Category: Tidsskrift

Siste nytt på ebokfronten – ebokapp for bibliotek!

Siste utgave av tidsskriftet Bibliotekaren fra Bibliotekarforbundet dumpet ned i postkassa idag. Som alltid betyr det at ungene får litt senere middag og at far har nesa ned i en papirpublikasjon istedet for å ignorere verden til fordel for skjermen på mobilen.

I denne utgaven av Bibliotekaren var det en annonse som fanget interessen. På en helside står det: Nyhet! Nå kan du låne ebøker fra biblioteket med eBokBib.

Som den ihuga ebokentusiast og nysgjerrigper jeg er så plukket jeg straks opp min gamle iPad og lastet ned appen. Det var en totalt anderledes opplevelse enn det vi har måttet takle av opplevelser med ebøker i Norge hittil.

Her er det tenkt riktig på flere måter! For det første er selve registreringsprosessen så enkel som den kan være. En stor og lesevennlig skjerm der man kun skal skrive inn lånekortnummer og pinkode. Ingen unødvendig informasjon, ingen visuelle distraksjoner. (Her har noen lest Hitch-hikers guide to the galaxy og fått med Store Vennlige Bokstaver)

Innloggingsbilde fra eBokBib

Etter innlogging er det rett til en skjerm der man får oversikt over eksisterende lån. Om man ikke har noen er det enkelt å klikke seg over til “Finn eBøker” nederst på skjermen. Så får man beskjed om at biblioteket man er registrert ved ikke har utlån av ebøker 🙁 MEN! Man kan få tilgang til et stort knippe gratis ebøker. Du får altså lesestoff umiddelbart uansett lokalt tilbud. Dette har jeg ivret for i eveigheter og det er en stor glede å se at noen tar dette grepet. De gratis ebøkene består stort sett av ebøker fra Bokhylla.no som er konvertert til epub av Bokselskap.no (Anbefales på det sterkeste) pluss noen små ekstrating som offentlige dokumenter (Kulturutredningen 2014 og Rapporten fra 22. juli kommisjonen (Begge NOUer))

Om man klikker på en eboktittel får man opp en “hent”-knapp og nedlastingen starter umiddelbart. Jeg har ikke fått testet løsningen på DRM-hemmede nyere ebøker, så jeg vet ikke om opplevelsen er den samme for disse, men det virker sannsynlig. Her har det vært mye god brukergrensesnitttenkning.

Dette er en iOS-app, dvs kun for iPad, iPhone og iPod touch. Det betyr at appen har et begrenset nedslagsfelt i en verden der Android tar stadig større markedsandeler. Arbeid med en androidapp er på gang.

Alle med lesebrett har akkurat blitt låst ut av ebokbiblioteket 🙁 Et forståelig, men etter min mening feil, grep. Det vil si at det utelukker de mest ihuga leserne (som allerede har tatt steget over til engelsk, men som sikkert kunne prøvd vannet med norske ebøker fra biblioteket.)

Jeg applauderer Biblioteksystemer sitt grep for å få ebøker ut i alle bibliotek og mener at dette er den beste ebokopplevelsen som den norske bokverden tilbyr for øyeblikket.

 

 

Hvordan bruker jeg iPad i biblioteket?

Bilde tatt av Erling Bergan i forbindelse med reportasje i tidsskriftet Bibliotekaren
Foto: Erling Bergan, publisert i Bibliotekaren

Jeg har nå hatt en iPad på armen (obs! PDF-fil), mens jeg jobber ute i biblioteket, i trekvart år. Iløpet av denne tiden har det utkrystallisert seg noen mønstre jeg synes det er interessant å se på.

1. Oppslag – det er utrolig greit å bruke iPad til å søke i egen katalog for å verifisere. Dessverre får vi ikke tilgang til biblotekargrensesnittet i Mikromarc 3 på iPad, så jeg må bruke publikumskatalogen. Det er bra nok til å verifisere og sjekke tilgjengelige titler og om titler er inne.

2. Informasjonssøking  – det er særlig to nettsteder som har vært til stor nytte og glede i denne sammenheng. Bokhylla.no har i særklasse vært nyttig når studenter og andre kommer inn og skal ha bøker til oppgaver innen pedagogikk og sykepleie, som er tema vi får mye spørsmål om her i Lindås. Bokhylla har mange av bøkene de trenger som støttelitteratur i semesteroppgaver etc. og mange foretrekker umiddelbar tilgang til webgrensesnittet på bokhylla framfor en bok i handa via fjernlån i løpet av en uke. Spesielt når de bare trenger et kapittel eller en mindre del av en bok.

Jeg har og søkt mye i IMDB.com (Internet Movie DataBase) for å finne filmer som folk bare har vage erindringer om, eller bare husker en skuespiller, eller til og med bare navnet på en rolle i filmen. IMDB er uovertruffen til dette  formålet. Jeg foretrekker IMDBs webgrensenitt framfor IMDB-appen for iPad.

3. Faglitteratur – min egen lesing av faglitteratur har tatt seg opp vesentlig etter at jeg fikk meg iPad. Jeg leser fagtidsskrifter på web, og via Zinio (Bok og Bibliotek) og fagbøker via iBooks og Kindle-appen. Mye litteratur innenfor bibliotekfaget ligger åpent tilgjengelig og kan lasts ned i diverse format (PDF er tydligvis foretrukket) og kan lett legges inn i iBooks eller andre leseapper. Inn i faglitteratur regner jeg også populærkulturelle tidsskrift som SFX og Wired.

Disse erfaringene mener jeg har forbedret min arbeidssituasjon vesentlig. Samtidig ser jeg at det er utfordringer ved det å bruke nettopp iPad i bibliotek. En ren fysisk dimensjon er at selv om  iPad er svært lett, så veier den på armen når du har noen timer på føttene i aktiv vandring rundt i bibliotekrommet. Jeg kunne nok tenke meg en litt mindre versjon som var lettere å få med seg. Det hadde vært interessant å prøve ut et 7″ android nettbrett, eller f.eks. Samsung Note som nok må kalles en hybrid mobil/nettbrett. Håper andre har anledning til å prøve disse ut og kan dele sine erfaringer.

Beveger og rister nå internasjonalt:-)

Library Journal (det største biblioteksfaglige tidsskriftet) i USA har et årlig nummer der nye navn med stort potensiale og stor innsats blir presentert, såkalte Movers & Shakers. Årets nominasjon (for dette er folk som blir nominert av kolleger og ikke utnevnt fra toppen) er også åpen for internasjonale bibliotekarer. Derfor, om du kjenner en du mener Beveger & Rister de faglige omgivelsene så må du bare fylle ut skjemaet, eller sende en e-post. Det hadde vært gøy om også nordiske kolleger blir nominert:-)

ABM-media på sporet igjen!

Forrige ukes hyggelige nyhet er at Høyskolen i Oslo, avd. JBI og AMB-utvikling nå jobber sammen for å få ABM-media etablert. Dette er etter min mening en svært god løsning på flere plan. For det første har vi fått en ikke-kommersiell driftsorganisasjon som har ABM-feltets kjerneproblemstillinger i fokus og en utgiver som ønsker å utvikle ABM-media i den samme retningen undertegnede har ivret for hele tiden. Et sted for utgivelse av både tidsskrifter og andre publikasjoner, bøker, e-bøker og andre dokumentformat som kan passe inn i den faglige virkeligheten hele ABM-sektoren lever i. Jeg tror at det største potensialet ligger i å satse på elektronisk publisering, i likhet med Tord Høivik over på Plinius, og få mest mulig ut av ressursene.

Og for ikke å stoppe helt opp i planene for det nye medieimperiet, hva med å slippe blogger og wikier inn i varmen? Som det har vært ropt høyt på før, etabler et bibliotekbloggnett (eller en ABM-blogg) hvor alle bibliotek som ønsker det kan opprette og drifte sin egen blogg i trygg forvissing om at de ikke er i klørene på “gigantiske monopolkapitalistiske uhyrer” som Google, Microsoft eller Yahoo. ABM-media kunne få inntekter på dette tiltaket ved å tilby manualer, bøker, kurs og opplæring i bruk, drift og utvikling av blogger og wikier for hele sektoren. Dette er en nisje jeg ikke tror er fylt ennå:-)

Og så gleder jeg meg til å se de første e-bøkene fra ABM-media. Det koster mye å trykke en bok, så kanskje vi kan få flere fagbøker om bibliotek når den kostnaden forsvinner (og vi får en fornuftig DRM-fri e-handelsmodell?)

For sikkerhets skyld! Jeg er ikke i mot papirpublisering, og ønsker at både Bok og Bibliotek og Museumsnytt fortsetter i sine papirformer, men det største potensialet for utvikling tror jeg ligger i den digitale utgaven.