Neptunseminaret 2011 – Ida Aalen

Jeg har Google – hvorfor trenger jeg dere? Eller: Hvordan jeg ble en digital student.

Studenter tenker på biblioteket på en helt annen måten enn biblioteket tenker på seg selv.
Ida har ikke svarene på hva bibliotekene skal være, men hun har et studentperspektiv som kan være verdt å ta med i hvordan vi utvikler bibliotekene.

“Jeg er ikke en typisk student” – veldig opptatt av å bruke alle muligheter til å effektivisere studiene – eneste som noterte på pc og ikke på papir.

“Jeg er en papirløs student” – Tok lang tid før hun gikk vekk fra tradisjonelle studiemåter. Leste bøker, tok notater på papir og hadde permer med kopier. Brukervennligheten til papir var større enn digitale tjenester.
Word passer ikke til notater og studieadferd – god på linjære tekster, men studier er ikke linjære. Hvordan lenke tanker og konsepter.

“distraksjon” – å jobbe på PC betyr at distraksjoner er veldig lett tilgjengelig. Må ha stor gevinst for å overvinne kostnadene med alle distraksjonene.

“hvorfor gikk jeg over til digitalt?” – Jeg kan skrive samtidig som jeg leser. Kan touch – og kan notere på skjerm samtidig som programvaren har blitt mye bedre. Bruker google documents og Evernote (Anbefales!)
Det finnes hjelp til å styrke selvdisplinen – program som rescuetime – kan blokkere distraksjonsprogram for å fokusere på jobbing.

“men blir jeg en bedre student?” – søkbare notater, som jeg kan sitere fra (klipp og lim og gode kildehenvisninger) – husker konsepter og ideer, men har mindre faktakunnskap fordi kunnskapen er lett tilgjengelig via søk.

Bruker puggelapper (flashcards) – hjelper hukommelse og oversiktskunnskap

Digitalt fremmer samarbeid mellom studenter. Det er ikke teknologien (Ida er ikke teknologideterminist), men at de diskuterte hvordan de skulle jobbe og satte opp spilleregler på forhånd. Enighet om at alle kunne redigere all tekst.

“Sparer penger” – lånte på biblioteket og kjøpte (og solgte senere) – alt hun trenger/notater lagre – kan låne på biblioteket om hun trenger boka omigjen.

“Blir jeg en bedre student av google og wikipedia?” – bruker for å ha oversikt

“Og dette har jeg nesten gitt opp…” – Bilde av bibsys-søkegrensensitt! Først nå som masterstudent har hun følt seg tvunget til å bruke bibliotekets søkegrensesnitt som BIBSYS og litteraturdatabaser.

Foretrakk å bruke Google scholar. Mye enklere å finne det hun trenger.

“Internett er fortsatt i steinalderen!” – Går på biblioteket, skriver av og noterer og laster opp på nettet. Ikke akkurat avansert! Det er mye som kan bli bedre:-)

Hva med de digitalt innfødte? – Bruker datamaskiner mindre enn vi antar. De er ikke avanserte og har ikke høy kompetanse på digitale tjenester, men de har et naturlig forhold til det digitale.

“Skjermtid er ikke nok til å gjøre deg kompetent!” – Det er et stort spekter av aktiviteter som ikke nødvendigvis påvirker hverandre.

“Er vi late? Er vi dumme?” – “Nobody wants to stay a beginner” – Cooper, Reinmann og Cronins “About Face 3.0″
For å bruke bibliotekdatabaser kompetent må man bruke de jevnlig. Det varierer svært for studenter om de kan/gjør.
“Det som ikke brukes glemmes fort.”
Studenter vant til å “fikle seg fram” – leser ikke bruksanvisninger og går ikke på kurs
Lite av hjelpen er kontekstuell! Hjelpen er ikke der nå den trengs.

“Hvordan er det mulig å bruke denne avanserte teknologien når vi ikke gidder å ta oss bryet med å lære oss den?”

Intuitive grensesnitt mangler i biblioteksammenheng
Om folk føler seg dumme når de bruker våre tjenester – da kommer de ikke tilbake og får en negativ holdning til biblioteket.
“Bibliotekarens logikk er like fremmed for meg som programmererens logikk.”

“Er det jeg som skal tilpasse meg, eller dere?”

“Hva er den egentlige jobben?” – “Hva er egentlig ikke en del av jobben?” – Det er vanskelig å skille. For en student er jobben ikke å finne bøker/informasjon –
Hva er jobben? Google emner, kjøpe eller låne bøker, ta notater, organisere notater, gå til forelesning, ses på gamle eksamensoppgaver, skrive semesteroppgave?

Katalogisering er ikke jobben – en maskin kunne gjøre den og frigjøre bibliotekaren til andre oppgaver.

“Futureproof” Se på målene framfor oppgavene når man skal se på hva man skal gjøre i framtiden.

“Datamaskinene gjør jobben, vi gjør tenkningen” – huske, organisere – er datamaskinjobber

“Hva skal jeg så med dere?” Det vet dere bedre enn meg. Jobbet med brukertesting av nettsidene til universitetsbiblioteket i Oslo. Problemene oppsto når brukerne skulle finne noe som ikke hadde med “et hus med bøker” å gjøre.

Bibliotekmøtet – Maren Hegna – seniorrådgiver Kunnskapsdepartementet

Bibliotek, digitale medier og læring: Lykkelig trekant

Som å hoppe etter Sagen:-) (Skal tale etter Inge Eidsvåg)

Læring i kunnskapssamfunnet: Kunnskap og myter -

New millennium learnes: Tidligere debut – andel barn som har brukt IKT i 5-6 år har økt fra 8% til 25% 2003-2010

Hyppigere bruk hjemme – bedre resultater: PISA 2003 og 2006

15 åriger som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater en jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid

Mobbing, erting og uønsket oppmerksmhet

IKTbruk i skolen øker kraftig

Myten om de digitalt innfødte

Norge ligger i verdenstoppen digital aktivitet

Internetbruk deler samfunnet – noen bruker ikke

Barn og unge bruker liten tid på kritisk evaluering – har ikke en god ide om egne informasjonsbehov

Selvtilliten er høy – reell kunnskap lav

Horizon report – Teknologitrender

- Collaborative environments

- Onnline communication tools

- Mobiles

- Cloud computing

- Smart objects

- Personal web

Læreplaner for digitale ferdigheter – først i verden

- IKT integrert i alle fag på faget premisser

Bibliotekmøtet – Randi Taxt Bibliotekdirektør Universitetsbiblioteket i Bergen

Universitets- og høyskolebibliotekene i kunnskapssamfunnet

Brukere og hvem som bruker universitetsbiblioteket i Bergen

Vitenskaplige publikasjoner nest viktigste kanal for informasjonsoverføring (etter personlig kontakt)

Nye grupper trenger tilgang til det biblioteket tilbyr. Bedriftsledere, saksbehandlere i det offentlige,

Bibliotekene starter institusjonelle arkiv for å møte behov fra brukere utenfor bibliotekenes primærgrupper

Innpakning av informasjonen – populærvitenskaplig formidling – Grind.no

Institusjonelle arkiv: Bora – en fellessak som biblioteket har fått ansvaret for

Forskere og studenter – behov for informasjoninfrastruktur på linje med vitenskaplig utstyr – kvalitet, forskningsbasert utdannling, tverrfaglig forskning, samarbeid på tvers av institusjoner

Ressursene blir bundet opp i digitale pakker – utgiftene øker kraftig

Nisjeområdene viker –  små bibliotek må gi avkall på store tverrfaglige pakker

ABM-utviklings lisensavtaler  - kun opt-in ingen forhandlingsmulighet

- Hva hadde vi oppnådd om vi hadde tenkt større (mer nasjonalt)

Tilgang til den mest relavante fag- og forskningslitteraturen for mange fler institusjoner

Bedre avtaler med forlagene

Open Choice/open access muligheter inkludert i avtalene

Mindre byråkratiske avtaler

Dette gjøres allerede i Canada og Tyskland

Pilotprosjket i Norge – UHR-ABM

Regional Pilot in UH-nett vest

Samfunnsansvar? Er biblitoeket primært et bibliotek eller en del av institusjonen?

Nasjonale grep kan gi positive samfunnsmessige effekter

Bibliotekmøtet – offisiell åpning

Ingen privat fotografering :-(

Kulturministeren ankommer.

Vi venter, to minutter igjen, om han er presis;-)

Kronprins Haakon ankommer – alle reiser seg – håndhilsing med leder for NBF Anne Hustad og Kulturministeren

Musikk og bilder – Ole Edvard Antonsen spiller Svalbard og Vidda sammen med Atle Halstensen

Fantastisk musikk – stor applaus!

Kronprinsen går opp på podiet

Siterer fra De elendige av Victor Hugo

Leseropplevelse, kunnskap og innsikt i vanskelige livssituasjoner

Regner med å slå inn åpne dører når han fremmer lesing i denne forsamlingen

Regner opp alle de mange aktivitetene som er mulig på bibliotek – bibliotekets digitale dimensjon, men også et fristed og sosial møteplass

Nasjonalt Leseår – både samfunnsdeltakelse og leseopplevelse

Biblioteket står naturlig sentralt i leseåret

Nå er det Kulturminister Anniken sin tur

Skal man bli elsket på jobben bli bibliotekar

Hilser president Ellen Teis i IFLA

Siterer Nelson Mandela – Education is a weapon that you can use to change the world

Kunnskap og kultur er ofte to sider av samme sak

Siterer bibliotekopplevelser som reddet liv

Bibliotekar i vår tid – handler om mer – operere i en digital tidsalder, formidle på nye måter

Må være pedagog, teknolog og kulturarbeider

Bibliotek kommer best ut i befolkningsundersøkelsen – stolt når resultatet ble presentert i regjeringen

Kulturlivet spilte stor rolle i oppbygging av nasjonal identitet, utvikling av samfunnet og kvinnekamp. Nå er det multikulturelle samfunnet som er utfordringen. Andre kulturer bruker biblioteket mer enn innfødte.

Digitaliseringsmeldinga og bibliotekmeldinga – Digitalisert materiale letter tilgjengelig gjennom bibliotekene

Virkemidler – biblioteket som fysisk rom – møtested – lokale behov, forutsetninger og ambisjoner -

Modellbibliotek – stat og kommune i fellesskap – staten gir utviklingsmidler -

Utvikling av de digitale tjenester lagt til Nasjonalbiblioteket – har kompetanse – må komme alle bibliotek  til gode

Samle kompetanse – Bibliotek fra ABM til NB – for å realisere visjonene i meldingene

NB vil utføre oppdraget som blir gitt i nært samarbeid med ABM

Nevner motstanden mot overføringen – nå er tiden for debatt over – av hensyn til de ansatte.

Legger fram forslag til Stortinget om overføring

Bruke minst mulig penger på forvaltning og administrasjon – to institusjoner som gjør det samme – det trenger vi ikke – UHRs brev om å overføre stillinger til Kunnskapsdept. Kulturministeren vil samle ikke splitte. Vil diskutere framtiden til de andre i ABM.

Biblioteksøk skal være grunnlaget for et felles ABMsøk – tverrfaglig arbeid – Riksarkivet og NB skal utrede digital langtidslagring

Ingen sammenslåing av NB og KB:-)

Opprette rådgivende organ

Leseåret – Stort behov for opplæring av voksne som ikke har leseferdigheter tilpasset arbeidslivet

Bibliotekene er et av de viktigste instrumenter for å nå folk som ikke kan lese

Utadvendt virksomhet – biblioteket må ut av lokalene

16 mill. til leseåret

Takker Anne Hustad for å ha vært en sterk stemme for bibliotekene som leder av NBF

Svein Arne Tinnesand – har skjønt det:-)

Lykke til etc.

Ordfører i Hamar – Om Harald Hardråde hadde vunnet slaget ved Stamford Bridge hadde Hamar vært hovedstad i England og hatt fotballaget Chelsea:-)

Selvironi – Kommer fra Vang – ikke stedet for stor intelektuell aktivitet – det er tettere mellom småfuglene enn hjernecellene der

Nytt kulturhus med bibliotek i Hamar!

President i IFLA Ellen Tise

Takker for invitasjonen – kommer fra Sør Afrika med en usedvanlig varm sommer – sjokk å møte vinteren i Norge. Nordmenn var med å stifte IFLA. Norge har alltid spilt en viktig rolle i IFLA.

Tre norske IFLA-presidenter

Neste IFLA konferanse i Gøteborg – Open Access to Knowledge  - sikker på at mange norske kolleger kommer

Presidential theme – Libraries driving access to knowledge

Må avslutte referatet her. Følg med på twitter: http://search.twitter.com/search?q=%23bibmote10

Neptunseminaret – Tone Moseid – ABM-utvikling

Lite innlegg utenfor programmet

Etablert samarbeid mellom ABM-utvikling og Kulturrådet -

Kulturrådet har 1. mill til utvikling av infrastruktur for formidling av innkjøpt kulturfondlitteratur i ebokformat

Utfordringer:

  • Teknisk infrastruktur
  • Ivareta hensikten med innkjøpsordning
  • ivareta rettighetshaverene

To prosjekt:

  • Buskerudprosjektet år to,
  • Ryfylke – nettbiblioteket, alternativ til Buskerudprosjektet – skal velge leverandør – løsning for små bibliotek
  • Trekkes inn i samarbeidet med Kulturrådet

Vi trenger kunnskap og praktisk erfaring. Just do it!

Opphavsrettslige problemstillinger

Brukerfokuset må på plass

Økonomi – mere fakta må på plass

Ebøker får konsekvenser for bibliotekøkonomien – kommunene må kanskje ta merkostnaden med overgangen til ebøker.

Neptunseminaret – Morten Harry Olsen

Kulturrådets innkjøpsordning for e-bøker.

Skrev rapporten om ebøker til Norsk Kulturråd.

Fikk en stor overraskelse når han skrev e-bokrapporten. Hvor mye som dreide seg om bibliotekene, og hvor viktig bibliotek var.

Eboka- det er bare såvidt vi er på vei! Vi har nesten ikke sett noe av utviklingen. 2-3& markedsandel i USA, i Norge 0%

Mange hindringer for vekst. Kopisperrer, eierskap – ikke endelig løst

Momssprørsmålet er ikke løst – ryktene går om kulturmoms

Fastpris har fått en løsning. Prisen på e-bøker vil ligge på 220 – 250 i utsalg. Vanskelig å konkurrere med amerikanske priser

Stor uenighet i forlagsbransjen om lanseringen av bokbasen.no – Noen vil lansere bøker uten moms, noen med.

Avtaleverket mellom forlag og forfattere ikke på plass. Kan ta lang tid. I verste fall enda lenger tid.

Åndsverksloven – skal revideres, store uavklarte spørsmål.

Hvor stort er markedet egentlig? Hvor mange vil ha spesialisert duppeditt med kort levetid?

Vi vet ikke hvor mange som vil ha papirløse bøker i det hele tatt. Bøker har eldre og mindre teknologidrevne brukere.

Eboka blir for folk med høy teknologisk interesse. Stor usikkerhet.

Lang overgangsfase – evolusjon, ikke revolusjon.

Forstår biblioteknes ønske om gode tjenester til brukerene. Bibliotekene må opprettholde og styrke sin posisjon i samfunnet.

Bibliotekene går inn i en ny gråsone. Marked og bibliotek beveger seg mot hverandre

Innkjøpsordningene er til for litteraturen – Bredde, kvalitet, tilgjengelighet

Støtter tre instanser: Forfatterene, Forlagene og Bibliotekene (kundene)

Om en av kravene trues må hele innkjøpsordningen revurderes. Kan bli nedlegging.

Bibliotekene har vært fildelingssentraler siden antikken (lovlig fildeling)

Fysiske begrensninger har hittil begrenset fildelingen slik at den ikke har skadet markedet

Digitale eksemplarer kan leses paralellt av mange mennesker – undergraver økonomien i markedet

Er ikke imot farlige eksperimenter – samarbeider med BS-weblån  – samarbeider med Buskerudprosjektet

Vil avbryte om det får skadevirkninger på litteraturen.

Skulle utlån i en region redusere salget av en tittel i en region vil Kulturrådet reagere raskt med restriksjoner.

Bibliotekene MÅ ikke bli en aktør som reduserer kvalitet og alsidighet

Bibliotekvederlaget ikke til å leve av

Komme fram med forslag om nye kompensasjonsordninger  – kollektive – trenger individuelle ordninger (man må få lov til å bli rik av å publisere bøker)

Ny gråsone mellom bibliotek, forfattere og forlag/bokhandler

Mange forslag, kassettavgift på lesebrett, frigiving av bøker etter en viss periode (den lange halen er 20% av inntektene)

Bokhandelen får det største trøkket når eboka kommer. Må legge om mest.

Kulturrådet må gå inn og reforhandle prisene – lavere inntekter for bokhandler og forlag

Må få til samarbeid mellom bibliotek og bokhandel – nasjonalt – må starte straks

Bibliotek handler om formidling – formidlingsansvaret må få høyere prioritet – eboka blir et flyktigere produkt -

Breddelitteraturen som ikke får stor markedsføringsstøtte.

Lyrikk og kortprosa kan forsvinne fullstendig over på digitale plattformer. Vil bli vanskeligere å formidle.

Må vurdere portaler. Særskilte behov finnes, men nasjonale løsninger bør få prioritet.

Systematisk utvikling av formidlingsløsninger/tjenester

Ta grep om arenarollen til biblioteket – ebokas flyktighet fører til fokus på litteraturformidling

Bekymringsfullt med festivaliseringen av litteraturen – bibliotekene ER litteraturhus, og bør ikke miste ressurser

Eboka gjør det lettere for små forlag og enkeltforfattere å få publisert litteratur utenfor kvalitetsstrukturene i forlag etc.

Formidling må balanseres mot kvaliteten

Bibliotekene må delta i diskusjonen og være kvalifiserte meningsytrere – helhetlig politikk.

Regjeringen ser ut til å ha en digital blindsone i forhold til bibliotekene.

Bibliotekenes rolle blir ikke vurdert under revideringen av åndsverkloven.

Bibliotekene må vise selvbeherskelse og ansvarlighet i forhold til de andre aktørene.  Bibliotekene kan ikke være rent teknologi- og kundefoksudrevne. Hensyn til litteratursystemet. Ny dialog med den kommersielle delen av brasjen.

Takk for meg

Halmstadkonferansen – noen refleksjoner over første dag

Gårsdagen var temmelig full. Det er ikke kjedelig på Halmstadkonferansen, både pauser og forelesninger er fulle av informasjon som skal fordøyes. I går var nok høydepunktetErling Dokk Holms intense og spennede ferd i bibliotekbyggenes verden. Hans tese om at biblioteket må ha et selvstendig bygg for å signalisere sin betydning er spennende, men jeg er nok ikke helt enig. Det er mulig å skape seg en selvstendig identitet og tydlighet også integrert i andre bygg, men ikke så visuelt enkelt som et signalbygg vil være. Hans presentasjon av nye Deichmann var også interessant i forhold til tankegangen rundt bruken, som delevis er basert på tankene og resultatene fra PLACE-prosjektet. Det han ikke tok opp var det problematiske med plasseringen av et FOLKEbibliotek i et område uten FOLK.

Knud Schultz sitt nokså fragmenterte foredrag om prosesser og tanker runt overgangen fra transaksjonell til relasjonell bibliotekvirksomhet var også underholdende. Måten han ønsker å ta brukerene med på utviklingsarbeid og drift av biblioteket er spennende og det er mye å tenke på for oss som nok lever med en skrankes avstand til brukerene våre.

Gårsdagens nostalgiøyeblikk kom da svenske Bernt Gustavsson tok fram lysarkene og brukte den gode gamle overhead-prsojektøren. Det ble for meg det mest interessante med hele foredraget. Han tok utgangspunkt i den svenske kollektive tradisjonen, men uten å reflektere hvor den kom fra (delevis fra USA).

Men det er alltid interessant å bryne seg på meninger og tanker som er anderledes enn det man tenker selv og ikke minst dannelsesporet er interessant. Skal bibliotek være en del av en ide om dannelse. Bernt viste at det finnes mange former og oppfatninger om dannelse, noe som igjen gjør det vanskelig for bibliotek. Må vi velge et dannelsesyn og holde oss til det? Det virker vanskelig å tilfredsstille alle:-)

Nå skal det bli paneldebatt, og ettersom jeg skal sitte i panelet får flere refleksjoner vente til en senere anledning.

Halmstadkonferansen – May Hansen

Stortingsmeldingen om bibliotek – saksordfører i Stortinget.

Avlevere 9. juni! Avhengig av innspill fra fagmiljøene. SV startet for et år siden.

Bibliotek kan være de viktigste kulturarenaer i Norge.

Meldinga er et godt utgangpunkt for å utvikle biblioteka.

Globaliseringa – brukerene er globale. Nasjonal kultur er utfordret. Kravet til mer mangfold i biblioteket øker.

(Hun ble operert i munnen i går, mulig det forklarer den totale mangel på engasjement)

Staten skal ikke styre innholdet i det enkelte bibliotek.

SV skal ha et rådslag på mandag med musikkbransjen i forhold til opphavsrett

(KLARER IKKE Å HENGE MED – FOR MYE SVADA)

Sømløse bibliotek i Østfold. SV vil at alle kommuner skal ha bibliotek.

Går ut fra at virkelighetsbeskrivelsen er god. Utviklinga må skje i samarbeid med fagmiljøene.

Tiltak:

Kompetanseutviklingen – kompetanseutviklingsprogram

Biblioteken trenger selv økt kompetanse

Modellbibliotek – synliggjøre gode løsninger

Nasjonalt leseår – lesing på døde trær – leseferdigheter PISA

BIlbiotekenes rolle for folks kompetanse på lesing.

Forskning må til – FoU-arbeid må komme bibliotekene tilgode.

Nasjonal politikks betydning for lokale bibliotek. Kommuneøkonomien.

Ny nasjonal bibliotekpolitikk som skal utvikle robuste bibliotek.

Styrke folkebiblioteka gjennom nasjonale bibliotek.

Utviklingsmidlene i sektoren skal styrkes. Tiltak skal følges opp i budsjettbehandlingen.

Meldinga forplikter staten til å gå inn med større engasjement og mer midler.

Kulturbyggmidler kan brukes til bibliotek og bokbusser. Dobler potten til kulturhus

Innkjøpsordningene – kommer bibliotekene til gode

Nye midler til forskning – kan bety noe for bibliotek.

Digital kompetanseheving i bibliotek.

bokhylla.no

nasjonale lisenser

Kommunal- og regonpolitikk – kommuneøkonomien.

Halmstadkonferansen – Sven Egil Omdal

Framtiden for dagsavisene

Nettaviser utkonkurrere papiravisene.  Annonseinntektene i papiravisene faller.

Like stor revolusjon som innføringen av trykkekunsten.

Sosiale medier utfordrer kjærnevirksomheten til dagsavisene. Twitter er raskere enn nyhetsmediene

Mombay-angrepet twittret lenge før media skjønte hva som foregikk. Bilder på flickr. Wikipediaside redigert opp til 50 ganger i timen. Lokale bloggere overvåket hverandre og spredde info. Video på YouTube.

Det er ennå ikke den samme aktiviteten når Sola kommunestyre vedtar ny idrettshall, men APs landsmøte ble godt twittret.

Landsmøtet i Norsk Redaktørforening – videostreaming, twitterstrøm vist i lokalet,

Nyhetsmedienes rolle som talerstol og demokratisk arena truet

Drittungesaken

Avisenes økonomiske fundament forvitrer. Annonsene forsvinner til nettet.

Adferdsannonsering – GOOGLE ads -

Abonnementsinntekter 1/3 av avisenes inntekter. Dekker papir og levering, annonser dekker innholdet

Dagasviser og bibliotek er en rasjonell måte å dekke samfunnets behov innenfor informasjonsforvaltning. Pålitlig informasjon.

Papiravisa er et middel for å transportere informasjon. E-boken egner seg ikke bare for bøker. Kindle. Mulighet for å ta betalt via mobilabonnement.

Der den nye teknologien bare erstatter deler av den gamle teknoligens fordeler vil de to teknologienes fortsette å leve side om side.

“Duften av brent leire”

Avisen gir noe RSS og GoogleNews ikke kan gi – tilfeldighet, serendipitet.

Morgenbladet – avhengig av pressestøtte og annen støtte. Markedet kan ikke ordne opp alene.

VI må endre finansieringsmodellen for journalistikk. Flytte støtte fra produkt til produsenter

Avisene er dinosaurer, men noen dinosaurer utviklet seg til fugler. Noen aviser vil fly.

Halmstadkonferansen – Erik Herngren

Axiell lecture
What’s on 2009 – en framtidsföreläsning om vår närmaste framtid

Kairos future – framtidskonsulenter – vi burde snakke om framtiden i flertallsform – det finnes mange mulighe framtider

Bidene vi har av framtiden vil styre våre beslutninger -

Vi har en naturlig evne til å se framover for å få ting til å fungere. Spise nå for å ikke bli sulten senere.

Det viktige spørsmålet er: HVa i framtiden kommer til å være anderledes enn idag? Mye vil være det samme, så det viktige er å identifisere forandringene.

Hvordan henger forandringer sammne?

Forandringer i:

  • egen organisasjon
  • den nære verden
  • omverdenen

Hvordan skal vi agere i forhold til de endringene vi ser i omgivelsene

Trender – langsiktig forandring (ikke et modenykke)

Media speiler trender når de er nye, ikke når de er dominerenede

Grunnleggende utgangspunkt:

  • Tillit – bygger relasjoner, samhandler, skaper samfunn – hvordan ser tillitsframtiden ut?
  • “Mitt og ditt” – Begjær og eiesyke?

Når dette endres endres samfunnet

Den grunnelggende triaden

Mennesker – Institusjoner – företag

Se ut i verden?

Har vi krise eller?

Store skifter:

Teknologi – integrert over alt, fra elite til demokratisk – maktrevolusjon – Teknologiens muligheter fortsatt store – vi har ikke sett slutten på begynnelsen. Direkte informasjon om hendelser “in real time”, men uten refleksjon. Fysiske og virtuelle rom blir mer integret med hverandre.  http://bambuser.com/ Ditt blir mitt – gratis er selvsagt – mobiltelefonen som lommebok – dette kommer (FUngerer allerede i Afrika -

Demografi – Urbanisering, fruktbarhet synker – store forandringer fører til konservatisme i det nære. Folkevandringene er i retur. Illegale innvandrere vender tilbake pga lavkonjuktur. Kommer til å føre til økt konfliktnivå. Tillitsbasen kommer under press. Hvilken rolle kan bibliotek spille i en tid der tilliten reduseres?

Verdiskifte – Kravforskyving og riskminimering – jakten på livskvalitet.  Folk vil delta i alt, holder alle dører åpne, tar ikke risker ved å velge. Minimerer risken for å ikke få tilfredsstillelse.

Ressursskifte – nytt syn på ressurser – Klimaendringene påvirker hvordan vi forbruker ressurser. Det fortsetter å tilbys stadig nye konsumentmuligheter. Endring på hva som er “norsk” på lik linje med kvinnenes reise på 70tallet. Fragmentering av samfunnet.

Maktskifte – fra vest til øst. Økonomisk kraft størst i Asia. Fra sentral til periferi.  Fileride.com – samling av smale interesser. Mikroidentitet/fagidioter samles, Makro til mikro – den siste skal bli den første:-)

Perspektivskifte – Hyperkonkurranse innenfor rammene – finne opp et nytt spill.  Slaget om plassen – LIVE -( living, immersive, vibrant, entertaining) Overflate til relasjon. fra eiende til pleiende

Nøkkelen – rett fokusert lederskap – lederskap blir som å flytte kyr. Lede foran og mase bak.

Bibliotekets rolle i framtiden:

Boklager, læresete, bokcafe, livscoach

Ingen forandring = boklager/bokcafe

Genuin forandring = læresete/livscoach

FOkus på innhold = Boklager/læresete

Fokus på opplevelse = bokcafe/livscoach

Hvor havner biblioteket?

- NOen råd på slutten

  • GÅ inn i rådgiverrollen – vær personlig og engasjert i hvert menneskes livsprosjekt
  • Drep slentriantrollet – ingen daglig tralt, fyr opp entusiasmen
  • Konkurrer med de beste – finn forbilder og gå forbi dem
  • Vent ikke på å bli budt opp til dans – ta initiativ, delta i den offenlige diskusjonen, Vis hva andre kan få ut av biblioteket og hva biblioteket krever for å kunne levere.

Halmstadkonferansen – Roald Stenseide (FrP)

Politisk arbeid med skolebibliotek

Er politisk oppmerksomme på ressursmangelen i biblioteka i VGS i Hordaland.

Har plan for skolebibliotekar i alle VGSbibliotek. Men det er viktigere med handling enn planer.

Rektorene ba om penger til bibliotekene i budsjettbehandlingen.

Målsetning å få løft til nivå som Bodin VGS i Nordland

Universell utforming

Må sette av midler til oppgradering av de som jobber på bibliotekene

Halmstadkonferansen – Bengt Gustavsson

Folk, bibliotek och kunskap i ett globaliserat samhälle (på overhead og med lysark – nostalgi!)

Kommer fra den svenske “Folk-tradisjonen” – folkebevegelse, folkeskole, folkebibliotek og folkehøyskoler.

Bakgrunn for folkebibliotekene – springer ut av “folkbildningen” (Svensk tradisjon).

Bunner i klassiske begrep om demokrati og danning

Nasjonen er den bærenede enheten for folket og folkebevegelser

Klassifikasjonssystem – Svenske SAB er unikt. Finns nasjonale grunner for dette. Grunnlaget for klassifikasjonssystem på nasjonalt grunnlag skjelver i sine grunnvoller. Store forandringer på vei.

Kunnskap blir grunnlaget for nasjoners utvikling (startet 1971). Folke Christensen?

Bærende forandringer

  • Tekniske- IKT
  • Økonomiske-markedsøkonomien
  • Policyforandring, avhumanisering, avdemokratisering
  • Globalisering (Økonomisk, kulturell)
  • Gjenskaping av kunnskap, danning og demokrati

Danning

  • Klassiske dannelsetanken, fri prosess, allsidighet
  • Dannelse som kanon
  • Dannelse som reise, avreise og tilbakekomst
  • Fortelling, Mimesis, 123,forbedret liv
  • Fortalt, omgestaltet
  • Postkolonial dannelse
  • Dannelse og IKT
  • Dannelse og pedagogikk

Dannelse som tolkning og forståelse. Reise og eventyr. Mennesker begynner alle sine menings og kunnskapsprosesser i seg selv. SÅ bryter man ut og opp. Man åpner seg for omgivelsene.

Lesing av skjønnlitteratur – knytte egne erfaring til det almennmenneskelige

Kunnskap

  • Viten, vitenskaplig – formål, undersøke, forske, forklare
  • Kunnskap, vite hvordan, techne, håndverk -  formål: skape, framstille
  • Klokhet/visdom – vite når, fronesis, sosial – formål: Gjøre bedre, det gode

Halmstadkonferansen – Erling Dokk Holm

Fra transaksjon til relasjon: Biblioteket som sosial møteplass

TO sider ved biblioteket. Det romlige og det sosiale

Vi trenger ikke bibliotek – ikke i forhold til den opprinnelige begrunnelsen. “Gratis tekster” – eksisterer nå utenfor de fysiske rammene – Google Books – likevel trenger vi bibliotek

Bibliotek har massiv betydning i samfunnet ut over tekstene, men vi har ikke begrep og språk for å snakke om det. PLACE-prosjektet

Offentlig rom med lav terskel – gratis, rusfritt, ingen spesielle krav til den som benytter. Adferdskrav minimale, mindre enn på kjøpesenter. Du blir ikke kastet ut av et bibliotek om du ikke låner bøker.

Biblioteket er unikt og skjuler en sosial side.

Halvparten av befolkningen bruker folkebibliotekene, men bare halvparten av disse låner bøker.

BIbliotek er først og fremst et offentlig rom, sekundært et sted for utlån av bøker.

Et godt folkebibliotek er mer etterspurt enn et dårlig folkebibliotek

Faktorer som styrer biblioteks popularitet er de samme som styrer etterspørsel etter andre tjenester og varer.

Biblioteket i Seattle har endret vår forståelse av bibliotek generelt slik Operaen i Oslo har endret oppfatningen av operabygg.

Gamle bibliotekbygg var raskt uegnet til primæroppgaven – å ta vare på bøker, fordi ingen forutså den enorme veksten i publisering av bøker.

Om du tar ut bøkene av et bibliotek så er det et rom som er egnet til det meste. Kirkerom egner seg lite til andre formål. Et bibliotek kan puttes inn i neste hvilken som helst bygning.

Biblioteket må finne en arkitektonisk form som hever seg over budsjettene. Biblioteket står bedre på egne ben om de har sin egen bygning.

Visuell markering gir oppmerksomhet på innhold. Ny status.

Et frittstående bygg er vesentlig for at det oppfattes som permanent og solid. Sterkere markering og plass i folks bevissthet.

Har biblioteket en særegen sosial karakter?

Biblioteket blir brukt sosial. Må dokumenteres. Mer følsom modell for sosialitet.

Har studert kaffebarer – designet for å kunne besøke alene. En ny faktor i den økende urbaniteten. Behagelig å være alene i et rom med mange andre som også er alene. Kvinner elsker kaffebarer.

Felles tilstedetilværelse uten krav

Skille ensomhet og alenehet

Bibliotekarene burde få uniform. Tenk på brukerene – Skrankefrie bibliotek krever at bibliotekarene synes i det sosiale rommet. De som bruker bibliotekaren bruker biblioteket mer. Bibliotekaren blir bare brukt av 20% av bibliotekets besøkere.

Grensesnittet mellom bibliotek og bruker er grensesnittet mellom bibliotekar og bruker.

Det nye biblioteket i Oslo. Vinnerene brukte PLACE prosjektet. Kunnskapsorientert perspeiktiv. Bibliotekarens rolle.

Bygget tilfredsstiller kravet om læring og ro, sosiale fellesskap, alene sammen med andre og som offentlig rom. Tar høyde for en framtid uten bøker. Bibliotekarene blir viktigst!

Ny status – være moderne – velge en form – være synlig – frigjørende for dannelse og kunnskap.

Folkebiblioteket – de sekulære samfunnets katedral!

Biblioteklederkonferansen – David Nicholas – The behaviour of the researcher of the future (and others)

School of library, Archive and Information studies, University College of London – www.ucl.ac.uk/slais

People carry the print paradigm with them into the virtual environment.

We have to let go of the idea that people look for information anywhere that online

Want to show the scale of what is happening.

Background: The google generation

Research for the JISC

Young obtain information in very different ways – search engines, blogs, social networks etc.

If true, will it prove  habit forming and would they still be behaving like that in the future (5-10 years)

Concentrate here on  how young people seek information

The intermediated system has been busted!

Evaluate digital footprints of millions of users

Evidence based – 6 million people – real behaviour

Big demand for scholarly product

Access main driver. More popple drawn into the scholarly net & excisting users can serarch more freely and flexibly

Lots of noise – are people happy with the results? 

In case of UK government funded websites intended for younger people less than a third of visits from UK.

UK has a good information/education brand. Evidence of strong BL brand.

Around 40% of visitors do not come back, shop around

Ascribed to: poor retrieval skills, leaving memories in cyberspace, massive choice, google constantly refreshing the virtual lanedscape

Young people are the most bouncy

Half of all visitors view 1-3 pages from thousands available. Bounce in again, and then out again

Bounce because of search engines, massive choice, acceptance of failure, pragmatism and shortage of time.

Convenience replaces content

They flick

Some bouncing can be attributed to flicking

A kind of channel hopping, checking form of behaviour

They view rather than read!

Have been conditioned by emailing, chatting and text messaging

Don’t view an article online for more that 2 minutes

If its long, either read the abstract or squirrel it away for a day when it will not be read (digital osmosis)

2/3 of all downloaded will never will be read.

Go online to avoid reading

They power browse

Hoover through titles, contents pages and abstracts at a huge rate of knots. The horizontal has replaced the vertical

They love to travel, do not always like getting there.

Navigating towards content

They like immversive information environments

Publishers have a problem with speaking in the database

users want the wisdom of the crowd – most popular items etc. 

Brand is more complicated than you think

Difficult in cyberspace – responsibility and authority almost impossible in a digital environment – so many players, so many brands

Brand cool

Reflections

Young peoples behaviours – frenetic, bouncing, navigating, checking and viewing. Also promiscuous, diverse and volatile

Partly because of lack of mental map, lack Sense of collection, what is good.

Failure at the terminal

Access do not equal satisfaction and success!

Possibly: Guardian article

The really big issue!

Massive paradigm shift, or was it always so?

Has web enfranchised or disenfranchised at the same time?

Life-critical services are being rolled out to the web. Finding that access does not equal outcome or satisfaction

Vulnerable people exposed in this environment and fail in their millions. Inequalities will arise

We are slow to realize that the future is now!

 

 

 

 

Biblioteklederkonferansen – noen refleksjoner

Årets biblioteklederkonferanse er min første. Jeg var svært skeptisk til hva denne konferansen innebar, og trodde at det kunne bli veldig kjedelig og “statlig”.  Jeg er veldig glad for at jeg tok skikkelig feil:-) Det har vært en og en halv dag med inspirerende og provoserende foredrag, mye nytt stoff og spennende foredragsholdere. Både Espen Andersen og Henrik Syse vekket forsamlingen skikkelig og ga god grobunn for det som kom etter. Jeg synes også at det var skikkelig fint at statssekretæren fra Kulturdepartementet kom med håndfaste løfter og tiltak. Bibliotekmelding før jul (om mulig, men en sympatisk ambisjon), en innkjøpsordning for e-bøker (dette kommer jeg til å kommentere mer om senere) og en generell holdning til å se med nye øyne på den statlige bibliotekpolitikken. Det er første gang jeg faktisk har store forventninger til en stortingsmelding, så da er vel også fallhøyden og faren for å bli skuffa desto større, men i mellomtiden lever jeg i håpet.

Programmet for resten av konferansen ser like bra ut som det som har gått før, så jeg skal holde tastaturet varmt og følge med.

Biblioteklederkonferansen – Lisbet Tangen – Markedsføring og merkevarebygging for Trondheim folkebibliotek

Hva kan vi gjøre?

Opptatt av det fysiske bibliotekrommet

Forhold til brukerene

Tallenes tale

Samlingene – ferskvare

Omdømme

Kampen om oppmerksomheten

Konkurranse

Sterk identitet, men en vel bevart hemmelighet

Slappe verdier

Nostalgi

Biblioteket som moderne samfunnsinstitusjon

Ledermøter og personalmøter – behov for fornyelse

Behov for å ta en ny posisjon

Behov for å gi gass!

Hvor starte – hva er retningen?

Alle ansatte måtte få delta

Ledergruppen var viktig

Vi måtte gå i dybden for å få til gode prosesser

Vi trengte hjelp! Vi ville utvikle merkevaren Trondheim folkebibliotek og framtså i ny drakt.

Bennet ble samarbeidspartner

Merkeambassadørskole – Utslagsgivende for å få alle med! Hver enkelt ansatt er merkevareambassadør – bevistgjøring

Så ikke på problemer – så på muligheter

Merkevaren – Den oppfatning kunden har av virksomheten

Vi vil oppfattes som interessante, moderne og ikke minst relevante

Assosiasjonsøvelse

Bil – TOyota – , person – Willoch, bedrift – Fretex, dyr – hund

Living the brand!

Brukeren som kunde

Image/produkt som skattksite – kan ikke kjøpes for penger

Nye verdier – Slik vil vi være – Glødende, oppmerksom og kunnskapsrik

Kunden skal definere hva biblioteket skal være

Leker med hva vi skal kalle oss: Bibliotekvert?

Leke og eksperimentere med begreper og arbeidsmåter

Ny posisjon “Biblioteket”

Ny grafisk profil

Ny Logo

Aktive kontrastfylte farger

Mer enhetlig form på alt visuelt – verktøy til å lage plakater og annet matriell

Biblioteket – ikke Bibliotekkort – ikke lånekort! – kult fargevalg anderledes enn alt annet i lommeboka

Biblioteket er merkevaren – vi må fylle med nytt innhold!

Total makeover i hovedbiblioteket

Viktigheten av å endre – inspirasjon  fra bokhandel o.a.

Viktig å ha nok gjennomførignsevne i et kaos av gode ideer og store forventninger

Holde momentet oppe i daglig drift

“Vinn eller forsvinn!”

DET ER MORSOMT Å ENDRE SEG!

Vekk med bibiloteksjargong

Innlevering blir RETUR

Utlån blir LÅN

Hentehylle blir HENT

Pusset opp hvert tiende år 1988, 1998, 2008

 

 

Biblioteklederkonferansen – Jonna Homgaard Larsen – Koordinert markedsføring av folkebibliotekene-

Hvorfor markedsføre?

  • Folkebibliotekenes utvikling
  • Forprosjektets resultater –  
  • Det nye bibliotek
  • Det grå renommé

Analyse av befolkningens bibliotekbruk (2004)

Utlån av bøker fortsetter å falle

  • Det er den primære grunn til å komme til biblioteket
  • Det er den primære grunn til å bruke folkebiblitoekenes e-tjenester

Folkebibliotekenes nettjenester slår ikke tilstrekkelig igjennom

Markant økning av e-ressurser

Målsetninger:

Innholdet i biblioteket

Foretelle brukerene om våre tilbud

  • Biblitoeket som det 3. sted
  • Nettbibliotekene
  • Service, service, service
  • Utbygging av markerdsføringsnettverk soma t koordinerende aktiviteter
  • Personalet på biblioteket
  • Internt kompetanseløft i form av kurser, undervisning m.m.
  • Sikring av commitment fra ledere

 

Forprosjekt: Januar-august 2008

  • Samarbeid etablert med 11Design
  • Utvikling av en samlet strategi
Tre elementer
Intervjuundersøkelse med toneangivende personer på bibliotekområdet
En kreativ workshop
11Design utvikler selve handlingsplanen for en ny formidlingsstrategi for folkebibliotekene
Resultat av undersøkelse
Bibliotekene oppfyller den formelle oppgave (loven) men ikke den reelle (brukertilfredshet)
Omdømme er ikke kjent. Men anses som positivt
Markedsføring brukes i realiteten ikke, o gkun har en fornemmelse av hva det er.
Biblioteket er et svakt brand
Ingen koordanisjon
Stosr forskjell på hva det enkelte bibliotek kan – ledelsen avgjør
Kreativ workshop
Både bibliotekfaglige og ikke-bibliotekfaglige deltakere
Mål: Formulere realiserbare forslag til et anderledes og energifylt innhold i formidlingsstrategien
Alle skulle bidra med forslag
Resulateter:
Fra 583 formidlingsstrategier til 1 brukerorientert
Fra gode intensjoner til handling
Fra passiv service til aktiv service
Fra faglig miljø til ledelse
Handlingsplanen:
Fra bøker til brukere
! hva skal gjøres for at biblitoekene best mulig kan utføre det opprdrag som følger av lovgrunnlaget
2 Hvilke tiltak anbefales
Fokusområder:
Digitale medier
Brukere og ikke-brukere
Plasering
Arkitektur
Innredning
Dette går fort, jeg får ikke med meg alt
En samlet strategi for folkebibliotekenes digitale formidling
Samarbeid med private tilbydere av digitale materialer
Det igangsettes pilotprosjekt til oppbygtning av nye  2.0 inspirerte websider
Utvikle en ny modell for “det lille biblioteket”
Utvikle alternative avleveringsmuligheter
Strategi for serviceledelse – trening i serviceorientert brukerbetjening
Systematisk evaluering og belønning av ansatte etter fastlagte mål
Brukerråd omkring hvert biblitoeke
Personalet gjøres lett identifiserbart – ved et veldesignet klesplagg
Skiltningen gjøres lett forståelig og utføres i dialog med brukerene
Innledes en brandingprosess for å styrke det nasjonale bibliotekbrand
I de nærmeste årene gjennomføres det IKKE en nasjonal kampanjen
Det utvikles en netbasert og dynamisk bok om branding – et system for erfaringsutveksling
Tre konkrete
KOmpetanseutvikling av bibliotekpersonale
Moduler:
  • Markedsføringens metoder
  • Utarbeidelse av et utkast til markedsføringsplan
  • Ferdiggjørelse av handlingsplan
Toolbox
  • Praktisk hjelp til markedsføring
  • Matriellmaler
  • Bilde og grafikk databaser som bibliotekene kan bruke
  • Forhandlinger med de 6 sentralbiblitoekene
Markedsføringsprogram
  • Nasjonalt program for andre halvår 2009
  • Alle bibliotek kan søke tilskudd til markedsføring
  • Tilskudd må å følge et program og la sine aktiviteter benchmarkes
Markedsføringsprogram
Tidsplan og budsjett
Anbud på konsulentbistand avsluttes ultimo oktober 2008
Folkebibliotekene søker omd eltakelse i pilotprosjekt ultimo november 2008
Polotprosjekter og utvikling av toolbox kjører våren 2009
Markedsføringsprogrammet implementeres andre halvår 2009
Kostnad 3-4 mill DKR