Category Archives: Utvikling

Plan B

Posted on by
9

De siste ti årene har ebokutviklingen sakte men sikkert utviklet seg til et stort og aktuelt tema. Det eneste som har vært konstant i denne utviklingen er at bibliotekene har sittet i baksetet. Vi har vært prisgitt forlagenes nokså variable velvilje og tildels merkelige krumspring. Dette har vi sett tydeligst i USA hvor siste utfall er forlaget Harper Collins sitt ønske om å begrense bibliotekenes formidling av ebøker til 26 ganger før ny kopi må kjøpes.

Vi ser det også på fagbibliotekfronten der prisene på tidsskrifter har økt samtidig som forlagene presser bibliotekene til å kjøpe store pakker med tidsskrifter av variabel interesse for institusjonen. Dette skjer i en situasjon der universitetenes økonomi er under press.

Dette er ikke et problem bibliotekfolk kan løse hver for seg. Selv ikke Nasjonalbiblioteket vil klare å finne en enkel løsning på forlagenes skrekk for tapte salg pga bibliotekutlån, ønsket om kraftig DRM, foreldede strukturer i bokbransjen etc.

På BetaUB har Ole Husby skrevet noe om fagbibliotekenes situasjon, at veien må gå om Open Access, og at dette må skje i samarbeid med forskerne. Fagbibliotekene har altså en Plan B. Nå gjenstår det en enorm mengde arbeid. Det blir sikkert begått mange feil og korrigeringer i denne prosessen, men fagbibliotekene har iallefall en rimelig god Plan B.

For folkebibliotekene eksisterer ikke en Plan B ennå. Vi har ikke satt oss ned og analysert situasjonen, og sett på utfordringene. Vi har en særdeles variabel gruppe forleggere å forholde oss til. Fra “De tre store”, Gyldendal, Aschehoug, CappelenDamm, til de mange og små med Kagge, Piratforlaget etc. i spissen, felles for de alle er at de er mer eller mindre skeptiske til at bibliotek skal formidle ebøker.

For bibliotek er saken todelt. På den ene siden ønsker vi ebøker til de av våre medlemmer som er interessert, på den andre siden er kopibeskyttelseregimet norske forlag har lagt opp til, og som Biblioteksentralen viderefører gjennom BSweblån, ikke spesielt enkelt å skulle formidle bøker gjennom. Etter å ha veiledet diverse bibliotekfolk som alle var positive, teknologisk rimelig oppegående og ivrige etter å prøve ut ebøker, gjennom en frustrerende registrerings og nedlastingsprosess er jeg langt mer skeptisk til hvordan ebøker vil bli tatt imot hos norske lesere.

På den annen side er jeg imponert over det norske boklesende publikums robuste evne til å takle teknologiske hindre. Det rapporteres at 20.000 ebøker ble kjøpt i 2011. Det er overraskende mange og en god indikasjon på at det er en ganske stor interesse for ebøker på norsk i Norge.

For folkebibliotekfolk er det på tide å tenke på Plan B.

Hva om bibliotekene laget sin egen løsning uten et utall registreringer og innlogginger? Med innhold bibliotekene selv kurerte og bevarte for ettertiden. Hva med en løsning der bøkene var frie og tilgjengelige uten kopibeskyttelse og sperrer? Hva om bibliotekene gikk over fra kunstige begrensninger til det vi egentlig er til for, formidling og organisering?

Jeg tror det er på tide å se på mulighetene istedet for begrensningene. Norske folkebibliotek har idag alt som skal til for å få etablert et troverdig og teknisk oppegående alternativ til den kommersielle ebokløsningen norske lesere idag må forholde seg til.

Det finnes noen spede forsøk som viser at kjernen av kompetanse og vilje fins, noe innenfor biblioteksektoren, som f.eks. bokhylla.no og noe litt utenfor biblioteksektoren som bokselskap.no. Begge deler bærer i seg kimen til det jeg tror må bli biblioteksektorens eget initiativ. Vi må rett og slett bygge opp en felles database med innhold av god kvalitet som er teknisk lett å formidle og som tilfredsstiller alle ønsker om metadata og nye standarder, og legger til rette for enkel og frustrasjonsfri lesing. Vi trenger et “Open Access” prosjekt for folkebibliotek.

Ideelt sett skulle jeg nok ønske at Nasjonalbiblioteket tok tak i dette og fritok oss alle for ansvar, men i realiteten tror jeg det både er mer realistisk og kanskje også best, om alle norske folkebibliotek tok denne saken i egne hender. Utfordringen går derfor til fylkesbiblioteksjefkollegiet, Drammen, Deichman, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På tide å jobbe sammen for et prosjekt som vil løfte og engasjere alle norske folkebibliotek.

Jeg savner allerede biblioteklaboratoriet, som nok burde vært den naturlige instans for den tekniske siden av et slikt initiativ.

Innholdet er det alle sin plikt å gjøre noe med. Alle bibliotek sitter på små lokalsamlinger og materiale som enten har falt i det fri, eller som det er mulig å få tillatelse til å digitalisere fra rettighetshaverene. Om alle norske folkebibliotek digitaliserte ET dokument hver, ville det allerede være flere ebøker enn det som er tilgjengelig gjennom det eneste reelle ebok i bibliotek-tilbudet idag, nemlig Drammen sitt forsøksprosjekt.

Bare så det er sagt, jeg har ingenting imot CappelenDamm og BSweblån. Begge forsøk på modeller for ebokformidling er viktige for å få populære og aktuelle ebøker ut i bibliotekene og jeg synes vi skal kjøpe inn eksemplarer og formidle etter beste evne og økonomi, men folkebibliotekenes ansvar ligger også i alt som ellers ikke vil bli tilgjengelig og som må ha en kompetent formidler for å nå sine lesere.

Jeg vil avslutte med å minne om Ranganathans fem lover for bibliotek:

  1. Bøker er til for bruk
  2. Hver leser sin bok
  3. Hver bok sin leser
  4. Spar tid for leseren
  5. Biblioteket er en voksende organisme

 

Om å bevare ebøker

Posted on by
1

For to år siden ga Samlaget ut boken Veslebror ser deg av forfatteren Cory Doctorow. Cory har den svært hyggelige innstillingen at alle tekstene han skriver også gis ut som ebøker under en creative commons lisens som gjør at alle som ønsker det kan laste ned og lese bøkene gratis. Dette ser i og for seg ikke ut til å ha skadet salget av bøkene hans, og han har garantert skaffet seg svært mange lesere på denne måten.

Samlaget, ved forlagsredaktør Ragnfrid Trohaug, var svært modige og på oppfordring fra Cory ga de samtidig ut både papirboken for salg i bokhandler og en gratis ebok. Eboken var ikke like tilgjengelig som Corys bøker vanligvis er. Man måtte laste ned en del og sende en epost til forlage for å få resten av boka. Fullt forståelig at de ønsket å få en oversikt over interessen. Nervøsiteten i den norske bokbransjen rundt ebøker er stor og man ønsket nok å sikre seg. Jeg aner ikke hvor stort salget var i Norge, eller hvor stor nedlastingen var, men uansett var det et interessant forsøk fra Samlaget sin side.

Så kommer den litt triste delen av denne historien. Da boken kom ut fikk den et nettsted, en blogg, som skulle engasjere brukerne. Der kunne man også laste ned første del av boka. Veslebrorserdeg.com er i dag domene-nappet av en domenepirat, og går til en svært tvilsom blogg med lenker til porno etc. Ganske ubehagelig for Samlaget, men det ser ikke ut til at oppmerksomheten der i gården er rettet mot fjorårets bøker.

Så nå er det ikke lenger mulig å laste ned eboken fra et offisiellt Samlag-eid domene. Eboka er borte for alle som måtte ønske å enkelt laste den ned. Dette er såvidt jeg vet den første ungdomseboka på nynorsk fra et etablert norsk forlag. Derfor er det også et stykke forlags- og bokhistorie vi snakker om her. Det har altså forsvunnet. Jeg er så heldig å ha hele ebokfilen (PDF) og har nå lagt den ut på denne bloggen. Men dette er heller ikke en permanent løsning, og selvfølgelig burde denne boka ligge i Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no, eller på andre måter bli tatt vare på i et langsiktig perspektiv. Om  tid og krefter tillater vil jeg og prøve å konvertere boken til epub-format som er mer leseplatevennlig.

Her ser vi konturene av framtidens bokbransje og problemstillinger som angår bibliotek. Hvem skal ta vare på de “tapte” ebokfilene? Hvem skal konvertere når formatene blir fornyet og gammel leseteknologi faller fra? Nasjonalbiblioteket er et selvsagt svar på alle disse spørsmålene. Det gjenstår bare et spørsmål, hvem skal formidle disse “tapte” bøkene? Dette er ikke en oppgave Nasjonalbiblioteket virker ivrig til å ta, og vi har jo faktisk institusjoner i hver eneste kommune her i landet som kan ta denne jobben. OM materialet som skal formidles er tilgjengelig over en lenger periode enn to år.

 

Ebøker i bibliotek – et lite skritt videre

Posted on by
1

Norsk Bibliotekforenings utvalg for ebøker har lagt fram et forslag til prinsipper for ebøker i bibliotek. Dette initiativet applauderer jeg på det sterkeste. Endelig har vi et grunnlag for en diskusjon med bokbransjen. Prinsippene:

  1. Ingen forskjeller mellom utvalget som er til salgs og utvalget som er til låns. Ebøker ment for allmennmarkedet kan også kjøpes inn av bibliotek.
  2. Ingen karantenetid. Når e-boka er til salgs skal den også kunne lånes ut.
  3. Valgfrihet. Bibliotekene må få selv få prioritere hvilke bøker de ønsker å tilby sine lånere.
  4. Plattformuavhengighet. Ebøkene som bibliotekene tilbyr må etterstrebe å kunne leses på så mange tilgjengelige plattformer som mulig.
  5. Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjens standardkrav til kopibeskyttelse.
  6. Ebøker som er innkjøpt i perioden bokavtalen gjelder må kunne lånes ut til en låner av gangen et ubegrenset antall ganger.

NBFs utvalg for ebøker i bibliotek, Oslo, september 2011

For mange i bibioteksektoren kan nok dette føles som selvfølgeligheter, men om man ser seg rundt i Norsk bokbransje og i den store verden, så ser man tydelig at disse prinsippene er under kraftig press. Nå sist fra Amazon sitt forsøk på å starte et abonnementsbibliotek inspirert av Spotify sin forretningsmodell.

Jeg venter i spenning på reaksjonene i bokbransjen på disse prinsippene.

iPad i biblioteket

Posted on by
9

Lindås bibliotek er et veldig spennende sted å jobbe nå for tiden. Biblioteksjef Marit Gro Berge leder prosjektet Det skrankelause bibliotek og har fokus på litteraturformidling og et bibliotek som møter brukerne på en ny og mer inkluderende måte. I den forbindelse har jeg fått jobben med å finne teknologi som kan støtte opp under prosjektet.

Vi valgte å gi alle som jobbet mot publikum i biblioteket, bibliotekarer og andre, en iPad hver og fokusere på at de ansatte skal være online og tilgjengelige uansett hvor de er i lokalet.

- Frittgående bibliotekarer
Hovedtanken bak å gi alle som jobber ute i biblioteket iPad var at vi ønsket å være mer “frittgående” og slippe være låst til skranken for å ha tilgang på vårt viktigste verktøy, søk i katalogen og på nettet generelt. I motsetning til bærbare PCer så lar en tavlePC av typen iPad seg holde og bruke uten at det blir klumpete og vanskelig. Takket være trådløst nettverk i hele bibliotekrommet har vi alltid tilgang uansett hvor vi er. Vi ønsket også å berede grunnen for lesing av ebøker blant personalet i biblioteket. Vi ønsket erfaring både med leseopplevelsen og det tekniske med installering og nedlasting. iPad er den mest utbredte platformen for ebøker av multifunksjontavlemaskiner.

- Valg av teknisk løsning – iPad2
Vi valgte iPad2 ut fra en serie med vurderinger. Den første var rett og slett hvilken type maskinvare som passet best til å være med rundt i biblioteket. BærparePCer med tastatur, inkludert nettbøker, ble droppet pga at de i liten grad er mulige å bruke uten å sette seg ned eller ha en flate å sette maskinen på. Når vi først hadde kommet fram til at tavlePCer var løsningen hadde vi valget mellom iPad, Androidbaserte tavlePCer som GalaxyPad og windowsbaserte maskiner som Fujitsu Stylistic. Ettersom jeg har prøvd ut alle tre typer på min forrige arbeidsplass kunne jeg uttale meg om fordeler og ulemper med alle tre. Først eleminerte vi windowsbaserte maskiner som for kompliserte i forhold til behovet og at de var mindre egnet som eboklesere. Så sto det mellom iPad2 og GalaxyTab. Vi ønsket et operativsystem som var trygt og ga personale med mindre erfaring med teknologi muligheten til å prøve seg uten form høye krav om teknisk kunnskap. Jeg mener at Apples iOS leverer dette. For folk med ønske om høyere teknisk kontroll vil kanskje Android være et bedre valg. Den høyeste terskelen var at hver enkelt måtte installere iTunes privat på egen PC og selv opprette konto og legge inn personlig- og kredittkortinformasjon. Vi diskuterte dette på forhånd og det var ingen motstand mot dette. I andre institusjoner kan man enten finne andre løsninger, eller velge f.eks. Android. Vi har og valgt å holde iPad’ene helt utenfor det kommunale nettverket. Disse maskinene logges kun på det åpne trådløse nettverket på biblioteket.

- Installering og opplæring
Vi fikk maskinene første uke i august og har brukt tiden på å lære opp de ansatte i bruk og valg av applikasjoner (apps) vi mener passer best til vår bruk. I første omgang har vi konsentrert oss om å finne nettsider vi trenger å ha rask tilgang til og legge disse som ikoner på hjemmeskjermen. Vi har også begynt å se på ebokapplikasjoner og har lagt inn gratis PDF-baserte bøker i iBooks for å få erfaring med det. Vi startet med Det Leservennlige bibliotek som er utgitt av Nasjonalbiblioteket.

- Praktisk erfaring så langt
Jeg har hatt med meg iPad på to informasjonsvakter til nå. Det har fungert over all forventning. Noen av de som kommer inn på biblioteket tar det tydligvis som en selvfølge at bibliotekaren har informasjonen klar på armen uansett hvor han er i biblioteket, mens andre (spesielt yngre) synes det er kult og kommenterer positivt om at dette var kult. Det har vært befriende å vandre rundt for å finne litteratur og hele tiden ha katalogen tilgjengelig, kunne følge spor og justere underveis, og ikke minst innhente informasjon om tema som ikke er dekket i vår egen samling.
Mange av de ansatte er fortsatt på utprøvingsstadiet når det gjelder å bruke iPad’en mens de er ute i bibliotekrommet, men alle er positive og jobber med opplæring og utprøving. Jeg har vært overrasket over hvor godt egnet iPad har vært i forhold til de behovene jeg opplever som mest tydelige i referansearbeidet.

- Veien videre
Neste steg blir å finne nyttige applikasjoner. Allerede har vi oppdaget at Google Maps er ypperlig til å vise veien når folk kommer for å spørre om hvor institusjoner og adresser er i nærområdet.
Jeg ser og at vi kan bruke iPad’ene aktivt når vi skal formidle ebøker når det engang måtte komme. Da kan vi iallefall vise fram bøkene til de nysgjerrige.
Vi skal ogå skifte biblioteksystem i oktober, fra Aleph til Mikromarc 3. Dette ser vi på som en mulighet til å tilpasse katalogen til mer tavle-vennlig format. Håper vi får en god dialog med BibITS om dette.

Konklusjonen etter to uker er utelukkende positive. Det eneste ankepunktet man godt kan ha til iPad er at hver maskin blir knyttet til en ansatt om man ikke kan opprette institusjonelle kontoer på iTunes. Jeg ser egentlig positivt på dette ettersom det gir de ansatte et sterkere eierforhold til maskinene.

E-bøker og bibliotek

Posted on by
2

Når jeg ser diskusjonen som pågår rundt e-bøker og spesielt e-bøker i bibliotek blir jeg litt bekymret for bibliotekenes framtid. Ikke fordi jeg ikke tror at bibliotek har en stor og viktig plass å spille i framtiden, men fordi diskusjonen domineres fullstendig av det jeg vil kalle “eksemplartankegangen“. Idag er det en generell bekymring for at bibliotek ikke har noen modell for utlån av dokumenter til f.eks. Kindle.

I motsetning til forlag, forfattere og bokhandlere er ikke bibliotek i bokbransjen. Bibliotek er bygd opp rundt bøker fordi det engang var den beste teknologien for informasjonsformidling, bevaring og organisering. Idag er dette ikke tilfelle. Tror ikke mange bibliotek idag bruker mye energi på å vurdere bokleksikon når innkjøpsbudsjettet skal settes opp. Verden er i endring når det gjelder måten informasjon og rekreasjonsaktiviteter formidles. Mange av disse prosessene er digitale og mange er uten fysiske objekter i formidlingsfasen. Dette gjør at bibliotek som fysiske formidlingssentraler ikke lenger er nødvendig.

Når en innkjøpsordning for e-bøker vurderes er det interessant å tenke seg at det overhode ikke trengs noe bibliotek som formidlingsledd. Bibliotek har hittil vært parkeringsplassen for kulturfondinnkjøpsbøker (med et lønnlig formidlingshåp), men hvorfor skulle en digital innkjøpsordning overhode ha noe med bibliotek å gjøre? Forlagene kan sette opp en sentral der formidlingsmodellen velges, f.eks. at man lar brukere lese og laste ned, men bare for et begrenset tidsrom, eller et begrenset antall, og så må man kjøpe om man vil ha det for alltid, eller lignende.

Det er sannsynlig at i en ikke alt for fjern framtid vil de fleste mennesker ha en skjerm for lesing av tekst til disposisjon, utlånsmodeller for eboklesere er derfor en blindvei, i beste fall en kort periode der bibliotek er kanaler for å bli kjent med lesetavleteknologien, før alle får en skjerm i en eller annen form der de ønsker å lese tekster. Lesetavler er neppe det endelige svaret, men det er viktig å følge med og forstå teknologien ettersom den utvilsomt er grunnlaget for framtidens løsninger. Kindle er mer interessant som distribusjonsmodell og et skrekkens eksempel på låste løsninger enn som duppeditt.

Vi kan anta at det i framtiden vil være like enkelt å finne en tekst å lese som det idag er å kjøpe en låt på iTunes eller høre på den på Spotify. Så hva trenger man da et bibliotek til? Iallefall ikke til å formidle fysiske eksemplarer… eller…? Jeg tror at fysiske bøker kommer til å eksistere som formidlingsobjekter en stund til, men det gjør det ikke mulig for bibliotek å lene seg tilbake og fortsette som om ingenting har hendt. Den digitale formidlingsmodellen av dokumenter eller tekster vil øke og bli den dominerende, sannsynligvis like raskt som for musikkformidling. Da er et overdrevent fokus på formidling av eksemplarer en skummel vei å gå.

Så, samtidig som vi undersøker leseplatene, e-bøkene, og tilliggende herligheter med prosjektstøtte fra ABM-utvikling, hva med å undersøke bibliotekenes rolle utenfor eksemplarformidlingen og se om den er like viktig, nødvendig og grunnleggende. For om bibliotek har en rolle å spille utenfor eksemplarformidling, så  vil det være lurt å få satt den på agendaen og vist den fram for politikere og folk flest. Ikke gjennom markedsføring, prosjekt og stunt, men gjennom å sikre at bibliotekene viser fram denne siden av sin virksomhet og kanskje nedprioriterer eksemplarformidlingen i sin utforming, aktivitetsprioritering etc. Dette er et langsiktig arbeid. Hvordan ser nye bibliotek ut, blir bibliotek utformet rundt boken som eksemplar, eller aktiviteter rundt tekster og dokumenter uansett format? Svaret er heldigvis JA! Hurra for biblioteket i Tromsø og nye Deichman. Det er nok lettere å få dette til når man bygger nytt, spesielt om man får en nytenkende arktitekt med på laget, men hva med majoriteten av norske folke- og fagbibliotek? De er ikke i nybygg, og vil kanskje ikke komme dit heller, de har de lokalene de har hatt og vil ha, hvordan skal de utformes for å tilrettelegge for denne overgangen vi ser fra fysisk eksemplarformidling til aktiviteter rundt tekster og dokumenter. Og kanskje vi skal begynne å definere hvilke aktiviteter dette er?

Bibliotek er ikke i bokbransjen

Posted on by
9

En artikkel i Bok og Samfunn omtaler det etterhvert svært kontroversielle e-bokprosjektet i Buskerud.

Ikke så veldig overraskende at både forlag, forfattere og Biblioteksentralen føler seg lettere truet av støtten ABM-utvikling har gitt til dette prosjeket. Det er lett å glemme, når man ser stappfulle bokyller i landets bibliotek, at bibliotek IKKE er i bokbransjen. Boken er det medium bibliotekene har brukt til kjernevirksomheten, å koble mennesker med relevant og kvalitetssikret informasjon til faglig eller rekreasjonell bruk. På mange måter har bokens hegemoni gjort bibliotekarstanden litt slapp i de faglige musklene. Systemet har vært så etablert og ryddig at det ikke har vært så vanskelig å nettopp kvalitetssikre informasjonen. Så når nettet og digital informasjon nå skyller over oss tviholder bokbransjen på den gamle forretningsmodellen med eksemplarer og forhåndsbetaling, mens E-bokprosjektet ser framover og har fingeren på pulsen til hva som er forventningene til alle lesere rundt om i de tusen PCer. De ser at kunstige begrensninger som eksemplar, ventelister og DRM er forbrukerfientlig, i utakt med tiden.

Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens. Igjen må vi, som for 100 år siden se på hvilke modeller og strukturer som trengs for å lage de beste bibliotekene for norges befolkning. Det innebærer å se med åpne øyne på hva som tjener leserene best, ikke hva forlagene og forfatterene tjener best på. Bibliotek er ikke til for å skape et marked for forlagene og forfatterene. Bibliotek må framover se formatfritt på hva slags innhold det skal være i biblioteket og selv utvikle systemer som passer til behovene, ikke la (som vi i alt for lang tid har gjort) de kommersielle interessene få avgjøre hvordan løsningene skal se ut.

Hva om forlagsbransjen, forfatterene og Biblioteksentralen brukte ressursene og sin ikke helt ubetydelige intelektuelle kraft på å finne nye forretningsmodeller for e-boka? Å forsøke å bringe fortidens forretningsmodell gjennom et paradigmeskifte har en tendens til å mislykkes, så jeg skal ikke engang forsøke å spå hva som blir skjebnen til Biblioteksentralens BS-weblån om de ikke snur rundt. Buskerudmodellen er langt mer attraktiv for både brukere og bibliotek. Jeg er sikker på at bokbransjen kunne lære mye, om de var villige til å høre, av erfaringene fra Buskerudprosjektet.

Grunn til bekymring

Posted on by
Reply

Innlegget under er en kommentar jeg skrev til et innlegg på Norsk Bibliotekforenings nettside om statsbudsjettets satsing på bibliotek og at mye av midlene gikk til Nasjonalbiblioteket.

Grunn til bekymring.

Å gå løs på prioriteringene i Statsbudsjettet med utgangspunkt i at Nasjonalbiblioteket (NB) får for mye er etter min mening å skyte seg selv i foten. Et av særtrekkene til den norsk bibliotekdiskusjonen ser ut til å være at det er lettere å være misunnelig på de som får til noe enn å prøve å få noe til selv.
Jeg blir flau over at norske bibliotekfolk angriper et av de mest ambisiøse digitaliseringsprosjektene i verden. Vi burde juble over at den ene institusjonen som faktisk har muskler til å klare et slikt prosjekt setter seg så store og høye mål, og ikke minst får noe til. Jeg er uenig i Tord Høivik sine tanker om at trafikktelling og statistikk skal avgjøre hva som skal digitaliseres. NB har et ansvar for hele den norske teksten, og det de nå gjør er å føre dette ansvaret inn i framtiden. Det er ingen tvil om at dette vil bli satt pris på i lang tid framover, når helheten i den norske teksten framstår i digitalisert form. I et folkebibliotek er det viktig å se på trafikk og tilpasse seg reell bruk. For NB bør det være andre prioriteringer, og ikke minst må det helhetlige ansvaret NB har for hele tekst
NB er også de eneste som har fått til en avtale med rettighetshaverene. Javisst er den dyr, men den er et skritt fram, ikke et hopp på stedet. NB har faktisk brutt gjennom en mur som hittil har stoppet det norske bibliotekvesen fullstendig. Det er også viktig å tenke på at digitaliseringen NB nå gjennomfører kommer resten av det norske bibliotekvesen til gode. Kanskje en mer konstruktiv vinkling ville være å se på hvordan NB sitt arbeid kan brukes i alle norske bibliotek? Det ville f.eks. være fantastisk om det digitaliserte materiale som i dag kun er tilgjengelig i NBs lokaler i Oslo, f.eks. også kunne være tilgjengelig i samtlige norske bibliotek.
Jeg har vært kritisk til NB av mange grunner, først og fremst for manglende vilje til kommunikasjon og dialog med resten av bibliotekvesenet. Men når jeg ser kommentarene her så forstår jeg bedre  hvorfor NB holder igjen.
NB får det de får fordi de er flinke! Det burde vi i andre deler av biblioteklandskapet glede oss over og kanskje prøve å kopiere.
Jeg blir bekymret over at norske bibliotekfolk ikke ser framover mot neste budsjett og ikke fokuserer på hva vi vil ha og hvordan vi skal få det til. Store hårete prosjekt som NBs digitaliseringsprosjekt er det få av, men vi får alle nytte og glede av det i lang tid framover. Kan vi si noe lignende om mange andre prosjekt i biblioteksektoren?
Jeg vil også si at alle som setter sin lit til at statsbudsjettet skal redde en skakkjørt folkebiblioteksektor bør ta en liten realitetssjekk. Med mindre folkebibliotekene blir nasjonalisert (noe jeg egentlig er veldig for) så ligger ansvaret pulverisert og drysset ut over det ganske land og de mange kommunebudsjett. Samtidig er det helt klart at nye teknologiske løsninger og muligheter legger til rette for flere tjenester på nasjonalt nivå, som Ønskebok og Biblioteksvar. Men før de får de midlene de fortjener MÅ en samlet sektor gå til stortinget og departementet og SI klart å tydelig at det er dette vi vil ha.

Darienuttalelsene

Posted on by
1

I lys av dagens uttalelse fra FrPs nestleder Per Sandberg og forslaget til FrPs program i NRKs kulturnytt blir det viktig å tenke på hva bibliotekets egentlige funksjon og ansvar er. Dette har noen bibliotekarer fra USA og Australia satt seg ned og tenkt gode tanker om.

Noen ganger dukker det opp uttalelser og tanker som senere blir sett på som tidsskiller.  Vi oppdager den monumentale betydningen lenge etter  selvfølgelig, men av og til får man følelsen av at dette er stort med en gang. Denne følelsen har jeg akkurat nå når jeg leser The Darien Statements som er resultatet av en idedugnad mellom tre bibliotekfolk jeg respekterer svært høyt  Kathryn Greenhill fra Australia,  John Blyberg og Cindy Trainor. Disse tre satte seg ned og tok opp de store spørsmålene, hva er meningen med biblioteket, hvorfor har vi bibliotek og hvordan skal bibliotek møte framtiden? Resultatet var altså Darienuttalelsene. De er utgitt under en CC-lisens. Og jeg synes disse uttalelsene er så viktige og er et så utrolig godt grunnlag for en diskusjon om bibliotek, som nå pågår her i Norge , at jeg har satt igang med en oversettelse. De som mener jeg har oversatt feil får gjerne kommentere eller lage sine egne oversettelser:-)

The Darien Statements – Norsk versjon

Bibliotekets formål er å bevare sivilisasjonens integritet

Biblioteket har en moralsk forpliktelse til å opprettholde sitt formål til tross for sosial, økonomisk, miljømessige eller politisk påvirkning. Bibliotekts formål vil aldri endre seg.

Biblioteket er uendelig i sin evne til å holde, koble og formidle kunnskap; bibliotekarer er menneskelige og kortvarige, derfor må vi arbeide sammen for å sikre at biblioteket består.

Individuelle bibliotek tjener formålet til sin organisasjon og styrende organ, men bibliotekes formål  har forrang om det oppstår en konflikt mellom de to.

Hvorfor vi gjør ting vil ikke endre seg, men hvordan vi gjør dem vil.

En klar forståelse av bibliotekets formål, rolle og bibliotekarenes rolle er nødvendig for å bevare biblioteket.

Biblioteket

Gir anledning til personlig opplysning

Oppmuntrer til kjærlighet til læring

Gjør folk i stand til å utføre sine plikter i sivilsamfunnet

Legger til rette for menneskelige koblinger

Ivaretar og stiller materiale til disposisjon

Inspirerer og viderefører håp

Bibliotekarer

Er bibliotekets forvalter

Kobler mennsker med riktig informasjon

Hjelper folk til å skape egne menneske- og informasjonsnettverk

Velger, organiserer og legger til rette for å skape innhold

Beskytter tilgang til innhold og bevarer friheten til informasjonstilgang og uttrykk

Forutser, identifiserer og møter behovene i bibliotekets virkeområde

Å bevare biblioteket

Arbeidsmetodene våre må raskt endres for å møte den enorme virkningen informasjonsteknologien har på mennsekelig kontakt og formidling og forbruk av kunnskap.

Om biblioteket skal oppfylle formålet i framtiden må bibliotekarer forplikte seg til en kultur for evig endring i arbeidsmåter og metoder, akseptere risiko og usikkerhet som nøkkelbegreper i profesjonen og ha service rettet mot brukerene som den mest verdifulle retningsnor.

Som bibliotekarer må vi:

Fremme åpenhet, medmenneskelighet og gjennomsiktighet mellom bibliotekarer og brukere

Eliminere terskler som hindrer samarbeid mellom bibliotek og andre personer, institusjoner og enheter i og utenfor biblioteket.

Velge klokt hva vi må slutte å gjøre.

Bevare og fostre koblingene mellom brukerene og biblioteket.

Bruke distribuert ekspertise til å lære og bruke nye redksap for å skape en mer robust vei mot kunnskap.

Engasjere i aktivisme på vegne av biblitoeket om intergriteten er truet utenfra.

Bare fremme prosedyrer om de viser bibliotekarer eller brukere veien mot høy standard.Identifisere og implementere de mest menneskevennlige og effektive metoder, verktøy, standarder og praksis.

Ta i bruk teknologi som holder data åpne og frie, forlate teknologi som som ikke gjør det.

Være villige og ha ekspertisen til å gjøre radikale endringer ofte

Ansette de beste og la dem gjøre jobben sin. Fjerne ansatte som ikke vil eller kan.

Stole på hverandre og stole på brukerene

Vi har tro på at innbyggerene i våre samfunn vil fortsette å oppfylle sitt samfunnsansvar ved å bevare biblioteket.

Oversatt av Thomas Brevik – CC-lisens

På tide å brette opp ermene

Posted on by
Reply

Etter den sure skuffelsen kommer den søte kreativiteten.

Bibliotekmeldingen er her. En første gjennomlesning var overveldende og full av spørsmålstegn og ikke minst skuffelse. Buen hadde blitt spent så høyt, Giske hadde lovet så mye, diskusjonene hadde skapt så store forventninger at det var umulig å ikke bli skuffa. Så kom meldingen, og setningen

“Det er i alle høve ein føresetnad at dei mål, strategiar og tiltak som det vert gjort framlegg om i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei gjeldande budsjettrammer.”

landet som en våt klut over alle som forventet at nå skulle Giske trå til som han hadde gjort for filmen, rocken og andre.  ”Det er jo ikke i stortingsmeldingene at pengene kommer, de kommer i budsjettene”  har jeg hørt diverse steder i helgen. Samtidig så er det lite trolig at Giske ville klart å holde tett om midler som kom om han hadde noen planer for et pengedryss. Kanskje er meningen i Kulturdepartementet at bibliotekene faktisk har nok midler og at vi bruker dem for dårlig? Det er vanskelig å være enig med det standpunktet når vi ser til våre nordiske naboland. Så den er jeg ikke med på. Norske bibliotek er underfinansiert og må få mer. En stortingsmelding som IKKE berører dette emnet og skisserer løsninger på denne helt grunnleggende problemstillingen er ikke mye verdt som arbeidsredskap for en framtidig bibliotekutvikling.

MEN dette er meldingen vi får og da får vi bruke den etter beste evne.  Jeg tror det er deler av meldingen som gjør det mulig å gjøre noe som er bra for norske bibliotek og som kan bringe oss framover. Så får resten av meldingen vente på andre krefter, utredningner og penger som sannsynligvis ikke kommer.

Innkjøpsordning for e-bøker - dette er et viktig tiltak av flere grunner. Med en slik ordning må man finne løsninger som idag ikke eksisterer på distribusjons og formidlingsfronten. Modellen som en innkjøpsordning for e-bøker velger vil bli førende for hvordan bibliotek formidler e-bøker i nær framtid. Jeg håper at det vil bli gjort et grundig arbeid, at man har fleksibilitet og endringsvilje innarbeidet i løsningen, og at bibliotekene får et ord med i laget når ordningen skal etableres.  Denne ordningen vil også være en  fot inn i døra på folkebibliotekene når det gjelder e-bøker. Her MÅ bibliotekene forholde seg til e-bøker enten de vil eller ikke.  Jeg ser nå bort fra at prinisipielt sett så kan en innkjøpsordning for e-bøker hoppe bukk over bibliotekene og tilby litteraturen direkte til brukerene. Kanskje administrert av nasjonalbiblioteket, men uten at folkebibliotekene blir sett på som et relevant formidlingsledd.  Bøkene vil jo være tilgjengelig også på biblioteket på datamaskiner etc. Fra et brukerståsted er det vel ønskelig, men for forlagsbransjen vil man kanskje heller insistere på at man MÅ være fysisk på et bibliotek for å få laste ned/lese en kulturfondebok.

Modellbibliotek - Dette er noe jeg har ivret for i mange år. Å gjøre noen bibliotek til modeller for andre har sine sterke og svake sider. Den svakeste er nok at utvelgelsen og tidshorisonten lett kommer i utakt med samtiden. Idag velger vi våre modellbibliotek etter fotavtrykkprinsippet. Dit mange går er det verdt å gå. For noen år siden ville alle til Tønsberg, idag er det Papirbredden i Drammen alle vil til og i morgen ligger nok Tromsø bibliotek godt an på folkebiblioteksiden. Fagbibliotekene reiser ofte litt ut av landet, men både BI og nye bibliotek på universitetene får sine skarer av turister.  Så utvelgelsen av modellbibliotek må være fleksibel og skiftende.

Så kan vi se på de sterke sidene ved en slik ordning.  Det kan gi støtte til enda bedre utvikling ved de utvalgte bibliotek. Om man organiserer hospitantstillinger ved modellbibliotekene, eller gjestebibliotekarordninger, slik at folk fra andre bibliotek kan være en del av organisasjonen og forhåpentligvis ta med seg både gode ideer og endringskultur tilbake til sitt bibliotek så vil mye være gjort. Det MÅ følge midler/ressurser med en slik ordning slik det gjør for universiteter og forskningssentre. 

Resten av utfordringene finner jeg utenfor bibliotekmeldinga og forholder meg heller til diskusjonen på NRKBeta og andre steder hvor medier, informasjon og bruk blir diskutert av kompetente fagfolk utenfor biblioteket.

BIBSYS behovsanalyse på høring

Posted on by
Reply

Denne meldingen dumpet inn i e-posten idag:

BIBSYS styre har bestemt å sende behovsanalyserapporten ut på høring. Det er mulig for alle å komme med en høringsuttalelse selv om man ikke står på listen over høringsinstanser. Høringsfristen er satt til 15. mars og BIBSYS oppfordrer alle som ønsker det å komme med en høringsuttalelse.

Les mer om høringen og les høringsbrevet på: http://www.bibsys.no/hoering

MVH
BIBSYS

Dette er strålende og viser at BIBSYS tar resten av biblioteknorge på alvor. Vi får håpe på mange og gode høringsuttalelser. Jeg gratulerer BIBSYS-styret med en åpen og lyttende holdning. Om nå bare andre deler av biblioteknorge ville være like åpne!

BIBSYS-rapporten er ute

Posted on by
Reply

http://www.bibsys.no/behovsanalysen

Det leses ivrig og førsteinntrykket er at man har såvidt vært innom open source, men droppet å ta det med i den videre diskusjonen. I vedlegget er en kort oversikt over biblioteksystem og der er både Koha og Evergreen omtalt, men vesentlig kortere enn andre system. Jeg kan heller ikke se at OCLCs NetLibrary er med i oversikten over e-bokleverandører, noe jeg stusser på. Det blir grundigere kommentarer når jeg får lest helheten og tenkt igjennom hva denne rapporten egentlig innebærer.

BIBSYS til skrothaugen eller…

Posted on by
5

Bok og Bibliotek omtaler en rapport om BIBSYS sin framtid. Her er det eneste alternativet som skisseres å droppe egenutviklet kode og kjøpe et kommersielt produkt.

(må bare ta et par dype pust før jeg fortsetter… dette er så provoserende at jeg nesten ikke kan sitte stille!)

Hovedproblemet ser ut til å være at BIBSYS ikke følger med i tia (det kan diskuteres, jeg får stadig tilbakemeldinger fra utenlandske studenter og forskere som elsker BIBSYS vesentlig høyere enn andre biblioteksystem de har brukt) og at tiden er moden for utskifting.

En konsekvens av å kjøpe kommersielle systemer er at de midlene som i dag brukes på BIBSYS og utvikling vil gå rett i lomma på aksjonærer istedet for tilbake til brukerene. BIBSYS sin styrke har nettopp vært fokuset på bibliotek og bruker, og selv om jeg ofte har vært uenig i veivalg og utvkling av BIBSYS, har jeg aldri trodd  at det har vært kommersielle hensyn og profittmotiv bak valgene.

Det som provoserer meg aller mest er at man hopper fullstendig bukk over to store alternativ til et kommersiellt system.

1. Gjør BIBSYS til open source. Som åpent kildekodesystem ville man kunne skape et internasjonalt utviklermiljø og få samarbeidspartnere som kunne bidra til utviklingen. Det er mange frustrerte brukere der ute i verden som er møkk lei de kommersielle systemene og måten de skal tyne profitt ut av hver minste lille endring i systemet. DIsse bibliotekene ville juble om det dukket opp et åpent system de kunne være med på og utvikle i den retning de selv ønsker. Hvor mange programmerere kan du ansette for det et så stort kommersiellt system koster i året?

2. Se på alternativer til kommersielle system. Det utvikles stadig bibliotesystemer som er basert på åpen kildekode. BIBSYS-bibliotekenes behov er såpass store at det i dag neppe er et system som enkelt kan ta over jobben, men det er det vel ikke så mange kommersielle systemer som kan heller. Evergreen er et åpent biblioteksystem som er tilpasset mange avdelinger. Open Library Environment (OLE) har fått midler til å utvkile et åpent biblioteksystem for akademiske bibliotek. Hva med å dytte BIBSYS inn i en slik utvilkling? Den kompetansen og forståelsen for norske universitets- og høyskolebiblioteks behov som BIBSYS besitter er unik og bør kunne utnyttes til å tilpasse et åpent system til norske behov og forhold. Da ville utviklingen være spredd på mange og vi ville nyte godt av gode ideer andre steder i verden uten å måtte bruke egne midler på å finne opp hjulet på nytt.

SKUFFA! Over utvalget, SKUFFA over Hans Martin Fagerli sin “Dette sa jeg for 30 år siden” og SKUFFA over kommentarene som fokuserer på grensesnitt og “google-effekten”.

På tide med et åpent klassifikasjonssystem?

Posted on by
2

Takket være Bibliobabl oppdaget jeg en post på bloggen Open Sesame som omtaler Tim Spaldings (som står bak LibraryThing) invitasjon til en dugnad for å lage et nytt klassifikasjonssystem som kan erstatte Dewey! Dette er absolutt på tide. Dewey er ikke lenger et system som passer for den verdenen vi lever i idag. Samtidig er det vanskelig å se hvordan noen skal kunne lage et nytt system alene. En dugnad i den åpne kildekodes ånd er absolutt den rette formen for et slikt prosjekt. Her kan alle bidra!

Noen amerikanske folkebibliotek har tatt i bruk bokhandlerklassifikasjonssystem istedet for Dewey, noe som tydligvis har falt i publikums smak. Samtidig er bokhandlerenes system kanskje litt for grovt for større bibliotek. I små bibliotek tror jeg man lett kunne innføre enklere inndeling av fagsamlingen og få stor effekt i forhold til publikum. Det skal bli spennende å følge dette arbeidet. Kanskje noen norske bibliotekarer føler seg kallet?

Dette prosjektet er nok et steg i retning av det åpne biblioteket. Når vi får åpne katalogsystem som Koha og Evergreen, åpne klassifikasjonssystem, og kanskje litt mer åpenhet i drift og utvikling av bibliotekene, da kommer vi kanskje noen skritt nærmere et bibliotek som er til for brukerene.

Nick Hornby om e-bøker

Posted on by
2

Nick Hornby skriver om ebokleseplater og har gode og grunnleggende argumenter for at ebøker og leserplater ikke vil slå an på samme måte som mp3spillere. Han har faktisk satt fingeren sin på problem nummer en: Det er faktisk ikke så veldig mange som liker å lese! De som liker å lese og har bøker hjemme kan ikke lett stappe dem inn i en ebokleseplate, i motsetning til hva vi kan gjøre med iPod og cd-samlingen. Dermed må man ut og kjøpe nytt innhold. Kun for spesielt interesserte altså.

Hornby skriver hovedsaklig om romaner og lystlesing, i motsetning til det området der e-bøker faktisk har slått an og har en stigende popularitet, nemlig innen utdanning og faglig lesning.  Det kan se ut som det går mot en polarisering av bokmarkedet der fag- og utdanningslitteratur blir publisert og distribuert elektronisk, mens romaner, tegneserier og kokebøker fortsatt vil ha sin plass som papirprodukter.

Så får vi se om utviklingen går i retning av bedre leseplater og ikke minst bedre prismodeller for e-romaner. Først når Apple designer den ultimate leseplata tror jeg at det kvinnedominerte bokklubbmarkedet vil være modent for å lese romaner på skjerm:-) Men da må man finne en fin måte å vise fram hva man har lest i stua slik at statusen, den kulturelle kapitalen, ikke minsker. Kanskje en skryteskjerm i bokylla som viser omslaget til kjøpte bøker?

Forvaltning og befolkning på hver sin side av den digitale kløften

Posted on by
2

I Ukebrevet Mandag Morgen er det en artikkel om hvordan den digitale kløften har gitt seg et uventet utslag. Det handler ikke om fattige og rike, eller velutdannede og analfabeter, nei det handler om vanlige folk og deres “tjenere” den kommunale forvaltning.

Norske kommuner og deres innbyggere befinner seg i hver sin tidsalder når det gjelder bruk av internett og elektroniske verktøy. Kommunene mangler kompetanse og tro på egne kunnskaper, mens et stort flertall av innbyggerne er mer enn klare for å forholde seg til statlige og kommunale etater via internett.

Dette sitatet er innledningen til en artikkel om en undersøkelse ukebrevet Mandag Morgen har fått gjennomført. Min første reaksjon var at dette var en ny variant av den digitale kløften og en svært bekymringsfull en. Norske folkebibliotek er en del av den kommunale forvaltningen, og ikke minst er de på mange måter en digital spydspiss i sin utvikling av tjenster på nettet. Samtidig går det tregt med å utvikle nye og nyttige tjenester. Og her her historien den samme som i resten av kommunenorge, manglende tro og kompetanse…

Biblioteket i Googletidsalderen

Posted on by
1

En billedserie i tidsskriftet Slate tar for seg bibliotekarkitektur og funksjon. Her er det de store og grandiose by-bibliotekene i USA som blir brukt i en lett diskuterende tekst om bibliotekets funksjon i en omskiftelig verden.

Ross Dawson, a business consultant who tracks different customs, devices, and institutions on what he calls an Extinction Timeline, predicts that libraries will disappear in 2019. He’s probably right as far as the function of the library as a civic monument, or as a public repository for books, is concerned. On the other hand, in its mutating role as urban hangout, meeting place, and arbiter of information, the public library seems far from spent. This has less to do with the digital world—or the digital word—than with the age-old need for human contact.

Dette sitatet oppsummerer artikkelen og etter min mening en av de viktigste utfordringene for bibliotekfolk i dag. Hvordan retter vi inn bibliotekenes fysiske funksjoner slik at de er tilpasset samtiden, og hvordan gjør vi bibliotekene så fleksible at de kan tilpasses de endringene vi bare kan ane?

Europeana.eu!

Posted on by
Reply

Det europeiske kulturnettstedet Europeana.eu har dukket opp i demoversjon. Europeana presenterer den digitaliserte europeiske kulturarv i bilder, film, lyd og gjenstander i digitalisert format.

Etter demogjennomgangen kan du svare på en spørreundersøkelse om ditt inntrykk og på den måten være med på å bedre nettstedet før den store lanseringen.

Selv fikk jeg et godt inntrykk ved første demogjennomgang. Her var det mange gode løsninger, spesielt den visuelt attraktive tidslinjen likte jeg godt. Europeana har en god løsning på søkebildet og kategoriseringsmulighetene og subinndelingene er gode og rimelig intiutive. Selv likte jeg også godt fanene øverst på siden: Where, When og Who & What.

Kanskje finnbarhet har gjort et lite skritt framover med dette nettstedet?

Kindle ikke for bibliotek

Posted on by
2

I en artikkel i Library Journal får vi vite at det IKKE er OK å låne ut en Amazon Kindle e-bokleseplate med innhold. (Det er i og for seg greit å låne den ut uten innhold!) . Fant denne via Tinfoil+Raccoon som har testet ut Kindle med tanke på utlån i bibliotek.

Dette er en etterhvert voksende problemstilling for bibliotek. Når tradisjonelle formidlingskanaler forvitrer, bokhandler, musikkbutikker og filmsjapper forsvinner og de fysiske formatene blir mindre aktuelle, så forsvinner mange av mulighetene bibliotek har til å få innlemmet informasjonsbærerene i sin virksomhet. Ingen e-bokformidlingsmodell  jeg har sett hittil har inneholdt noen som helst forsøk på å integrere bibliotekrelevante løsninger. Å finne løsninger som gjør at bibliotek fortsatt kan inneholde relevant informasjon blir  stor utfordring i de nærmeste årene, spesielt ettersom utviklingen av formidlingsmodeller foregår i USA og vi i Norge har svært liten påvirkningsmulighet. Når løsningene kommer til Norge er løpet kjørt og det hjelper lite å skrike opp. Vi får sette vår lit til våre amerikanske kolleger, eller…

NBF 2.0 – igjen?

Posted on by
Reply

Har tatt en titt på NBF sine nettsider og må si meg ganske fornøyd med forsiden og nyhetsdelen. Her er det rimelig aktivitet med relevante nyheter og gode tjenester som RSS-strøm for nyheter, liste over ledige stillinger, diverse ferdigformaterte biblioteknyhetssøk og en bibliotekaktivistwiki. Slett ikke dårlig, og definitivt en god utnyttelse av web 2.0 muligheter innenfor rammene NBF opererer med for nettstedet.

Meeeen, så går man litt dypere ned i materien og kommer til spesialgrupper, lokallag og utvalg. Utvalgene som driver mye av det aktive arbeidet for NBF sentralt har ingen egne sider, bare en side med liste over utvalg med leder og medlemmer. Her burde det være lagt ut mye mer informasjon både om mandat og arbeid, og ikke minst en mulighet for medlemmene til å kommentere og påvirke arbeidet i utvalgene. Dette er ikke spesielt vanskelig å få til rent teknisk, men det kan være at den webløsningen NBF har valgt har noen begrensninger her, dette bør sjekkes og så bør utvalgene selv få legge ut informasjon om arbeidet og invitere medlemmer til deltakelse.
Spesialgruppene og lokalavdelingene har alle sine egne vevsider, men disse er alle presset inn i samme stramme form/mal som igjen ikke gir spesielt godt rom for det særpreget som burde være et av de viktigste argumentene for å ha nettopp spesialgrupper og lokallag. Ingen av disse sidene har RSS-strøm og det er heller ikke mulig å gå inn og kommentere. De fleste spesialgruppesidene er lite oppdatert, mens lokallagene er langt mer aktive på sine sider. NBF avdeling Hordaland har forresten brutt ut av NBF-malen og har sin egen side med litt mer særpreg enn resten. Telemark har et kommentarfelt, men kun på toppen og ikke knyttet til enkeltsaker. Som du skjønner mener jeg at lokallag og spesialgrupper langt på vei burde få seg blogger og tilpasse disse til sitt særpreg. Kanskje det er mulig med dagens vevsystem, og det kun er manglende utforsking av mulighetene som er grunnen, men jeg har selv drevet litt mekking på Spesialgruppen for IKT sine sider og mener at systemet er unødvendig tungrodd og vanskelig når man må regne med at de fleste lokallag og spesialgrupper har temmelig høy gjennomtrekk av tillitsvalgte og at alle nye må sette seg inn i publiseringsløsningen før de kan ta fatt på å fylle sidene med innhold. Da blir det viktig med en veldig brukervennlig løsning. Om NBF f.eks. valgte å legge ut multippelløsningen til WordPress ville det bli veldig mye enklere å administrere vevsider og nyheter for de forskjellige avdelinger og grupper, for ikke å si utvalg.

Som sagt, NBF har i dag en god inngang til informasjon om bibliotek og organisasjonen, men det trengs en opprydning og en bedre løsning for utvalg, lokalavdelinger og spesialgrupper. Det bør kanskje også vurderes om ikke en felles nyhetsside som samler nye poster fra alle lokalavdelinger, utvalg og spesialgrupper (LUS) og så må en løsning tilby både RSS-strøm og kommentarfunksjon. Dette bør være grunnleggende for å få med nye generasjoner av bibliotekvenner og bibliotekarer.