Via Scoop.it – Ebøker i bibliotek
Det koker i Norge. Folk er sinte. Hvorfor? Bokmarkedet.
April 15th, 2012
Bøker er tenkningens fyrtårn
April 14th, 2012
PLA – The E-Book Experiment | Public Libraries Online
April 14th, 2012
Nye ting på bloggen
Jeg har tatt i bruk lenkesamleren Scoop.it som sted for å samle lenker til artikler og annet interessant stoff om ebøker og bibliotek. Disse lenkene vil også bli publisert her på bloggen, men uten kommentarer. Det vil forhåpentligvis føre til økt aktivitet på bloggen.
April 14th, 2012
Five e-book trends for 2012 and beyond
April 13th, 2012
Mer bok for pengene
Via Scoop.it – Ebøker i bibliotek
Unntaket fra konkurranseloven gir høyere priser på bøker enn nødvendig. De eneste som tjener på dette er forlagene og bokhandlerne.
April 13th, 2012
IN WHICH I ATTEMPT TO EXPLAIN WHAT IS GOING ON WITH EBOOKS
Via Scoop.it – Ebøker i bibliotek
I shouldn’t be writing this post, and yet, here I am, writing this post. Why? Because I can’t stop myself, that’s why. I’m unstoppable!
I am, very foolishly, going to try to explain the ebook debacle…
September 28th, 2011
Bare en liten påminnelse til meg selv
Jeg vil bare minne meg på at denne videoen eksisterer. . Lankes – Atlas of New Librarianship
February 15th, 2011
Neptunseminaret 2011 – Ida Aalen
Jeg har Google – hvorfor trenger jeg dere? Eller: Hvordan jeg ble en digital student.
Studenter tenker på biblioteket på en helt annen måten enn biblioteket tenker på seg selv.
Ida har ikke svarene på hva bibliotekene skal være, men hun har et studentperspektiv som kan være verdt å ta med i hvordan vi utvikler bibliotekene.
“Jeg er ikke en typisk student” – veldig opptatt av å bruke alle muligheter til å effektivisere studiene – eneste som noterte på pc og ikke på papir.
“Jeg er en papirløs student” – Tok lang tid før hun gikk vekk fra tradisjonelle studiemåter. Leste bøker, tok notater på papir og hadde permer med kopier. Brukervennligheten til papir var større enn digitale tjenester.
Word passer ikke til notater og studieadferd – god på linjære tekster, men studier er ikke linjære. Hvordan lenke tanker og konsepter.
“distraksjon” – å jobbe på PC betyr at distraksjoner er veldig lett tilgjengelig. Må ha stor gevinst for å overvinne kostnadene med alle distraksjonene.
“hvorfor gikk jeg over til digitalt?” – Jeg kan skrive samtidig som jeg leser. Kan touch – og kan notere på skjerm samtidig som programvaren har blitt mye bedre. Bruker google documents og Evernote (Anbefales!)
Det finnes hjelp til å styrke selvdisplinen – program som rescuetime – kan blokkere distraksjonsprogram for å fokusere på jobbing.
“men blir jeg en bedre student?” – søkbare notater, som jeg kan sitere fra (klipp og lim og gode kildehenvisninger) – husker konsepter og ideer, men har mindre faktakunnskap fordi kunnskapen er lett tilgjengelig via søk.
Bruker puggelapper (flashcards) – hjelper hukommelse og oversiktskunnskap
Digitalt fremmer samarbeid mellom studenter. Det er ikke teknologien (Ida er ikke teknologideterminist), men at de diskuterte hvordan de skulle jobbe og satte opp spilleregler på forhånd. Enighet om at alle kunne redigere all tekst.
“Sparer penger” – lånte på biblioteket og kjøpte (og solgte senere) – alt hun trenger/notater lagre – kan låne på biblioteket om hun trenger boka omigjen.
“Blir jeg en bedre student av google og wikipedia?” – bruker for å ha oversikt
“Og dette har jeg nesten gitt opp…” – Bilde av bibsys-søkegrensensitt! Først nå som masterstudent har hun følt seg tvunget til å bruke bibliotekets søkegrensesnitt som BIBSYS og litteraturdatabaser.
Foretrakk å bruke Google scholar. Mye enklere å finne det hun trenger.
“Internett er fortsatt i steinalderen!” – Går på biblioteket, skriver av og noterer og laster opp på nettet. Ikke akkurat avansert! Det er mye som kan bli bedre:-)
Hva med de digitalt innfødte? – Bruker datamaskiner mindre enn vi antar. De er ikke avanserte og har ikke høy kompetanse på digitale tjenester, men de har et naturlig forhold til det digitale.
“Skjermtid er ikke nok til å gjøre deg kompetent!” – Det er et stort spekter av aktiviteter som ikke nødvendigvis påvirker hverandre.
“Er vi late? Er vi dumme?” – “Nobody wants to stay a beginner” – Cooper, Reinmann og Cronins “About Face 3.0″
For å bruke bibliotekdatabaser kompetent må man bruke de jevnlig. Det varierer svært for studenter om de kan/gjør.
“Det som ikke brukes glemmes fort.”
Studenter vant til å “fikle seg fram” – leser ikke bruksanvisninger og går ikke på kurs
Lite av hjelpen er kontekstuell! Hjelpen er ikke der nå den trengs.
“Hvordan er det mulig å bruke denne avanserte teknologien når vi ikke gidder å ta oss bryet med å lære oss den?”
Intuitive grensesnitt mangler i biblioteksammenheng
Om folk føler seg dumme når de bruker våre tjenester – da kommer de ikke tilbake og får en negativ holdning til biblioteket.
“Bibliotekarens logikk er like fremmed for meg som programmererens logikk.”
“Er det jeg som skal tilpasse meg, eller dere?”
“Hva er den egentlige jobben?” – “Hva er egentlig ikke en del av jobben?” – Det er vanskelig å skille. For en student er jobben ikke å finne bøker/informasjon –
Hva er jobben? Google emner, kjøpe eller låne bøker, ta notater, organisere notater, gå til forelesning, ses på gamle eksamensoppgaver, skrive semesteroppgave?
Katalogisering er ikke jobben – en maskin kunne gjøre den og frigjøre bibliotekaren til andre oppgaver.
“Futureproof” Se på målene framfor oppgavene når man skal se på hva man skal gjøre i framtiden.
“Datamaskinene gjør jobben, vi gjør tenkningen” – huske, organisere – er datamaskinjobber
“Hva skal jeg så med dere?” Det vet dere bedre enn meg. Jobbet med brukertesting av nettsidene til universitetsbiblioteket i Oslo. Problemene oppsto når brukerne skulle finne noe som ikke hadde med “et hus med bøker” å gjøre.
February 15th, 2011
Neptunseminaret 2011
Årets Neptunseminar har tema “Bibliotekets digitale hverdag”.
Forfatteren Tomas Espedal åpnet konferansen med en morsom monolog. Og høytlesning fra egne tekster. Det blir en nær opplevelse.
March 17th, 2010
Bibliotekmøtet – Maren Hegna – seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet
Bibliotek, digitale medier og læring: Lykkelig trekant
Som å hoppe etter Sagen:-) (Skal tale etter Inge Eidsvåg)
Læring i kunnskapssamfunnet: Kunnskap og myter -
New millennium learnes: Tidligere debut – andel barn som har brukt IKT i 5-6 år har økt fra 8% til 25% 2003-2010
Hyppigere bruk hjemme – bedre resultater: PISA 2003 og 2006
15 åriger som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater en jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid
Mobbing, erting og uønsket oppmerksmhet
IKTbruk i skolen øker kraftig
Myten om de digitalt innfødte
Norge ligger i verdenstoppen digital aktivitet
Internetbruk deler samfunnet – noen bruker ikke
Barn og unge bruker liten tid på kritisk evaluering – har ikke en god ide om egne informasjonsbehov
Selvtilliten er høy – reell kunnskap lav
Horizon report – Teknologitrender
- Collaborative environments
- Onnline communication tools
- Mobiles
- Cloud computing
- Smart objects
- Personal web
Læreplaner for digitale ferdigheter – først i verden
- IKT integrert i alle fag på faget premisser
March 17th, 2010
Bibliotekmøtet – Randi Taxt Bibliotekdirektør Universitetsbiblioteket i Bergen
Universitets- og høyskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet
Brukere og hvem som bruker universitetsbiblioteket i Bergen
Vitenskaplige publikasjoner nest viktigste kanal for informasjonsoverføring (etter personlig kontakt)
Nye grupper trenger tilgang til det biblioteket tilbyr. Bedriftsledere, saksbehandlere i det offentlige,
Bibliotekene starter institusjonelle arkiv for å møte behov fra brukere utenfor bibliotekenes primærgrupper
Innpakning av informasjonen – populærvitenskaplig formidling – Grind.no
Institusjonelle arkiv: Bora – en fellessak som biblioteket har fått ansvaret for
Forskere og studenter – behov for informasjoninfrastruktur på linje med vitenskaplig utstyr – kvalitet, forskningsbasert utdannling, tverrfaglig forskning, samarbeid på tvers av institusjoner
Ressursene blir bundet opp i digitale pakker – utgiftene øker kraftig
Nisjeområdene viker – små bibliotek må gi avkall på store tverrfaglige pakker
ABM-utviklings lisensavtaler - kun opt-in ingen forhandlingsmulighet
- Hva hadde vi oppnådd om vi hadde tenkt større (mer nasjonalt)
Tilgang til den mest relavante fag- og forskningslitteraturen for mange fler institusjoner
Bedre avtaler med forlagene
Open Choice/open access muligheter inkludert i avtalene
Mindre byråkratiske avtaler
Dette gjøres allerede i Canada og Tyskland
Pilotprosjket i Norge – UHR-ABM
Regional Pilot in UH-nett vest
Samfunnsansvar? Er biblitoeket primært et bibliotek eller en del av institusjonen?
Nasjonale grep kan gi positive samfunnsmessige effekter
March 17th, 2010
Bibliotekmøtet – offisiell åpning
Ingen privat fotografering 
Kulturministeren ankommer.
Vi venter, to minutter igjen, om han er presis;-)
Kronprins Haakon ankommer – alle reiser seg – håndhilsing med leder for NBF Anne Hustad og Kulturministeren
Musikk og bilder – Ole Edvard Antonsen spiller Svalbard og Vidda sammen med Atle Halstensen
Fantastisk musikk – stor applaus!
Kronprinsen går opp på podiet
Siterer fra De elendige av Victor Hugo
Leseropplevelse, kunnskap og innsikt i vanskelige livssituasjoner
Regner med å slå inn åpne dører når han fremmer lesing i denne forsamlingen
Regner opp alle de mange aktivitetene som er mulig på bibliotek – bibliotekets digitale dimensjon, men også et fristed og sosial møteplass
Nasjonalt Leseår – både samfunnsdeltakelse og leseopplevelse
Biblioteket står naturlig sentralt i leseåret
Nå er det Kulturminister Anniken sin tur
Skal man bli elsket på jobben bli bibliotekar
Hilser president Ellen Teis i IFLA
Siterer Nelson Mandela – Education is a weapon that you can use to change the world
Kunnskap og kultur er ofte to sider av samme sak
Siterer bibliotekopplevelser som reddet liv
Bibliotekar i vår tid – handler om mer – operere i en digital tidsalder, formidle på nye måter
Må være pedagog, teknolog og kulturarbeider
Bibliotek kommer best ut i befolkningsundersøkelsen – stolt når resultatet ble presentert i regjeringen
Kulturlivet spilte stor rolle i oppbygging av nasjonal identitet, utvikling av samfunnet og kvinnekamp. Nå er det multikulturelle samfunnet som er utfordringen. Andre kulturer bruker biblioteket mer enn innfødte.
Digitaliseringsmeldinga og bibliotekmeldinga – Digitalisert materiale letter tilgjengelig gjennom bibliotekene
Virkemidler – biblioteket som fysisk rom – møtested – lokale behov, forutsetninger og ambisjoner -
Modellbibliotek – stat og kommune i fellesskap – staten gir utviklingsmidler -
Utvikling av de digitale tjenester lagt til Nasjonalbiblioteket – har kompetanse – må komme alle bibliotek til gode
Samle kompetanse – Bibliotek fra ABM til NB – for å realisere visjonene i meldingene
NB vil utføre oppdraget som blir gitt i nært samarbeid med ABM
Nevner motstanden mot overføringen – nå er tiden for debatt over – av hensyn til de ansatte.
Legger fram forslag til Stortinget om overføring
Bruke minst mulig penger på forvaltning og administrasjon – to institusjoner som gjør det samme – det trenger vi ikke – UHRs brev om å overføre stillinger til Kunnskapsdept. Kulturministeren vil samle ikke splitte. Vil diskutere framtiden til de andre i ABM.
Biblioteksøk skal være grunnlaget for et felles ABMsøk – tverrfaglig arbeid – Riksarkivet og NB skal utrede digital langtidslagring
Ingen sammenslåing av NB og KB:-)
Opprette rådgivende organ
Leseåret – Stort behov for opplæring av voksne som ikke har leseferdigheter tilpasset arbeidslivet
Bibliotekene er et av de viktigste instrumenter for å nå folk som ikke kan lese
Utadvendt virksomhet – biblioteket må ut av lokalene
16 mill. til leseåret
Takker Anne Hustad for å ha vært en sterk stemme for bibliotekene som leder av NBF
Svein Arne Tinnesand – har skjønt det:-)
Lykke til etc.
Ordfører i Hamar – Om Harald Hardråde hadde vunnet slaget ved Stamford Bridge hadde Hamar vært hovedstad i England og hatt fotballaget Chelsea:-)
Selvironi – Kommer fra Vang – ikke stedet for stor intelektuell aktivitet – det er tettere mellom småfuglene enn hjernecellene der
Nytt kulturhus med bibliotek i Hamar!
President i IFLA Ellen Tise
Takker for invitasjonen – kommer fra Sør Afrika med en usedvanlig varm sommer – sjokk å møte vinteren i Norge. Nordmenn var med å stifte IFLA. Norge har alltid spilt en viktig rolle i IFLA.
Tre norske IFLA-presidenter
Neste IFLA konferanse i Gøteborg – Open Access to Knowledge - sikker på at mange norske kolleger kommer
Presidential theme – Libraries driving access to knowledge
Må avslutte referatet her. Følg med på twitter: http://search.twitter.com/search?q=%23bibmote10
February 24th, 2010
Neptunseminaret – Tone Moseid – ABM-utvikling
Lite innlegg utenfor programmet
Etablert samarbeid mellom ABM-utvikling og Kulturrådet -
Kulturrådet har 1. mill til utvikling av infrastruktur for formidling av innkjøpt kulturfondlitteratur i ebokformat
Utfordringer:
- Teknisk infrastruktur
- Ivareta hensikten med innkjøpsordning
- ivareta rettighetshaverene
To prosjekt:
- Buskerudprosjektet år to,
- Ryfylke – nettbiblioteket, alternativ til Buskerudprosjektet – skal velge leverandør – løsning for små bibliotek
- Trekkes inn i samarbeidet med Kulturrådet
Vi trenger kunnskap og praktisk erfaring. Just do it!
Opphavsrettslige problemstillinger
Brukerfokuset må på plass
Økonomi – mere fakta må på plass
Ebøker får konsekvenser for bibliotekøkonomien – kommunene må kanskje ta merkostnaden med overgangen til ebøker.
February 24th, 2010
Neptunseminaret – Morten Harry Olsen
Kulturrådets innkjøpsordning for e-bøker.
Skrev rapporten om ebøker til Norsk Kulturråd.
Fikk en stor overraskelse når han skrev e-bokrapporten. Hvor mye som dreide seg om bibliotekene, og hvor viktig bibliotek var.
Eboka- det er bare såvidt vi er på vei! Vi har nesten ikke sett noe av utviklingen. 2-3& markedsandel i USA, i Norge 0%
Mange hindringer for vekst. Kopisperrer, eierskap – ikke endelig løst
Momssprørsmålet er ikke løst – ryktene går om kulturmoms
Fastpris har fått en løsning. Prisen på e-bøker vil ligge på 220 – 250 i utsalg. Vanskelig å konkurrere med amerikanske priser
Stor uenighet i forlagsbransjen om lanseringen av bokbasen.no – Noen vil lansere bøker uten moms, noen med.
Avtaleverket mellom forlag og forfattere ikke på plass. Kan ta lang tid. I verste fall enda lenger tid.
Åndsverksloven – skal revideres, store uavklarte spørsmål.
Hvor stort er markedet egentlig? Hvor mange vil ha spesialisert duppeditt med kort levetid?
Vi vet ikke hvor mange som vil ha papirløse bøker i det hele tatt. Bøker har eldre og mindre teknologidrevne brukere.
Eboka blir for folk med høy teknologisk interesse. Stor usikkerhet.
Lang overgangsfase – evolusjon, ikke revolusjon.
Forstår biblioteknes ønske om gode tjenester til brukerene. Bibliotekene må opprettholde og styrke sin posisjon i samfunnet.
Bibliotekene går inn i en ny gråsone. Marked og bibliotek beveger seg mot hverandre
Innkjøpsordningene er til for litteraturen – Bredde, kvalitet, tilgjengelighet
Støtter tre instanser: Forfatterene, Forlagene og Bibliotekene (kundene)
Om en av kravene trues må hele innkjøpsordningen revurderes. Kan bli nedlegging.
Bibliotekene har vært fildelingssentraler siden antikken (lovlig fildeling)
Fysiske begrensninger har hittil begrenset fildelingen slik at den ikke har skadet markedet
Digitale eksemplarer kan leses paralellt av mange mennesker – undergraver økonomien i markedet
Er ikke imot farlige eksperimenter – samarbeider med BS-weblån – samarbeider med Buskerudprosjektet
Vil avbryte om det får skadevirkninger på litteraturen.
Skulle utlån i en region redusere salget av en tittel i en region vil Kulturrådet reagere raskt med restriksjoner.
Bibliotekene MÅ ikke bli en aktør som reduserer kvalitet og alsidighet
Bibliotekvederlaget ikke til å leve av
Komme fram med forslag om nye kompensasjonsordninger – kollektive – trenger individuelle ordninger (man må få lov til å bli rik av å publisere bøker)
Ny gråsone mellom bibliotek, forfattere og forlag/bokhandler
Mange forslag, kassettavgift på lesebrett, frigiving av bøker etter en viss periode (den lange halen er 20% av inntektene)
Bokhandelen får det største trøkket når eboka kommer. Må legge om mest.
Kulturrådet må gå inn og reforhandle prisene – lavere inntekter for bokhandler og forlag
Må få til samarbeid mellom bibliotek og bokhandel – nasjonalt – må starte straks
Bibliotek handler om formidling – formidlingsansvaret må få høyere prioritet – eboka blir et flyktigere produkt -
Breddelitteraturen som ikke får stor markedsføringsstøtte.
Lyrikk og kortprosa kan forsvinne fullstendig over på digitale plattformer. Vil bli vanskeligere å formidle.
Må vurdere portaler. Særskilte behov finnes, men nasjonale løsninger bør få prioritet.
Systematisk utvikling av formidlingsløsninger/tjenester
Ta grep om arenarollen til biblioteket – ebokas flyktighet fører til fokus på litteraturformidling
Bekymringsfullt med festivaliseringen av litteraturen – bibliotekene ER litteraturhus, og bør ikke miste ressurser
Eboka gjør det lettere for små forlag og enkeltforfattere å få publisert litteratur utenfor kvalitetsstrukturene i forlag etc.
Formidling må balanseres mot kvaliteten
Bibliotekene må delta i diskusjonen og være kvalifiserte meningsytrere – helhetlig politikk.
Regjeringen ser ut til å ha en digital blindsone i forhold til bibliotekene.
Bibliotekenes rolle blir ikke vurdert under revideringen av åndsverkloven.
Bibliotekene må vise selvbeherskelse og ansvarlighet i forhold til de andre aktørene. Bibliotekene kan ikke være rent teknologi- og kundefoksudrevne. Hensyn til litteratursystemet. Ny dialog med den kommersielle delen av brasjen.
Takk for meg
April 24th, 2009
Halmstadkonferansen – noen refleksjoner over første dag
Gårsdagen var temmelig full. Det er ikke kjedelig på Halmstadkonferansen, både pauser og forelesninger er fulle av informasjon som skal fordøyes. I går var nok høydepunktetErling Dokk Holms intense og spennede ferd i bibliotekbyggenes verden. Hans tese om at biblioteket må ha et selvstendig bygg for å signalisere sin betydning er spennende, men jeg er nok ikke helt enig. Det er mulig å skape seg en selvstendig identitet og tydlighet også integrert i andre bygg, men ikke så visuelt enkelt som et signalbygg vil være. Hans presentasjon av nye Deichmann var også interessant i forhold til tankegangen rundt bruken, som delevis er basert på tankene og resultatene fra PLACE-prosjektet. Det han ikke tok opp var det problematiske med plasseringen av et FOLKEbibliotek i et område uten FOLK.
Knud Schultz sitt nokså fragmenterte foredrag om prosesser og tanker runt overgangen fra transaksjonell til relasjonell bibliotekvirksomhet var også underholdende. Måten han ønsker å ta brukerene med på utviklingsarbeid og drift av biblioteket er spennende og det er mye å tenke på for oss som nok lever med en skrankes avstand til brukerene våre.
Gårsdagens nostalgiøyeblikk kom da svenske Bernt Gustavsson tok fram lysarkene og brukte den gode gamle overhead-prsojektøren. Det ble for meg det mest interessante med hele foredraget. Han tok utgangspunkt i den svenske kollektive tradisjonen, men uten å reflektere hvor den kom fra (delevis fra USA).
Men det er alltid interessant å bryne seg på meninger og tanker som er anderledes enn det man tenker selv og ikke minst dannelsesporet er interessant. Skal bibliotek være en del av en ide om dannelse. Bernt viste at det finnes mange former og oppfatninger om dannelse, noe som igjen gjør det vanskelig for bibliotek. Må vi velge et dannelsesyn og holde oss til det? Det virker vanskelig å tilfredsstille alle:-)
Nå skal det bli paneldebatt, og ettersom jeg skal sitte i panelet får flere refleksjoner vente til en senere anledning.
April 24th, 2009
Halmstadkonferansen – May Hansen
Stortingsmeldingen om bibliotek – saksordfører i Stortinget.
Avlevere 9. juni! Avhengig av innspill fra fagmiljøene. SV startet for et år siden.
Bibliotek kan være de viktigste kulturarenaer i Norge.
Meldinga er et godt utgangpunkt for å utvikle biblioteka.
Globaliseringa – brukerene er globale. Nasjonal kultur er utfordret. Kravet til mer mangfold i biblioteket øker.
(Hun ble operert i munnen i går, mulig det forklarer den totale mangel på engasjement)
Staten skal ikke styre innholdet i det enkelte bibliotek.
SV skal ha et rådslag på mandag med musikkbransjen i forhold til opphavsrett
(KLARER IKKE Å HENGE MED – FOR MYE SVADA)
Sømløse bibliotek i Østfold. SV vil at alle kommuner skal ha bibliotek.
Går ut fra at virkelighetsbeskrivelsen er god. Utviklinga må skje i samarbeid med fagmiljøene.
Tiltak:
Kompetanseutviklingen – kompetanseutviklingsprogram
Biblioteken trenger selv økt kompetanse
Modellbibliotek – synliggjøre gode løsninger
Nasjonalt leseår – lesing på døde trær – leseferdigheter PISA
BIlbiotekenes rolle for folks kompetanse på lesing.
Forskning må til – FoU-arbeid må komme bibliotekene tilgode.
Nasjonal politikks betydning for lokale bibliotek. Kommuneøkonomien.
Ny nasjonal bibliotekpolitikk som skal utvikle robuste bibliotek.
Styrke folkebiblioteka gjennom nasjonale bibliotek.
Utviklingsmidlene i sektoren skal styrkes. Tiltak skal følges opp i budsjettbehandlingen.
Meldinga forplikter staten til å gå inn med større engasjement og mer midler.
Kulturbyggmidler kan brukes til bibliotek og bokbusser. Dobler potten til kulturhus
Innkjøpsordningene – kommer bibliotekene til gode
Nye midler til forskning – kan bety noe for bibliotek.
Digital kompetanseheving i bibliotek.
bokhylla.no
nasjonale lisenser
Kommunal- og regonpolitikk – kommuneøkonomien.
April 24th, 2009
Halmstadkonferansen – Sven Egil Omdal
Framtiden for dagsavisene
Nettaviser utkonkurrere papiravisene. Annonseinntektene i papiravisene faller.
Like stor revolusjon som innføringen av trykkekunsten.
Sosiale medier utfordrer kjærnevirksomheten til dagsavisene. Twitter er raskere enn nyhetsmediene
Mombay-angrepet twittret lenge før media skjønte hva som foregikk. Bilder på flickr. Wikipediaside redigert opp til 50 ganger i timen. Lokale bloggere overvåket hverandre og spredde info. Video på YouTube.
Det er ennå ikke den samme aktiviteten når Sola kommunestyre vedtar ny idrettshall, men APs landsmøte ble godt twittret.
Landsmøtet i Norsk Redaktørforening – videostreaming, twitterstrøm vist i lokalet,
Nyhetsmedienes rolle som talerstol og demokratisk arena truet
Avisenes økonomiske fundament forvitrer. Annonsene forsvinner til nettet.
Adferdsannonsering – GOOGLE ads -
Abonnementsinntekter 1/3 av avisenes inntekter. Dekker papir og levering, annonser dekker innholdet
Dagasviser og bibliotek er en rasjonell måte å dekke samfunnets behov innenfor informasjonsforvaltning. Pålitlig informasjon.
Papiravisa er et middel for å transportere informasjon. E-boken egner seg ikke bare for bøker. Kindle. Mulighet for å ta betalt via mobilabonnement.
Der den nye teknologien bare erstatter deler av den gamle teknoligens fordeler vil de to teknologienes fortsette å leve side om side.
“Duften av brent leire”
Avisen gir noe RSS og GoogleNews ikke kan gi – tilfeldighet, serendipitet.
Morgenbladet – avhengig av pressestøtte og annen støtte. Markedet kan ikke ordne opp alene.
VI må endre finansieringsmodellen for journalistikk. Flytte støtte fra produkt til produsenter
Avisene er dinosaurer, men noen dinosaurer utviklet seg til fugler. Noen aviser vil fly.
April 24th, 2009
Halmstadkonferansen – Erik Herngren
Axiell lecture
What’s on 2009 – en framtidsföreläsning om vår närmaste framtid
Kairos future – framtidskonsulenter – vi burde snakke om framtiden i flertallsform – det finnes mange mulighe framtider
Bidene vi har av framtiden vil styre våre beslutninger -
Vi har en naturlig evne til å se framover for å få ting til å fungere. Spise nå for å ikke bli sulten senere.
Det viktige spørsmålet er: HVa i framtiden kommer til å være anderledes enn idag? Mye vil være det samme, så det viktige er å identifisere forandringene.
Hvordan henger forandringer sammne?
Forandringer i:
- egen organisasjon
- den nære verden
- omverdenen
Hvordan skal vi agere i forhold til de endringene vi ser i omgivelsene
Trender – langsiktig forandring (ikke et modenykke)
Media speiler trender når de er nye, ikke når de er dominerenede
Grunnleggende utgangspunkt:
- Tillit – bygger relasjoner, samhandler, skaper samfunn – hvordan ser tillitsframtiden ut?
- “Mitt og ditt” – Begjær og eiesyke?
Når dette endres endres samfunnet
Den grunnelggende triaden
Mennesker – Institusjoner – företag
Se ut i verden?
Har vi krise eller?
Store skifter:
Teknologi – integrert over alt, fra elite til demokratisk – maktrevolusjon – Teknologiens muligheter fortsatt store – vi har ikke sett slutten på begynnelsen. Direkte informasjon om hendelser “in real time”, men uten refleksjon. Fysiske og virtuelle rom blir mer integret med hverandre. http://bambuser.com/ Ditt blir mitt – gratis er selvsagt – mobiltelefonen som lommebok – dette kommer (FUngerer allerede i Afrika -
Demografi – Urbanisering, fruktbarhet synker – store forandringer fører til konservatisme i det nære. Folkevandringene er i retur. Illegale innvandrere vender tilbake pga lavkonjuktur. Kommer til å føre til økt konfliktnivå. Tillitsbasen kommer under press. Hvilken rolle kan bibliotek spille i en tid der tilliten reduseres?
Verdiskifte – Kravforskyving og riskminimering – jakten på livskvalitet. Folk vil delta i alt, holder alle dører åpne, tar ikke risker ved å velge. Minimerer risken for å ikke få tilfredsstillelse.
Ressursskifte – nytt syn på ressurser – Klimaendringene påvirker hvordan vi forbruker ressurser. Det fortsetter å tilbys stadig nye konsumentmuligheter. Endring på hva som er “norsk” på lik linje med kvinnenes reise på 70tallet. Fragmentering av samfunnet.
Maktskifte – fra vest til øst. Økonomisk kraft størst i Asia. Fra sentral til periferi. Fileride.com – samling av smale interesser. Mikroidentitet/fagidioter samles, Makro til mikro – den siste skal bli den første:-)
Perspektivskifte – Hyperkonkurranse innenfor rammene – finne opp et nytt spill. Slaget om plassen – LIVE -( living, immersive, vibrant, entertaining) Overflate til relasjon. fra eiende til pleiende
Nøkkelen – rett fokusert lederskap – lederskap blir som å flytte kyr. Lede foran og mase bak.
Bibliotekets rolle i framtiden:
Boklager, læresete, bokcafe, livscoach
Ingen forandring = boklager/bokcafe
Genuin forandring = læresete/livscoach
FOkus på innhold = Boklager/læresete
Fokus på opplevelse = bokcafe/livscoach
Hvor havner biblioteket?
- NOen råd på slutten
- GÅ inn i rådgiverrollen – vær personlig og engasjert i hvert menneskes livsprosjekt
- Drep slentriantrollet – ingen daglig tralt, fyr opp entusiasmen
- Konkurrer med de beste – finn forbilder og gå forbi dem
- Vent ikke på å bli budt opp til dans – ta initiativ, delta i den offenlige diskusjonen, Vis hva andre kan få ut av biblioteket og hva biblioteket krever for å kunne levere.
April 23rd, 2009
Halmstadkonferansen – Roald Stenseide (FrP)
Politisk arbeid med skolebibliotek
Er politisk oppmerksomme på ressursmangelen i biblioteka i VGS i Hordaland.
Har plan for skolebibliotekar i alle VGSbibliotek. Men det er viktigere med handling enn planer.
Rektorene ba om penger til bibliotekene i budsjettbehandlingen.
Målsetning å få løft til nivå som Bodin VGS i Nordland
Universell utforming
Må sette av midler til oppgradering av de som jobber på bibliotekene