Selv om det ikke kommer klart fram av våre politiske dokumenter gjennom søk på ebok, så finnes det i vår handlingsplan og vårt prinsipprogram formuleringer som langt på vei ivaretar de programmatiske behovene for politikk på området. Eboka vil også være en del av litteraturpolitikken, teknologipolitikken og vår politikk angående bibliotek og opphavsrett.

Fra handlingsplanen: Norsk digitalt materiale og digitale tenester: NBF skal arbeide for allmenn tilgang til digitalt materiale til alle bibliotek gjennom nasjonale lisensar, drift og utvikling av nasjonale digitale fellestenester og formidling av digitalt materiale.

Fra prinsipprogrammet. Bibliotek og teknologi: Bibliotekene skal bidra til å utjevne det digitale gap i befolkningen ved å sikre alle tilgang til digital informasjon og tilby oppdatert teknologi og kompetansehevende tiltak. Bibliotekene skal også bidra til å fremme bruk av åpne standarder og universelt utformete løsninger.

Det som likevel er langt viktigere er hva NBF gjør og mener på dette området.
NBF mener at bibliotekene skal tilby eboka til sine brukere. Det skal skje fra dag en så snart det foreligger norske ebøker på markedet. For å få til dette må en del forutsettinger på plass. NBF har derfor det siste året hatt møte og skrevet brev til kulturdepartementet der vi ber om at hun innkaller aktørene for å komme videre med dette. Kulturdepartementet har ikke tatt tak i dette ennå men det har til gjengjeld både kulturrådet og ABM-utvikling, konferansen i november er bl.a et resultat av det. NBF har ved flere anledninger sist på Stortingets høring i april tilkjennegitt at vi ønsker en statlig litteraturpolitikk som tilgodeser at ebøker er en del av litteraturpolitikken (0% moms også på ebøker). Jeg som leder uttalte til klassekampen i mars at bibliotekene ønsker å spille på lag med opphavspersonenes rettigheter når vi setter i gang med ebøker. I tilegg drøftes spørsmålet om ebøker i formelle organer som drøftingsrådet for innkjøpsordningene der NBF er representert og i flere andre sammenhenger i møte med aktører fra bok- og bibliotekfeltet.

Dette er situasjonen så langt når det gjelder NBF og eboka, det gjennstår ennå noen runder før vi er i havn men vi i NBF ønsker både diskusjonene om ebokas plass i biblioteket og ikke minst de konkrete forsøkene og initiativene som nå tas ute i bibliotekene velkommen.

Koblet deg endelig, selvsagt er du klar over grunnideen, beklager det.

Jeg sender ideen videre til Rachel, kanskje det er noe på trappene?

Ser definitivt poengene med å nå ut i sosiale medier og er enig at siloer ikke er en god ting. Problemet kan være at du må ta hele ønskeboksiden med deg inn i programmet. Siden grunntanken er å finne en bok basert på innholdet, ikke tittel eller forfatter, vil kryssposting av de forskjellige bøkene ikke få frem Ønskebok sin ide.

Det kunne kanskje vært noe å hatt en enkel knapp som sa “en glad bok”, “en skummel bok” og lignende i f.eks. Facebook for å få fram poenget. Jeg får spørre oppover isystemet.

En mer interaktiv Ønskebok? Hadde vært interessant å visst hva du legger i det? Som siden virker nå er det mulig å finne litteratur ut fra innholdet, leserkommentar og utdrag skal friste til lån. Dersom det gjør det er det å trykke på “lån”, finne sitt bibliotek i rullegardinen og finne boken i katalogen.

Det inneber sjølvsagt å ta omsyn til privat næringsliv såvel som vanlege borgarar. Ein må også byrje å tenkje på at på internett så finst ingen grenser, så det å hindre at bøker falle i det fri kun skal vere nedlastbare innan Noregs grenser er eit døme på at nasjonale behov framstår som litt utdaterte.

Artig at fleire og fleire forlag som sel lærebøker og fagbøker no satsar på opne formater og drm frie tenester. Elsevier, Macmillan, World Scientific, Palgrave, Springer…

Public domain har eigentleg aldri hatt nokon forsvararar gjennom tidene sjølv om Victor Hugo skreiv at “The writer as a writer has but one heir – the public domain.”

og for dei som kan fransk:
Le livre, comme livre, appartient à l’auteur, mais comme pensée, il appartient—le mot n’est pas trop vaste—au genre humain. Toutes les intelligences y ont droit. Si l’un des deux droits, le droit de l’écrivain et le droit de l’esprit humain, devait être sacrifié, ce serait, certes, le droit de l’écrivain, car l’intérêt public est notre préoccupation unique, et tous, je le déclare, doivent passer avant nous.

(Victor Hugo, Discours d’ouverture du Congrès littéraire international de 1878, 1878)

Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.