February 15th, 2011

Neptunseminaret 2011 – Ole Husby

UBIT2010 – Visjoner og virkelighet

Brukte ikke 2.0 begrepet – det var på vei ut.
Likevel handler det om 2.0.

Visjoner skal ha kraft –
Best på nett
Økt synlighet for bibliotekets tjenester
Åpne systemer
Overgang til digitale dokumenter
Linked data
Brukernes premisser og brukernes arenaer
Vi er til for studentene og forskerne
Papirløse kontor
Virtuelle verdener
Kompetanseheving
Nytenking, endringsvillighet

“Vår oppgave er ikke å ta vare på kulturarven – vi er ikke et nasjonalbibliotek”
“skal biblioteket drive med papir? Skal vi hive ut kopimaskinene av biblioteket?”

“Virtuelle verdener har ikke fungert” – Second Life er en flopp.

Det er bedre med 10 skruer løs enn en som sitter fast

Skyer – cloud computing – Google har meg i lomma – og jeg har google i lomma
Sammenblanding av jobb og privat

Bibliotekets forhold til skyene – lavt skydekke – Universitetets IT-tjenester
Drift av egne systemer (Ikke i skyen) er dyrt
Sårbarhet – BIBSYS har alltid vært i skyen! (Det har ikke skjedd uten diskusjoner)

Linked data – ny tenkemåte i bibliotek – slutt på mammutsystem og dublering av data

Går vi mot et sammenbrudd av de store systemene? F.eks. ISBN som har problemer med ebøker og andre varianter av bøker.

Linked data – vi må fokusere på enklere systemer – f.eks. URI – byråkratiløse systemer.

Bibliotekautomatisering – fastgrodde holdninger i biblioteket – holistisk søking –
Avskallingsprosjekter – Søkeprosjektet og eksport til Google
Google og/eller WorldCat?

Bibliotek må bli mer orientert mot kost/nytte tenking.

RDA – Skal erstatte gamle katalogiseringsregler – ennå ikke klare- ingen skjønner hva det er?

Det finnes 10 milliarder MARC-poster i verden. Eller kanskje var det 100 milliarder – Lurer på hva de har kostet? Enn om pengene hadde blitt benyttet på en annen måte.

2.0 – vi går fra passive konsumenter til aktive produsenter

Det handler ikke om teknologi men om kultur!
Holdninger og vaner er bremsefaktorer
Dette kan endres – egen erfaring

Open Access – har ikke vært en del av prosjektet, men ser at det jobbes med dette rundt om i bibliotekene. Problemet for OA er forlagenes profittbegjær og akademisk jåleri

Delingstjenester også en kilde til nyttig informasjon – Wikipedia, YouTube, Flickr

Bør bibliotekfolk ta stilling til deling og produsentkulturen – opphavsrett etc.?

Kommunikasjon
Brukerkontakt – kanaler – prøve ut, leke, evaluere
Effekt – kompetanseheving i egen organisasjon, bevisstgjøring rundt det vi driver med
Bibliotekets nettside – ikke særlig attraktivt, ikke særlig ryddig, ikke særlig besøkt

Ambisjonen om “One stop shop” var ikke mulig å få til – mangler penger og kompetanse
Vi må være tilstede der brukerne våre er. På f.eks. Google NTNU-bib. satser på Google
Slutte å gi brukerne dårlig samvittighet for å bruke google – gjøre egne tjeneste tilgjengelige gjennom google.

Hvor skal brukerne gå først? Ikke til bibliotekets katalog – der finner de ikke fulltekst – google scholar bedre grenesnitt (fulltekst via SFX/Link resolver)

EMTACL10 – vellykket konferanse – skal følges opp i 2012 (EMTACL12 i oktober)

Prosjekterfaringer:
SCRUM – prosjektmetode
Viktig å ha en arena der man kan jobbe med løskrutt
Avgrensning i forhold til andre arbeidsoppgaver og prosjekt har vært vanskelig
Problem med forankringen – ikke vært integrert i organisasjonens virksomhet
Utstyr – lite utstyr – 7 iPhones – storskjerm – 100.000 i utstyr over tre år
Pengebruk – utstyr, Second Life (30.000) – 50.000 eksterne konsulenter (brukerundersøkelse) – mest penger til Linked data – prosessen er satt igang og videreført i andre prosjekt/drift
Frihet fra styringsgrupper og rapportering er bra
Videreføring av kompetanse – kompetanseheving hos prosjektmedarbeidere og i organisasjonen.

February 15th, 2011

Neptunseminaret 2011 – Ida Aalen

Jeg har Google – hvorfor trenger jeg dere? Eller: Hvordan jeg ble en digital student.

Studenter tenker på biblioteket på en helt annen måten enn biblioteket tenker på seg selv.
Ida har ikke svarene på hva bibliotekene skal være, men hun har et studentperspektiv som kan være verdt å ta med i hvordan vi utvikler bibliotekene.

“Jeg er ikke en typisk student” – veldig opptatt av å bruke alle muligheter til å effektivisere studiene – eneste som noterte på pc og ikke på papir.

“Jeg er en papirløs student” – Tok lang tid før hun gikk vekk fra tradisjonelle studiemåter. Leste bøker, tok notater på papir og hadde permer med kopier. Brukervennligheten til papir var større enn digitale tjenester.
Word passer ikke til notater og studieadferd – god på linjære tekster, men studier er ikke linjære. Hvordan lenke tanker og konsepter.

“distraksjon” – å jobbe på PC betyr at distraksjoner er veldig lett tilgjengelig. Må ha stor gevinst for å overvinne kostnadene med alle distraksjonene.

“hvorfor gikk jeg over til digitalt?” – Jeg kan skrive samtidig som jeg leser. Kan touch – og kan notere på skjerm samtidig som programvaren har blitt mye bedre. Bruker google documents og Evernote (Anbefales!)
Det finnes hjelp til å styrke selvdisplinen – program som rescuetime – kan blokkere distraksjonsprogram for å fokusere på jobbing.

“men blir jeg en bedre student?” – søkbare notater, som jeg kan sitere fra (klipp og lim og gode kildehenvisninger) – husker konsepter og ideer, men har mindre faktakunnskap fordi kunnskapen er lett tilgjengelig via søk.

Bruker puggelapper (flashcards) – hjelper hukommelse og oversiktskunnskap

Digitalt fremmer samarbeid mellom studenter. Det er ikke teknologien (Ida er ikke teknologideterminist), men at de diskuterte hvordan de skulle jobbe og satte opp spilleregler på forhånd. Enighet om at alle kunne redigere all tekst.

“Sparer penger” – lånte på biblioteket og kjøpte (og solgte senere) – alt hun trenger/notater lagre – kan låne på biblioteket om hun trenger boka omigjen.

“Blir jeg en bedre student av google og wikipedia?” – bruker for å ha oversikt

“Og dette har jeg nesten gitt opp…” – Bilde av bibsys-søkegrensensitt! Først nå som masterstudent har hun følt seg tvunget til å bruke bibliotekets søkegrensesnitt som BIBSYS og litteraturdatabaser.

Foretrakk å bruke Google scholar. Mye enklere å finne det hun trenger.

“Internett er fortsatt i steinalderen!” – Går på biblioteket, skriver av og noterer og laster opp på nettet. Ikke akkurat avansert! Det er mye som kan bli bedre:-)

Hva med de digitalt innfødte? – Bruker datamaskiner mindre enn vi antar. De er ikke avanserte og har ikke høy kompetanse på digitale tjenester, men de har et naturlig forhold til det digitale.

“Skjermtid er ikke nok til å gjøre deg kompetent!” – Det er et stort spekter av aktiviteter som ikke nødvendigvis påvirker hverandre.

“Er vi late? Er vi dumme?” – “Nobody wants to stay a beginner” – Cooper, Reinmann og Cronins “About Face 3.0″
For å bruke bibliotekdatabaser kompetent må man bruke de jevnlig. Det varierer svært for studenter om de kan/gjør.
“Det som ikke brukes glemmes fort.”
Studenter vant til å “fikle seg fram” – leser ikke bruksanvisninger og går ikke på kurs
Lite av hjelpen er kontekstuell! Hjelpen er ikke der nå den trengs.

“Hvordan er det mulig å bruke denne avanserte teknologien når vi ikke gidder å ta oss bryet med å lære oss den?”

Intuitive grensesnitt mangler i biblioteksammenheng
Om folk føler seg dumme når de bruker våre tjenester – da kommer de ikke tilbake og får en negativ holdning til biblioteket.
“Bibliotekarens logikk er like fremmed for meg som programmererens logikk.”

“Er det jeg som skal tilpasse meg, eller dere?”

“Hva er den egentlige jobben?” – “Hva er egentlig ikke en del av jobben?” – Det er vanskelig å skille. For en student er jobben ikke å finne bøker/informasjon –
Hva er jobben? Google emner, kjøpe eller låne bøker, ta notater, organisere notater, gå til forelesning, ses på gamle eksamensoppgaver, skrive semesteroppgave?

Katalogisering er ikke jobben – en maskin kunne gjøre den og frigjøre bibliotekaren til andre oppgaver.

“Futureproof” Se på målene framfor oppgavene når man skal se på hva man skal gjøre i framtiden.

“Datamaskinene gjør jobben, vi gjør tenkningen” – huske, organisere – er datamaskinjobber

“Hva skal jeg så med dere?” Det vet dere bedre enn meg. Jobbet med brukertesting av nettsidene til universitetsbiblioteket i Oslo. Problemene oppsto når brukerne skulle finne noe som ikke hadde med “et hus med bøker” å gjøre.

February 15th, 2011

Neptunseminaret 2011

Tomas Espedal - foto: Helge Skodvin

Årets Neptunseminar har tema “Bibliotekets digitale hverdag”.
Forfatteren Tomas Espedal åpnet konferansen med en morsom monolog. Og høytlesning fra egne tekster. Det blir en nær opplevelse.

December 14th, 2010

Vi har intet å frykte…

Redaktøren i Bok og Bibliotek beskriver den økende usikkerheten som tydligvis brer om seg i norsk bilbiotekvesen på grunn av ebøkene. Jeg lurer nå litt på den virkelighetsbeskrivelsen. De fleste bibliotekarer jeg kommer i kontakt med er nysgjerrige og interesserte, langt mer enn den jevne borger i Norge. Når ebøkene nå endelig kommer i salg vil jeg vedde på at en stor del av dem blir solgt til nettopp bibliotekarer. Det er også stor forskjell på folkebibliotek og fagbibliotek. For de fleste folkebibliotek er ebøker til en viss grad fortsatt oppfattet som noe nytt og ukjent, mens det i fagbibliotekene har blitt formidlet ebøker i mange år allerede ogbibliotekarene og brukerene er komfortable med og bruker ebøker som en integrert del av hverdagen.

Om vi ser på fenomenet ebøker så oppdager vi ganske raskt at det ikke er et fenomen. Det er for forlagsbransjen ebøker er et fenomen. For bibliotek er det som det har vært de siste 3000 år, “business as usual”

Er innføringen av ebøker som tilbud vesentlig anderledes enn andre overganger i format? Bibliotekene har kommet gjennom skifter; fra leirtavler til papyrus, papyrusruller til codex, og alle nye formater som har dukket opp i historiens gang. Bibliotekene har tatt tak i hvert eneste skifte, organisert, gjort tilgjengelig og formidlet. Til forlagenes og forfatternes store overraskelse og glede. For hvor hadde norske forfattere og norsk forlagsbransje vært uten bibliotek? Muligens et sted med langt færre lesere og langt mindre inntekter? Statsstøtte eller ikke statsstøtte, norske forlag og forfattere er avhengige av bibliotekene for å nå lesere.

Om folkebibliotekene (og spesielt Biblioteksentralen) slutter å dilte etter forlagenes fryktperspektiv på ebøker og heller setter seg ned og ser på hva ebøker er og hvordan de best mulig kan integreres i bibliotekets tjenester, da tror jeg vi kommer langt.

Og vi er så heldige at vi ikke behøver å vente på forlagenes etterlengtede boksky eller digitalbok.no´s hyggelige, men lille, soloutspill. Vi kan sette igang idag, av den enkle grunn at det finnes en stor mengde uorganisert, ikke-vurdert og veldig spennende litteratur på internett. Alt fra hypertekster til tradisjonelle bøker og  berikede multimedieopplevelser.

Deichmanske bibliotek har allerede tatt tak i dette med det flotte Reaktorprosjektet. Her har man invitert skapende ungdom til å selv bidra til biblioteket og samtidig få en arena for både sosial aktivitet rundt skaping og en formidlingskanal. Det finnes mange andre lignende tiltak, alt fra Skrivebua, nyskapende og langt forut for sin tid fra Nordland fylkesbibliotek, til mindre og lokale prosjekt. Felles for de alle var at de åpnet opp biblioteket for kreativitet og skapende aktivitet.

Men folkebibliotekets oppgave tar ikke slutt ved bibliotekets egne servere eller dørterskel. Vi må ut og lete, finne de små og geniale uttrykkene som finns der ute, enten det er blogger eller små dikt. Jeg har ikke ambisjonen om å lage en altomfattende katalogisering av nettet, det toget har gått, men jeg ser på bibliotekarer som talentspeidere og de eneste som har i sitt mandat å faktisk oppsøke kulturelle uttrykk for å samle, organisere og formidle. Den jobben tar ikke slutt med det første og blir stadig viktigere i en æra da frivillig, gratis produksjon av kulturelle uttrykk aldri har vært større.

Drit i forlagene, de har jeg gitt opp for lenge siden. En såkalt kulturell aktør som fokuserer på sine kunder som potensielle forbrytere har lite å hente av respekt fra de samme kundene. Å bryte ned et forhold mellom produsent og konsument som har tatt hundrevis av år å bygge opp er det største feilsteget denne bransjen gjør. For å sitere fra ebokkonferansen Fra trykt til utrykt: “Det eneste vi frykter er piratkopiering”

Om det stemmer kunne forlaga ha vært på lufta med norske ebøker for ti år siden! Det er de ikke! Kundene kommer ikke til å vise større tillit til forlagene  enn de viser tillit til kundene.

For bibliotekene er det bare en ting å si: vi har intet å frykte uten frykten selv. Sett igang og finn gullet på nettet og gjør det til deres eget. Formidle det som blir skapt av framtidens Ibsen og Skram, Sandemo og Loe.

December 7th, 2010

Ebok igjen…

Nå har endelig nyheten om Bokskyen kommet til datapressen. Det første oppslaget jeg har sett kom idag i Digi.no. Det er jo et lite skritt i riktig retning, men jeg har hørt det samme så mange ganger før at skepsisen sitter godt festet i ryggmargen. Jeg tror det når jeg ser det. Bokskyen i seg selv ser ut til å være en god ide og jeg er spent på hvordan det vil fungere i min ebokhverdag. Men bokbransjen begynner å få hastverk. Google har lansert Google eBooks, en tjeneste som ser ut til å gjøre det samme som Bokskyen, men med Googles enorme merkevare i ryggen. Hvorfor skal jeg lagre bøkene mine hos Norsk bokbransje heller enn hos Google? Nå får Google nesten et halvt års forsprang på Bokskyen, så får vi se hvordan utviklingen vil gå.

Det mest positive med utviklingen akkurat nå er at det går mot dingseuavhengighet (med unntak av Apple) og man kan lese samme bok på alle leseapparater og skjermer man omgir seg med i hverdagen.

Jeg ser fram til våren og avsløringen av den norske bokskyen, men holder ikke pusten og kommer nok til å bruke Google Ebooks i mellomtiden.

Og nå som katten er ute av sekken. Hvor blir det av informasjon om Bokskyen? Jeg må lenke til en intetsigende side på Den Norske Bokdatabasen som skal stå bak dette, men litt kan de vel skrive på egne nettsider?

November 26th, 2010

Fra trykt til utrygt – den store norske ebokkonferansen

Den store Norske Ebokkonferansen (direkte strøm fra konferansen) er vel den beste betegnelsen på to dager i november i Drammen. Buskerud har blitt fylket der ting skjer, og Drammen er hovedkvarteret for et av de mest kreative miljøene innenfor bibliotekutvikling i landet idag.
Nå arrangerer de konferansen fra Trykt til Utrygt som inviterer til den store samtalen om ebøker i Norge. Og samtale har det virkelig blitt. Dette er den første konferansen jeg har vært på hvor alle aktørene på litteraturfeltet er representert, forfattere, bibliotekarer, forleggere og leverandører av tekniske tjenester. Dette skaper en helt annen atomsfære enn jeg er vant til å møte når et bibliotek arrangerer seminar. Det er oppkvikkende og spennende å høre meninger og skarpe tanker fra så mange hold.

Fra Trykt til Utrykt - den store norske ebokkonferansen. Lisens: CC Buskerud fylkesbibliotek

Programmet er godt sammensatt med alle aktører untatt leserne godt representert. Timingen er også svært passende, dagen før konferansen lanserte CappelenDamm både sin nye nettbutikk for ebøker, digitalbok.no, og kanskje viktigst, prismodellen for ebøker som ligger langt under det resten av forlagsbransjen har hevdet var et riktig prisnivå for ebøker. At det er sterke konflikter i forlagsbransjen kom også godt fram under diskusjonen mellom Arve Juritzen fra Juritzen forlag og Kari Spjeldnæs fra Aschehoug forlag. Diskusjonen hadde høy temperatur, men frontlinjen går der den har gått hele tiden, og, lik vestfronten i 1916, det var liten bevegelse og åpenhet å spore. For bibliotekfolk er det kanskje viktigst at den største enigheten, som nesten var rørende sett i lys av resten av diskusjone, at bibliotek må holdes langt unna ebøker i dagens situasjon. Juritzen sa det sterkest: Det er ikke noe problem, for bibliotek får ikke ebøker slik det står idag. Spjeldnæs var forsiktigere i formuleringene, men konklusjonen var den samme. De er begge redde for at ebøker fra bibliotek vil undergrave salget av ebøker. Og det var vel egentlig visa fra både forfattere og forleggere hele dagen. Bibliotek er skumle, de kan kannibalisere salget av ebøker.

Bilde fra debatt mellom Arve Juritzen og Kari Spjeldnæs. Lisens: CC Buskerud fylkesbibliotek

Dagen innholdt også en mer teknisk del, og her var den største overraskelsen skjult. I tillegg til å få presentert Bokhylla.no og weblån fra Biblioteksentralen kom Edmund Austigard, administrerende direktør i bokdatabasen, med noen nye og interessante glimt inn i planene til bokdatabasen. Begrepet bokskyen kom plutselig på alles lepper. Bokskyen er bokdatabasens verktøy for å slå både Apples iBooks og Amazons Kindle i brukervennlighet og platformuavhengighet. Austigard lovet at med bokskyen ville de bøkene du kjøper fra bokdatabasen alltid være tilgjengelig på alle leseplatformer du måtte ønske. Bøkene lagres i et personlig bibliotek som er tilgjengelig på nettet og hvor du kan laste ned til ethvert leseapparad du måtte ønske. Det vil altså være slutt på at du mister ebøkene når apparatene går i bakken eller blir utdatert. Kindle har allerede dette, men det er låst til Amazon sin platform. Bokskyen ser ut til å bli mer åpen, og ikke minst, ser det ut til at det vil være plass til bibliotekenes tilbud inne i bokskyen. Lansering av bokskyen ser ut til å bli på vårparten. Jeg for min del venter i spenning og håper å høre mer og lære mer i månedene som kommer.

Dessverre ser det ut til at forlagsbransjen tviholder på DRM som en nødvendig del av tilbudet om ebøker. Thomas Gramstad fra Elektronisk Forpost Norge (EFN) kalte det en kollektiv psykose og oppfordret forlagsbransjen til åpenhet for nye løsninger på kompensasjon for åndsverk. Problemet er nok at dette vil i større grad berøre forfatterne enn forlagene. Og der har vi kanskje eboksakens kjerne. Forlagene er i ferd med å miste sin definisjonsmakt.

October 14th, 2010

Hvorfor drar jeg på Internet Librarian International i London?

Bortsett fra at det alltid er gøy å dra til London, så er det noe helt spesielt med denne konferansen. Foredragene er en dynamisk miks av praktiske erfaringer og inspirerende innblikk i framtidens muligheter. Men aller mest så er det folka, alle dynamiske, kule, morsomme og spennende bibliotekarer man kan treffe. I år er det 37 nordmenn, flere enn noen gang før, så ryktet har nok spredd seg om at dette er konferansen å dra til. Jeg sitter omgitt av australske, norske, danske, nederlandske og engelske bibliotekarer. Vi venter på at første hovedtaler skal komme igang. En kryptisk tittel henger på lerretet: There is nothing outside the cow. Hovetaler er filosofen Robert Rowland Smith. Jeg ser fram til en morsom og inspirerende time.

September 30th, 2010

En reise i tid og sosiale media – foredrag i Førde

Jeg har holdt foredrag for bibliotekarer i Sogn og Fjordane idag. Det var veldig hyggelig å treffe alle flotte bibliotekfolk i det norske fylket som ligger mitt hjerte nærmest (beklager Hordaland, men det var i Sogn og Fjordane jeg fikk min første bibliotekjobb og ble kjent med det virkelige Norge:-))

Jeg laget en presentasjon i et nytt format for meg. Prezi, hvor fokus er på helhet og en mer naturlig navigering mellom deler av presentasjonen. Delig å være fri fra powerpont. Døm selv, er dette bedre?

September 7th, 2010

En Kindle i huset

For en måned siden fikk jeg en Kindle i huset. Den kom på plass takket være min arbeidsgiver og jobben min blir å bruke, evaluere og legge fram en vurdering i løpet av høsten. Det kan spares mye penger og miljøkostnader  på trykksaker om en leseplate kan erstatte kompendier og lærerutdelte kopier

.

Jeg bestilte den nye Kindle DX (den store) en tirsdag morgen, med beskjed om at den ville ankomme i løpet av 5-10 dager. To dager senere hadde den ankommet mitt ringe bosted. Selve oppakningen var en glede i seg selv. Som gammel apple-fan har jeg vendt meg til at det å pakke opp et nytt produkt skal være en estetisk opplevelse i seg selv. Det var også oppakningen av Kindle´n. (Skulle ønske vi fant et godt norsk navn som ligger bedre i munnen).

Da den vel var pakket opp og beundret, matt grå farge og aluminiumsrygg og vesentlig penere enn de gamle beige kindlene, var det på tide å starte vidunderet for å prøve ut skjerm og funksjoner. Hovedinntrykket er svært positivt. Kindle´n var allerede satt opp med min amazon.com konto rett fra esken og jeg kunne gå rett igang med å kjøpe bøker. Ettersom jeg allerede hadde kjøpt kindlebøker for lesing på min android-mobiltelefon og iPod touch kunne jeg laste ned disse direkte uten å kjøpe noe nytt innhold. Den innebygde mobilnettforbindelsen var rask og det var ingen lang ventetid før jeg satt og koste meg med mitt siste innkjøp.

Etter to dager med lesing var det på tide å prøve ut hvilke andre typer innhold enn Amazon sine egne format jeg kunne lese. Det første jeg prøvde var å laste ned en PDF fra bokhylla.no, dvs. en norsk bok scannet av nasjonalbiblioteket. Nedlasting og oveføring var så enkelt at jeg nesten ble litt overrasket. Jeg lastet ned Sven Moren, Den store tømmerdrifta, og var positivt overrasket over hvor bra den boken så ut på skjermen. Både skrift og illustrasjoner var behagelig å lese. Det var også mulig å søke i teksten.

Jeg prøvde så ut forskjellige dokumenttyper, PDF går rett inn og blir tilgjengelig, mens epub-filer må konverteres, jeg bruker ebokprogrammet Calibre og er svært fornøyd med hvor enkelt det fungerte. I tillegg til vanlige ebøker har jeg lastet ned tidsskrift i PDF og lydbøker. En lydbok fra Audible lot seg lett legge inn og ble uten problemer avspilt. Jeg måtte bekrefte min audible-konto og så var den saken klar. Høytalerene på Kindle´n er helt brukbare til å høre lydbok, men det sluker batteri og jeg mistenker at avspilling via høretelefoner vil fungere bedre.

Noe som virkelig vekket min nysgjerrighet var den berømte/beryktede text-to-speech funksjonen som gjør det mulig å høre tekster lest av en datagenert stemme. Det fungerte over all forventning. En smule mekanisk stemme leste opp teksten (kun på engelsk) og det var helt forståelig om noe monotont. Jeg oppdaget fort at enkelte av bøkene jeg hadde kjøpt var sperret for denne funksjonen, men det er jo forleggere og forfattere sin sak.

Etter en måned med Kindle i sekken er konklusjonen fra min side helt klar. Dette blir et fast inventar i mitt tekniske oppsett av nødvendige dingser for reise og jobb. Og jeg har erfart noe som de fleste Kindleeiere har, man kjøper flere bøker når de er SÅ lett tilgjengelige. Det er kanskje tilfeldig, men flere av mine favorittforfattere utgir nye bøker i høst, og nå er ventetiden på en ny bok redusert til sekunder framfor uker.

September 7th, 2010

Morten Harry Olsen og kundefokus

På Bok og Bibliotek sitt nettsted skriver Morten Harry Olsen om overdrevet kundefokus og faren ved å anta et behov for ebøker som ennå ikke er der, eller slik tolker jeg iallefall Morten. Jeg fikk mange tanker i hodet samtidig når jeg leste dette innlegget. Såvidt jeg husker var det få eller ingen som hevdet at det var et stort behov for film på biblioteket dengang, på sent nittenåttitall, da to bibliotek startet utlån av de første filmene på VHS. Dette var en satsing på en trend visjonære bibliotekarer så i samfunnet rundt seg. Det kom stadig flere videospillere i hjemmene, og det var et stadig økende tilbud av videofilmer. Noen tok ansvaret, slik biblioteklovens paragraf en krever, og utvidet bibliotekets tilbud med aktualitet og kvalitet. Dengang var det mange som mente det samme som Morten, det er ikke nødvendig å satse på film, det er usannsynlig at det blir noe stort behov for film i bibliotekene. Idag er det få eller ingen som hevder at film ikke er en del av et godt bibliotektilbud.

Reaksjon nummer to var å tenke på hvem Morten Harry Olsen egentlig taler for. Han har de etablerte og publiserte forfatternes interesser som hovedmotivasjon for det han skriver. Han har egentlig ingen interesse av at bibliotekene blir en del av den nye medieøkologien som nå ser ut til å vokse fram. Bevaring av etablerte strukturer og støtteordninger er forlagene og forfatterenes felles kamprop.

Hvor skal bibliotekene stå oppe i alt dette? Vi har en svært viktig rolle. Vi må gjøre som de visjonære på åttitallet og studere utviklingen, som peker i retning av at stadig flere leseinnretninger blir kjøpt og kommer på markedet. Morten mener at iPad og Kindle ikke er noen massefenomen, det er etter min mening alt for tidlig å si noe om dette, men uansett er mobiltelefonen definitivt et massefenomen. Mobiltelefonen er også en leseinnretning. Det kommer også stadig flere elektroniske tekster på markedet. Jeg ser iallefall en klar trend det er lurt å studere og prøve ut løsninger for.

Morten sørger over forfallet i kvalitet og mener tydeligvis at kun et forlag kan supplere kvalitet i tekster. Her blir det selvsagt spekulasjon fra min side, men det ser ut til at på stadig flere områder kommer kvalitetskontrollen fra en stor masse framfor fra enkelte eksperter. Det vil si at en bok i framtiden kan bli til i en dialog med en større masse lesere framfor i dialog med en enkelt forlagsredaktør. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, og resultatene vil bli forskjellige, men å hevde at det ikke finns flere veier til gode tekster er etter min mening sneversynt.

Bibliotekenes primære jobb i årene framover blir å sørge for at de som ønsker å få tilgang til informasjon og kulturuttrykk finner det de leter etter, får veiledning i å både finne og bruke når de trenger det og kan konsumere det de ønsker uten unødvendige hindringer og begrensninger pålagt av en tredjepart som setter egne økonomiske hensyn framfor kulturbrukerens tilgang. Selvsagt er de i sin fulle rett til å sette sin egen agenda og hevde sine interesser. Men da må de også tåle at bibliotekene hevder bibliotekbrukernes interesser.

Ved å hevde at bibliotekene må passe seg for å kaste seg over en “trend” som kanskje ikke kommer til å bli så stor gjør Morten seg til talsmann for de som ønsker å stikke hodet i sanden og helst foretrekker at alt dette nye går over av seg selv. Jeg skal være enig med Morten i en ting. Majoriteten av de som idag kjøper bøker, bedrestilte, bedreutdannede, bedrebemidlede kvinner over 40 neppe er de som er primærmålgruppen for ebøker, og siden majoriteten av norske forfattere har nettopp denne gruppen som hovedinntektskilde, så er det vel ingenting å si på at de føler seg temmelig trygge på at papirboken fortsetter sitt hegemoni en god stund framover. Så, om målet for forfattergjerningen er trygghet og en stadig krympende leserkrets, så er det vel bare å si takk for følget og lykke til videre. Vi i bibliotekene har tenkt å ta en annen vei.

Tags:
September 7th, 2010

E-bøker og bibliotek

Når jeg ser diskusjonen som pågår rundt e-bøker og spesielt e-bøker i bibliotek blir jeg litt bekymret for bibliotekenes framtid. Ikke fordi jeg ikke tror at bibliotek har en stor og viktig plass å spille i framtiden, men fordi diskusjonen domineres fullstendig av det jeg vil kalle “eksemplartankegangen“. Idag er det en generell bekymring for at bibliotek ikke har noen modell for utlån av dokumenter til f.eks. Kindle.

I motsetning til forlag, forfattere og bokhandlere er ikke bibliotek i bokbransjen. Bibliotek er bygd opp rundt bøker fordi det engang var den beste teknologien for informasjonsformidling, bevaring og organisering. Idag er dette ikke tilfelle. Tror ikke mange bibliotek idag bruker mye energi på å vurdere bokleksikon når innkjøpsbudsjettet skal settes opp. Verden er i endring når det gjelder måten informasjon og rekreasjonsaktiviteter formidles. Mange av disse prosessene er digitale og mange er uten fysiske objekter i formidlingsfasen. Dette gjør at bibliotek som fysiske formidlingssentraler ikke lenger er nødvendig.

Når en innkjøpsordning for e-bøker vurderes er det interessant å tenke seg at det overhode ikke trengs noe bibliotek som formidlingsledd. Bibliotek har hittil vært parkeringsplassen for kulturfondinnkjøpsbøker (med et lønnlig formidlingshåp), men hvorfor skulle en digital innkjøpsordning overhode ha noe med bibliotek å gjøre? Forlagene kan sette opp en sentral der formidlingsmodellen velges, f.eks. at man lar brukere lese og laste ned, men bare for et begrenset tidsrom, eller et begrenset antall, og så må man kjøpe om man vil ha det for alltid, eller lignende.

Det er sannsynlig at i en ikke alt for fjern framtid vil de fleste mennesker ha en skjerm for lesing av tekst til disposisjon, utlånsmodeller for eboklesere er derfor en blindvei, i beste fall en kort periode der bibliotek er kanaler for å bli kjent med lesetavleteknologien, før alle får en skjerm i en eller annen form der de ønsker å lese tekster. Lesetavler er neppe det endelige svaret, men det er viktig å følge med og forstå teknologien ettersom den utvilsomt er grunnlaget for framtidens løsninger. Kindle er mer interessant som distribusjonsmodell og et skrekkens eksempel på låste løsninger enn som duppeditt.

Vi kan anta at det i framtiden vil være like enkelt å finne en tekst å lese som det idag er å kjøpe en låt på iTunes eller høre på den på Spotify. Så hva trenger man da et bibliotek til? Iallefall ikke til å formidle fysiske eksemplarer… eller…? Jeg tror at fysiske bøker kommer til å eksistere som formidlingsobjekter en stund til, men det gjør det ikke mulig for bibliotek å lene seg tilbake og fortsette som om ingenting har hendt. Den digitale formidlingsmodellen av dokumenter eller tekster vil øke og bli den dominerende, sannsynligvis like raskt som for musikkformidling. Da er et overdrevent fokus på formidling av eksemplarer en skummel vei å gå.

Så, samtidig som vi undersøker leseplatene, e-bøkene, og tilliggende herligheter med prosjektstøtte fra ABM-utvikling, hva med å undersøke bibliotekenes rolle utenfor eksemplarformidlingen og se om den er like viktig, nødvendig og grunnleggende. For om bibliotek har en rolle å spille utenfor eksemplarformidling, så  vil det være lurt å få satt den på agendaen og vist den fram for politikere og folk flest. Ikke gjennom markedsføring, prosjekt og stunt, men gjennom å sikre at bibliotekene viser fram denne siden av sin virksomhet og kanskje nedprioriterer eksemplarformidlingen i sin utforming, aktivitetsprioritering etc. Dette er et langsiktig arbeid. Hvordan ser nye bibliotek ut, blir bibliotek utformet rundt boken som eksemplar, eller aktiviteter rundt tekster og dokumenter uansett format? Svaret er heldigvis JA! Hurra for biblioteket i Tromsø og nye Deichman. Det er nok lettere å få dette til når man bygger nytt, spesielt om man får en nytenkende arktitekt med på laget, men hva med majoriteten av norske folke- og fagbibliotek? De er ikke i nybygg, og vil kanskje ikke komme dit heller, de har de lokalene de har hatt og vil ha, hvordan skal de utformes for å tilrettelegge for denne overgangen vi ser fra fysisk eksemplarformidling til aktiviteter rundt tekster og dokumenter. Og kanskje vi skal begynne å definere hvilke aktiviteter dette er?

September 7th, 2010

Hei Morten og Thomas G.!

Morten Harry Olsen skriver et interessant innlegg om ebøker, bibliotek og forfattere på Bok og Bibliotek. Han synliggjør forfatterens frykt for tap av inntekter og konsekvensene av et frislepp av ebøker gjennom bibliotekene. Det kommer også noen friske sleivspark til saken om ebokmoms som jeg har veldig sans for.

Problemet med Morten Harry Olsen sitt innlegg er vel antakelsen om at bibliotekarer flest ønsker å låne ebøker ut uten begrensninger og kopisperrer slik Thomas Gramstad skriver om i sitt innlegg om digital overflod.

Vi er oppe i en stor og prinsipiell diskusjon om bibliotekenes rolle i en digital medievirkelighet og hvor biblioteket står som en av mange parter i det økonomiske, kulturelle og sosiale spillet rundt ebøker og digitalisert kultur generelt.

De fleste partene i denne saken har klare meninger og ønsker å beskytte sine interesser, både Morten, som slåss for forfatterenes rett til en inntekt av sitt arbeid og Thomas G. som hevder forbrukerens rett til tilgang til informasjon og kultur uten kunstige sperrer og hinder har rett. Problemet blir å balansere disse rettene:-)

Hvor står vi bibliotekarer i denne diskusjonen? Med unntak av noen få stemmer og Nasjonalbibliotekets flotte, men begrensede, prosjekt Bokhylla.no så virker det ganske stille på ebokmeningsfronten i Norge. Kanskje fordi vi bibliotekarer faktisk har et ganske langsiktig perspektiv og ser at dette feltet er så nytt at det må gå seg til over tid. Det nye er kanskje at bibliotek i langt større grad enn før er en aktør som faktisk påvirker markedet. Hvordan skal vi forholde oss til den rollen?

Jeg tror ebokprosjektet i Drammen er et godt første steg. Der får vi kunnskap vi kan bruke i diskusjonen rundt ebøker. Rapportene derfra er interessante, selv om tallgrunnlaget er for lite til å trekke bastante konklusjoner så gir det oss grunnlag for å prøve ut i større skala for å samle bredere erfaringer. Neste steg er å delta i diskusjonen som nå pågår så fillene fyker i digitale forbruker-, forfatter- og forlagkretser.

June 15th, 2010

Har NBF en ebokpolitikk?

CC Eirik Newth

I november skal det arrangeres en ebokkonferanse i Drammen. Byen der ting skjer i biblioteksfaglig sammenheng. Ebokprosjektet i Buskerud har sitt sete i Drammen, og der sitter også noen av de som tenker mest på dette i Norsk biblioteksammenheng. I tidsskriftet Bok og Bibliotek skriver Morten Harry Olsen om forfatterenes frykt for bibliotekenes holdninger til ebøker og fritt utlån. I samme tidsskrift finner du Thomas Gramstad som skriver om delingskultur og faren ved å la forlagene få bestemme modeller for utlån av ebøker.

Hvor er Norsk Bibliotekforening (NBF) oppe i alt dette? Hvor er den klare tanke og de tydelige standpunkt rundt ebøker og bibliotek? Kanskje er det for tidlig å mene noe klart? De andre aktørene har klare meninger og jeg oppfatter det som problematisk at Norges uavhengige kollektive stemme for bibliotek og bibliotekarer ikke er aktivt med i debatten og mener noe tydelig. Om du leser prinsipprogrammet eller handlingsplanen, eller søker etter ebok på NBFs nettsted finner du at det er lite som minner om en klar politikk. Det er ikke nødvendig å finne et standpunkt og tviholde på det, men det er riktig å se på hvordan forleggere og forfattere oppfatter bibliotekene og både opplyse dem og klargjøre for dem bibliotekenes ståsted.

Det er ennå tidlig i diskusjonen og det er viktig å være med fra første stund. Dette er ikke et område med rett og galt. Ting blir som vi former dem sammen med de andre aktørene. Her er kompromiss sannsynligvis den beste veien framover. Vi trenger å snakke sammen, alle aktørene, forstå hverandre og respektere hverandre. Morten Harry Olsen beskriver frykten for å miste inntekter og at en konsekvens kan være at han slutter å skrive. Det er det ingen som ønsker, en rik litteratur og et bredt felt av forfattere har vært den norske modellen og vi har fått gode resultater.

Men hvem skal sitte ved borden og representere bibliotekarene? Nasjonalbiblioteket er der, og er nå den sterkeste offentlige aktøren på bibliotekenes vegne, men vi trenger flere stemmer, uavhengige stemmer som kan uttale seg friere og kan endre standpunkt raskt og smidig i forhold til den pågående diskusjonen. Den rollen bør NBF ha!

For at NBF skal spille en rolle i denne sammenheng må organisasjonen ha klare meninger om ebøker i bibliotek. Et forsøk på å få dette med i handlingsplanen på landsmøtet på Hamar strandet. Nå må NBFs styre gjøre dette på egenhånd. Det er betryggende at det sitter svært så kompetente og ebokkyndige folk i NBFs styre, men det er også viktig å aktivisere NBFs lokallag og spesialgrupper på dette området. Vi trenger meninger, mange meninger, og de bør på bordet så raskt som mulig slik at styret kan ta med seg innspillene og komme med et tydelig standpunkt til Drammen i november.

May 28th, 2010

Et plagieringseventyr

May 11th, 2010

Bibliotekar på pinne

Denne posten er et direkte resultat av at Biblioteksvar har fått fast statstøtte i revidert nasjonalbudsjett. Gratulerer! Biblioteksvar er et eksempel på tjenester som fungerer i en 2.0 verden. En nasjonal tjeneste som er lokal i den forstand at den er forankret i alle bibliotekene som deltar og dermed et resultat av hverdagens bibliotekvirkelighet. Tjenesten har svakheter, men vi kan nok regne med at den vil utvikle seg mye i årene som kommer nå som et mer langsiktig perspektiv er sikret.

En utvikling jeg tror Biblioteksvar, gjerne i samarbeid med Biblioteklaboratoriet, bør se nærmere på er automatiseringen av en del bibliotekreferanseoppgaver. Det jeg kaller “bibliotekar på pinne” en henvisning til at det skal være mulig å putte en del funksjonalitet på en USB-minnepinne og la brukeren selv stappe den inn i datamaskinen og på den måten få hjelp til en del grunnleggende ting som idag utføres av bibliotekarer i biblioteksvar.

Selvfølgelig er det ikke slik at dette skal erstatte Biblioteksvar eller vanlig referansearbeid på bibliotek, men det kan være en hjelp til folk som evt. ikke har tilgang til et bibliotek eller biblioteksvar og trenger litt støtte. (Når jeg tenker meg om så burde vel dette også bli en app til iPhone og Android smarttelefoner)

En “Bibliotekar på pinne” er altså et miljø der det er tilrettelagt for at folk skal kunne finne fram til, evaluere og bruke informasjon i forskjellige kontekster. Et godt eksempel er studenter. For en student vil en bibliotekar på pinne ved hjelp av f.eks. strukturerte spørsmål  hjelpe studenten å formulere spørsmål eller problemstillinger, som så enkelt kan gjøres om til søk etter informasjon i relevante databaser. En bibliotekar på pinne må kunne skreddersys til utdanningsinstitusjoner slik at lokal kunnskap om søkebehov og tilgang til databaser etc. blir tatt med i utviklingen. En bibliotekar på pinne skal kunne ta deg gjennom alt fra søking til referanseverktøy i fagbibliotek. Gjennom hjelpetekster, interaktiv veiledning i reelle grensesnitt og filmer, kan bibliotekar på pinne bidra til å øke enkeltpersoners evne til å finne rett informasjon innenfor det biblioteket har å tilby.

I en folkebiblioteksetting kan det være relevant å tilby en mer interaktiv versjon av Ønskebok og bokhylla.no slik at det skal være lett å finne fram til egnet litteratur (forresten, burde ikke ønskebok få alle relevante bøker i bokhylla.no inn i systemet slik at folk kunne gå rett til teksten om de var interessert?)

I det hele tatt er mulighetene enorme. Tanken bak er selvsagt å gjøre det mulig for enkeltpersoner å få tilgang til grunnleggende tjenester,  hjelp og veiledning uavhengig av åpningstider og geografisk “mistilpasning”.

March 17th, 2010

Bibliotekmøtet – Maren Hegna – seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet

Bibliotek, digitale medier og læring: Lykkelig trekant

Som å hoppe etter Sagen:-) (Skal tale etter Inge Eidsvåg)

Læring i kunnskapssamfunnet: Kunnskap og myter -

New millennium learnes: Tidligere debut – andel barn som har brukt IKT i 5-6 år har økt fra 8% til 25% 2003-2010

Hyppigere bruk hjemme – bedre resultater: PISA 2003 og 2006

15 åriger som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater en jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid

Mobbing, erting og uønsket oppmerksmhet

IKTbruk i skolen øker kraftig

Myten om de digitalt innfødte

Norge ligger i verdenstoppen digital aktivitet

Internetbruk deler samfunnet – noen bruker ikke

Barn og unge bruker liten tid på kritisk evaluering – har ikke en god ide om egne informasjonsbehov

Selvtilliten er høy – reell kunnskap lav

Horizon report – Teknologitrender

- Collaborative environments

- Onnline communication tools

- Mobiles

- Cloud computing

- Smart objects

- Personal web

Læreplaner for digitale ferdigheter – først i verden

- IKT integrert i alle fag på faget premisser

March 17th, 2010

Bibliotekmøtet – Randi Taxt Bibliotekdirektør Universitetsbiblioteket i Bergen

Universitets- og høyskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet

Brukere og hvem som bruker universitetsbiblioteket i Bergen

Vitenskaplige publikasjoner nest viktigste kanal for informasjonsoverføring (etter personlig kontakt)

Nye grupper trenger tilgang til det biblioteket tilbyr. Bedriftsledere, saksbehandlere i det offentlige,

Bibliotekene starter institusjonelle arkiv for å møte behov fra brukere utenfor bibliotekenes primærgrupper

Innpakning av informasjonen – populærvitenskaplig formidling – Grind.no

Institusjonelle arkiv: Bora – en fellessak som biblioteket har fått ansvaret for

Forskere og studenter – behov for informasjoninfrastruktur på linje med vitenskaplig utstyr – kvalitet, forskningsbasert utdannling, tverrfaglig forskning, samarbeid på tvers av institusjoner

Ressursene blir bundet opp i digitale pakker – utgiftene øker kraftig

Nisjeområdene viker –  små bibliotek må gi avkall på store tverrfaglige pakker

ABM-utviklings lisensavtaler  - kun opt-in ingen forhandlingsmulighet

- Hva hadde vi oppnådd om vi hadde tenkt større (mer nasjonalt)

Tilgang til den mest relavante fag- og forskningslitteraturen for mange fler institusjoner

Bedre avtaler med forlagene

Open Choice/open access muligheter inkludert i avtalene

Mindre byråkratiske avtaler

Dette gjøres allerede i Canada og Tyskland

Pilotprosjket i Norge – UHR-ABM

Regional Pilot in UH-nett vest

Samfunnsansvar? Er biblitoeket primært et bibliotek eller en del av institusjonen?

Nasjonale grep kan gi positive samfunnsmessige effekter

March 17th, 2010

Bibliotekmøtet – offisiell åpning

Ingen privat fotografering :-(

Kulturministeren ankommer.

Vi venter, to minutter igjen, om han er presis;-)

Kronprins Haakon ankommer – alle reiser seg – håndhilsing med leder for NBF Anne Hustad og Kulturministeren

Musikk og bilder – Ole Edvard Antonsen spiller Svalbard og Vidda sammen med Atle Halstensen

Fantastisk musikk – stor applaus!

Kronprinsen går opp på podiet

Siterer fra De elendige av Victor Hugo

Leseropplevelse, kunnskap og innsikt i vanskelige livssituasjoner

Regner med å slå inn åpne dører når han fremmer lesing i denne forsamlingen

Regner opp alle de mange aktivitetene som er mulig på bibliotek – bibliotekets digitale dimensjon, men også et fristed og sosial møteplass

Nasjonalt Leseår – både samfunnsdeltakelse og leseopplevelse

Biblioteket står naturlig sentralt i leseåret

Nå er det Kulturminister Anniken sin tur

Skal man bli elsket på jobben bli bibliotekar

Hilser president Ellen Teis i IFLA

Siterer Nelson Mandela – Education is a weapon that you can use to change the world

Kunnskap og kultur er ofte to sider av samme sak

Siterer bibliotekopplevelser som reddet liv

Bibliotekar i vår tid – handler om mer – operere i en digital tidsalder, formidle på nye måter

Må være pedagog, teknolog og kulturarbeider

Bibliotek kommer best ut i befolkningsundersøkelsen – stolt når resultatet ble presentert i regjeringen

Kulturlivet spilte stor rolle i oppbygging av nasjonal identitet, utvikling av samfunnet og kvinnekamp. Nå er det multikulturelle samfunnet som er utfordringen. Andre kulturer bruker biblioteket mer enn innfødte.

Digitaliseringsmeldinga og bibliotekmeldinga – Digitalisert materiale letter tilgjengelig gjennom bibliotekene

Virkemidler – biblioteket som fysisk rom – møtested – lokale behov, forutsetninger og ambisjoner -

Modellbibliotek – stat og kommune i fellesskap – staten gir utviklingsmidler -

Utvikling av de digitale tjenester lagt til Nasjonalbiblioteket – har kompetanse – må komme alle bibliotek  til gode

Samle kompetanse – Bibliotek fra ABM til NB – for å realisere visjonene i meldingene

NB vil utføre oppdraget som blir gitt i nært samarbeid med ABM

Nevner motstanden mot overføringen – nå er tiden for debatt over – av hensyn til de ansatte.

Legger fram forslag til Stortinget om overføring

Bruke minst mulig penger på forvaltning og administrasjon – to institusjoner som gjør det samme – det trenger vi ikke – UHRs brev om å overføre stillinger til Kunnskapsdept. Kulturministeren vil samle ikke splitte. Vil diskutere framtiden til de andre i ABM.

Biblioteksøk skal være grunnlaget for et felles ABMsøk – tverrfaglig arbeid – Riksarkivet og NB skal utrede digital langtidslagring

Ingen sammenslåing av NB og KB:-)

Opprette rådgivende organ

Leseåret – Stort behov for opplæring av voksne som ikke har leseferdigheter tilpasset arbeidslivet

Bibliotekene er et av de viktigste instrumenter for å nå folk som ikke kan lese

Utadvendt virksomhet – biblioteket må ut av lokalene

16 mill. til leseåret

Takker Anne Hustad for å ha vært en sterk stemme for bibliotekene som leder av NBF

Svein Arne Tinnesand – har skjønt det:-)

Lykke til etc.

Ordfører i Hamar – Om Harald Hardråde hadde vunnet slaget ved Stamford Bridge hadde Hamar vært hovedstad i England og hatt fotballaget Chelsea:-)

Selvironi – Kommer fra Vang – ikke stedet for stor intelektuell aktivitet – det er tettere mellom småfuglene enn hjernecellene der

Nytt kulturhus med bibliotek i Hamar!

President i IFLA Ellen Tise

Takker for invitasjonen – kommer fra Sør Afrika med en usedvanlig varm sommer – sjokk å møte vinteren i Norge. Nordmenn var med å stifte IFLA. Norge har alltid spilt en viktig rolle i IFLA.

Tre norske IFLA-presidenter

Neste IFLA konferanse i Gøteborg – Open Access to Knowledge  - sikker på at mange norske kolleger kommer

Presidential theme – Libraries driving access to knowledge

Må avslutte referatet her. Følg med på twitter: http://search.twitter.com/search?q=%23bibmote10

March 4th, 2010

Det beste argumentet mot DRM

Denne frustrasjonen har jeg prøvd selv!

Takk til Chris Cormack

March 1st, 2010

Bibliotek er ikke i bokbransjen – diskusjonen fortsetter

Odd Letnes, redaktør i Bok og Bibliotek la inn en kommentar på innlegget Bibliotekene er ikke i bokbransjen. Jeg følte at det var en såpass viktig problemstilling han tok opp her at jeg, men hans tillatelse, løfter hans innlegg og mitt svar opp her på framsiden av bloggen:

Bibliotekene er ikke i bokbransjen, nei. Men bibliotekene er avhengig av bokbransjen (forfatter + forlag + salgsledd).

Uten norsk bokbransje blir det ingen norske ebøker å låne ut.

Grunnmuren i den norske litterære institusjonen er bibliotekene + bokbransjen. Når Thomas Brevik sier: “Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens”, kan det fort tolkes som bibliotekarisk navleskuing. Jeg tror alla parter i denne utviklingen er tjent med å sitte sammen ved det runde bordet – og ikke sette opp skuddsikre glassvegger.

Mitt svar ble som følger:

Den som tror at norsk bokbransje forsvinner på grunn av “trusselen fra fildeling” bør sette seg inn i sakens realiteter. Et forlag i USA, Baen (http://www.baen.com) har i dag alle sine utgivelser i åpent ebokformat uten DRM (det har de hatt i snart 10 år) og det ser ikke ut til å gå spesielt dårlig med dette forlaget. Snarer tvert imot ser det ut til at det å gjøre det enkelt å laste ned ebøkene, enkelt å lese på alle typer leseenheter, pda, leseplate, mobil eller PC, og lett å dele med venner og bekjente, har ført til god markedsføring, økt salg av papirbøkene og ikke minst en stor og lojal fanskare som betaler for ebøkene (som er priset som vanlige papirbøker). Forlaget legger til og med bestselgere ut som ebøker lenge før de kommer ut på papir. Uten at det ser ut til å skade salget.

Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.