CC Eirik Newth

I november skal det arrangeres en ebokkonferanse i Drammen. Byen der ting skjer i biblioteksfaglig sammenheng. Ebokprosjektet i Buskerud har sitt sete i Drammen, og der sitter også noen av de som tenker mest på dette i Norsk biblioteksammenheng. I tidsskriftet Bok og Bibliotek skriver Morten Harry Olsen om forfatterenes frykt for bibliotekenes holdninger til ebøker og fritt utlån. I samme tidsskrift finner du Thomas Gramstad som skriver om delingskultur og faren ved å la forlagene få bestemme modeller for utlån av ebøker.

Hvor er Norsk Bibliotekforening (NBF) oppe i alt dette? Hvor er den klare tanke og de tydelige standpunkt rundt ebøker og bibliotek? Kanskje er det for tidlig å mene noe klart? De andre aktørene har klare meninger og jeg oppfatter det som problematisk at Norges uavhengige kollektive stemme for bibliotek og bibliotekarer ikke er aktivt med i debatten og mener noe tydelig. Om du leser prinsipprogrammet eller handlingsplanen, eller søker etter ebok på NBFs nettsted finner du at det er lite som minner om en klar politikk. Det er ikke nødvendig å finne et standpunkt og tviholde på det, men det er riktig å se på hvordan forleggere og forfattere oppfatter bibliotekene og både opplyse dem og klargjøre for dem bibliotekenes ståsted.

Det er ennå tidlig i diskusjonen og det er viktig å være med fra første stund. Dette er ikke et område med rett og galt. Ting blir som vi former dem sammen med de andre aktørene. Her er kompromiss sannsynligvis den beste veien framover. Vi trenger å snakke sammen, alle aktørene, forstå hverandre og respektere hverandre. Morten Harry Olsen beskriver frykten for å miste inntekter og at en konsekvens kan være at han slutter å skrive. Det er det ingen som ønsker, en rik litteratur og et bredt felt av forfattere har vært den norske modellen og vi har fått gode resultater.

Men hvem skal sitte ved borden og representere bibliotekarene? Nasjonalbiblioteket er der, og er nå den sterkeste offentlige aktøren på bibliotekenes vegne, men vi trenger flere stemmer, uavhengige stemmer som kan uttale seg friere og kan endre standpunkt raskt og smidig i forhold til den pågående diskusjonen. Den rollen bør NBF ha!

For at NBF skal spille en rolle i denne sammenheng må organisasjonen ha klare meninger om ebøker i bibliotek. Et forsøk på å få dette med i handlingsplanen på landsmøtet på Hamar strandet. Nå må NBFs styre gjøre dette på egenhånd. Det er betryggende at det sitter svært så kompetente og ebokkyndige folk i NBFs styre, men det er også viktig å aktivisere NBFs lokallag og spesialgrupper på dette området. Vi trenger meninger, mange meninger, og de bør på bordet så raskt som mulig slik at styret kan ta med seg innspillene og komme med et tydelig standpunkt til Drammen i november.

En utvikling jeg tror Biblioteksvar, gjerne i samarbeid med Biblioteklaboratoriet, bør se nærmere på er automatiseringen av en del bibliotekreferanseoppgaver. Det jeg kaller “bibliotekar på pinne” en henvisning til at det skal være mulig å putte en del funksjonalitet på en USB-minnepinne og la brukeren selv stappe den inn i datamaskinen og på den måten få hjelp til en del grunnleggende ting som idag utføres av bibliotekarer i biblioteksvar.

Selvfølgelig er det ikke slik at dette skal erstatte Biblioteksvar eller vanlig referansearbeid på bibliotek, men det kan være en hjelp til folk som evt. ikke har tilgang til et bibliotek eller biblioteksvar og trenger litt støtte. (Når jeg tenker meg om så burde vel dette også bli en app til iPhone og Android smarttelefoner)

En “Bibliotekar på pinne” er altså et miljø der det er tilrettelagt for at folk skal kunne finne fram til, evaluere og bruke informasjon i forskjellige kontekster. Et godt eksempel er studenter. For en student vil en bibliotekar på pinne ved hjelp av f.eks. strukturerte spørsmål  hjelpe studenten å formulere spørsmål eller problemstillinger, som så enkelt kan gjøres om til søk etter informasjon i relevante databaser. En bibliotekar på pinne må kunne skreddersys til utdanningsinstitusjoner slik at lokal kunnskap om søkebehov og tilgang til databaser etc. blir tatt med i utviklingen. En bibliotekar på pinne skal kunne ta deg gjennom alt fra søking til referanseverktøy i fagbibliotek. Gjennom hjelpetekster, interaktiv veiledning i reelle grensesnitt og filmer, kan bibliotekar på pinne bidra til å øke enkeltpersoners evne til å finne rett informasjon innenfor det biblioteket har å tilby.

I en folkebiblioteksetting kan det være relevant å tilby en mer interaktiv versjon av Ønskebok og bokhylla.no slik at det skal være lett å finne fram til egnet litteratur (forresten, burde ikke ønskebok få alle relevante bøker i bokhylla.no inn i systemet slik at folk kunne gå rett til teksten om de var interessert?)

I det hele tatt er mulighetene enorme. Tanken bak er selvsagt å gjøre det mulig for enkeltpersoner å få tilgang til grunnleggende tjenester,  hjelp og veiledning uavhengig av åpningstider og geografisk “mistilpasning”.

Som å hoppe etter Sagen:-) (Skal tale etter Inge Eidsvåg)

Læring i kunnskapssamfunnet: Kunnskap og myter -

New millennium learnes: Tidligere debut – andel barn som har brukt IKT i 5-6 år har økt fra 8% til 25% 2003-2010

Hyppigere bruk hjemme – bedre resultater: PISA 2003 og 2006

15 åriger som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater en jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid

Mobbing, erting og uønsket oppmerksmhet

IKTbruk i skolen øker kraftig

Myten om de digitalt innfødte

Norge ligger i verdenstoppen digital aktivitet

Internetbruk deler samfunnet – noen bruker ikke

Barn og unge bruker liten tid på kritisk evaluering – har ikke en god ide om egne informasjonsbehov

Selvtilliten er høy – reell kunnskap lav

Horizon report – Teknologitrender

- Collaborative environments

- Onnline communication tools

- Mobiles

- Cloud computing

- Smart objects

- Personal web

Læreplaner for digitale ferdigheter – først i verden

- IKT integrert i alle fag på faget premisser

Brukere og hvem som bruker universitetsbiblioteket i Bergen

Vitenskaplige publikasjoner nest viktigste kanal for informasjonsoverføring (etter personlig kontakt)

Nye grupper trenger tilgang til det biblioteket tilbyr. Bedriftsledere, saksbehandlere i det offentlige,

Bibliotekene starter institusjonelle arkiv for å møte behov fra brukere utenfor bibliotekenes primærgrupper

Innpakning av informasjonen – populærvitenskaplig formidling – Grind.no

Institusjonelle arkiv: Bora – en fellessak som biblioteket har fått ansvaret for

Forskere og studenter – behov for informasjoninfrastruktur på linje med vitenskaplig utstyr – kvalitet, forskningsbasert utdannling, tverrfaglig forskning, samarbeid på tvers av institusjoner

Ressursene blir bundet opp i digitale pakker – utgiftene øker kraftig

Nisjeområdene viker –  små bibliotek må gi avkall på store tverrfaglige pakker

ABM-utviklings lisensavtaler  - kun opt-in ingen forhandlingsmulighet

- Hva hadde vi oppnådd om vi hadde tenkt større (mer nasjonalt)

Tilgang til den mest relavante fag- og forskningslitteraturen for mange fler institusjoner

Bedre avtaler med forlagene

Open Choice/open access muligheter inkludert i avtalene

Mindre byråkratiske avtaler

Dette gjøres allerede i Canada og Tyskland

Pilotprosjket i Norge – UHR-ABM

Regional Pilot in UH-nett vest

Samfunnsansvar? Er biblitoeket primært et bibliotek eller en del av institusjonen?

Nasjonale grep kan gi positive samfunnsmessige effekter

Kulturministeren ankommer.

Vi venter, to minutter igjen, om han er presis;-)

Kronprins Haakon ankommer – alle reiser seg – håndhilsing med leder for NBF Anne Hustad og Kulturministeren

Musikk og bilder – Ole Edvard Antonsen spiller Svalbard og Vidda sammen med Atle Halstensen

Fantastisk musikk – stor applaus!

Kronprinsen går opp på podiet

Siterer fra De elendige av Victor Hugo

Leseropplevelse, kunnskap og innsikt i vanskelige livssituasjoner

Regner med å slå inn åpne dører når han fremmer lesing i denne forsamlingen

Regner opp alle de mange aktivitetene som er mulig på bibliotek – bibliotekets digitale dimensjon, men også et fristed og sosial møteplass

Nasjonalt Leseår – både samfunnsdeltakelse og leseopplevelse

Biblioteket står naturlig sentralt i leseåret

Nå er det Kulturminister Anniken sin tur

Skal man bli elsket på jobben bli bibliotekar

Hilser president Ellen Teis i IFLA

Siterer Nelson Mandela – Education is a weapon that you can use to change the world

Kunnskap og kultur er ofte to sider av samme sak

Siterer bibliotekopplevelser som reddet liv

Bibliotekar i vår tid – handler om mer – operere i en digital tidsalder, formidle på nye måter

Må være pedagog, teknolog og kulturarbeider

Bibliotek kommer best ut i befolkningsundersøkelsen – stolt når resultatet ble presentert i regjeringen

Kulturlivet spilte stor rolle i oppbygging av nasjonal identitet, utvikling av samfunnet og kvinnekamp. Nå er det multikulturelle samfunnet som er utfordringen. Andre kulturer bruker biblioteket mer enn innfødte.

Digitaliseringsmeldinga og bibliotekmeldinga – Digitalisert materiale letter tilgjengelig gjennom bibliotekene

Virkemidler – biblioteket som fysisk rom – møtested – lokale behov, forutsetninger og ambisjoner -

Modellbibliotek – stat og kommune i fellesskap – staten gir utviklingsmidler -

Utvikling av de digitale tjenester lagt til Nasjonalbiblioteket – har kompetanse – må komme alle bibliotek  til gode

Samle kompetanse – Bibliotek fra ABM til NB – for å realisere visjonene i meldingene

NB vil utføre oppdraget som blir gitt i nært samarbeid med ABM

Nevner motstanden mot overføringen – nå er tiden for debatt over – av hensyn til de ansatte.

Legger fram forslag til Stortinget om overføring

Bruke minst mulig penger på forvaltning og administrasjon – to institusjoner som gjør det samme – det trenger vi ikke – UHRs brev om å overføre stillinger til Kunnskapsdept. Kulturministeren vil samle ikke splitte. Vil diskutere framtiden til de andre i ABM.

Biblioteksøk skal være grunnlaget for et felles ABMsøk – tverrfaglig arbeid – Riksarkivet og NB skal utrede digital langtidslagring

Ingen sammenslåing av NB og KB:-)

Opprette rådgivende organ

Leseåret – Stort behov for opplæring av voksne som ikke har leseferdigheter tilpasset arbeidslivet

Bibliotekene er et av de viktigste instrumenter for å nå folk som ikke kan lese

Utadvendt virksomhet – biblioteket må ut av lokalene

16 mill. til leseåret

Takker Anne Hustad for å ha vært en sterk stemme for bibliotekene som leder av NBF

Svein Arne Tinnesand – har skjønt det:-)

Lykke til etc.

Ordfører i Hamar – Om Harald Hardråde hadde vunnet slaget ved Stamford Bridge hadde Hamar vært hovedstad i England og hatt fotballaget Chelsea:-)

Selvironi – Kommer fra Vang – ikke stedet for stor intelektuell aktivitet – det er tettere mellom småfuglene enn hjernecellene der

Nytt kulturhus med bibliotek i Hamar!

President i IFLA Ellen Tise

Takker for invitasjonen – kommer fra Sør Afrika med en usedvanlig varm sommer – sjokk å møte vinteren i Norge. Nordmenn var med å stifte IFLA. Norge har alltid spilt en viktig rolle i IFLA.

Tre norske IFLA-presidenter

Neste IFLA konferanse i Gøteborg – Open Access to Knowledge  - sikker på at mange norske kolleger kommer

Presidential theme – Libraries driving access to knowledge

Må avslutte referatet her. Følg med på twitter: http://search.twitter.com/search?q=%23bibmote10

Takk til Chris Cormack

Bibliotekene er ikke i bokbransjen, nei. Men bibliotekene er avhengig av bokbransjen (forfatter + forlag + salgsledd).

Uten norsk bokbransje blir det ingen norske ebøker å låne ut.

Grunnmuren i den norske litterære institusjonen er bibliotekene + bokbransjen. Når Thomas Brevik sier: “Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens”, kan det fort tolkes som bibliotekarisk navleskuing. Jeg tror alla parter i denne utviklingen er tjent med å sitte sammen ved det runde bordet – og ikke sette opp skuddsikre glassvegger.

Mitt svar ble som følger:

Den som tror at norsk bokbransje forsvinner på grunn av “trusselen fra fildeling” bør sette seg inn i sakens realiteter. Et forlag i USA, Baen (http://www.baen.com) har i dag alle sine utgivelser i åpent ebokformat uten DRM (det har de hatt i snart 10 år) og det ser ikke ut til å gå spesielt dårlig med dette forlaget. Snarer tvert imot ser det ut til at det å gjøre det enkelt å laste ned ebøkene, enkelt å lese på alle typer leseenheter, pda, leseplate, mobil eller PC, og lett å dele med venner og bekjente, har ført til god markedsføring, økt salg av papirbøkene og ikke minst en stor og lojal fanskare som betaler for ebøkene (som er priset som vanlige papirbøker). Forlaget legger til og med bestselgere ut som ebøker lenge før de kommer ut på papir. Uten at det ser ut til å skade salget.

Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.

]]> http://bloggbib.net/2010/03/01/bibliotek-er-ikke-i-bokbransjen-diskusjonen-fortsetter/feed/ 0 http://bloggbib.net/2010/02/24/neptunseminaret-tone-moseid-abm-utvikling/ http://bloggbib.net/2010/02/24/neptunseminaret-tone-moseid-abm-utvikling/#comments Wed, 24 Feb 2010 13:21:56 +0000 Thomas http://bloggbib.net/?p=392 Lite innlegg utenfor programmet

Etablert samarbeid mellom ABM-utvikling og Kulturrådet -

Kulturrådet har 1. mill til utvikling av infrastruktur for formidling av innkjøpt kulturfondlitteratur i ebokformat

Utfordringer:

• Teknisk infrastruktur
• Ivareta hensikten med innkjøpsordning
• ivareta rettighetshaverene

To prosjekt:

• Buskerudprosjektet år to,
• Ryfylke – nettbiblioteket, alternativ til Buskerudprosjektet – skal velge leverandør – løsning for små bibliotek
• Trekkes inn i samarbeidet med Kulturrådet

Vi trenger kunnskap og praktisk erfaring. Just do it!

Opphavsrettslige problemstillinger

Brukerfokuset må på plass

Økonomi – mere fakta må på plass

Ebøker får konsekvenser for bibliotekøkonomien – kommunene må kanskje ta merkostnaden med overgangen til ebøker.

Dag Erlend Lohne Mohn – Hvorfor er Buskerudmodellen skremmende? Vi må tørre å få opp forskjellige modeller på bordet.

Skal ikke være teknologistyrte. Må spille på lag med ny teknologi. Å stritte imot ikke lønner seg på lang sikt. Biblioteket er ikke til for å bevare bokbransjen, men rettighetshavere skal selvsagt ha betalt for det de gjør.

Stig Bang: Har ikke lyst til å være profet. Vi er på krabbestadiet når det gjelder ebøker. Vi er ikke på krabbestadiet på digitale dokument, Internett er en robust teknologi og blir brukt. Bøker på internett vil alltid bety opphavsrettsproblematikk. Vi må få avklart i forhold til forfattere. Lisensieringen i Bokhylla.no systemet kan være en modell. Vi lever i en tid der det har vært fokus på web 2.0. “I 2009 ble det produsert like mye informasjon som i hele historien opp til slutten av 2008.”

Morten Harry Olsen – Hva bråker vi om? Markedet er svært lite. Kundeetterspørselen er liten. Sektoren har kommet igang så tidlig at vi kan være i forkant og prøve ut og få erfaringer før det tar av og bordet fanger. Det er grunn for alle å være ydmyke. At utviklingen går sakte gjør det mulig å prøve ut løsninger, som Buskerudmodellen, uten fare for markedet. Bokbransjen og bibliotek har levd separate liv uten konfliktområder. NÅ har vi fått konfliktsoner vi må samarbeide om å løse.

Kjartan Vevle – Eboka kommer, men sakte. Bekymret vår egen sektors litt famlende måte å gå inn i dette på. Se ut over landegrensene. Vi klarer ikke å teste ut mange løsninger. Vi må være en del av kjeden av innholdsproduksjon. Vi har behov for

Salen:

Ruth Ørnholt: Framtida er nå. Fikk Kindle til jul. Utviklingen går fort. Har ikke tid til å vente på en utopisk løsning. Vi trenger løsninger nå. Bibliotekbrukerene har fått øynene opp for digitale dokumenter. Vi må være med på denne utviklingen. Dette har vært gjort i Danmark og Sverige. Ingen grunn til å  ikke starte 16. mars. Målgruppa for lesning av ebøker er middelaldrende romanlesende kvinner, ikke unge teknologer

Spørsmål: har vi definert ebok

Dag: Eboka er i forandring. Vanskelig å definere.

Stig Bang: Internett blir mer og mer mobilt. Utfordrende at det fysiske biblioteket ikke lenger blir nødvendig. Vi har et samfunn der vi behandler folk anstendig.

Morten Harry Olsen – Piratkopiering kan være et resultat av at dårlige løsninger eller ikkeeksisterende tilbud. Bøker er ikke nødvendigvis noe stort mål for piratvirksomhet. Pris er et problem. Prisnivået blir relativt høyt.  Kan bli et folkeopplysningsproblem.

Åsta: Spørsmål om bokhylla – må du søke på forfatter, tittel utenfor bokhylla.no ( Bibsys etc.)? (Stig Bang: Ja) Litt smal inngangsdør. Hvorfor ikke kunne søke i fulltekst utenfor bokhylla.no? Savner hvordan vi skal gjenskape det fysiske bibliotekets særegenheter på nett. Hvordan skal vi forsette å være bibliotek på nettet.

Stig Bang: Avtalen med Kopinor hindrer muligheten for å laste ned digitalisert tekst. Forlagene og forfatterene har strukket seg for å få dette til. Skulle ønske de strakk seg lenger, men dette er et utgangspunkt. Hva er det bokhylla.no gjør mulig i framtiden? Betaler Kopinor for hver bokside som er tilgjengelig på bokhylla.no

Kjartan Vevle: Bibliotekmeldingen – tar ikke opp spørsmålet om kommersielle digitale dokumenter. Skuffelse. Utfordrer nasjonale organ (ABM, NB, NBF, Kulturrådet) til å ta opp de spørsmålene som er nødvendige for å få avklaringer på dette området. Betaling pr. utlån er en annen modell enn det norske bibliotek driver med i dag. Er biblioteksektoren komfortabel med denne løsningen? BS har kommet så langt som det er mulig å komme. Kan bli fryktelig dyrt.

Biblioteksjef i Askim: Markedsføringsprosjekt i regionen. Får gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser, men er ikke oppfattet som særlig sexy. Må være tilstede der det skjer. Merker etterspørsel etter ebøker og lesebrett. Strategi – markedsføringspotensiale. Ikke undervurder brukerene. Lånerene er opptatt av ebøker og lesebrett i hverdagen. Etterspør på biblioteket. Kan være en mulighet til å utløse ekstra midler og ha nyhetens interesse.

Morten Harry Olsen: Noen skjær i sjøen. Regningen

Kjartan Vevle: Lovpålagt å låne ut bøker gratis. Det er et marked for bokutleie. Kan utkonkurrere bibliotekene. Bibliotek kan bli kjøpskanal. Stockholms stadsbibliotek har kjøpknapp på forsiden.

Thomas Brevik: Bibliotek er ikke i bokbransjen

Kjartan Vevle: Vi lever av andre bransjer. Må leve med disse bransjene. Finne en vei inn på dette området. Bibliotekene har et behov for at det drives en kunnskaps- og kulturproduksjon i landet.

Morten Harry Olsen: Uten kunnskaps- og kulturproduksjon kan du like gjerne sende folk på horehus.

Dag Erlend: Hvor er kontaktpunktene mellom bibliotekene og bransjen? Vanskelig å finne ut av. Umodne teknolgier – ikke lurt å forhaste seg, følge med og ta debattene. Det er et samspill mellom høyt utlån og høyt bokkjøp – er i samfunnets interesse å øke mengden konsumert litteratur.

Stig Bang: Internett er det største biblioteket. Den største aktiviteten. Formidlere av kunnskap og norsk kultur må finne fram til deg gode norske og fremme det.  Den største oppgaven.

Slutt!