Category: Norsk Bibliotekforening

Ebøker et blindspor?

Dn pågående frustrasjonen rundt ebøker flytter oppmerksomhet og energi vekk fra det som burde være det sentrale, nemlig  alle typer digital informasjon.

Det er klart at praktiske hensyn gjør at vi må forholde oss til de rådende forhold respektive forlag/forfattere og systemer for digital rettighetskontroll. Jeg er ikke begeistret for det siste. Det vi gjør i denne situasjonen er å få det beste ut av en nesten umulig mellomposisjon. Denne situasjonen vil neppe vare spesielt lenge. I likhet med musikkindustrien må bokindustrien innse at den digitale katten er ute av sekken og nye modeller for salg og inntekter må finnes. Det snakkes mye om ebokens spotify og flere selskap jobber med å finne en god løsning for dette. Jeg tror ikke noe særlig på å modellere seg etter Spotify, Wimp, Beat eller andre musikktjenester. Vi får første en god modell når noen setter seg ned og ser på hvordan folk leser, hva de betaler for når de kjøper en bok, og hvordan de ønsker å oppleve en bok uansett format. Først når dette er gjort kan vi begynne å spekulere i hvordan dette kan gjøres. Inntil videre får vi leve med overgangsløsninger, som de ebokutlånmodeller bibliotekene blir tvunget av leverandørene til å godta. Inntil videre…

Det som jeg tror kan bidra til store endringer er når vi frigjør oss fra eboken som et særlig format som igjen skal behandles anderledes enn annet digitalt innhold, bilder, film, lyd etc. Når alle typer digitalt innhold er likestilt, da først kan vi jobbe med modeller som passer for den som skal bruke innholdet. Dvs. kontrollen må flyttes fra avsender til mottaker. Det burde være likegyldig for forlag/forfatter/bokhandel/bibliotek hvordan en leser vil forholde seg til en tekst, om det er på papir, som lyd, på skjerm eller skrevet i barnåler på skogsbunnen. Det viktigste et bibliotek kan gjøre er å skape gode veier til innholdet som passer for den enkelte. Og disse veiene skal være av høy kvalitet, inneholde nok informasjon til at leseren kan gjøre seg opp en mening om hva innholdet er og  hvilken måte hun vil ha tilgang.

Først når dette er på plass kan vi bibliotekarer si at vi gjør jobben vår. Idag, hvor BSweblån er på trappene og andre aktører også beveger seg mot å lansere egne ebokutlånssystem, hvor bibliotek i Danmark nettopp har mistet store deler av det digitale innholdet bibliotekene tilbyr sine medlemmer, er det på sin plass å ikke miste målet av syne. Vi må ikke henge oss for mye opp i den rådende situasjonen, men se framover og jobbe videre for bedre løsninger, for egen kontroll av innhold vi betaler for, og et bedre tilbud til bibliotekets medlemmer. Å fortsette å bare fokusere på ebøker slik situasjonen er akkurat nå vil være et blindspor. Jeg applauderer Norsk Bibliotekforenings innsats for å bevege denne diskusjonen videre.

 

Har NBF en ebokpolitikk?

CC Eirik Newth

I november skal det arrangeres en ebokkonferanse i Drammen. Byen der ting skjer i biblioteksfaglig sammenheng. Ebokprosjektet i Buskerud har sitt sete i Drammen, og der sitter også noen av de som tenker mest på dette i Norsk biblioteksammenheng. I tidsskriftet Bok og Bibliotek skriver Morten Harry Olsen om forfatterenes frykt for bibliotekenes holdninger til ebøker og fritt utlån. I samme tidsskrift finner du Thomas Gramstad som skriver om delingskultur og faren ved å la forlagene få bestemme modeller for utlån av ebøker.

Hvor er Norsk Bibliotekforening (NBF) oppe i alt dette? Hvor er den klare tanke og de tydelige standpunkt rundt ebøker og bibliotek? Kanskje er det for tidlig å mene noe klart? De andre aktørene har klare meninger og jeg oppfatter det som problematisk at Norges uavhengige kollektive stemme for bibliotek og bibliotekarer ikke er aktivt med i debatten og mener noe tydelig. Om du leser prinsipprogrammet eller handlingsplanen, eller søker etter ebok på NBFs nettsted finner du at det er lite som minner om en klar politikk. Det er ikke nødvendig å finne et standpunkt og tviholde på det, men det er riktig å se på hvordan forleggere og forfattere oppfatter bibliotekene og både opplyse dem og klargjøre for dem bibliotekenes ståsted.

Det er ennå tidlig i diskusjonen og det er viktig å være med fra første stund. Dette er ikke et område med rett og galt. Ting blir som vi former dem sammen med de andre aktørene. Her er kompromiss sannsynligvis den beste veien framover. Vi trenger å snakke sammen, alle aktørene, forstå hverandre og respektere hverandre. Morten Harry Olsen beskriver frykten for å miste inntekter og at en konsekvens kan være at han slutter å skrive. Det er det ingen som ønsker, en rik litteratur og et bredt felt av forfattere har vært den norske modellen og vi har fått gode resultater.

Men hvem skal sitte ved borden og representere bibliotekarene? Nasjonalbiblioteket er der, og er nå den sterkeste offentlige aktøren på bibliotekenes vegne, men vi trenger flere stemmer, uavhengige stemmer som kan uttale seg friere og kan endre standpunkt raskt og smidig i forhold til den pågående diskusjonen. Den rollen bør NBF ha!

For at NBF skal spille en rolle i denne sammenheng må organisasjonen ha klare meninger om ebøker i bibliotek. Et forsøk på å få dette med i handlingsplanen på landsmøtet på Hamar strandet. Nå må NBFs styre gjøre dette på egenhånd. Det er betryggende at det sitter svært så kompetente og ebokkyndige folk i NBFs styre, men det er også viktig å aktivisere NBFs lokallag og spesialgrupper på dette området. Vi trenger meninger, mange meninger, og de bør på bordet så raskt som mulig slik at styret kan ta med seg innspillene og komme med et tydelig standpunkt til Drammen i november.

Grunn til bekymring

Innlegget under er en kommentar jeg skrev til et innlegg på Norsk Bibliotekforenings nettside om statsbudsjettets satsing på bibliotek og at mye av midlene gikk til Nasjonalbiblioteket.

Grunn til bekymring.

Å gå løs på prioriteringene i Statsbudsjettet med utgangspunkt i at Nasjonalbiblioteket (NB) får for mye er etter min mening å skyte seg selv i foten. Et av særtrekkene til den norsk bibliotekdiskusjonen ser ut til å være at det er lettere å være misunnelig på de som får til noe enn å prøve å få noe til selv.
Jeg blir flau over at norske bibliotekfolk angriper et av de mest ambisiøse digitaliseringsprosjektene i verden. Vi burde juble over at den ene institusjonen som faktisk har muskler til å klare et slikt prosjekt setter seg så store og høye mål, og ikke minst får noe til. Jeg er uenig i Tord Høivik sine tanker om at trafikktelling og statistikk skal avgjøre hva som skal digitaliseres. NB har et ansvar for hele den norske teksten, og det de nå gjør er å føre dette ansvaret inn i framtiden. Det er ingen tvil om at dette vil bli satt pris på i lang tid framover, når helheten i den norske teksten framstår i digitalisert form. I et folkebibliotek er det viktig å se på trafikk og tilpasse seg reell bruk. For NB bør det være andre prioriteringer, og ikke minst må det helhetlige ansvaret NB har for hele tekst
NB er også de eneste som har fått til en avtale med rettighetshaverene. Javisst er den dyr, men den er et skritt fram, ikke et hopp på stedet. NB har faktisk brutt gjennom en mur som hittil har stoppet det norske bibliotekvesen fullstendig. Det er også viktig å tenke på at digitaliseringen NB nå gjennomfører kommer resten av det norske bibliotekvesen til gode. Kanskje en mer konstruktiv vinkling ville være å se på hvordan NB sitt arbeid kan brukes i alle norske bibliotek? Det ville f.eks. være fantastisk om det digitaliserte materiale som i dag kun er tilgjengelig i NBs lokaler i Oslo, f.eks. også kunne være tilgjengelig i samtlige norske bibliotek.
Jeg har vært kritisk til NB av mange grunner, først og fremst for manglende vilje til kommunikasjon og dialog med resten av bibliotekvesenet. Men når jeg ser kommentarene her så forstår jeg bedre  hvorfor NB holder igjen.
NB får det de får fordi de er flinke! Det burde vi i andre deler av biblioteklandskapet glede oss over og kanskje prøve å kopiere.
Jeg blir bekymret over at norske bibliotekfolk ikke ser framover mot neste budsjett og ikke fokuserer på hva vi vil ha og hvordan vi skal få det til. Store hårete prosjekt som NBs digitaliseringsprosjekt er det få av, men vi får alle nytte og glede av det i lang tid framover. Kan vi si noe lignende om mange andre prosjekt i biblioteksektoren?
Jeg vil også si at alle som setter sin lit til at statsbudsjettet skal redde en skakkjørt folkebiblioteksektor bør ta en liten realitetssjekk. Med mindre folkebibliotekene blir nasjonalisert (noe jeg egentlig er veldig for) så ligger ansvaret pulverisert og drysset ut over det ganske land og de mange kommunebudsjett. Samtidig er det helt klart at nye teknologiske løsninger og muligheter legger til rette for flere tjenester på nasjonalt nivå, som Ønskebok og Biblioteksvar. Men før de får de midlene de fortjener MÅ en samlet sektor gå til stortinget og departementet og SI klart å tydelig at det er dette vi vil ha.

Bibliotekmøteblogging

Bibliotekmøtet i Bergen nærmer seg med stormskritt. Nå er det bare tre uker igjen til over tre hundre bibliotekarer setter byen på hodet. Jeg gleder meg både til det faglige og det sosiale. I år har jeg store planer for bloggingen fra både NBFs landsmøtet og faglige og sosiale aktiviteter.

Jeg håper også at det er andre bibliotekbloggere der ute som har lyst til å bidra med innlegg og tanker rundt denne største samling av bibliotekarer i kongeriket. For de som har tenkt til å blogge finnes det et fint hefte med gode tips til konferanseblogging generelt. Dette kan anbefales . Jeg har også opprettet en åpen Pageflakesside der jeg håper å samle så mange RSS-strømmer som mulig slik at det blir mulig for en som ønsker å se hva som har skjedd på bibliotekmøtet til å orientere seg enkelt og oversiktlig. Send meg en melding om du har tenkt til å blogge på bibliotekmøtet, så legger jeg til en strøm fra din blogg også. Husk at alle bidrag vil gjøre det mer interessant å lese for de som ikke kan reise til Bergen.

Og så et lite ønske til alle som har tenkt å legge inn bilder på Flickr! Om du legger inn bibliotekmøtet08 som tag på bildene dine så får vi de opp på Flickr-strømmen på siden.

NBF 2.0 – igjen?

Har tatt en titt på NBF sine nettsider og må si meg ganske fornøyd med forsiden og nyhetsdelen. Her er det rimelig aktivitet med relevante nyheter og gode tjenester som RSS-strøm for nyheter, liste over ledige stillinger, diverse ferdigformaterte biblioteknyhetssøk og en bibliotekaktivistwiki. Slett ikke dårlig, og definitivt en god utnyttelse av web 2.0 muligheter innenfor rammene NBF opererer med for nettstedet.

Meeeen, så går man litt dypere ned i materien og kommer til spesialgrupper, lokallag og utvalg. Utvalgene som driver mye av det aktive arbeidet for NBF sentralt har ingen egne sider, bare en side med liste over utvalg med leder og medlemmer. Her burde det være lagt ut mye mer informasjon både om mandat og arbeid, og ikke minst en mulighet for medlemmene til å kommentere og påvirke arbeidet i utvalgene. Dette er ikke spesielt vanskelig å få til rent teknisk, men det kan være at den webløsningen NBF har valgt har noen begrensninger her, dette bør sjekkes og så bør utvalgene selv få legge ut informasjon om arbeidet og invitere medlemmer til deltakelse.
Spesialgruppene og lokalavdelingene har alle sine egne vevsider, men disse er alle presset inn i samme stramme form/mal som igjen ikke gir spesielt godt rom for det særpreget som burde være et av de viktigste argumentene for å ha nettopp spesialgrupper og lokallag. Ingen av disse sidene har RSS-strøm og det er heller ikke mulig å gå inn og kommentere. De fleste spesialgruppesidene er lite oppdatert, mens lokallagene er langt mer aktive på sine sider. NBF avdeling Hordaland har forresten brutt ut av NBF-malen og har sin egen side med litt mer særpreg enn resten. Telemark har et kommentarfelt, men kun på toppen og ikke knyttet til enkeltsaker. Som du skjønner mener jeg at lokallag og spesialgrupper langt på vei burde få seg blogger og tilpasse disse til sitt særpreg. Kanskje det er mulig med dagens vevsystem, og det kun er manglende utforsking av mulighetene som er grunnen, men jeg har selv drevet litt mekking på Spesialgruppen for IKT sine sider og mener at systemet er unødvendig tungrodd og vanskelig når man må regne med at de fleste lokallag og spesialgrupper har temmelig høy gjennomtrekk av tillitsvalgte og at alle nye må sette seg inn i publiseringsløsningen før de kan ta fatt på å fylle sidene med innhold. Da blir det viktig med en veldig brukervennlig løsning. Om NBF f.eks. valgte å legge ut multippelløsningen til WordPress ville det bli veldig mye enklere å administrere vevsider og nyheter for de forskjellige avdelinger og grupper, for ikke å si utvalg.

Som sagt, NBF har i dag en god inngang til informasjon om bibliotek og organisasjonen, men det trengs en opprydning og en bedre løsning for utvalg, lokalavdelinger og spesialgrupper. Det bør kanskje også vurderes om ikke en felles nyhetsside som samler nye poster fra alle lokalavdelinger, utvalg og spesialgrupper (LUS) og så må en løsning tilby både RSS-strøm og kommentarfunksjon. Dette bør være grunnleggende for å få med nye generasjoner av bibliotekvenner og bibliotekarer.

Det problematiske med Google og NB (digitaliseringsdebatten)

Jeg sitter og leser siste nummer av tidsskriftet til Bibliotekarforbundet – Bibliotekaren. Dette nummeret, 3/2007, fokuserer på digitalisering med en større artikkel om Googles digitaliseringsprosjekt. Artikkelen om Google er svært godt skrevet med personlige innfallsvinkler som gir gode knagger å henge de større realitetene på. Samtidig har jeg oppdaget en liten feil, og den er det forfatteren Eirik Newth som står for. Han poengterer at det mest problematiske med Googles prosjekt er at Google blir den eneste inngangen til det digitaliserte materialet. Dette er delevis riktig, de institusjonene som lar Google scanne materiale får en digital kopi til bruk innenfor institusjonen, typisk et universitetsbibliotek, så studenter og ansatte på et av Googles partnerbibliotek vil få tilgang til fulltekst også via bibliotekets katalog. Men, Eirik har helt rett i at det er svært problematisk at det på verdensbasis bare skal finnes en inngang til dette materialet.
Artikkelen om Nasjonalbibliotekets digitaliseringanstrengelser er mer begredelig lesning, ikke for at artikkelen er dårlig skrevet, men på grunn av den svært avventende og passive holdningen på NB til opphavsrettigehetshaverenes svært skvetne og reaksjonære holdning. Rettighetshaverenes insistering på lukkethet og kontroll er det absolutt motsatte av hva et hvert bibliotek står for, også NB, og det er trist at NB har latt seg presse opp i en så restriktiv situasjon. Saken er faktisk den at de som har mottatt statsstøtte i form av kulturfondinnkjøp, forfatterstipend og andre støtteordninger finansiert av det offentlige nå setter seg på baken når det offentlige ønsker å gjøre dette materialet bedre tilgjengelig! Forfattere og forlag står i denne saken fram som grådige, redde og kunnskapsløse (med unntak av Eirik Newth selvsagt:-))

Jeg har ivret for digitalisering og tilgjengeliggjøring i mange år. Dette er et av de områdene biblioteket kunne ha vært en spydspiss som ville sørget for lik og uavhengig tilgang. I dag er situasjonen at det er det private næringsliv som styrer utviklingen, enten det er Google, forfatterene og deres organisasjoner eller forleggerene. Jeg tror at den eneste måten vi kan motvirke denne privatiseringen av det som burde være et offentlig gode, digital tilgang til litteratur er å være krystallklare overfor alle aktører om hvor et samlet bibliotekvesen står, og gå klart ut i den større offentlige arena som forkjemper for alle innbyggeres rettigheter i en situasjon som kan føre til svært store begrensninger på tilgang og bruk (bare så det er sagt, jeg er ikke ute etter at bibliotekene skal ha ansvar for at nye bestselgere skal digitaliseres og legges ut). Derfor vil jeg påstå at to ting bør tenkes igjennom.

1. Skal norske bibliotek henge seg på Googles digitaliseringsintitiativ? Det ser bra ut på overflaten, men som en vis mann en gang sa: Om det ser ut til å være for godt til å være sant, så ER det for godt til å være sant. Den eneste som virkelig tjener på digitaliseringsprosjektet er selvsagt Google, og om de inngår avtaler med forlag og forfattere, så er det deres sak, men bibliotekene har en annen rolle som handler om å være en offentlig instans for formidling og tilgjengeliggjøring av litteratur og annet egnet materiale til alle. Dette blir ikke oppfylt gjennom Googles prosjekt.

2. Skal bibliotekene, inkludert NB, gå inn i noe samarbeid med forlag og forfattere om scanning av litteratur må det være på bibliotekenes premisser når det gjelder løsninger for tilgjengelighet og kontroll. DRM er vår tids pest og et hinder for fri bruk og utveksling av litteratur. Det er på tide at bibliotekfolk i fellesskap og offentlig tar et klart og utvetydig stanpunkt i forhold til DRM og fri og uavhengig tilgang til bibliotekmateriale. Dette har vært gjort av Norsk Bibliotekforening (NBF) (Stor applaus til denne organisasjonen), men det er fortsatt et stykke igjen til alle bibliotek og bibliotekfolk er like tydelige som NBF. (og så var det denne kompetansen da. Kanskje NBF skulle gå i bresjen for å få ut litt tydelig og lettfattelig informasjon om dette emnet (som er sinnsykt komplisert)?)

Oppdatering: Peter Brantley har noen lignende tanker 

NBF 2.0

Michael Stephens har skrevet en innsiktsfull bloggpost, ALA 2.0, om bibliotekorganisasjonen ALAs muligheter i framtiden. Det fikk meg til å tenke noen tanker rundt Norsk bibliotekforening (NBF) og de muligheter den har i en 2.0-verden. NBF har vært rask til å ta i bruk en del verktøy, og har som liten organisasjon en smidighet som ALA, med 60.000 medlemmer og ganske mange ansatte, ikke har. Både blogging (inkludet RSS) og wikier har vært prøvd ut, mye takket være NBFs nettredaktør Anders Ericson. Men dette har hele tiden vært for de spesielt interesserte, kun annonsert og invitert til på nettet og i de lukkede kretser (dvs. diskusjonslistene). NBF 2.0 må være vesentlig mer åpen enn dagens organisasjon. Åpen både for medlemmer og offentligheten. Spesielt tenker jeg på de yngre generasjoner som har et temmelig lunkent forhold til organisasjonslivet generelt, og som har et potensielt mer positivt forhold til teknologi enn det generelle NBF-medlem. Hvordan forene disse to retningene?

Først og fremst handler det om deltakelse. Hvordan deltar medlemmer og evt. offentligheten i NBFs indre liv, og hvordan deltar NBF i medlemmenes og offfentlighetens liv. Et av spørsmålene NBF må stille seg som organisasjon er hvordan medlemskapet blir oppfattet og hvordan det enkelte medlem ser på sin deltakelse. For en stor majoritet av medlemmene er Bibliotekforum og den årlige medlemskontingentgiroen den eneste kontakten de har med NBF. Så er det alle de som deltar i styre og stell i lokallag og spesialgrupper, hvorfor gjør de dette og hva får de ut av det arbeidet? Personlig har jeg sittet i lokallagstyret i Hordaland og styret til spesialgruppene for barn og IKT. Dette arbeidet har medført mye interessant og lærrerikt, men også mye byråkrati. Rapporter, søknader og lignende kan være ganske slitsomt for de som stiller opp frivillig, med eller uten arbeidsgivers velsignelse. Landsmøter og bibliotekmøter er høydepunktene for de fleste aktive NBF-medlemmer og på mange måter belønningen for 2-4 års arbeid. Det spørs om det er nok for alle potensielle medlemmer. Kanskje det må finnes noe mer enn et tilbud om å slite og bidra i to år for en halv ukes faglig lykkerus? Selvfølgelig er det mer, mye sosial og faglig aktivitet både i lokallag og spesialgrupper, men for de som ikke ønsker å engasjere seg så sterkt, hva finnes det for dem?

Den svenske bibliotekforeningen omorganiserer seg nettopp for å øke aktiviteten og engasjere det enkelte medlem. Et tiltak jeg har veldig sans for er at det nå er opp til hvert enkelt medlem å opprette nettverksgrupper for faglige spørsmål som de er engasjert i. En skikkelig 2.0 tanke som gir makta over til de som er interessert i spørsmål. Det å opprette Spesialgruppen for IKT var en lang prosess med en del formaliteter. Med en nettverksorganisering ville dette ikke ha vært nødvendig.  Teknologien er vesentlig bedre og enklere å ta i bruk enn for tre år siden, men jeg ønsker nok at NBF ser alvorlig på en lignende mulighet i nær framtid.
NBFs neste landsmøte og bibliotekmøte skal være i Bergen i 2008. Hvordan skal den konferansen åpnes opp for å bli tilgjengelig for alle de som IKKE har reisebudsjett eller verv som gjør at de kan delta? Får vi en konferansewiki med alle typer informasjon bidratt fra erfarne konferansegjengere og lokale bergensbibliotekarer med innsidetipsene om hvor man skal gå for å få en hyggelig og sosial avslutning på kvelden eller den beste middagen med gamle bibliotekskolemedstudenter? Får vi podcast eller vodcast fra NBF-landsmøtet og chattmulighet slik at alle kan delta i diskusjonene? Hvor mange foredrag vil invitere til å stille spørsmål via chat og SMS? To år er lang tid i internettuniverset, kanskje nye muligheter for deltakelse og kommunikasjon har dukket opp. Kommer NBF til å ta disse i bruk for å nå medlemmer og offentlighet?

Norsk Digitalt Bibliotek – den nære framtid (eller hva gjør vi mens vi venter på 200 millioner?)

Norsk Digitalt Bibliotek har utgitt en liten og flott plan (PDF) for hva de skal satse på i 2006. Jeg vil kalle planen både optimistisk og realistisk, men ikke minst, offensiv og positiv. Her viser et prosjekt som har vært mer enn sulteforet hvordan man satser med minimale ressurser og allikevel får resultater. Dette smaker strategisk tenkning og jeg håper inderlig at det blir belønnet med rikelige midler i neste års statsbudsjett.

Fokuset i planen er søk i alle bibliotekdatabaser og en felles søkeportal. Begge tiltakene er viktige fundament for den utviklingen vi ser kommer, og det er pinlig at Norge ikke satser ressurser på det som på mange måter har blitt et fundament for en nasjonal bibliotekutviklingsstrategi. Det er et svik fra politisk hold at man ikke satser mer på bibliotek enn man gjør i Norge, og ingen unnskyldninger om at det er kommunene/den enkelte institusjons ansvar holder. Noen grep er nasjonale, og de er det KUN statlige milder og innstats som kan iverksette og drive. Planen til NDB er et godt politisk grep og jeg håper det vil gi resultater.
På den faglige siden er jeg personlig svært uenig i den sentralistiske retningen Norsk Digitalt Bibliotek går. Tiden har på mange måter gått fra en sentral portal og et felles søk, ikke for det, begge vil være nyttige redskap for, nettopp, bibliotekarer, men vil neppe få noen stor betydning for den enkelte innbygger av kongeriket Norge.

Skal bibliotekenes digitale tilbud brukes og være til nytte for den enkelte bruker, må de integreres i den enkelte brukers hverdag og bruksmønster. Det betyr at bibliotekenes tilbud, enten nasjonalt, eller enkeltvis, må finnes i et utall forskjellige former og format som brukeren selv kan velge å integrere i sin digitale hverdag. Biblioteket må tilby søk som kan integreres i RSS-lesere, på selvbestemte vevportaler som Netvibes og i enkle bokser som kan integreres i alle typer nettsider og blogger. Dette er mulig på svært enkelt vis, og for en bedre titt på framtiden vil jeg anbefale LibraryThing, nettstedet som gjør alt det bibliotek burde gjøre.

NBFs landsmøte – for oss som ikke kan dra til Trondheim?

Av forskjellige grunner kan jeg ikke delta på bibliotekmøtet i Trondheim, og ei heller på NBFs landsmøte. Dette frustrerer meg bare litt, men har fått meg til å tenke over hvordan NBF drives som medlemsorganisasjon.

Diskusjonen har gått om representasjon og demokrati på Plinius, men fakta har ikke endret seg. Om 500 medlemmer deltar på landsmøtet så er det mye i forhold til hva som er vanlig på et landsmøte med direkte deltakelse, men samtidig er det lite i forhold til den totale medlemsmassen. (For tiden har Norsk Bibliotekforening (NBF) ca 3.200 medlemmer, hvorav ca 2.100 er personlige medlemmer.)

Hvordan kan vi som ikke har anledning til å reise på landsmøtene delta i denne særdeles viktige prosessen? Ny teknologi gir oss noen raske løsninger, som ikke koster så mye heller.
Webcasting av landsmøtet vil gjøre at langt fler kan se og høre hva som skjer og foregår. Ved hjelp av f.eks. Instant Messaging/chat kan mange delta, diskutere og bidra til prosessen på landsmøtet uten å være fysisk tilstede.

Den tekniske delen er svært enkelt å få til i våre dager og et slikt tiltak burde øke deltakelsen og interessen for landsmøtene. Slik jeg ser det bør bibliotekene ligge i forkant av den teknologiske utviklingen, også på organisasjonsfronten, og da ville en invitasjon til en åpnere elektronisk deltakelse på landsmøtene være et stort skritt framover. Så får vi løse problemet med elektronisk avstemning senere. Uansett ville det gi det store flertall av medlemsmassen som ikke kan delta en anledning til å følge med i hva vår viktigste organisasjon gjør på sitt viktigste møte og høyeste instans.

Jeg ønsker alle deltakerene på Bibliotekmøtet et riktig godt, sosialt og faglig aktivt møte, og ser fram til å høre om alt jeg har gått glipp av når dere blogger om det underveis:-)

Thomas

Plinius » P 37/06: Enig og tro til Dewey faller?

Nå Tord Høivik tar på seg togaen og skriver på bloggen Plinius er det alltid verdt å lese. Siste innlegg, Plinius » P 37/06: Enig og tro til Dewey faller? er et typisk eksempel på faglig relevans og provoserende innhold. Han stiller utviklingen i USA, der både valg til ledelsen i den amerikanske bibliotekforeningen ALA og selve valgkampen i stadig større grad foregår elektronisk. Både besparende og involverende for forening og medlemmer. Jeg ser fram til å høre svarene og reaksjonene fra både administrasjon og hovedstyre i Norsk Bibliotekforening på Tord sine spørsmål om elektronisk avstemning, portalstrategi og utdanningsprofil.

Det viktigste spørsmålet Tord tar opp er den store bedøvende enigheten som preger norsk bibliotekvirkelighet. Det ser ut til at de mest kontroversielle spørsmål i norsk bibliotekvesen er hvorvidt Steinar Lakså skal få skrive e-post til BibliotekNorge-lista og andre trivielle, men lettfattelige saker. Hvor er portalkontroversen, kampen om hvilken vei bibliotekarutdanningen i Norge skal gå, digitaliseringsdebatten osv? Er det kun de nære ting som opptar oss? Vi lever i en tid da store samfunnsspørsmål får direkte og inndirekte virkning på bibliotekene, WTO, opphavsrett, Web 2.0 og ikke minst trenden til økt bibliotekbruk og mindre utlån i bibliotekene. HVor går vi i forhold til denne utviklingen? Jeg øsker Tord lykke til med å heve nivået på debatten.

Thomas

Samarbeid med Google?

Google Scholar
+
Norsk digitalt bibliotek
=
SANT!

Norsk bibliotekforenings nyhetsside har det dukket opp en spennende sak: Google scholar som dansk bibliotekportal! Saken dreier seg først og fremst om at danskene ønsker å utvikle et samarbeid med google slik at google scholar kan bli en inngangsportal til danske informasjonsressurser og danske biblioteks egne kataloger og ressurser.
Jeg synes ideen er svært god! Det er en løsning som både bruker googles posisjon i markedet til å skape økt eksponering for bibliotekenes ressurser, men også for googles del betyr økt kvalitet på en tjeneste som allerede er svært populær i akademiske miljø. Og tenk så mye arbeid og utvikling vi slipper å gjøre selv! Med den sulteforingen av bibliotekutvikling som nå pågår på statlig nivå er det slike løsninger som må til for å få utnyttet verdien av det enorme arbeidet som utføres på alle typer bibliotek. Redaktøren på NBFs sider, Anders Ericson inviterer til debatt, og jeg støtter det på det sterkeste! Si din mening om samarbeid med Google er en unik mulighet for å utvikle og utnytte bibliotekressurser, eller en pakt med djevelen som vil føre til bibliotekenes undergang og fall!

Thomas

Etikk og verdidebatt

På Norsk Bibliotekforenings (NBF) kontaktmøte har debatten gått høyt om både bibliotekutredning (mange av resultatene fra gruppediskusjonene har dukket opp på wikien allerede), organisasjonsstrategi og ikke minst etiske retningslinjer. Som kommentert før på denne bloggen er det mangt som kan sies om disse retningslinjene, og mye ble sagt på kontaktmøtet. Representantene for de forskjellige fagforeningene, som var med på møtet, var svært aktive, og spesielt var de opptatt av at retningslinjene måtte dekke alle som jobbet i bibliotek, og ikke bare bibliotekarer. Bibliotekarforbundet, som allerede har vedtatt sine yrkesetiske retningslinjer tok opp et viktig spørsmål om hvem som skal vedta retningslinjene og hvem de skal forplikte. Andre tok opp konflikten mellom lojalitet til bibliotekeier og ytringsfrihet, og atter andre tok opp mangelen på fokus på service. Her er det grunnlag for en vid og spennende videre debatt. Retningslinjene vil bli fremmet på NBFs landsmøte i Trondheim i april 2006, så her er det bare å hive seg på debatten om man har noen meninger, og det mistenker jeg at det er det mange som har.

Thomas