Category: Utvikling

BIBSYS til skrothaugen eller…

Bok og Bibliotek omtaler en rapport om BIBSYS sin framtid. Her er det eneste alternativet som skisseres å droppe egenutviklet kode og kjøpe et kommersielt produkt.

(må bare ta et par dype pust før jeg fortsetter… dette er så provoserende at jeg nesten ikke kan sitte stille!)

Hovedproblemet ser ut til å være at BIBSYS ikke følger med i tia (det kan diskuteres, jeg får stadig tilbakemeldinger fra utenlandske studenter og forskere som elsker BIBSYS vesentlig høyere enn andre biblioteksystem de har brukt) og at tiden er moden for utskifting.

En konsekvens av å kjøpe kommersielle systemer er at de midlene som i dag brukes på BIBSYS og utvikling vil gå rett i lomma på aksjonærer istedet for tilbake til brukerene. BIBSYS sin styrke har nettopp vært fokuset på bibliotek og bruker, og selv om jeg ofte har vært uenig i veivalg og utvkling av BIBSYS, har jeg aldri trodd  at det har vært kommersielle hensyn og profittmotiv bak valgene.

Det som provoserer meg aller mest er at man hopper fullstendig bukk over to store alternativ til et kommersiellt system.

1. Gjør BIBSYS til open source. Som åpent kildekodesystem ville man kunne skape et internasjonalt utviklermiljø og få samarbeidspartnere som kunne bidra til utviklingen. Det er mange frustrerte brukere der ute i verden som er møkk lei de kommersielle systemene og måten de skal tyne profitt ut av hver minste lille endring i systemet. DIsse bibliotekene ville juble om det dukket opp et åpent system de kunne være med på og utvikle i den retning de selv ønsker. Hvor mange programmerere kan du ansette for det et så stort kommersiellt system koster i året?

2. Se på alternativer til kommersielle system. Det utvikles stadig bibliotesystemer som er basert på åpen kildekode. BIBSYS-bibliotekenes behov er såpass store at det i dag neppe er et system som enkelt kan ta over jobben, men det er det vel ikke så mange kommersielle systemer som kan heller. Evergreen er et åpent biblioteksystem som er tilpasset mange avdelinger. Open Library Environment (OLE) har fått midler til å utvkile et åpent biblioteksystem for akademiske bibliotek. Hva med å dytte BIBSYS inn i en slik utvilkling? Den kompetansen og forståelsen for norske universitets- og høyskolebiblioteks behov som BIBSYS besitter er unik og bør kunne utnyttes til å tilpasse et åpent system til norske behov og forhold. Da ville utviklingen være spredd på mange og vi ville nyte godt av gode ideer andre steder i verden uten å måtte bruke egne midler på å finne opp hjulet på nytt.

SKUFFA! Over utvalget, SKUFFA over Hans Martin Fagerli sin “Dette sa jeg for 30 år siden” og SKUFFA over kommentarene som fokuserer på grensesnitt og “google-effekten”.

På tide med et åpent klassifikasjonssystem?

Takket være Bibliobabl oppdaget jeg en post på bloggen Open Sesame som omtaler Tim Spaldings (som står bak LibraryThing) invitasjon til en dugnad for å lage et nytt klassifikasjonssystem som kan erstatte Dewey! Dette er absolutt på tide. Dewey er ikke lenger et system som passer for den verdenen vi lever i idag. Samtidig er det vanskelig å se hvordan noen skal kunne lage et nytt system alene. En dugnad i den åpne kildekodes ånd er absolutt den rette formen for et slikt prosjekt. Her kan alle bidra!

Noen amerikanske folkebibliotek har tatt i bruk bokhandlerklassifikasjonssystem istedet for Dewey, noe som tydligvis har falt i publikums smak. Samtidig er bokhandlerenes system kanskje litt for grovt for større bibliotek. I små bibliotek tror jeg man lett kunne innføre enklere inndeling av fagsamlingen og få stor effekt i forhold til publikum. Det skal bli spennende å følge dette arbeidet. Kanskje noen norske bibliotekarer føler seg kallet?

Dette prosjektet er nok et steg i retning av det åpne biblioteket. Når vi får åpne katalogsystem som Koha og Evergreen, åpne klassifikasjonssystem, og kanskje litt mer åpenhet i drift og utvikling av bibliotekene, da kommer vi kanskje noen skritt nærmere et bibliotek som er til for brukerene.

Nick Hornby om e-bøker

Nick Hornby skriver om ebokleseplater og har gode og grunnleggende argumenter for at ebøker og leserplater ikke vil slå an på samme måte som mp3spillere. Han har faktisk satt fingeren sin på problem nummer en: Det er faktisk ikke så veldig mange som liker å lese! De som liker å lese og har bøker hjemme kan ikke lett stappe dem inn i en ebokleseplate, i motsetning til hva vi kan gjøre med iPod og cd-samlingen. Dermed må man ut og kjøpe nytt innhold. Kun for spesielt interesserte altså.

Hornby skriver hovedsaklig om romaner og lystlesing, i motsetning til det området der e-bøker faktisk har slått an og har en stigende popularitet, nemlig innen utdanning og faglig lesning.  Det kan se ut som det går mot en polarisering av bokmarkedet der fag- og utdanningslitteratur blir publisert og distribuert elektronisk, mens romaner, tegneserier og kokebøker fortsatt vil ha sin plass som papirprodukter.

Så får vi se om utviklingen går i retning av bedre leseplater og ikke minst bedre prismodeller for e-romaner. Først når Apple designer den ultimate leseplata tror jeg at det kvinnedominerte bokklubbmarkedet vil være modent for å lese romaner på skjerm:-) Men da må man finne en fin måte å vise fram hva man har lest i stua slik at statusen, den kulturelle kapitalen, ikke minsker. Kanskje en skryteskjerm i bokylla som viser omslaget til kjøpte bøker?

Forvaltning og befolkning på hver sin side av den digitale kløften

I Ukebrevet Mandag Morgen er det en artikkel om hvordan den digitale kløften har gitt seg et uventet utslag. Det handler ikke om fattige og rike, eller velutdannede og analfabeter, nei det handler om vanlige folk og deres “tjenere” den kommunale forvaltning.

Norske kommuner og deres innbyggere befinner seg i hver sin tidsalder når det gjelder bruk av internett og elektroniske verktøy. Kommunene mangler kompetanse og tro på egne kunnskaper, mens et stort flertall av innbyggerne er mer enn klare for å forholde seg til statlige og kommunale etater via internett.

Dette sitatet er innledningen til en artikkel om en undersøkelse ukebrevet Mandag Morgen har fått gjennomført. Min første reaksjon var at dette var en ny variant av den digitale kløften og en svært bekymringsfull en. Norske folkebibliotek er en del av den kommunale forvaltningen, og ikke minst er de på mange måter en digital spydspiss i sin utvikling av tjenster på nettet. Samtidig går det tregt med å utvikle nye og nyttige tjenester. Og her her historien den samme som i resten av kommunenorge, manglende tro og kompetanse…

Biblioteket i Googletidsalderen

En billedserie i tidsskriftet Slate tar for seg bibliotekarkitektur og funksjon. Her er det de store og grandiose by-bibliotekene i USA som blir brukt i en lett diskuterende tekst om bibliotekets funksjon i en omskiftelig verden.

Ross Dawson, a business consultant who tracks different customs, devices, and institutions on what he calls an Extinction Timeline, predicts that libraries will disappear in 2019. He’s probably right as far as the function of the library as a civic monument, or as a public repository for books, is concerned. On the other hand, in its mutating role as urban hangout, meeting place, and arbiter of information, the public library seems far from spent. This has less to do with the digital world—or the digital word—than with the age-old need for human contact.

Dette sitatet oppsummerer artikkelen og etter min mening en av de viktigste utfordringene for bibliotekfolk i dag. Hvordan retter vi inn bibliotekenes fysiske funksjoner slik at de er tilpasset samtiden, og hvordan gjør vi bibliotekene så fleksible at de kan tilpasses de endringene vi bare kan ane?

Europeana.eu!

Det europeiske kulturnettstedet Europeana.eu har dukket opp i demoversjon. Europeana presenterer den digitaliserte europeiske kulturarv i bilder, film, lyd og gjenstander i digitalisert format.

Etter demogjennomgangen kan du svare på en spørreundersøkelse om ditt inntrykk og på den måten være med på å bedre nettstedet før den store lanseringen.

Selv fikk jeg et godt inntrykk ved første demogjennomgang. Her var det mange gode løsninger, spesielt den visuelt attraktive tidslinjen likte jeg godt. Europeana har en god løsning på søkebildet og kategoriseringsmulighetene og subinndelingene er gode og rimelig intiutive. Selv likte jeg også godt fanene øverst på siden: Where, When og Who & What.

Kanskje finnbarhet har gjort et lite skritt framover med dette nettstedet?

Kindle ikke for bibliotek

I en artikkel i Library Journal får vi vite at det IKKE er OK å låne ut en Amazon Kindle e-bokleseplate med innhold. (Det er i og for seg greit å låne den ut uten innhold!) . Fant denne via Tinfoil+Raccoon som har testet ut Kindle med tanke på utlån i bibliotek.

Dette er en etterhvert voksende problemstilling for bibliotek. Når tradisjonelle formidlingskanaler forvitrer, bokhandler, musikkbutikker og filmsjapper forsvinner og de fysiske formatene blir mindre aktuelle, så forsvinner mange av mulighetene bibliotek har til å få innlemmet informasjonsbærerene i sin virksomhet. Ingen e-bokformidlingsmodell  jeg har sett hittil har inneholdt noen som helst forsøk på å integrere bibliotekrelevante løsninger. Å finne løsninger som gjør at bibliotek fortsatt kan inneholde relevant informasjon blir  stor utfordring i de nærmeste årene, spesielt ettersom utviklingen av formidlingsmodeller foregår i USA og vi i Norge har svært liten påvirkningsmulighet. Når løsningene kommer til Norge er løpet kjørt og det hjelper lite å skrike opp. Vi får sette vår lit til våre amerikanske kolleger, eller…

NBF 2.0 – igjen?

Har tatt en titt på NBF sine nettsider og må si meg ganske fornøyd med forsiden og nyhetsdelen. Her er det rimelig aktivitet med relevante nyheter og gode tjenester som RSS-strøm for nyheter, liste over ledige stillinger, diverse ferdigformaterte biblioteknyhetssøk og en bibliotekaktivistwiki. Slett ikke dårlig, og definitivt en god utnyttelse av web 2.0 muligheter innenfor rammene NBF opererer med for nettstedet.

Meeeen, så går man litt dypere ned i materien og kommer til spesialgrupper, lokallag og utvalg. Utvalgene som driver mye av det aktive arbeidet for NBF sentralt har ingen egne sider, bare en side med liste over utvalg med leder og medlemmer. Her burde det være lagt ut mye mer informasjon både om mandat og arbeid, og ikke minst en mulighet for medlemmene til å kommentere og påvirke arbeidet i utvalgene. Dette er ikke spesielt vanskelig å få til rent teknisk, men det kan være at den webløsningen NBF har valgt har noen begrensninger her, dette bør sjekkes og så bør utvalgene selv få legge ut informasjon om arbeidet og invitere medlemmer til deltakelse.
Spesialgruppene og lokalavdelingene har alle sine egne vevsider, men disse er alle presset inn i samme stramme form/mal som igjen ikke gir spesielt godt rom for det særpreget som burde være et av de viktigste argumentene for å ha nettopp spesialgrupper og lokallag. Ingen av disse sidene har RSS-strøm og det er heller ikke mulig å gå inn og kommentere. De fleste spesialgruppesidene er lite oppdatert, mens lokallagene er langt mer aktive på sine sider. NBF avdeling Hordaland har forresten brutt ut av NBF-malen og har sin egen side med litt mer særpreg enn resten. Telemark har et kommentarfelt, men kun på toppen og ikke knyttet til enkeltsaker. Som du skjønner mener jeg at lokallag og spesialgrupper langt på vei burde få seg blogger og tilpasse disse til sitt særpreg. Kanskje det er mulig med dagens vevsystem, og det kun er manglende utforsking av mulighetene som er grunnen, men jeg har selv drevet litt mekking på Spesialgruppen for IKT sine sider og mener at systemet er unødvendig tungrodd og vanskelig når man må regne med at de fleste lokallag og spesialgrupper har temmelig høy gjennomtrekk av tillitsvalgte og at alle nye må sette seg inn i publiseringsløsningen før de kan ta fatt på å fylle sidene med innhold. Da blir det viktig med en veldig brukervennlig løsning. Om NBF f.eks. valgte å legge ut multippelløsningen til WordPress ville det bli veldig mye enklere å administrere vevsider og nyheter for de forskjellige avdelinger og grupper, for ikke å si utvalg.

Som sagt, NBF har i dag en god inngang til informasjon om bibliotek og organisasjonen, men det trengs en opprydning og en bedre løsning for utvalg, lokalavdelinger og spesialgrupper. Det bør kanskje også vurderes om ikke en felles nyhetsside som samler nye poster fra alle lokalavdelinger, utvalg og spesialgrupper (LUS) og så må en løsning tilby både RSS-strøm og kommentarfunksjon. Dette bør være grunnleggende for å få med nye generasjoner av bibliotekvenner og bibliotekarer.

Den digitale generasjonen?

Jill Walker holder i dag et foredrag på konferansen Fleksibel læring i Oslo. Hun har lagt ut presentasjonen sin på slideshare, og der er det mye interessant for bibliotekarer. Selv om ungdom i dag behersker den digitale teknologien så har de like liten kunnskap om kildekritikk og søkemetodikk som tidligere generasjoner. Så vi kan vel si at behovet for den kompetansen bibliotekarer har er like stor, om ikke større enn før, men er bibliotekene og bibliotekarene klare for denne utfordringen? I dag er fortsatt bibliotekene og bibliotekansatte orientert mot papirparadigmet og selv om det er en bevegelse mot det digitale, så har denne utfordringen i liten grad ført til endringer i arbeidsmetoder, fokus og ressursprioriteringer.

Følg med på bloggen til Jill! Der har hun bl.a. skrevet godt om hvordan man skal lære bort kildekritikk i barneskolen. Definitivt mye å hente for barnebibliotekarer her!

Fildeling er framtida

Eirik Newth har blitt intervjuet i Dagbladet om fildeling, og som vanlig har han spennende og utfordrende tanker. Spesielt for oss som jobber i bibliotek er det viktig å følge med på fildelingsutviklingen, for den påvirker både opphavsrettsregimet og formidlingsregimet som bibliotekene spiller en viktig rolle i idag, men som vi lett kan falle utenfor om vi hekter vår vogn til det bestående uten å undersøke mulighetene som noen av de scenariene Eirik skisserer gir for bibliotek.

Her er noen av mine egne tanker rundt et par av de mulighetene Eirik holder opp for. Om fildeling blir en viktig formidlingskanal i framtiden vil det være behov for to viktige bibliotekarkompetanser, hvordan finne og hvordan få oversikt. Begge deler vil være attraktive områder for kommersielle og store aktører, men bibliotekene kan finne en nisje her, som på den vanlige veven, nemlig i kompetanseheving og menneskelig veiledning, noe som ser ut til å bli stadig viktigere når stadig større deler av befolkningen kommer på nett.

Eirik stiller også spørsmålstegn ved om den statsstøttede kulturvirksomheten, for oss i bibliotek er det spesielt kulturfondordningen dette gjelder, vil overleve eller i det hele tatt ha noen betydning i en verden der kunnskap og kultur kan deles med et tastetrykk. Jeg er nok ikke den eneste som ikke vil savne den enorme mengden uinteressante og likegyldige bøker som rauser inn i biblioteket med jevne mellomrom. Hadde disse bøkene funnets på nettet som e-bøker slik at jeg kan finne, laste ned etter behov og formidle etter interesse, da hadde kulturfondordningen hatt en mening i 2007.

Ole Husby – Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystemer

– OPAC er ikke nødvendigvis det viktigste spørsmålet for bibliotekene – priser på vitenskaplig publisering er et langt større problem for fagbibliotekene

– Vi trenger åpenhet – publisering, arkiver, arktitektur, standarder, kildekode, biblioteker!

-Vi trenger å dele – dokumenter, metadata, supplerende metadata fra utgiver, supplerende metadata fra brukerene

– Åpen arkitektur er viktig – det tillaer oss å ikke dele opp data i mindre deler enn nødvendig.

– Kopiere, abonnere, katalogisere – hvorfor alt når vi trenger en del?

– SOA – Service oriented architecture – fokus på tjenester ikke data eller innhold – viktige med stabile og godt dokumenterte grensesnitt – viktig å bruke åpne grensensnitt. SOA kan realiseres vha web services – uinteressant hvordan tjenesten ser ut innvendig, kun grensesnittet.

– BIBSYS åpne tjenester – Z39.50, SRU, OAI/PMH, OPenURL

– BIBSYS lukkede tjenster – DigitAlt: DokidReturn, BRAGE:URN:NBN-generatur, Drammen: MineLånUtveksling, Trondheimsbilder:SRW

– Markedstendenser: markedet for tradisjonelle biblioteksystem blir mindre, færre leverandører, færre produkter, få nye produkter, kunder med behov for å skifte ut gamle systemer kommer i beit, kunder må også bruke penger på andre produkter: ERM, CMS, portaler etc.

– Hva trenger vi?`Åpne modulariserte SOA-baserte s ystgemer som består av byggeklosser, horisontal og vertikal integrering, effektive fellessystemer for store konsortia, større gjenbruk av bibliografiske poster, samarbeid mellom systemleverandører

– Andre ting å tenke på: Kost/nyte ved høykvalitets katalogisering, på hvilke nettarenaer finnes brukerene,

– SRU made simple – fra og med fredag er SRU i BIBSYS i funksjon – Beta:

– SRU alternativer : Amazon-OpenSearch – store fordeler (RSS, funksjonalitet), SRU (library of Congress, andre store bibliotek), Metasearch Inititiative (dør?), SRU videreutviklse sammen med OpenSearch – Search Web Services

Googleforslaget

En ny bibliotekfaglig blogg, PHM3, har dukket opp og slår til med noen saftige tanker rundt framtiden for bibliotek og forlagsbransjen. I posten The Google Proposition spekulerer Patrick McDonald rundt Googles enorme formue og hvordan den kan brukes til f.eks. å kjøpe opp de største forlagene og som eier legge ut forlagenes produksjon gratis på nettet (via Google books selvfølgelig) og dermed både oppfylle Googles egen misjon om å gjøre all verdens informasjon lett tilgjengelig og sannsynligvis tjene enda mer penger på å bli enda mer attraktiv som leverandør av informasjon. En radikalt og spennende tanke som sier mye om hvordan dagens situasjon kan snu opp ned i forhold til de tidligere etablerte forhold vi er vant til. Om Google vil gjøre dette er selvsagt umulig å si, men i forhold til det slaget som nå skal stå i rettsystemet, og sannsynligvis senere i det politiske systemet, rundt opphavsrett og fri informasjon, så virker Patrick sin modell ikke bare visjonær, men også sannsynlig.

Det neste spørsmålet blir selvsagt, hvordan reagerer bibliotekbransjen på en slik utvikling. Kommentarene til denne posten sier mye om hvordan holdningene i bibliotekvesenet oppfattes av yngre bibliotekarer og utenforstående. Noe å tenke på?

Har dere en bok… jeg tror den var… gul…?

Dette er et vanlig spørsmål i biblioteket, og like vanlig i sitt vesen som spørsmålet: Har dere en god bok? Nå har det dukket opp et nytt hjelpemiddel for å besvare det siste spørsmålet. Ønskebok.no har gitt oss nye muligheter for å anbefale, men ikke minst la bibliotekbrukerene selv oppdage nye og spennende lesestoff. Selv har jeg virkelig sansen for at Ønskebok kan kobles til den lokale bibliotekkatalogen slik at i biblioteket kan den som søker finne boken direkte!

Forslag, sett opp en stor berøringsfølsom skjerm i biblioteket og la folk peke seg fram til en god bok!

Tafiti – nytt grensesnitt for søk

Noen ganger er det gøy å oppdage nye søkemotorer. Tafiti er en søkemotor med et visuelt grensesnitt som appelerer til min sans for arkaiske former. Desverre er nok selve søkemotoren under det flotte grensesnittet litt for dårlig til at det blir en aktuell konkurrent til Google, men det står i FAQen at Tafiti er en “experimental search front end”, dvs et eksperimentelt grensesnitt for søk, så om jeg kunne få Tafitis grensesnitt og den søkemotor jeg selv ønsker, da ville det være mer interessant.

Spesielt den flotte tre-visningen var fin, selv om den er mindre funksjonell enn f.eks. Aquabrowser sitt grensesnitt. Dog har den en fullskjermsfunksjon som lett kunne erstatte skjermspareren min. En liten ide til biblioteksystemleverandørene – lag en skjermsparer som viser søkene i katalogen som en visuell og bevegelig funksjon!

Valgmuligheten når det gjelder medieformat, dvs. websøk, bilder, nyheter, bøker (!) og RSS-strømmer er visuelt svært tiltrekkende, og jeg tror at den kan være en lekse for oss i bibliotek om hvordan vi bør tenke i forhold til søk og presentasjon. Om Tafiti blir et grensesnitt for valgfri søkemotor vet jeg at mange bibliotek ville tjene MYE på å få dette istedet for dagens løsninger, alternativt at dagens biblioteksystemleverandører prøver seg på en mer visuell framstilling av søkeresultatene.

En interessant funksjon er stabler (stacks) hvor man kan lager søkeresultat og gruppere dem på høyre side av resultatfeltet. Dette skjer som en dra og slipp funksjon og kan samle alle typer format i en stabel. Nok en funksjon de fleste bibliotekkataloger/grensesnitt ikke har fått til på en god måte. (Nå rår de fleste systemprodusentene neppe over de samme forsknings og utviklingsressursene som Microsoft, men av og til handler det nok også om å få gode ideer og våge å være anderledes).

Min konklusjon er at Tafiti neppe erstatter min vanlige meny av søkemaskiner, men som et friskt innspill i grensesnittutviklingen er den hjertelig velkommen!

DiViBib

Jeg skrev i en tidligere post positive ting om Biblioteksentralens nye digitale formidlingssystem DiViBib. Jeg har fått reaksjoner på denne holdningen pga DiViBibs svakheter når det gjelder utlånsmodell, DRM og generelle begrensninger i forhold til brukerenes muligheter til å bruke de filene de låner.

Bare så det er sagt, JA, jeg ser problemene og svakhetene, men jeg ser også noe annet. Norske bibliotek har idag INGEN modell for utlån og formidling av digitale dokumenter. Dette er en langt større svakhet og noe som kan bli et stort problem i forhold til relevans og framtidig bruk av biblioteket. Det er ingen andre institusjoner som har prøvd å utvikle en modell for utlån som er attraktiv og interessant for norske bibliotek, først og fremst folkebibliotek. Situasjonen er idag den at kun den kommersielle aktøren Biblioteksentralen i det hele tatt prøver å endre denne situasjonen, og samtidig har markedsmakt og teknisk tyngde nok til å gå i forhandlinger med forlag og andre utgivere om digitalisering og formidling av filer. Så selv om det er store svakheter i DiViBib i forhold til den ideelle situasjon vi kan ønske oss, så er det den beste løsningen som er tilgjengelig, og innføringen av DiViBib i en majoritet av norske folkebibliotek vil forhåpentligvis ha to konsekvenser jeg tror vil kunne endre DRM og utlånsregimet over tid.

For det første vil innføringen av DiViBib føre til at de fleste bibliotekansatte i Norge må forholde seg til digitalt innhold og formidling av dette, uansett hvor negative de i utgangspunktet er, så vil DiViBib være noe de må forholde seg til og ikke minst venne seg til. Kompetanseheving vil være den første og største fordelen med å innføre DiViBib. Så kan jeg, og mange andre, håpe at kunnskap om utlån og formidlng av digitalt innhold vil føre til krav om bedre modeller en den DiViBib starter med, og at kravet vil bli hørt etterhvert som det øker i styrke.

En annen sak er mangelen på norske e-bøker og de norske forlagene og forfatterenes totale mangel på interesse for å formidle i den digitale dimensjon. Kanskje kan Biblioteksentralen utløse mer norsk innhold gjennom DiViBib modellen. Det kan ikke bli stort verre enn det er idag, så alt som gjøres for å få mer norsk innhold på nettet må applauderes. Det blir enklere å sloss for en frigjøring av låst norsk innhold enn å sloss for at innholdet i det hele tatt skal finnes i digitalisert form.

Den generelle samfunns- og tekniske utviklingen arbeider også i retning av mindre DRM og løsere regimer for formidling av digitale filer, jfr. DRM-fri musikk fra iTunes. Denne utviklingen vil løpe parallelt med DiViBibs innføring og vil nok være en kraft som vil påvirke de som skal levere innhold til DiViBib, og de som ønsker å låne fra bibliotekene. Hvordan dette går vet ingen, men jeg mistenker at de utgiverene som ikke ser framover mot større åpenhet lett kan miste troverdighet og inntekter.

Derfor opprettholder jeg min positive holdning til et kommersiellt og begrenset tilbud som DiViBib, og håper at vi i framtiden kan utvikle flere og bedre modeller for utlån. I første omgang får vi iallefall få på plass EN modell!

E-bøker!

Det skjer plutselig mye på e-bokfronten! Det har vært stille rundt e-bøker her på berget. Men på NRK p2s program Norgesglasset var det plutselig en lenger reportasje om e-bøker i Norge, der noe av vekten ble lagt på lesetavler av den nye typen som iRex iLiad og Sony Reader, og mye oppmerksomhet ble viet mangelen på norske e-bøker. I den forbindelse fikk Biblioteksentralen tidenes radiogratisreklame med hyggelig omtale av det nye DiViBib (PDF) som forhåpetligvis løser alle bibliotekenes problemer med opphavsrettigheter og formidling av alle typer digitalt materiale på enklest mulig måte. Et spennende initiativ jeg ser veldig fram til å prøve ut helt personlig (en liten oppfordring til Bergen offentlige bibliotek om å hive seg på er hermed overlevert!) Det blir og spennende i et rent bibliotekfaglig perspektiv å se resultatene av de første utprøvingene. Vi får håpe at flere bibliotek er tøffe nok til å prøve dette ut og fordomsfri nok til å la det gå noen år før de tar en endelig oppsummering. Det tar lang tid å etablere et slikt tilbud som normalt og alment kjent, og mye må gjøres på markedsførings- og opplæringsfronten (ikke mist i forhold til bibliotekpersonalet) om dette skal lykkes.

Så kommer nyheten om at forlaget Fritt og Vilt har lagt ut tre e-bøker gratis til nedlasting. Gratulerer! Dette var en flott nyhet for bibliotekfolk som nå kan lese Kim Isekis “En av de beste” og selv vurdere om kulturrådets nulling av boken til innkjøpsordningen faktisk var riktig. For Biblioteksentralen er vel dette en kjekk liten gavepakke som kan inkluderes i DiViBib (jeg hørte et lite sukk i Kjartan Vevles stemme når han snakket om å få digitaliserte bøker på norsk fra norske forlag:-))

I år, som i fjor, har World e-book fair åpnet opp for en måneds (fra 4. juli til 4. augst) gratis nedlasting av 500.000 og mer e-bøker. Her er sjangsen til å få tak i ting man ellers må hoste opp dollar og pund for å få kloa i folkens!

Personlig driver jeg å tester ut Adobes nye e-bokleseprogram digital editions. Det er raskere enn Adobe reader som PDF-leser og organisering (det såkalte biblioteket) er oversiktlig og greit for et mindre antall PDF filer, men har noen svakheter på oppløsning og lesbarhet som i varierende grad påvirker hvor godt jeg liker programmet. Uansett er det et greit program å prøve ut om man har mange PDF filer slengende rundt på maskinen.

Bibliotek, forskning og bibliotekforskning

Tord Høivik har skrevet et spennende innlegg om bibliotekvitenskapens plass i forskning og utvikling. Han har satt fingeren på noe jeg har tenkt mye på men ikke klart å finne noen god måte å uttryukke. Tord har som vanlig en oppklarende og framsynt visjon om hva bibliotekfaget kan gjøre for å få en dypere forståelse av vår rolle i det vitenskaplige økosystemet.

Tord skriver om handlingsrettet forskning innenfor praksisfeltet i motsetning til teoretisk forskning som ser på praksisfeltet på avstand. Selv er jeg en sterk tilhenger av det første. Jeg tror at om ikke de ressursene som i dag brukes på forsknings og utviklingsarbeid i biblioteklandskapet blir brukt på måter som kommer fellesskapet direkte tilgode så har vi et problem. Det er selvsagt alltid for lite ressurser til forskning og utvikling, men istedet for å sette seg ned å syte over det, mener jeg vi må se på hvilken type forskning og utvikling som drives og hvordan FoU blir organisert i bibliotekvesenet.

Etter min mening er et av de største problemene med FoU i biblioteknorge at ressursene stort sett brukes til “amatørprosjekt” der enkeltbibliotek prøver ut en god ide eller en tjeneste de har hørt om. Det lite systematisk arbeid i forkant for å knytte prosjektene til annen kunnskap og utvikling, og det er veldig liten evaluering på et høyere teoretisk nivå der erfaringene blir satt inn i et større perspektiv og publisert på en slik måte at det kan ha overføringsverdi til andre bibliotek og andre virksomheter.

Organiseringen av FoU virksomheten er egentlig hovedårsaken til at dette skjer. ABM-utvikling er den eneste store aktøren i utdeling og igangsetting av FoU-prosjekt. Biblioteksentralen er en annen aktør, men har ganske klare kommersielle og kortsiktige hensikter som begrenser verdien og bredden i utviklingsarbeidet. Når det er sagt så har faktisk Biblioteksentralen stått for mye spennende utviklingsarbeid de siste årene, så det er ikke noe galt i dette, men jeg er mer opptatt av utviklingsarbeidet som springer ut av det enkelte bibliotek. Joda, jeg er klar over at det foregår utviklingsarbeid og forskning både på bibliotekutdanningsinstitusjonene og nasjonalbiblioteket, men dette arbeidet føler jeg i liten grad berører dete enkelte fag- eller folkebibliotek rundt om i landet.
Dagens organisering er fragmentert, individualisert og usystematisk. Alt dette bidrar til at vi får svært lite igjen for fellesskapets innsats av FoU-midler. FoU-midlene minner mer om statsstøtte til enkelte bibliotek, eller belønning for gode ideer, men uten oppfølging og krav til etterbruk. Etter min mening burde det jobbes aktivt for å få flere, større og mer fleksible forsknings og utviklingsmiljøer flere steder i landet.

Jeg vil foreslå å opprette regionale fou-sentre i de største byene, Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og gi disse sentrene skikkelig ressurser til å drive systematisk fou-arbeid der resultatene er evaluert og overførbare i en grad vi bare kan drømme om idag. Slike sentre ville og gjøre det mulig å få flere ressurser ved å søke til mer forskningsrelaterte ressurskilder og i næringslivet.
Jeg vil gi et eksempel på hvordan jeg tenker:

Hanna Wiigs senter – et bibliotekutviklingssenter for vestlandet nord for Hardangerfjorden.

Hanna Wiigs senter (HWS) er et samarbeidsprosjekt mellom de største bibliotekene i Bergen, Universitetsbiblioteket, Bergen offentlige Bibliotek, Handelshøyskolens bibliotek og Hordaland fylkesbibliotek. HWS har til enhver tid fem stipendiatstillinger finansiert av norges forskningsråd og med tilhørighet både på Universitetet i Bergen og Bibliotekutdanninga på Høyskolen i Oslo. Stipendiatene driver forskning på doktorgradsnivå, men har også arbeids- og undervisningsplikt i forhold til bibliotekmiljøet. HWS har også fem ansatte som har to oppgaver, både å drifte utviklingsprosjekt hos bibliotekene, men også være vikarer for bibliotekmedarbeidere som da kan bli frigjort til eget utviklingsarbeid utenfor det daglige. Disse vikarøktene vil vare fra 3-6 måneder og gi de ansatte prosjektbibliotekarene i HWS praktisk erfaring med daglig bibliotekdrift og kontakt med det aktive bibliotekmiljøet på vestlandet. HWS stiller med ressurser som kontorplass, faglig veiledning og prosjektstøtte til de frigjorte bibliotekansatte som kan fordype seg i alle typer utviklingsarbeid, fra personlige studier til utvikling av tjenester og studier av bibliotekvirksomhet. HWS skal være garantist for at resultatene holder god kvalitet og at resultatene blir formidlet til hele det norske og internasjonale bibliotekmiljøet.

Så var det å få fag- og folkebibliotek til å samarbeide og legge utviklingsarbeidet sitt utenfor egen institusjon da… sukk!