Blogg og bibliotek

Jeg skrev i en tidligere post positive ting om Biblioteksentralens nye digitale formidlingssystem DiViBib. Jeg har fått reaksjoner på denne holdningen pga DiViBibs svakheter når det gjelder utlånsmodell, DRM og generelle begrensninger i forhold til brukerenes muligheter til å bruke de filene de låner.

Bare så det er sagt, JA, jeg ser problemene og svakhetene, men jeg ser også noe annet. Norske bibliotek har idag INGEN modell for utlån og formidling av digitale dokumenter. Dette er en langt større svakhet og noe som kan bli et stort problem i forhold til relevans og framtidig bruk av biblioteket. Det er ingen andre institusjoner som har prøvd å utvikle en modell for utlån som er attraktiv og interessant for norske bibliotek, først og fremst folkebibliotek. Situasjonen er idag den at kun den kommersielle aktøren Biblioteksentralen i det hele tatt prøver å endre denne situasjonen, og samtidig har markedsmakt og teknisk tyngde nok til å gå i forhandlinger med forlag og andre utgivere om digitalisering og formidling av filer. Så selv om det er store svakheter i DiViBib i forhold til den ideelle situasjon vi kan ønske oss, så er det den beste løsningen som er tilgjengelig, og innføringen av DiViBib i en majoritet av norske folkebibliotek vil forhåpentligvis ha to konsekvenser jeg tror vil kunne endre DRM og utlånsregimet over tid.

For det første vil innføringen av DiViBib føre til at de fleste bibliotekansatte i Norge må forholde seg til digitalt innhold og formidling av dette, uansett hvor negative de i utgangspunktet er, så vil DiViBib være noe de må forholde seg til og ikke minst venne seg til. Kompetanseheving vil være den første og største fordelen med å innføre DiViBib. Så kan jeg, og mange andre, håpe at kunnskap om utlån og formidlng av digitalt innhold vil føre til krav om bedre modeller en den DiViBib starter med, og at kravet vil bli hørt etterhvert som det øker i styrke.

En annen sak er mangelen på norske e-bøker og de norske forlagene og forfatterenes totale mangel på interesse for å formidle i den digitale dimensjon. Kanskje kan Biblioteksentralen utløse mer norsk innhold gjennom DiViBib modellen. Det kan ikke bli stort verre enn det er idag, så alt som gjøres for å få mer norsk innhold på nettet må applauderes. Det blir enklere å sloss for en frigjøring av låst norsk innhold enn å sloss for at innholdet i det hele tatt skal finnes i digitalisert form.

Den generelle samfunns- og tekniske utviklingen arbeider også i retning av mindre DRM og løsere regimer for formidling av digitale filer, jfr. DRM-fri musikk fra iTunes. Denne utviklingen vil løpe parallelt med DiViBibs innføring og vil nok være en kraft som vil påvirke de som skal levere innhold til DiViBib, og de som ønsker å låne fra bibliotekene. Hvordan dette går vet ingen, men jeg mistenker at de utgiverene som ikke ser framover mot større åpenhet lett kan miste troverdighet og inntekter.

Derfor opprettholder jeg min positive holdning til et kommersiellt og begrenset tilbud som DiViBib, og håper at vi i framtiden kan utvikle flere og bedre modeller for utlån. I første omgang får vi iallefall få på plass EN modell!