Studenter tenker på biblioteket på en helt annen måten enn biblioteket tenker på seg selv.
Ida har ikke svarene på hva bibliotekene skal være, men hun har et studentperspektiv som kan være verdt å ta med i hvordan vi utvikler bibliotekene.

“Jeg er ikke en typisk student” – veldig opptatt av å bruke alle muligheter til å effektivisere studiene – eneste som noterte på pc og ikke på papir.

“Jeg er en papirløs student” – Tok lang tid før hun gikk vekk fra tradisjonelle studiemåter. Leste bøker, tok notater på papir og hadde permer med kopier. Brukervennligheten til papir var større enn digitale tjenester.
Word passer ikke til notater og studieadferd – god på linjære tekster, men studier er ikke linjære. Hvordan lenke tanker og konsepter.

“distraksjon” – å jobbe på PC betyr at distraksjoner er veldig lett tilgjengelig. Må ha stor gevinst for å overvinne kostnadene med alle distraksjonene.

“hvorfor gikk jeg over til digitalt?” – Jeg kan skrive samtidig som jeg leser. Kan touch – og kan notere på skjerm samtidig som programvaren har blitt mye bedre. Bruker google documents og Evernote (Anbefales!)
Det finnes hjelp til å styrke selvdisplinen – program som rescuetime – kan blokkere distraksjonsprogram for å fokusere på jobbing.

“men blir jeg en bedre student?” – søkbare notater, som jeg kan sitere fra (klipp og lim og gode kildehenvisninger) – husker konsepter og ideer, men har mindre faktakunnskap fordi kunnskapen er lett tilgjengelig via søk.

Bruker puggelapper (flashcards) – hjelper hukommelse og oversiktskunnskap

Digitalt fremmer samarbeid mellom studenter. Det er ikke teknologien (Ida er ikke teknologideterminist), men at de diskuterte hvordan de skulle jobbe og satte opp spilleregler på forhånd. Enighet om at alle kunne redigere all tekst.

“Sparer penger” – lånte på biblioteket og kjøpte (og solgte senere) – alt hun trenger/notater lagre – kan låne på biblioteket om hun trenger boka omigjen.

“Blir jeg en bedre student av google og wikipedia?” – bruker for å ha oversikt

“Og dette har jeg nesten gitt opp…” – Bilde av bibsys-søkegrensensitt! Først nå som masterstudent har hun følt seg tvunget til å bruke bibliotekets søkegrensesnitt som BIBSYS og litteraturdatabaser.

Foretrakk å bruke Google scholar. Mye enklere å finne det hun trenger.

“Internett er fortsatt i steinalderen!” – Går på biblioteket, skriver av og noterer og laster opp på nettet. Ikke akkurat avansert! Det er mye som kan bli bedre:-)

Hva med de digitalt innfødte? – Bruker datamaskiner mindre enn vi antar. De er ikke avanserte og har ikke høy kompetanse på digitale tjenester, men de har et naturlig forhold til det digitale.

“Skjermtid er ikke nok til å gjøre deg kompetent!” – Det er et stort spekter av aktiviteter som ikke nødvendigvis påvirker hverandre.

“Er vi late? Er vi dumme?” – “Nobody wants to stay a beginner” – Cooper, Reinmann og Cronins “About Face 3.0″
For å bruke bibliotekdatabaser kompetent må man bruke de jevnlig. Det varierer svært for studenter om de kan/gjør.
“Det som ikke brukes glemmes fort.”
Studenter vant til å “fikle seg fram” – leser ikke bruksanvisninger og går ikke på kurs
Lite av hjelpen er kontekstuell! Hjelpen er ikke der nå den trengs.

“Hvordan er det mulig å bruke denne avanserte teknologien når vi ikke gidder å ta oss bryet med å lære oss den?”

Intuitive grensesnitt mangler i biblioteksammenheng
Om folk føler seg dumme når de bruker våre tjenester – da kommer de ikke tilbake og får en negativ holdning til biblioteket.
“Bibliotekarens logikk er like fremmed for meg som programmererens logikk.”

“Er det jeg som skal tilpasse meg, eller dere?”

“Hva er den egentlige jobben?” – “Hva er egentlig ikke en del av jobben?” – Det er vanskelig å skille. For en student er jobben ikke å finne bøker/informasjon –
Hva er jobben? Google emner, kjøpe eller låne bøker, ta notater, organisere notater, gå til forelesning, ses på gamle eksamensoppgaver, skrive semesteroppgave?

Katalogisering er ikke jobben – en maskin kunne gjøre den og frigjøre bibliotekaren til andre oppgaver.

“Futureproof” Se på målene framfor oppgavene når man skal se på hva man skal gjøre i framtiden.

“Datamaskinene gjør jobben, vi gjør tenkningen” – huske, organisere – er datamaskinjobber

“Hva skal jeg så med dere?” Det vet dere bedre enn meg. Jobbet med brukertesting av nettsidene til universitetsbiblioteket i Oslo. Problemene oppsto når brukerne skulle finne noe som ikke hadde med “et hus med bøker” å gjøre.

Årets Neptunseminar har tema “Bibliotekets digitale hverdag”.
Forfatteren Tomas Espedal åpnet konferansen med en morsom monolog. Og høytlesning fra egne tekster. Det blir en nær opplevelse.

Som å hoppe etter Sagen:-) (Skal tale etter Inge Eidsvåg)

Læring i kunnskapssamfunnet: Kunnskap og myter -

New millennium learnes: Tidligere debut – andel barn som har brukt IKT i 5-6 år har økt fra 8% til 25% 2003-2010

Hyppigere bruk hjemme – bedre resultater: PISA 2003 og 2006

15 åriger som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater en jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid

Mobbing, erting og uønsket oppmerksmhet

IKTbruk i skolen øker kraftig

Myten om de digitalt innfødte

Norge ligger i verdenstoppen digital aktivitet

Internetbruk deler samfunnet – noen bruker ikke

Barn og unge bruker liten tid på kritisk evaluering – har ikke en god ide om egne informasjonsbehov

Selvtilliten er høy – reell kunnskap lav

Horizon report – Teknologitrender

- Collaborative environments

- Onnline communication tools

- Mobiles

- Cloud computing

- Smart objects

- Personal web

Læreplaner for digitale ferdigheter – først i verden

- IKT integrert i alle fag på faget premisser

Brukere og hvem som bruker universitetsbiblioteket i Bergen

Vitenskaplige publikasjoner nest viktigste kanal for informasjonsoverføring (etter personlig kontakt)

Nye grupper trenger tilgang til det biblioteket tilbyr. Bedriftsledere, saksbehandlere i det offentlige,

Bibliotekene starter institusjonelle arkiv for å møte behov fra brukere utenfor bibliotekenes primærgrupper

Innpakning av informasjonen – populærvitenskaplig formidling – Grind.no

Institusjonelle arkiv: Bora – en fellessak som biblioteket har fått ansvaret for

Forskere og studenter – behov for informasjoninfrastruktur på linje med vitenskaplig utstyr – kvalitet, forskningsbasert utdannling, tverrfaglig forskning, samarbeid på tvers av institusjoner

Ressursene blir bundet opp i digitale pakker – utgiftene øker kraftig

Nisjeområdene viker –  små bibliotek må gi avkall på store tverrfaglige pakker

ABM-utviklings lisensavtaler  - kun opt-in ingen forhandlingsmulighet

- Hva hadde vi oppnådd om vi hadde tenkt større (mer nasjonalt)

Tilgang til den mest relavante fag- og forskningslitteraturen for mange fler institusjoner

Bedre avtaler med forlagene

Open Choice/open access muligheter inkludert i avtalene

Mindre byråkratiske avtaler

Dette gjøres allerede i Canada og Tyskland

Pilotprosjket i Norge – UHR-ABM

Regional Pilot in UH-nett vest

Samfunnsansvar? Er biblitoeket primært et bibliotek eller en del av institusjonen?

Nasjonale grep kan gi positive samfunnsmessige effekter

Kulturministeren ankommer.

Vi venter, to minutter igjen, om han er presis;-)

Kronprins Haakon ankommer – alle reiser seg – håndhilsing med leder for NBF Anne Hustad og Kulturministeren

Musikk og bilder – Ole Edvard Antonsen spiller Svalbard og Vidda sammen med Atle Halstensen

Fantastisk musikk – stor applaus!

Kronprinsen går opp på podiet

Siterer fra De elendige av Victor Hugo

Leseropplevelse, kunnskap og innsikt i vanskelige livssituasjoner

Regner med å slå inn åpne dører når han fremmer lesing i denne forsamlingen

Regner opp alle de mange aktivitetene som er mulig på bibliotek – bibliotekets digitale dimensjon, men også et fristed og sosial møteplass

Nasjonalt Leseår – både samfunnsdeltakelse og leseopplevelse

Biblioteket står naturlig sentralt i leseåret

Nå er det Kulturminister Anniken sin tur

Skal man bli elsket på jobben bli bibliotekar

Hilser president Ellen Teis i IFLA

Siterer Nelson Mandela – Education is a weapon that you can use to change the world

Kunnskap og kultur er ofte to sider av samme sak

Siterer bibliotekopplevelser som reddet liv

Bibliotekar i vår tid – handler om mer – operere i en digital tidsalder, formidle på nye måter

Må være pedagog, teknolog og kulturarbeider

Bibliotek kommer best ut i befolkningsundersøkelsen – stolt når resultatet ble presentert i regjeringen

Kulturlivet spilte stor rolle i oppbygging av nasjonal identitet, utvikling av samfunnet og kvinnekamp. Nå er det multikulturelle samfunnet som er utfordringen. Andre kulturer bruker biblioteket mer enn innfødte.

Digitaliseringsmeldinga og bibliotekmeldinga – Digitalisert materiale letter tilgjengelig gjennom bibliotekene

Virkemidler – biblioteket som fysisk rom – møtested – lokale behov, forutsetninger og ambisjoner -

Modellbibliotek – stat og kommune i fellesskap – staten gir utviklingsmidler -

Utvikling av de digitale tjenester lagt til Nasjonalbiblioteket – har kompetanse – må komme alle bibliotek  til gode

Samle kompetanse – Bibliotek fra ABM til NB – for å realisere visjonene i meldingene

NB vil utføre oppdraget som blir gitt i nært samarbeid med ABM

Nevner motstanden mot overføringen – nå er tiden for debatt over – av hensyn til de ansatte.

Legger fram forslag til Stortinget om overføring

Bruke minst mulig penger på forvaltning og administrasjon – to institusjoner som gjør det samme – det trenger vi ikke – UHRs brev om å overføre stillinger til Kunnskapsdept. Kulturministeren vil samle ikke splitte. Vil diskutere framtiden til de andre i ABM.

Biblioteksøk skal være grunnlaget for et felles ABMsøk – tverrfaglig arbeid – Riksarkivet og NB skal utrede digital langtidslagring

Ingen sammenslåing av NB og KB:-)

Opprette rådgivende organ

Leseåret – Stort behov for opplæring av voksne som ikke har leseferdigheter tilpasset arbeidslivet

Bibliotekene er et av de viktigste instrumenter for å nå folk som ikke kan lese

Utadvendt virksomhet – biblioteket må ut av lokalene

16 mill. til leseåret

Takker Anne Hustad for å ha vært en sterk stemme for bibliotekene som leder av NBF

Svein Arne Tinnesand – har skjønt det:-)

Lykke til etc.

Ordfører i Hamar – Om Harald Hardråde hadde vunnet slaget ved Stamford Bridge hadde Hamar vært hovedstad i England og hatt fotballaget Chelsea:-)

Selvironi – Kommer fra Vang – ikke stedet for stor intelektuell aktivitet – det er tettere mellom småfuglene enn hjernecellene der

Nytt kulturhus med bibliotek i Hamar!

President i IFLA Ellen Tise

Takker for invitasjonen – kommer fra Sør Afrika med en usedvanlig varm sommer – sjokk å møte vinteren i Norge. Nordmenn var med å stifte IFLA. Norge har alltid spilt en viktig rolle i IFLA.

Tre norske IFLA-presidenter

Neste IFLA konferanse i Gøteborg – Open Access to Knowledge  - sikker på at mange norske kolleger kommer

Presidential theme – Libraries driving access to knowledge

Må avslutte referatet her. Følg med på twitter: http://search.twitter.com/search?q=%23bibmote10

Etablert samarbeid mellom ABM-utvikling og Kulturrådet -

Kulturrådet har 1. mill til utvikling av infrastruktur for formidling av innkjøpt kulturfondlitteratur i ebokformat

Utfordringer:

• Teknisk infrastruktur
• Ivareta hensikten med innkjøpsordning
• ivareta rettighetshaverene

To prosjekt:

• Buskerudprosjektet år to,
• Ryfylke – nettbiblioteket, alternativ til Buskerudprosjektet – skal velge leverandør – løsning for små bibliotek
• Trekkes inn i samarbeidet med Kulturrådet

Vi trenger kunnskap og praktisk erfaring. Just do it!

Opphavsrettslige problemstillinger

Brukerfokuset må på plass

Økonomi – mere fakta må på plass

Ebøker får konsekvenser for bibliotekøkonomien – kommunene må kanskje ta merkostnaden med overgangen til ebøker.

Kulturrådets innkjøpsordning for e-bøker.

Skrev rapporten om ebøker til Norsk Kulturråd.

Fikk en stor overraskelse når han skrev e-bokrapporten. Hvor mye som dreide seg om bibliotekene, og hvor viktig bibliotek var.

Eboka- det er bare såvidt vi er på vei! Vi har nesten ikke sett noe av utviklingen. 2-3& markedsandel i USA, i Norge 0%

Mange hindringer for vekst. Kopisperrer, eierskap – ikke endelig løst

Momssprørsmålet er ikke løst – ryktene går om kulturmoms

Fastpris har fått en løsning. Prisen på e-bøker vil ligge på 220 – 250 i utsalg. Vanskelig å konkurrere med amerikanske priser

Stor uenighet i forlagsbransjen om lanseringen av bokbasen.no – Noen vil lansere bøker uten moms, noen med.

Avtaleverket mellom forlag og forfattere ikke på plass. Kan ta lang tid. I verste fall enda lenger tid.

Åndsverksloven – skal revideres, store uavklarte spørsmål.

Hvor stort er markedet egentlig? Hvor mange vil ha spesialisert duppeditt med kort levetid?

Vi vet ikke hvor mange som vil ha papirløse bøker i det hele tatt. Bøker har eldre og mindre teknologidrevne brukere.

Eboka blir for folk med høy teknologisk interesse. Stor usikkerhet.

Lang overgangsfase – evolusjon, ikke revolusjon.

Forstår biblioteknes ønske om gode tjenester til brukerene. Bibliotekene må opprettholde og styrke sin posisjon i samfunnet.

Bibliotekene går inn i en ny gråsone. Marked og bibliotek beveger seg mot hverandre

Innkjøpsordningene er til for litteraturen – Bredde, kvalitet, tilgjengelighet

Støtter tre instanser: Forfatterene, Forlagene og Bibliotekene (kundene)

Om en av kravene trues må hele innkjøpsordningen revurderes. Kan bli nedlegging.

Bibliotekene har vært fildelingssentraler siden antikken (lovlig fildeling)

Fysiske begrensninger har hittil begrenset fildelingen slik at den ikke har skadet markedet

Digitale eksemplarer kan leses paralellt av mange mennesker – undergraver økonomien i markedet

Er ikke imot farlige eksperimenter – samarbeider med BS-weblån  – samarbeider med Buskerudprosjektet

Vil avbryte om det får skadevirkninger på litteraturen.

Skulle utlån i en region redusere salget av en tittel i en region vil Kulturrådet reagere raskt med restriksjoner.

Bibliotekene MÅ ikke bli en aktør som reduserer kvalitet og alsidighet

Bibliotekvederlaget ikke til å leve av

Komme fram med forslag om nye kompensasjonsordninger  – kollektive – trenger individuelle ordninger (man må få lov til å bli rik av å publisere bøker)

Ny gråsone mellom bibliotek, forfattere og forlag/bokhandler

Mange forslag, kassettavgift på lesebrett, frigiving av bøker etter en viss periode (den lange halen er 20% av inntektene)

Bokhandelen får det største trøkket når eboka kommer. Må legge om mest.

Kulturrådet må gå inn og reforhandle prisene – lavere inntekter for bokhandler og forlag

Må få til samarbeid mellom bibliotek og bokhandel – nasjonalt – må starte straks

Bibliotek handler om formidling – formidlingsansvaret må få høyere prioritet – eboka blir et flyktigere produkt -

Breddelitteraturen som ikke får stor markedsføringsstøtte.

Lyrikk og kortprosa kan forsvinne fullstendig over på digitale plattformer. Vil bli vanskeligere å formidle.

Må vurdere portaler. Særskilte behov finnes, men nasjonale løsninger bør få prioritet.

Systematisk utvikling av formidlingsløsninger/tjenester

Ta grep om arenarollen til biblioteket – ebokas flyktighet fører til fokus på litteraturformidling

Bekymringsfullt med festivaliseringen av litteraturen – bibliotekene ER litteraturhus, og bør ikke miste ressurser

Eboka gjør det lettere for små forlag og enkeltforfattere å få publisert litteratur utenfor kvalitetsstrukturene i forlag etc.

Formidling må balanseres mot kvaliteten

Bibliotekene må delta i diskusjonen og være kvalifiserte meningsytrere – helhetlig politikk.

Regjeringen ser ut til å ha en digital blindsone i forhold til bibliotekene.

Bibliotekenes rolle blir ikke vurdert under revideringen av åndsverkloven.

Bibliotekene må vise selvbeherskelse og ansvarlighet i forhold til de andre aktørene.  Bibliotekene kan ikke være rent teknologi- og kundefoksudrevne. Hensyn til litteratursystemet. Ny dialog med den kommersielle delen av brasjen.

Takk for meg

Knud Schultz sitt nokså fragmenterte foredrag om prosesser og tanker runt overgangen fra transaksjonell til relasjonell bibliotekvirksomhet var også underholdende. Måten han ønsker å ta brukerene med på utviklingsarbeid og drift av biblioteket er spennende og det er mye å tenke på for oss som nok lever med en skrankes avstand til brukerene våre.

Gårsdagens nostalgiøyeblikk kom da svenske Bernt Gustavsson tok fram lysarkene og brukte den gode gamle overhead-prsojektøren. Det ble for meg det mest interessante med hele foredraget. Han tok utgangspunkt i den svenske kollektive tradisjonen, men uten å reflektere hvor den kom fra (delevis fra USA).

Men det er alltid interessant å bryne seg på meninger og tanker som er anderledes enn det man tenker selv og ikke minst dannelsesporet er interessant. Skal bibliotek være en del av en ide om dannelse. Bernt viste at det finnes mange former og oppfatninger om dannelse, noe som igjen gjør det vanskelig for bibliotek. Må vi velge et dannelsesyn og holde oss til det? Det virker vanskelig å tilfredsstille alle:-)

Nå skal det bli paneldebatt, og ettersom jeg skal sitte i panelet får flere refleksjoner vente til en senere anledning.