Category: Teknologi

NBF 2.0 – igjen?

Har tatt en titt på NBF sine nettsider og må si meg ganske fornøyd med forsiden og nyhetsdelen. Her er det rimelig aktivitet med relevante nyheter og gode tjenester som RSS-strøm for nyheter, liste over ledige stillinger, diverse ferdigformaterte biblioteknyhetssøk og en bibliotekaktivistwiki. Slett ikke dårlig, og definitivt en god utnyttelse av web 2.0 muligheter innenfor rammene NBF opererer med for nettstedet.

Meeeen, så går man litt dypere ned i materien og kommer til spesialgrupper, lokallag og utvalg. Utvalgene som driver mye av det aktive arbeidet for NBF sentralt har ingen egne sider, bare en side med liste over utvalg med leder og medlemmer. Her burde det være lagt ut mye mer informasjon både om mandat og arbeid, og ikke minst en mulighet for medlemmene til å kommentere og påvirke arbeidet i utvalgene. Dette er ikke spesielt vanskelig å få til rent teknisk, men det kan være at den webløsningen NBF har valgt har noen begrensninger her, dette bør sjekkes og så bør utvalgene selv få legge ut informasjon om arbeidet og invitere medlemmer til deltakelse.
Spesialgruppene og lokalavdelingene har alle sine egne vevsider, men disse er alle presset inn i samme stramme form/mal som igjen ikke gir spesielt godt rom for det særpreget som burde være et av de viktigste argumentene for å ha nettopp spesialgrupper og lokallag. Ingen av disse sidene har RSS-strøm og det er heller ikke mulig å gå inn og kommentere. De fleste spesialgruppesidene er lite oppdatert, mens lokallagene er langt mer aktive på sine sider. NBF avdeling Hordaland har forresten brutt ut av NBF-malen og har sin egen side med litt mer særpreg enn resten. Telemark har et kommentarfelt, men kun på toppen og ikke knyttet til enkeltsaker. Som du skjønner mener jeg at lokallag og spesialgrupper langt på vei burde få seg blogger og tilpasse disse til sitt særpreg. Kanskje det er mulig med dagens vevsystem, og det kun er manglende utforsking av mulighetene som er grunnen, men jeg har selv drevet litt mekking på Spesialgruppen for IKT sine sider og mener at systemet er unødvendig tungrodd og vanskelig når man må regne med at de fleste lokallag og spesialgrupper har temmelig høy gjennomtrekk av tillitsvalgte og at alle nye må sette seg inn i publiseringsløsningen før de kan ta fatt på å fylle sidene med innhold. Da blir det viktig med en veldig brukervennlig løsning. Om NBF f.eks. valgte å legge ut multippelløsningen til WordPress ville det bli veldig mye enklere å administrere vevsider og nyheter for de forskjellige avdelinger og grupper, for ikke å si utvalg.

Som sagt, NBF har i dag en god inngang til informasjon om bibliotek og organisasjonen, men det trengs en opprydning og en bedre løsning for utvalg, lokalavdelinger og spesialgrupper. Det bør kanskje også vurderes om ikke en felles nyhetsside som samler nye poster fra alle lokalavdelinger, utvalg og spesialgrupper (LUS) og så må en løsning tilby både RSS-strøm og kommentarfunksjon. Dette bør være grunnleggende for å få med nye generasjoner av bibliotekvenner og bibliotekarer.

Fildeling er framtida

Eirik Newth har blitt intervjuet i Dagbladet om fildeling, og som vanlig har han spennende og utfordrende tanker. Spesielt for oss som jobber i bibliotek er det viktig å følge med på fildelingsutviklingen, for den påvirker både opphavsrettsregimet og formidlingsregimet som bibliotekene spiller en viktig rolle i idag, men som vi lett kan falle utenfor om vi hekter vår vogn til det bestående uten å undersøke mulighetene som noen av de scenariene Eirik skisserer gir for bibliotek.

Her er noen av mine egne tanker rundt et par av de mulighetene Eirik holder opp for. Om fildeling blir en viktig formidlingskanal i framtiden vil det være behov for to viktige bibliotekarkompetanser, hvordan finne og hvordan få oversikt. Begge deler vil være attraktive områder for kommersielle og store aktører, men bibliotekene kan finne en nisje her, som på den vanlige veven, nemlig i kompetanseheving og menneskelig veiledning, noe som ser ut til å bli stadig viktigere når stadig større deler av befolkningen kommer på nett.

Eirik stiller også spørsmålstegn ved om den statsstøttede kulturvirksomheten, for oss i bibliotek er det spesielt kulturfondordningen dette gjelder, vil overleve eller i det hele tatt ha noen betydning i en verden der kunnskap og kultur kan deles med et tastetrykk. Jeg er nok ikke den eneste som ikke vil savne den enorme mengden uinteressante og likegyldige bøker som rauser inn i biblioteket med jevne mellomrom. Hadde disse bøkene funnets på nettet som e-bøker slik at jeg kan finne, laste ned etter behov og formidle etter interesse, da hadde kulturfondordningen hatt en mening i 2007.

Biblab workshop dag 2

Gårsdagen ble preget av notatblogging og lite refleksjon. Dagen var tett med både informasjon og produksjon. På Biblioteklaboratoriets allmenning finner du noen av produktene fra gårsdagens arbeid.

For øyeblikket får vi en innføring i datautvekslingsprotokoller fra Tor Arne Dahl. Eksempler på protokoller er Z39.50, SRU (Search/Retrieve via URL) og OAI-PMH (Open Archive Initiative – Protocol for Metadata Harvesting).

Torkel Hasle – Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystem

Bibliofil

Hva vi har: z39.50, OpenURI, – lenke til postvisning – brukt av Ønskebok for innhøsting, SRW(Søk via Web Services), RSS, applets for hjemmesider, Lenke til Nettby/Facebook, NILL, Felles Lånekort

– Hva vi mangler – SRU – uavklart standard – Søking via URI, OAI/PMH – innhøsting – ikke angitt behov

– Behøver ønske fra kunder/brukere for å få utvikling/nye tjenester

– Problemstillinger – spre data for alle vinder, oppdateringer/endringer/feil, duplikatkontroll, bruke tjenester mot basene, yter/nyter – noen vil bare være nytere, opphavsrett-bibbiposter?

– Hva skal man bruke dataene til? Mashups/portaler, fellessøk-bibliotek.dk, private kataloger – LibraryThing,

– Mangler ved marcdata – oppdatert bestand, linker til tjenester (reservering, lån), annen info(omslag, forlagsnoter).

– Bibliotek 2.0 – få motforestillinger, amatørenes inntogsmarsj, jo mer jo bedre?, ABM-søk pilot

– Visjon – Sømløs tilgang til ressurser, gode protokoller for samvirke mellom systemene, ABMU har sagt nei til å bidra til tuviklingen av LII (lånerinitiert innlån)

Ole Husby – Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystemer

– OPAC er ikke nødvendigvis det viktigste spørsmålet for bibliotekene – priser på vitenskaplig publisering er et langt større problem for fagbibliotekene

– Vi trenger åpenhet – publisering, arkiver, arktitektur, standarder, kildekode, biblioteker!

-Vi trenger å dele – dokumenter, metadata, supplerende metadata fra utgiver, supplerende metadata fra brukerene

– Åpen arkitektur er viktig – det tillaer oss å ikke dele opp data i mindre deler enn nødvendig.

– Kopiere, abonnere, katalogisere – hvorfor alt når vi trenger en del?

– SOA – Service oriented architecture – fokus på tjenester ikke data eller innhold – viktige med stabile og godt dokumenterte grensesnitt – viktig å bruke åpne grensensnitt. SOA kan realiseres vha web services – uinteressant hvordan tjenesten ser ut innvendig, kun grensesnittet.

– BIBSYS åpne tjenester – Z39.50, SRU, OAI/PMH, OPenURL

– BIBSYS lukkede tjenster – DigitAlt: DokidReturn, BRAGE:URN:NBN-generatur, Drammen: MineLånUtveksling, Trondheimsbilder:SRW

– Markedstendenser: markedet for tradisjonelle biblioteksystem blir mindre, færre leverandører, færre produkter, få nye produkter, kunder med behov for å skifte ut gamle systemer kommer i beit, kunder må også bruke penger på andre produkter: ERM, CMS, portaler etc.

– Hva trenger vi?`Åpne modulariserte SOA-baserte s ystgemer som består av byggeklosser, horisontal og vertikal integrering, effektive fellessystemer for store konsortia, større gjenbruk av bibliografiske poster, samarbeid mellom systemleverandører

– Andre ting å tenke på: Kost/nyte ved høykvalitets katalogisering, på hvilke nettarenaer finnes brukerene,

– SRU made simple – fra og med fredag er SRU i BIBSYS i funksjon – Beta:

– SRU alternativer : Amazon-OpenSearch – store fordeler (RSS, funksjonalitet), SRU (library of Congress, andre store bibliotek), Metasearch Inititiative (dør?), SRU videreutviklse sammen med OpenSearch – Search Web Services

Unni Knutsen om kataloger

Unni har spennende tanker om kataloger.

Koble til anmeldelser på www

Lage søk ut mot google

Koble katalogene til World Cat
– World Cat gir brukerene økt funksjonalitet – siteringsfunksjonalitet, FRBRisering

– Ann Arbor District Library – Brukergenererte tagger – Unni mener dette øker verdien av katalogen – bør gi brukertagging en sjangse i Norge
– også bruk av lånehistorikk – de som lånte denne lånte også… – krever et visst volum på utlånsmengden – en felles norsk katalog ville være et interessant sted å eksperimentere med dette.
– Samarbeid med Wikipedia – Deutche bibliothek lot tyske wikipedia få tilgang til autoritetsregister på navn – gir data som legges inn i tyske wikipedia – oppførsler får riktig informasjon – ISBN-søk i wikipedia fører til liste over beholdning i tyske bibliotek. Ennå ikke kobling DB-katalog til wikipedia
– Analysering av artikler i bøker, skjer i Bibsys, bør være tilgjengelig i alle kataloger. Mye dobbeltarbeid, f.eks. på dikt. Det bør være mulig å lenke til eksisterende data heller enn å legge inn selv. Tidsskriftanalyse i NORARTbasen bør være integrert i lokale kataloger.
– Norske bibliotekkataloger

– Brukes lite, ujevn kvalitet i grensesnitt, stort forbedringspotensial, store mligheter for å utvikle gode tjenester, samarbeid og innovativ bruk av ny teknologi, revitalisere katalogene, samarbeid mellom bibliotekar, bruker og systemutviklere.

Åpenhet og TV på nett

Her for en stund siden skrev jeg om Joost og hvordan det kan forandre TV-titting. Siden da har jeg blitt oppmerksom på at Joost har store mangler når det gjelder åpenhet og bruk av DRM. Nå har jeg via Boing-Boing blitt oppmerksom på en ny TV på nett-tjeneste som heter Miro. Helt åpen og svært brukervennlig. Ikke en DRM å se noe sted.

Miro er svært brukervennlig og intuitivt både å installere og å ta i bruk. Siden den er åpen er det fristende å se på hvordan bibliotek kan ta dette i bruk for å formidle filmer og video på bibliotekenes egne maskiner. Programmet indekserer alle filmer på harddisken og legger de tilgjengelige i biblioteket (populært metafor for hovedoversikten over medier) og lar deg spill av alt direkte. Svært raskt program er det og. Miro ser også ut til å bruke vesentlig mindre systemressurser enn Joost.

Prøv det selv!

Googleforslaget

En ny bibliotekfaglig blogg, PHM3, har dukket opp og slår til med noen saftige tanker rundt framtiden for bibliotek og forlagsbransjen. I posten The Google Proposition spekulerer Patrick McDonald rundt Googles enorme formue og hvordan den kan brukes til f.eks. å kjøpe opp de største forlagene og som eier legge ut forlagenes produksjon gratis på nettet (via Google books selvfølgelig) og dermed både oppfylle Googles egen misjon om å gjøre all verdens informasjon lett tilgjengelig og sannsynligvis tjene enda mer penger på å bli enda mer attraktiv som leverandør av informasjon. En radikalt og spennende tanke som sier mye om hvordan dagens situasjon kan snu opp ned i forhold til de tidligere etablerte forhold vi er vant til. Om Google vil gjøre dette er selvsagt umulig å si, men i forhold til det slaget som nå skal stå i rettsystemet, og sannsynligvis senere i det politiske systemet, rundt opphavsrett og fri informasjon, så virker Patrick sin modell ikke bare visjonær, men også sannsynlig.

Det neste spørsmålet blir selvsagt, hvordan reagerer bibliotekbransjen på en slik utvikling. Kommentarene til denne posten sier mye om hvordan holdningene i bibliotekvesenet oppfattes av yngre bibliotekarer og utenforstående. Noe å tenke på?

Har dere en bok… jeg tror den var… gul…?

Dette er et vanlig spørsmål i biblioteket, og like vanlig i sitt vesen som spørsmålet: Har dere en god bok? Nå har det dukket opp et nytt hjelpemiddel for å besvare det siste spørsmålet. Ønskebok.no har gitt oss nye muligheter for å anbefale, men ikke minst la bibliotekbrukerene selv oppdage nye og spennende lesestoff. Selv har jeg virkelig sansen for at Ønskebok kan kobles til den lokale bibliotekkatalogen slik at i biblioteket kan den som søker finne boken direkte!

Forslag, sett opp en stor berøringsfølsom skjerm i biblioteket og la folk peke seg fram til en god bok!

Åpner nasjonalt senter for fri programvare – digi.no

IT-minister Heidi Grande Røys åpner nasjonalt senter for fri programvare. I slike situasjoner er det at jeg ønsker at bibliotekene lå under fornyingsdepartementet og ikke delt på barnehage- og konsert- og museumsdepartementene.

Uansett er det viktig at bibliotekene er oppmerksomme på dette senteret som jo kan gi en billigere og bedre hverdag både for bibliotek og bibliotekets brukere.

DiViBib

Jeg skrev i en tidligere post positive ting om Biblioteksentralens nye digitale formidlingssystem DiViBib. Jeg har fått reaksjoner på denne holdningen pga DiViBibs svakheter når det gjelder utlånsmodell, DRM og generelle begrensninger i forhold til brukerenes muligheter til å bruke de filene de låner.

Bare så det er sagt, JA, jeg ser problemene og svakhetene, men jeg ser også noe annet. Norske bibliotek har idag INGEN modell for utlån og formidling av digitale dokumenter. Dette er en langt større svakhet og noe som kan bli et stort problem i forhold til relevans og framtidig bruk av biblioteket. Det er ingen andre institusjoner som har prøvd å utvikle en modell for utlån som er attraktiv og interessant for norske bibliotek, først og fremst folkebibliotek. Situasjonen er idag den at kun den kommersielle aktøren Biblioteksentralen i det hele tatt prøver å endre denne situasjonen, og samtidig har markedsmakt og teknisk tyngde nok til å gå i forhandlinger med forlag og andre utgivere om digitalisering og formidling av filer. Så selv om det er store svakheter i DiViBib i forhold til den ideelle situasjon vi kan ønske oss, så er det den beste løsningen som er tilgjengelig, og innføringen av DiViBib i en majoritet av norske folkebibliotek vil forhåpentligvis ha to konsekvenser jeg tror vil kunne endre DRM og utlånsregimet over tid.

For det første vil innføringen av DiViBib føre til at de fleste bibliotekansatte i Norge må forholde seg til digitalt innhold og formidling av dette, uansett hvor negative de i utgangspunktet er, så vil DiViBib være noe de må forholde seg til og ikke minst venne seg til. Kompetanseheving vil være den første og største fordelen med å innføre DiViBib. Så kan jeg, og mange andre, håpe at kunnskap om utlån og formidlng av digitalt innhold vil føre til krav om bedre modeller en den DiViBib starter med, og at kravet vil bli hørt etterhvert som det øker i styrke.

En annen sak er mangelen på norske e-bøker og de norske forlagene og forfatterenes totale mangel på interesse for å formidle i den digitale dimensjon. Kanskje kan Biblioteksentralen utløse mer norsk innhold gjennom DiViBib modellen. Det kan ikke bli stort verre enn det er idag, så alt som gjøres for å få mer norsk innhold på nettet må applauderes. Det blir enklere å sloss for en frigjøring av låst norsk innhold enn å sloss for at innholdet i det hele tatt skal finnes i digitalisert form.

Den generelle samfunns- og tekniske utviklingen arbeider også i retning av mindre DRM og løsere regimer for formidling av digitale filer, jfr. DRM-fri musikk fra iTunes. Denne utviklingen vil løpe parallelt med DiViBibs innføring og vil nok være en kraft som vil påvirke de som skal levere innhold til DiViBib, og de som ønsker å låne fra bibliotekene. Hvordan dette går vet ingen, men jeg mistenker at de utgiverene som ikke ser framover mot større åpenhet lett kan miste troverdighet og inntekter.

Derfor opprettholder jeg min positive holdning til et kommersiellt og begrenset tilbud som DiViBib, og håper at vi i framtiden kan utvikle flere og bedre modeller for utlån. I første omgang får vi iallefall få på plass EN modell!

E-bøker!

Det skjer plutselig mye på e-bokfronten! Det har vært stille rundt e-bøker her på berget. Men på NRK p2s program Norgesglasset var det plutselig en lenger reportasje om e-bøker i Norge, der noe av vekten ble lagt på lesetavler av den nye typen som iRex iLiad og Sony Reader, og mye oppmerksomhet ble viet mangelen på norske e-bøker. I den forbindelse fikk Biblioteksentralen tidenes radiogratisreklame med hyggelig omtale av det nye DiViBib (PDF) som forhåpetligvis løser alle bibliotekenes problemer med opphavsrettigheter og formidling av alle typer digitalt materiale på enklest mulig måte. Et spennende initiativ jeg ser veldig fram til å prøve ut helt personlig (en liten oppfordring til Bergen offentlige bibliotek om å hive seg på er hermed overlevert!) Det blir og spennende i et rent bibliotekfaglig perspektiv å se resultatene av de første utprøvingene. Vi får håpe at flere bibliotek er tøffe nok til å prøve dette ut og fordomsfri nok til å la det gå noen år før de tar en endelig oppsummering. Det tar lang tid å etablere et slikt tilbud som normalt og alment kjent, og mye må gjøres på markedsførings- og opplæringsfronten (ikke mist i forhold til bibliotekpersonalet) om dette skal lykkes.

Så kommer nyheten om at forlaget Fritt og Vilt har lagt ut tre e-bøker gratis til nedlasting. Gratulerer! Dette var en flott nyhet for bibliotekfolk som nå kan lese Kim Isekis “En av de beste” og selv vurdere om kulturrådets nulling av boken til innkjøpsordningen faktisk var riktig. For Biblioteksentralen er vel dette en kjekk liten gavepakke som kan inkluderes i DiViBib (jeg hørte et lite sukk i Kjartan Vevles stemme når han snakket om å få digitaliserte bøker på norsk fra norske forlag:-))

I år, som i fjor, har World e-book fair åpnet opp for en måneds (fra 4. juli til 4. augst) gratis nedlasting av 500.000 og mer e-bøker. Her er sjangsen til å få tak i ting man ellers må hoste opp dollar og pund for å få kloa i folkens!

Personlig driver jeg å tester ut Adobes nye e-bokleseprogram digital editions. Det er raskere enn Adobe reader som PDF-leser og organisering (det såkalte biblioteket) er oversiktlig og greit for et mindre antall PDF filer, men har noen svakheter på oppløsning og lesbarhet som i varierende grad påvirker hvor godt jeg liker programmet. Uansett er det et greit program å prøve ut om man har mange PDF filer slengende rundt på maskinen.

Ny norsk bok om internett

På Pax forlag har boken Kampen om internett av Terje Rasmussen nettopp blitt publisert. Boken ligger tett opp til det Elektronisk Forpost Norge nå forkjemper, og som alle bibliotekfolk burde stille seg helhjertet bak! Ettersom jeg ikke har fått lest boka selv ennå så siterer jeg forlagets omtale:

Siden dets spede begynnelse har Internett vært et medium for ideer om frihet og åpen kommunikasjon, et mer livskraftig demokrati, men også for en dristigere kapitalisme. Nettet er et rom for åpen samtale, åpen innovasjon, åpen programvareutvikling og et åpent marked. Samtidig danner det seg barrierer i form av offentlige reguleringer, mer restriktive patent- og opphavsrettigheter, offentlige byråkratier og kommersielle nesten-monopoler. Men hvordan og hvorfor oppsto Internett? Det kan virke som om Internett plutselig kom for å bli på magisk vis. Men nei; Internett er nok en liten revolusjon, men også et produkt av en samfunnsutvikling. Det samfunnet som skapte det, kan også forandre det, kanskje ødelegge det. Nettet er flettet inn i en verden av økonomi, politikk, jus, religion og kultur, med voksende makt, forventninger og trusler rettet mot det. Denne boken er en sosiologisk og historisk beretning om dette. – Terje Rasmussen er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

Et tema som alle bibliotekfolk burde henge med på.

Thomas

Ny tavle-PC for helsesektoren, også noe for bibliotek?

Nå har avhoppere fra diverse PC-produsenter satt seg sammen og laget en “ultimat” tavlePC for helsesektoren, inkludert strekkodeleser i håndtaket, RFID-leser og kamera. Rimelig perfekt for bibliotek?

Jeg har brukt en Fujitsu-Siemens tavlePC i snart 2 år og mener at den er rimelig perfekt for bibliotek. Lett å ta med, enkel å bruke når det er behov for å gjøre søk “på gølvet” og jeg har til og med brukt den til powerpointpresentasjoner for små grupper på  2-4 personer. Med en tavlePC blir man en virkelig “frittgående bibliotekar” og spesielt i fagbibliotek med mye elektronisk fulltekst tilgjengelig er det utrolig tilfredsstillende å møte folk ute i biblioteket, skrive inn søket der og da og si “artikkelen kan du hente på skriveren der borte ved skranken”.

Takk til Rolf Steinar for tipset!