Category: Opphavsrett

Kampen mot pirater

Det norske forsvaret skal sende et krigsskip på jakt etter pirater i Somalia. Primæroppgaven er å beskytte handelsskip mot pirater som kaprer skipene og forlanger løsepenger for skip og mannskap.

Redaktør av Bok og Bibliotek, Odd Letnes, har sendt en breside mot en annen type pirater, The Pirate Bay (TPB), i en lederartikkel på nettstedet Bok og Bibliotek.

Selv har jeg skrevet et svar, og jeg vil gjerne gjengi det her for de som skulle ha gått glipp av debatten på Bok og Bibliotek sine sider.

Tittel: Ensidig fra Odd:

Jeg blir litt overrasket over den ensidige tonen i denne lederartikkelen. Du har ikke skrevet noe om platebransjens manglende vilje til å finne løsninger som er brukervennlige og fungerende. Du har ikke sagt noe om hvor vanskelig det var å finne og kjøpe musikk på nettet før iTunes kom på banen, og der er inngangsbilletten en iPod, og ingen andre mp3spillere.

Det handler ikke så mye om at det er fristende å rappe, så mye som at en delingskultur fikk vokse frem fordi de ansvarlige sov på vakt. Filmbransjen har ennå ikke funnet en løsning og taper penger på det. Den store majoritet foretrekker å betale, når det er enkelt nok, men det er det foreløpig ikke for digitaliserte bøker og film.

Samtidig har plate- og filmbransjen gått amokk med sine urimelige krav mot de som laster ned. Pittbullterjedommen er et godt eksempel på dette. Det er tvilsomt om nedlastningene representerer tapte kjøp. Folk som lastet ned kunne like godt gått på biblioteket og lånt filmen og selvfølgelig unnlatt å kjøpe/se den.

Katten er ute av sekken, delingskulturen har fått vokse frem og alle åndsarbeidere må se i øynene at det ikke er mulig å gå tilbake til det gamle regimet.

For unge og uoppdagede er delingskulturen idag den store muligheten til å bli sett, hørt, lest uten å måtte selge seg til forståsegpåere, konsulenter og markedsavdelinger. For etablerte med god inntekt forstår jeg at dette er truende, men det hindrer ikke at det skjer, og at det beste svaret er å se etter gode løsninger som kombinerer delingskulturens positive muligheter med opphavskvinnenes rettigheter og behov for en inntekt.

Ditt angrep på PirateBay viser kanskje mer hvor du står som opphavsmann enn hvilken forståelse du har for hvilken kultur som nå vokser frem.

Bibliotek er fundert på en tanke om at tilgjengelighet av informasjon er et gode som samfunnet må bidra til for å opprettholde demokrati og åpenhet. Pirate Bay gjør akkurat det samme. Det angrepet vi nå ser på Pirate Bay er også et angrep på grunntanken for bibliotek. For å sitere Steve Ballmer, nå direktør for Microsoft: “Libraries are theft!” Tviler ikke på at de fleste forlag, filmselskap og plateselskap også tenker slik. Om bibliotek ble funnet opp i dag ville de lignet veldig mye på Pirate Bay.

Samtidig har bibliotek, og Pirate Bay, en funksjon som markedsføringskanaler, og jeg mistenker at f.eks. norske forfattere, iallefall de som ikke tjener så alt for mye på sine åndsverk, mye heller vil ha lesere enn “sikker” og betalt formidling til noen få.

Gugel og forlaga er enige

Det ser ut til at Gugel (spania) og forlagene (Portugal) har delt det digitale bokmarkedet (den nye verden/sør-amerika) mellom seg. Librarian.net har en grei oversikt over de stedene man kan finne informasjon om dette. Til nå er det bare partene selv som informerer. Jeg venter i spenning på dyptgående analyser fra folk som virkelig har peiling, Lawrence Lessig, Cory Doctorow osv.

Noen første inntrykk og tanker:

– Forlagene har fått veldig mye her, betaling per. utskrift i bibliotek  i USA (kanskje det norske bibliotekvederlaget kan dekke dette?)

Sitat fra gugels informasjon:

Internasjonale brukere

Siden denne avtalen er et resultat av et amerikansk søksmål, vil dette kun ha direkte påvirkning på Google Boksøk-brukere i USA. Boksøk-opplevelsen i resten av verden vil være uendret. Framover håper vi på å kunne samarbeide med internasjonale bransjegrupper og individuelle rettighetsinnehavere for å gjøre fordelene i avtalen tilgjengelig for brukere over hele verden.

Så, biznizz som vanlig for oss elendige utlendinger altså. Vi får se om NBs digitaliseringsinnsats får noe å si for dette. Det digitaliserte materialet skal jo være mulig å finne i gugel etterhvert.

Fildeling er framtida

Eirik Newth har blitt intervjuet i Dagbladet om fildeling, og som vanlig har han spennende og utfordrende tanker. Spesielt for oss som jobber i bibliotek er det viktig å følge med på fildelingsutviklingen, for den påvirker både opphavsrettsregimet og formidlingsregimet som bibliotekene spiller en viktig rolle i idag, men som vi lett kan falle utenfor om vi hekter vår vogn til det bestående uten å undersøke mulighetene som noen av de scenariene Eirik skisserer gir for bibliotek.

Her er noen av mine egne tanker rundt et par av de mulighetene Eirik holder opp for. Om fildeling blir en viktig formidlingskanal i framtiden vil det være behov for to viktige bibliotekarkompetanser, hvordan finne og hvordan få oversikt. Begge deler vil være attraktive områder for kommersielle og store aktører, men bibliotekene kan finne en nisje her, som på den vanlige veven, nemlig i kompetanseheving og menneskelig veiledning, noe som ser ut til å bli stadig viktigere når stadig større deler av befolkningen kommer på nett.

Eirik stiller også spørsmålstegn ved om den statsstøttede kulturvirksomheten, for oss i bibliotek er det spesielt kulturfondordningen dette gjelder, vil overleve eller i det hele tatt ha noen betydning i en verden der kunnskap og kultur kan deles med et tastetrykk. Jeg er nok ikke den eneste som ikke vil savne den enorme mengden uinteressante og likegyldige bøker som rauser inn i biblioteket med jevne mellomrom. Hadde disse bøkene funnets på nettet som e-bøker slik at jeg kan finne, laste ned etter behov og formidle etter interesse, da hadde kulturfondordningen hatt en mening i 2007.

Googleforslaget

En ny bibliotekfaglig blogg, PHM3, har dukket opp og slår til med noen saftige tanker rundt framtiden for bibliotek og forlagsbransjen. I posten The Google Proposition spekulerer Patrick McDonald rundt Googles enorme formue og hvordan den kan brukes til f.eks. å kjøpe opp de største forlagene og som eier legge ut forlagenes produksjon gratis på nettet (via Google books selvfølgelig) og dermed både oppfylle Googles egen misjon om å gjøre all verdens informasjon lett tilgjengelig og sannsynligvis tjene enda mer penger på å bli enda mer attraktiv som leverandør av informasjon. En radikalt og spennende tanke som sier mye om hvordan dagens situasjon kan snu opp ned i forhold til de tidligere etablerte forhold vi er vant til. Om Google vil gjøre dette er selvsagt umulig å si, men i forhold til det slaget som nå skal stå i rettsystemet, og sannsynligvis senere i det politiske systemet, rundt opphavsrett og fri informasjon, så virker Patrick sin modell ikke bare visjonær, men også sannsynlig.

Det neste spørsmålet blir selvsagt, hvordan reagerer bibliotekbransjen på en slik utvikling. Kommentarene til denne posten sier mye om hvordan holdningene i bibliotekvesenet oppfattes av yngre bibliotekarer og utenforstående. Noe å tenke på?

Det problematiske med Google og NB (digitaliseringsdebatten)

Jeg sitter og leser siste nummer av tidsskriftet til Bibliotekarforbundet – Bibliotekaren. Dette nummeret, 3/2007, fokuserer på digitalisering med en større artikkel om Googles digitaliseringsprosjekt. Artikkelen om Google er svært godt skrevet med personlige innfallsvinkler som gir gode knagger å henge de større realitetene på. Samtidig har jeg oppdaget en liten feil, og den er det forfatteren Eirik Newth som står for. Han poengterer at det mest problematiske med Googles prosjekt er at Google blir den eneste inngangen til det digitaliserte materialet. Dette er delevis riktig, de institusjonene som lar Google scanne materiale får en digital kopi til bruk innenfor institusjonen, typisk et universitetsbibliotek, så studenter og ansatte på et av Googles partnerbibliotek vil få tilgang til fulltekst også via bibliotekets katalog. Men, Eirik har helt rett i at det er svært problematisk at det på verdensbasis bare skal finnes en inngang til dette materialet.
Artikkelen om Nasjonalbibliotekets digitaliseringanstrengelser er mer begredelig lesning, ikke for at artikkelen er dårlig skrevet, men på grunn av den svært avventende og passive holdningen på NB til opphavsrettigehetshaverenes svært skvetne og reaksjonære holdning. Rettighetshaverenes insistering på lukkethet og kontroll er det absolutt motsatte av hva et hvert bibliotek står for, også NB, og det er trist at NB har latt seg presse opp i en så restriktiv situasjon. Saken er faktisk den at de som har mottatt statsstøtte i form av kulturfondinnkjøp, forfatterstipend og andre støtteordninger finansiert av det offentlige nå setter seg på baken når det offentlige ønsker å gjøre dette materialet bedre tilgjengelig! Forfattere og forlag står i denne saken fram som grådige, redde og kunnskapsløse (med unntak av Eirik Newth selvsagt:-))

Jeg har ivret for digitalisering og tilgjengeliggjøring i mange år. Dette er et av de områdene biblioteket kunne ha vært en spydspiss som ville sørget for lik og uavhengig tilgang. I dag er situasjonen at det er det private næringsliv som styrer utviklingen, enten det er Google, forfatterene og deres organisasjoner eller forleggerene. Jeg tror at den eneste måten vi kan motvirke denne privatiseringen av det som burde være et offentlig gode, digital tilgang til litteratur er å være krystallklare overfor alle aktører om hvor et samlet bibliotekvesen står, og gå klart ut i den større offentlige arena som forkjemper for alle innbyggeres rettigheter i en situasjon som kan føre til svært store begrensninger på tilgang og bruk (bare så det er sagt, jeg er ikke ute etter at bibliotekene skal ha ansvar for at nye bestselgere skal digitaliseres og legges ut). Derfor vil jeg påstå at to ting bør tenkes igjennom.

1. Skal norske bibliotek henge seg på Googles digitaliseringsintitiativ? Det ser bra ut på overflaten, men som en vis mann en gang sa: Om det ser ut til å være for godt til å være sant, så ER det for godt til å være sant. Den eneste som virkelig tjener på digitaliseringsprosjektet er selvsagt Google, og om de inngår avtaler med forlag og forfattere, så er det deres sak, men bibliotekene har en annen rolle som handler om å være en offentlig instans for formidling og tilgjengeliggjøring av litteratur og annet egnet materiale til alle. Dette blir ikke oppfylt gjennom Googles prosjekt.

2. Skal bibliotekene, inkludert NB, gå inn i noe samarbeid med forlag og forfattere om scanning av litteratur må det være på bibliotekenes premisser når det gjelder løsninger for tilgjengelighet og kontroll. DRM er vår tids pest og et hinder for fri bruk og utveksling av litteratur. Det er på tide at bibliotekfolk i fellesskap og offentlig tar et klart og utvetydig stanpunkt i forhold til DRM og fri og uavhengig tilgang til bibliotekmateriale. Dette har vært gjort av Norsk Bibliotekforening (NBF) (Stor applaus til denne organisasjonen), men det er fortsatt et stykke igjen til alle bibliotek og bibliotekfolk er like tydelige som NBF. (og så var det denne kompetansen da. Kanskje NBF skulle gå i bresjen for å få ut litt tydelig og lettfattelig informasjon om dette emnet (som er sinnsykt komplisert)?)

Oppdatering: Peter Brantley har noen lignende tanker 

Google print og bibliotekene

Det har vært sagt og skrevet mye om Google Print og spesielt deres inntog på den norske litteraturarenaen. Spesielt Dagens Næringsliv og Dagbladet har dekket dette temaet med stor interesse. Dagens store nyhet er at Nasjonalbiblioteket og norske forlag har samtaler om digitalisering av norsk litteratur. I gårsdagens Bibliotek 2.0 podcast sier jeg en del om akkurat det at NB, forlagene og forfatterene burde ha sittet ved samme bord for lenge siden. Nå har de iallefall satt seg ned, men det er fortsatt flaut at det har tatt så lang tid og at det måtte en ytre trussel til før noe skjedde. Jeg tror ikke at vi får gode løsninger når noe blir igangsatt på grunn av et trusselbilde.

Thomas

Google Print saksøkt av forfattere

Google Print har helt siden Google annonserte prosjektet blitt meget diskutert og omdiskutert. Siste utvikling er at amerikanske Authors Guild har saksøkt Google for brudd på opphavsretten, de hevder bare forfatterne har rett til å bestemme hvor og når deres arbeider skal kopieres. Tidligere har Google hatt problemer med forskjellige universitetsforlag. Google har lagt ut et svar på sin egen blog.

Et forum hvor Google Print er blitt mye diskutert er på postlisten Web4lib, for å se diskusjonen kan man gå til arkivene og søke på ordene google print.

Even