Bibliotekene må nå starte en diskusjon rundt hvilke prinsipper vi vil ha i bunnen for et eboktilbud. NBFs utvalg for ebøker la et godt grunnlag for denne diskusjonen med sitt prinsippnotat, men det er ikke nok. Diskusjonen må gå videre.

Vi må diskutere språket rundt ebøker. Skal vi f.eks. kalle det lån?

Vi må diskutere formidling av ebøker. Hvordan gjør vi det? Hva er god praksis? Får vi statistikk som viser hvordan formidlingstiltak virker?

Personlig mener jeg at et grunnleggende prinsipp er at flere bibliotek kan dele på en lisens og at det skal kunne drives fjernlån av ebøker.

Hvilke prinispp skal ligge til grunn for kjøp av ebøker/lisenser mellom forlag og bibliotek?

Her er noen forslag:

1. Det bør være mulig å kjøpe en lisens til odel og eie. Den bør koste mer enn en vanlig papirbok.
2. Det bør være mulig å kjøpe lisenser for et variert spekter av tid/antall lån. F.eks. 6 mnd. 1 år, 3 år/ 10 lån, 20 lån, 50 lån etc.
3. Det bør være mulig å abonnere på f.eks. en samling bøker, f.eks. fagbøker med garantert fornyelse på et visst antall titler i året.
4. De bør være mulig å kjøpe ebøker på “billigsalg” til odel og eie et visst antall år etter publisering
5. Det bør være mulig å få rabatt om man kjøper flere lisenser av samme tittel
6. Bibliotek må kunne kjøpe ebøker i samarbeid med andre bibliotek.

Vi bør ikke lenger diskutere ut fra en enten-eller situasjon. Det er mulig å lisensiere og skape fleksible ordninger som er tilpasset bibliotekenes behov.

Flere spørsmål bør dukke opp i nær framtid når vi begynner å få erfaring.

1. Brukergrensesnittet – Her er enkelhet og brukervennlighet satt øverst. Jeg er imponert over hvor intuitivt og enkelt hele opplevelsen av appen er. Dette gir et godt inntrykk. Valgene er ikke mange, men de som er tilgjengelige er nettopp de viktigste.

eBokBib grensesnitt for lån fra biblioteket

Selve låneopplevelsen er også enkel. Du får oversikt over bøkene i et enkelt grensesnitt der forsiden av bøkene er vist og du klikker på en bok for å låne. Da får du opp et svart vindu med hvit skrift hvor du får litt mer informasjon om boken (jeg håper at i framtiden kan biblioteket legge inn en omtale i dette vinduet) og en knapp med “Lån”. Om du trykker på låneknappen starter nedlastingen umiddelbart (det tar omtrent like lang tid som å laste ned en ebok fra Amazon på Kindle-appen). Så må du gå til oversikten over dine lån der du både får oversikten over bøkene du har lånt og hvor langt du har lest i respektive.  Det er også et STORT pluss at man kan levere inn boken før lånetiden går ut om man ønsker. Et enkelt sveip over den aktuelle boken i oversikten så får man opp to valg: “Forny” eller “Lever.” Enklere kan det ikke gjøres! Den innleverte boken er umiddelbart tilgjengelig i bibliotekets oversikt.

Leseopplevelsen er etter min mening utmerket. Man kan velge skriftstørrelse både ved å zoome direkte på skjermen med to fingre, eller via verktøyknappen og en enkel + eller – knapp. Man kan velge mellom tre skrifttyper og tre bakgrunnsfarger. Det er interessant hvor forskjellig en tekst oppleves i de forskjellige kombinasjonene av skrifttype og bakgrunnsfarge. Det er et lite minus at man ikke får teksten delt opp i to tekstkolonner slik man er vant til fra f.eks. Kindle-appen når man legger iPad´en på siden for å lese i breddeformat.

Konklusjonen blir at dette er en app som konkurrerer med Kindle-appen i brukervennlighet og strømlinjeformet  ”kjøpsopplevelse.”

2. Et par kommentarer på forrige bloggpost viser at ikke alle har en like strømlinjeformet og smertefri opplevelse som meg, men jeg håper at de problemene folk støter på ikke er større enn at de lar seg ordne.

3. En kommentar til eBokBib av Torstein Viddal i Nye Meninger viser at den almenne oppfatningen av hva som er bibliotekenes handlingsrom i forhold til ebøker ikke helt stemmer overens med virkeligheten. Utvalget av ebøker i f.eks. Deichmans tilbud er ikke et uttrykk for at dette er bibliotekets utvalgte, men at det er dette biblioteket fikk tilgang til fra forlaget. Om flere forlag vil starte salg av ebøker til bibliotek vil utvalget utvides betraktelig. Om biblioteket får lov til også å kjøpe lisenser på nyere og mer populær litteratur vil selvsagt også den dukke opp i samlingen. Slik det er nå er det ikke biblioteket som styrer bokvalgspolitikken.

4. Noen tanker om veien videre. Dette er et langt skritt framover i forhold til hvordan bibliotek  framstår i eboksammenheng. Nå gjenstår utfordringen: Hvordan gjør vi ebøkene og ebokformidling til en naturlig del av bibliotekenes tilbud og hvordan gjør vi eBokBib og andre tilbud til våre egne? Lokal tilhørighet og formidlingskompetanse må være i sentrum når vi ser på hvordan bibliotekarer kan øke verdien av ebøkene vi tilbyr. For eBokBib sin del ser jeg allerede noen små åpninger for lokal tilpasning. Det første blir å legge til egne omtaler av bøkene som tilbys i vinduet som åpnes når du klikker på en bok. Dette kan bli en egen genre i biblioteksammenheng.  Hvordan kan vi formidle i skriftlig form den formidlingssamtalen vi ofte har ute i biblioteket?

Et annet ønske er at bibliotekarene får mulighet til å lage små samlinger, f.eks. med tema, genre, aktuelle hendelser og tilpasninger til spesielle brukergrupper. Disse samlingene kan f.eks. tilbys under egen fane i bibliotekoversikten. Jeg tenker at integrering mot informasjon på nettet også er en interessant vei å gå. Deichmans prosjekt Aktive Hyller viser nettopp veien mot integrering av ekstern informasjon i bibliotekets formidlingsarbeid og ebøker bør med i denne sammenhengen.

I denne utgaven av Bibliotekaren var det en annonse som fanget interessen. På en helside står det: Nyhet! Nå kan du låne ebøker fra biblioteket med eBokBib.

Som den ihuga ebokentusiast og nysgjerrigper jeg er så plukket jeg straks opp min gamle iPad og lastet ned appen. Det var en totalt anderledes opplevelse enn det vi har måttet takle av opplevelser med ebøker i Norge hittil.

Her er det tenkt riktig på flere måter! For det første er selve registreringsprosessen så enkel som den kan være. En stor og lesevennlig skjerm der man kun skal skrive inn lånekortnummer og pinkode. Ingen unødvendig informasjon, ingen visuelle distraksjoner. (Her har noen lest Hitch-hikers guide to the galaxy og fått med Store Vennlige Bokstaver)

Innloggingsbilde fra eBokBib

Etter innlogging er det rett til en skjerm der man får oversikt over eksisterende lån. Om man ikke har noen er det enkelt å klikke seg over til “Finn eBøker” nederst på skjermen. Så får man beskjed om at biblioteket man er registrert ved ikke har utlån av ebøker MEN! Man kan få tilgang til et stort knippe gratis ebøker. Du får altså lesestoff umiddelbart uansett lokalt tilbud. Dette har jeg ivret for i eveigheter og det er en stor glede å se at noen tar dette grepet. De gratis ebøkene består stort sett av ebøker fra Bokhylla.no som er konvertert til epub av Bokselskap.no (Anbefales på det sterkeste) pluss noen små ekstrating som offentlige dokumenter (Kulturutredningen 2014 og Rapporten fra 22. juli kommisjonen (Begge NOUer))

Om man klikker på en eboktittel får man opp en “hent”-knapp og nedlastingen starter umiddelbart. Jeg har ikke fått testet løsningen på DRM-hemmede nyere ebøker, så jeg vet ikke om opplevelsen er den samme for disse, men det virker sannsynlig. Her har det vært mye god brukergrensesnitttenkning.

Dette er en iOS-app, dvs kun for iPad, iPhone og iPod touch. Det betyr at appen har et begrenset nedslagsfelt i en verden der Android tar stadig større markedsandeler. Arbeid med en androidapp er på gang.

Alle med lesebrett har akkurat blitt låst ut av ebokbiblioteket Et forståelig, men etter min mening feil, grep. Det vil si at det utelukker de mest ihuga leserne (som allerede har tatt steget over til engelsk, men som sikkert kunne prøvd vannet med norske ebøker fra biblioteket.)

Jeg applauderer Biblioteksystemer sitt grep for å få ebøker ut i alle bibliotek og mener at dette er den beste ebokopplevelsen som den norske bokverden tilbyr for øyeblikket.

1. Forhandlingene Samtalene mellom Norsk Bibliotekforening og Forleggerforeningen om felles rammeverk for utlån av ebøker i folkebibliotek er brutt. Norsk bibliotekforening: Brudd i eboksamtaler, Aftenposten: Det blir ikke ebøker i bibliotekene

2. Bruddet skyldes uenighet om det skal være mulig å dele eboktitler på flere bibliotek, f.eks. i et biblioteksamarbeid(konsortium) på fylkesnivå e.l., såkalt “fjernlån” av ebøker. Forleggerforeningen sier nei til dette, mens Norsk Bibliotekforening sier at dette er et sentralt krav. Dagbladet: Forlagene prøver å diktere hvordan bibliotekene skal drives

3. I Danmark har forlagene stoppet utlån av ebøker gjennom den bibliotekportalen man først prøvde ut.

4. Danske forlag vil nå tilby et forlagseid ordning der bibliotekene kjøper tilgang til ebøker, men ikke får noe eierskap til eksemplarene. Man ser for seg en ordning der man kjøper tilgang til fire utlån av gangen. Dvs. at man betaler et beløp pr. utlån, f.eks. 20 kr. slik det har vært i den avsluttede løsningen. Men at man må evt. fornye “abonnementet” på titlene når fire utlån er brukt opp. Dvs. at forlagene vil tjene gode penger på populære titler og at bibliotekene vil “tjene” på de titlene som har få utlån. Forleggerforeningen: Ny giv for danske e-utlån

4. Forleggerforeningen ser til Danmark og mulighetene for at de kan gjøre noe lignende i Norge. Forleggerforeningen: Nå skal konkrete utlånsløsninger for ebøker utvikles

5. Biblioteksentralens BSweblån fortsetter prøvevirksomheten med ebøker fra Gyldendal og noen småforlag, og e-lydbøker fra Lydbokforlaget. Dette er en treårig prøveordning som skal evalueres når tre år har gått.  Aftenposten: Nekter å levere ebøker til bibliotekene

6. Universitet- og høyskolebibliotekene har gått ut og informert om at deres ebokordninger, f.eks. fra forlaget Springer, overhode ikke er berørt av bruddet i forhandlingene mellom NBF og Norsk Forleggerforening.

7. Det er ikke noen hindringer i veien for at forlag kan selge ebøker til bibliotek gjennom Biblioteksentralens BSweblån (eller alternative portaler om de dukker opp,) men vilkårene blir ikke styrt av en sentral avtale.

Gi gjerne beskjed om jeg har glemt noe eller tar feil.

Korrigeringer:

1. Fra Vidar Lund: Det var samtaler, ikke forhandlinger mellom NBF og Forleggerforeningen

2. Ny lenke til artikkel i Aftenposten under punkt 1.

anske forlag har bestemt seg for å lansere en egen utlånsordning for ebøker i folkebibliotek. I denne artikkelen skisserer de en løsning der bibliotekene må betale for et nytt “eksemplar” etter fire utlån og kun et lån av gangen. Dette brakte meg inn i ebokens problematiske verden igjen med et brak. Jeg har lenge følt at ting gikk sin greie gang og at vi endelig skulle få på plass et rimelig greit alternativ, et kompromiss mellom forlagsbransjens og forfatternes katastrofetankegang og bibliotekarenes ønske om å formidle ebøker. BS-weblån gikk på lufta like før jul i Ryfylkebibliotekene og har et begrenset men greit tilbud for teknisk kompetente mennesker. Som vi til en stor grad kan regne med at de som vil låne ebøker, i første omgang, er.

Artikkelen om dansk forlagsbransje, og oppslagene om nølingen i norsk forlagsbransje har slitt ut min velvilje og kompromissvillighet. Jeg tror det er på tide at vi bibliotekarer tar et oppgjør med forlagsbransjens måte å forholde seg til folkebibliotek på. Vi har gått med på mange rare vilkår, som f.eks. å skulle behandle ebøker som om de var papirbøker og dermed kun kan være utlån et eksemplar av gangen. Samtidig som vi ikke får f.eks. drive fjernlån av dette “ene eksemplaret” vi har til disposisjon. Ordet dobbeltmoral faller raskt i hu når slike merkelige tankesprang dukker opp. Når danske forlag nå lanserer et alternativ som omtrent er verre enn å ikke ha noe eboktilbud i det hele tatt er det på tide å se på alternativene.

Jeg mistenker at om vi bibliotekarer nå setter seg ned og ser på hvordan vi vil formidle ebøker og så setter opp et system som bruker de ebøkene som har falt i det fri, så kan vi kanskje få et alternativ som viser at vi har en modell også forlagene kan leve med. Mitt behov for at vi skal formidle 50-shades bøker som ebøker er minimalt, men jeg mener at det er mye underkjent litteratur som nå kan løftes opp og formidles som ebøker. Noen etablerte forfattere legger ut enkeltverk som ebøker når de ikke lenger selges gjennom forlagene og noen forfattere publiserer bøker på egenhånd. Hva med å vise disse verkene i katalogene og formidle disse som ebøker mens vi venter på løsninger som er til å leve med. Selvfølgelig med de samme kvalitetskriteriene og utvelgelseskriteriene som vi har for annen litteratur, men det er noen godbiter der ute som kan berike en samling og samtidig vise veien mot et eboktilbud i bibliotek som ikke er strupt av forlagenes redsel for tapte inntekter.

Kanskje må vi også si nei til forlagene. Nei takk, vi går ikke med på vilkårene deres. Vi vil ikke stille norges største formidlingskanal for litteratur til disposisjon for en tankegang som går på tvers av etablerte arbeidsformer og som ikke vil ta inn over seg at nye arbeidsformer kan gi bedre forhold for leserne.

Kanskje det er på tide å si til de som kommer inn i bibliotek og spør etter ebøker at: “Jo, vi har ebøker, og nei, de fleste er ikke bestselgere eller det du leser om i avisenes anmelderspalter, men mye er spennende og interessant.” Det kan være et alternativ til dagens “Vi har ikke ebøker, og når vi får det så vil det uansett være et svært begrenset tilbud uten mange fordeler for deg som leser.”

Jeg vet at det er urealistisk at mange sier nei til det begrensede tilbudet vi tross alt får på banen i løpet av 2013. Behovet for erfaring og kompetanse på ebøker er stort i norske bibliotek og dette er den smertefrie måten å få dette til. Spørsmålet jeg håper mange bibliotekarer stiller seg er: Hvor lenge kan vi fortsette på “Minste motstands vei” før vi svikter vårt samfunnsoppdrag og våre oppdragsgivere/medlemmer?

Det er klart at praktiske hensyn gjør at vi må forholde oss til de rådende forhold respektive forlag/forfattere og systemer for digital rettighetskontroll. Jeg er ikke begeistret for det siste. Det vi gjør i denne situasjonen er å få det beste ut av en nesten umulig mellomposisjon. Denne situasjonen vil neppe vare spesielt lenge. I likhet med musikkindustrien må bokindustrien innse at den digitale katten er ute av sekken og nye modeller for salg og inntekter må finnes. Det snakkes mye om ebokens spotify og flere selskap jobber med å finne en god løsning for dette. Jeg tror ikke noe særlig på å modellere seg etter Spotify, Wimp, Beat eller andre musikktjenester. Vi får første en god modell når noen setter seg ned og ser på hvordan folk leser, hva de betaler for når de kjøper en bok, og hvordan de ønsker å oppleve en bok uansett format. Først når dette er gjort kan vi begynne å spekulere i hvordan dette kan gjøres. Inntil videre får vi leve med overgangsløsninger, som de ebokutlånmodeller bibliotekene blir tvunget av leverandørene til å godta. Inntil videre…

Det som jeg tror kan bidra til store endringer er når vi frigjør oss fra eboken som et særlig format som igjen skal behandles anderledes enn annet digitalt innhold, bilder, film, lyd etc. Når alle typer digitalt innhold er likestilt, da først kan vi jobbe med modeller som passer for den som skal bruke innholdet. Dvs. kontrollen må flyttes fra avsender til mottaker. Det burde være likegyldig for forlag/forfatter/bokhandel/bibliotek hvordan en leser vil forholde seg til en tekst, om det er på papir, som lyd, på skjerm eller skrevet i barnåler på skogsbunnen. Det viktigste et bibliotek kan gjøre er å skape gode veier til innholdet som passer for den enkelte. Og disse veiene skal være av høy kvalitet, inneholde nok informasjon til at leseren kan gjøre seg opp en mening om hva innholdet er og  hvilken måte hun vil ha tilgang.

Først når dette er på plass kan vi bibliotekarer si at vi gjør jobben vår. Idag, hvor BSweblån er på trappene og andre aktører også beveger seg mot å lansere egne ebokutlånssystem, hvor bibliotek i Danmark nettopp har mistet store deler av det digitale innholdet bibliotekene tilbyr sine medlemmer, er det på sin plass å ikke miste målet av syne. Vi må ikke henge oss for mye opp i den rådende situasjonen, men se framover og jobbe videre for bedre løsninger, for egen kontroll av innhold vi betaler for, og et bedre tilbud til bibliotekets medlemmer. Å fortsette å bare fokusere på ebøker slik situasjonen er akkurat nå vil være et blindspor. Jeg applauderer Norsk Bibliotekforenings innsats for å bevege denne diskusjonen videre.

Jeg har ikke klart å formulere noe innlegg i debatten, men jeg har heller prøvd å fange noe av reaksjonen min, spesielt på Odd Letnes utsagn om at diskusjonen har foregått mellom “en håndfull deltakere” på lista.

You are here: Home / ALA Conferences and Meetings / Bibliotheca Says Solution to Library Ebook Frustrations Has to Be National | ALA Annual 2012
Bibliotheca Says Solution to Library Ebook Frustrations Has to Be National | ALA Annual 2012
By Michael Kelley on June 23, 2012 Leave a Comment
FROM

11
Jordana Vincent was one of the librarians honored Friday in Anaheim at Library Journal’s Movers & Shakers banquet. Her work in developing the innovative ebook lending model at Douglas County Libraries spurred the recognition. But later Friday, when the exhibit hall opened at the Anaheim Convention Center for the ALA annual convention, Vincent, like Monique Sendze, DCL’s former associate director of information technology, was wearing a black shirt emblazoned with the logo of Bibliotheca, her new employer.
Both Sendze and Vincent said they decided to join the fledgling ebook division launched this week by Bibliotheca, the giant international provider of library self-service technology, because they wanted to see the DCL model spread in a way that was not possible at just one library.

See on www.thedigitalshift.com

Kjekt lite sidespor for bøker, men det viser potensialet i å koble ny og gammel teknologi. 

See on www.itavisen.no

Særdeles interessante erfaringer. Jeg ser at min egen bruk av fagbøker nå er i ferd med å gå tilbake til papirutgavene nettopp av samme grunn som mange studenter oppgir. Lukkede formater som kan forsvinne (inkludert notater og uthevinger), kostnader og ikke minst at det er en fysisk komponent som hjelper hukommelsen. Den fysiske handlingen å bla om, understreke/gule ut, notere og kommentere på papir ser ut til å hjelpe meg til å huske ting bedre. Foreløpig er min erfaring at dette ikke skjer på iPad eller Kindle.

See on www.onlineuniversities.com