disenfranchised at the same time?

Life-critical services are being rolled out to the web. Finding that access does not equal outcome or satisfaction

Vulnerable people exposed in this environment and fail in their millions. Inequalities will arise

We are slow to realize that the future is now!

Programmet for resten av konferansen ser like bra ut som det som har gått før, så jeg skal holde tastaturet varmt og følge med.

Opptatt av det fysiske bibliotekrommet

Forhold til brukerene

Tallenes tale

Samlingene – ferskvare

Omdømme

Kampen om oppmerksomheten

Konkurranse

Sterk identitet, men en vel bevart hemmelighet

Slappe verdier

Nostalgi

Biblioteket som moderne samfunnsinstitusjon

Ledermøter og personalmøter – behov for fornyelse

Behov for å ta en ny posisjon

Behov for å gi gass!

Hvor starte – hva er retningen?

Alle ansatte måtte få delta

Ledergruppen var viktig

Vi måtte gå i dybden for å få til gode prosesser

Vi trengte hjelp! Vi ville utvikle merkevaren Trondheim folkebibliotek og framtså i ny drakt.

Bennet ble samarbeidspartner

Merkeambassadørskole – Utslagsgivende for å få alle med! Hver enkelt ansatt er merkevareambassadør – bevistgjøring

Så ikke på problemer – så på muligheter

Merkevaren – Den oppfatning kunden har av virksomheten

Vi vil oppfattes som interessante, moderne og ikke minst relevante

Assosiasjonsøvelse

Bil – TOyota – , person – Willoch, bedrift – Fretex, dyr – hund

Living the brand!

Brukeren som kunde

Image/produkt som skattksite – kan ikke kjøpes for penger

Nye verdier – Slik vil vi være – Glødende, oppmerksom og kunnskapsrik

Kunden skal definere hva biblioteket skal være

Leker med hva vi skal kalle oss: Bibliotekvert?

Leke og eksperimentere med begreper og arbeidsmåter

Ny posisjon “Biblioteket”

Ny grafisk profil

Ny Logo

Aktive kontrastfylte farger

Mer enhetlig form på alt visuelt – verktøy til å lage plakater og annet matriell

Biblioteket – ikke Bibliotekkort – ikke lånekort! – kult fargevalg anderledes enn alt annet i lommeboka

Biblioteket er merkevaren – vi må fylle med nytt innhold!

Total makeover i hovedbiblioteket

Viktigheten av å endre – inspirasjon  fra bokhandel o.a.

Viktig å ha nok gjennomførignsevne i et kaos av gode ideer og store forventninger

Holde momentet oppe i daglig drift

“Vinn eller forsvinn!”

DET ER MORSOMT Å ENDRE SEG!

Vekk med bibiloteksjargong

Innlevering blir RETUR

Utlån blir LÅN

Hentehylle blir HENT

Pusset opp hvert tiende år 1988, 1998, 2008

• Folkebibliotekenes utvikling
• Forprosjektets resultater –  
• Det nye bibliotek
• Det grå renommé

Analyse av befolkningens bibliotekbruk (2004)

Utlån av bøker fortsetter å falle

• Det er den primære grunn til å komme til biblioteket
• Det er den primære grunn til å bruke folkebiblitoekenes e-tjenester

Folkebibliotekenes nettjenester slår ikke tilstrekkelig igjennom

Markant økning av e-ressurser

Målsetninger:

Innholdet i biblioteket

Foretelle brukerene om våre tilbud

• Biblitoeket som det 3. sted
• Nettbibliotekene
• Service, service, service
• Utbygging av markerdsføringsnettverk soma t koordinerende aktiviteter
• Personalet på biblioteket
• Internt kompetanseløft i form av kurser, undervisning m.m.
• Sikring av commitment fra ledere

Forprosjekt: Januar-august 2008

• Samarbeid etablert med 11Design
• Utvikling av en samlet strategi

Hva skaper en god leder? De beste virksomhetene har noen klare felles trekk.

Bibliotek er virksomheter på lik linje med alle andre.

Harvard Business School som har forsket på dette. 

Seks ting:

En blink:

Ytterste sirkel: stammekultur – sterkt menneskelig behov for å høre til.

• De smarte bibliotekene bygger felleskap og kultur for mange mennesker kan tilhøre. “Gjengen på biblioteket”
• Bibliotekene kan tilby: Opplevelser, et sted, fellesskap, tilhørighet
• Lederansvar: Kulturbygger, skape fellesskap, i miljøet jeg hører til i selv
• Sterke kulturer trekker til seg folk, og holder på folk…
• Opplevelsen av kultur er et av de viktigste kriterier for valg.
• Southwest airlines – unik kultur = suksess!
• Det må synges mer!
• Hvorfor skal ikke biblioteket være det morsomste stedet?

Neste sirkel: Historier

•  Bibliotek er historier og er fullt av historier
• Har vi en historie å fortelle som er morsomm og kul?
• Fortell historier som folk vil være med på
• Fokuser på de ressursene du har!

Realiserte planen

Ga individer bedre selvtillit

Oppmuntret kreativitet og nye arbeidsformer

Viste at bibliotekarer kan være sterke og gode ledere.

Suksessfaktorer

• Nasjonalt, strategisk, kontekstualisert,
• Samarbeid
• Sjefene deltok
• Deltakere fra forskjellige nivåer
• Modulært
• Lokalt

Trenger:

• Trenger veiledning på hvem som passer
• Trenger forpliktelse til å fortsette læring og utvikling
• Identifiserte områder for framtidig utvikling

Transformasjonsledelse

- TLQ (Transformational Leadership Questionnaire)

- Tillot en sammenligning med ledere fra andre profesjoner

BIbliotekledere ble høyere vurdert enn andre ledere i local government

Skåret lavt på: decisiveness,  resolving complex problems,  

Undervurderte seg selv

Mangler selvtillit – formidler videre til egne sjefer

THe danger of feeling like a fake

• Workaholic – compensation
• Procrastination – avoidance
• Don’t delegate – micromanagement
• Self-deprecation – protective
• Avoid risk – for fear of being found out
• Fail to encourage new talent

Turnaround principles

Believe in people and their power to make a difference

Direct the energy tied up in negativity into postivie actions

Make initiative possible and desirable

Allow people to taste sucess

International programmes

- Tend to be highly selective and focus on future leaders

- Young leaders report lack of confidence in their leaders

- Lack of opportunities

- Lack of support

- Over managed – under nourished

Image of future leader

- Current leaders somehow imagine that future leaders should look like them at a similar point in their career.

- New genereation don’t want want to be like the past

- We need to know what drives and inspires them

Building on the programme

- Some groups continue to meet as action learning sets

- Some indivitual services and regional groups have continued the programme with their own funding

- New cultural leadership programme provided sismilar develropment opportunities, but with wider cultural agenda

- Creating opportunities for staff who are potential leaders from ethnic minorities

Programmet ser ut til å ha gitt ledere fornyet energi og entusiasme. Har gitt unge ledere en mulighet til å se et videre perspektiv i forhold til arbeid og arbeidsplass.

http://www.mla.gov.uk

http://www.ifla.org/V/pr/saur126.htm

NB skal være et av Europas mest spennende og moderne nasjonalbibliotek 

Mest multimedialt av alle nasjonalbibliotek – multimedia/digital pliktavleveringslov

Digitalisering

1 mill. digitale objekt- lite trykt – starter digitalisering av trykt materiale – rettighetsregimet for digitalt materiale til bruk i alle bibliotek.

Politikkområder 

Bevaringspolitikk

• Sikre nasjoal hukommelse
• For ettertiden
• for nåtiden
• For forskere og allmenheten
• Alle typer media
• Sikre maksimal levetid

 Oppnås ved:

BYgge opp ordne og registrere, digitalisere og formidle samlingene med forsksningsbehovene for øye

Å utvikle stabens fag- og forskningskompetanse

Å drive metodeutvikling på gitte felt

Samlingspoltikk

• Pliktavleveringsloven
• Multimedial
• Tilnærmet komplett
• Den norske kultur- og samfunnshistorien
• Uplublisert materiale

Oppnås ved:

• Motta registrere og bevare pliktavlevert materiale
• Aktivt å supplere smalingen med relevante kjøp, gaver og deponering
• SØke rettigheter til å formidle samlingen
• Ordne og registrere samlingene i tråd med bibliografisk plan med et kontinuerlig fokus på standarder 
• etc. etc.

Formidlingspolitikk

• FOrmål:
• Tilgjengeliggjøring for forskning og allmenhet
• Tradisjonelt og digitalt
• Lesesaler
• Utlån
• Utstillinger

Digitalisering

• Avtale med forleggerforeningen om digital avlevering
• Digitaliserer ALT
• Digitalt arkiv for andre
• Sikker oppbevaring av digitalt materiale

Kompetansesenter for bibliografi

Avtale med Biblioteksentralen om bibliografisk samarbeit (10 år gammel sak)

Juss – senter for juridisk kompetanse for bibliotek – opphavsrettsproblematikk

Kompetansesenter på teknologi

• Digitalisering – ny teknologi og utvikling – høy kompetanse
• Materialkunnskap og bevaring

Tjenester til bibliotek

Depotbiblioteket

Fjernlån og innlån

ISBN – ISMN – ISSN – ISTC (Tekst)

Lesesal/forskerplasser

Referansetjenester

Multigrafier

Publikasjoner

Samarbeid med utgivere og andre

• NRK
• BIbliotek
• Forlag
• Aviser
• FOrsknignsinstusjoner

Søk i digitalt innhold, nettsider og kataloger

• Integrerte søk, enkelt søk, avgrens søk, materialtyper, metadata, fritekst, 

Ebøker – problemstillinger rundt lesing av åpent materiale, plattformer, formater etc.

• Hva kommer vi til å lese på i framtiden?
• 8 forskjellige e-boklesere – venter på oppløsning av binding mellom leseplate og programvare/format

Egne tjenester

• Digitalt radioarkiv
• Kjøpt inn den første bok som omtaler norge – digitalisert og tilgjengelig på nett
• Jazzbasen
• Håndskrifter
• Aktuelt – Operaåpning etc.

Biblioteket er det man er stolt av – spesielt i høyere utdannig i USA

Biblioteket som en grunnmur i et demokratisk samfunn

Veldig morsom

Norge er en del av en global kunnskapskultur – kan samtidig ta vare på våre særegenheter

Kunnskap og klokskap

• kunnskap som forutsetning for klokskap
• Kunnskap er en kulturell “kapital”, men må være basert på reelle “aktiva”
• er kunnskapen tilgjengelig?
• Er kunnskapen vel forvaltet?
• Er kunnskapen riktig organisert?
• Er kunnskapen relevant?
• Er kunnskapen balansert?

Mangfold og enhet

• Mennesker i et demokrati er forksjellige, og kunnskapsinstitusjonene må reflektere det–
• Samtidig trenger vi en “kunnskapsgrunnmur”, ikke minst i et demokrati
• Vi må finne balansen mellom mangfold og enhet 

BIbliotekenes identitet

• Vi må makte å se oss selv utenfra
• Vi må være i dialog med samfunnet rundt oss
• Vi må fremvise stolthet over det vi forvalter
• Vi må være friske og nyskapende og samtidig stabile og forutsigbare

Siterer Djupedal på at 85% av vår nasjonale formue er kunnskap.

Hva er Norge kjent for? Ikke kunnskap og kompetanse.

Det må vi forholde oss til. Kunnskap er ikke et satsingsområde. Halvparten av hva Sverige investerer i forskning. 

Hva vi egentlig gjør: Oljeutvinning, shipping, bioteknologi, informasjonsteknologi (oppfant objektorientert programmering), 

Telemedisin

Miljøteknikk

Det skjer ikke ting i stor nok grad. 

Shannons informasjonslov (lett omskrevet) – Verdien av et budskap er omvendt proposjonalt med sannsynligheten for å motta det. 

 Strategi er valg

Hva er det vi IKKE skal gjøre – hva er det strategien ikke er…

Kunnskapsnasjon – hva slags valg skal vi gjøre?

Vekst i produktivitet – kunnskaps er viktig

“Software or Elsewhere”

Norge er lite

En kunnskapsstrategi for Norge:

• Skal være strategi – alt kan ikke prioriteres
• Skal handle om kunnskap – ikke om kjønnsdeler og landsdeler
• Skal være forankret i verden slik den er i dag - Alle land ønsker å tiltrekke seg de beste – vi er ikke attraktive
• Ta utganskpunkt i Norges styrker og svakheter – egalitetskultur, natur, størrelse, 

Frykt for kunnskap er som overvekt – Det gjør det ikke til et dårligere menneske, men det er ikke noe å skryte av heller.

Hele presentasjonen legges ut på tversover