Category: NBF

Har NBF en ebokpolitikk?

CC Eirik Newth

I november skal det arrangeres en ebokkonferanse i Drammen. Byen der ting skjer i biblioteksfaglig sammenheng. Ebokprosjektet i Buskerud har sitt sete i Drammen, og der sitter også noen av de som tenker mest på dette i Norsk biblioteksammenheng. I tidsskriftet Bok og Bibliotek skriver Morten Harry Olsen om forfatterenes frykt for bibliotekenes holdninger til ebøker og fritt utlån. I samme tidsskrift finner du Thomas Gramstad som skriver om delingskultur og faren ved å la forlagene få bestemme modeller for utlån av ebøker.

Hvor er Norsk Bibliotekforening (NBF) oppe i alt dette? Hvor er den klare tanke og de tydelige standpunkt rundt ebøker og bibliotek? Kanskje er det for tidlig å mene noe klart? De andre aktørene har klare meninger og jeg oppfatter det som problematisk at Norges uavhengige kollektive stemme for bibliotek og bibliotekarer ikke er aktivt med i debatten og mener noe tydelig. Om du leser prinsipprogrammet eller handlingsplanen, eller søker etter ebok på NBFs nettsted finner du at det er lite som minner om en klar politikk. Det er ikke nødvendig å finne et standpunkt og tviholde på det, men det er riktig å se på hvordan forleggere og forfattere oppfatter bibliotekene og både opplyse dem og klargjøre for dem bibliotekenes ståsted.

Det er ennå tidlig i diskusjonen og det er viktig å være med fra første stund. Dette er ikke et område med rett og galt. Ting blir som vi former dem sammen med de andre aktørene. Her er kompromiss sannsynligvis den beste veien framover. Vi trenger å snakke sammen, alle aktørene, forstå hverandre og respektere hverandre. Morten Harry Olsen beskriver frykten for å miste inntekter og at en konsekvens kan være at han slutter å skrive. Det er det ingen som ønsker, en rik litteratur og et bredt felt av forfattere har vært den norske modellen og vi har fått gode resultater.

Men hvem skal sitte ved borden og representere bibliotekarene? Nasjonalbiblioteket er der, og er nå den sterkeste offentlige aktøren på bibliotekenes vegne, men vi trenger flere stemmer, uavhengige stemmer som kan uttale seg friere og kan endre standpunkt raskt og smidig i forhold til den pågående diskusjonen. Den rollen bør NBF ha!

For at NBF skal spille en rolle i denne sammenheng må organisasjonen ha klare meninger om ebøker i bibliotek. Et forsøk på å få dette med i handlingsplanen på landsmøtet på Hamar strandet. Nå må NBFs styre gjøre dette på egenhånd. Det er betryggende at det sitter svært så kompetente og ebokkyndige folk i NBFs styre, men det er også viktig å aktivisere NBFs lokallag og spesialgrupper på dette området. Vi trenger meninger, mange meninger, og de bør på bordet så raskt som mulig slik at styret kan ta med seg innspillene og komme med et tydelig standpunkt til Drammen i november.

Bibliotekmøteblogging

Bibliotekmøtet i Bergen nærmer seg med stormskritt. Nå er det bare tre uker igjen til over tre hundre bibliotekarer setter byen på hodet. Jeg gleder meg både til det faglige og det sosiale. I år har jeg store planer for bloggingen fra både NBFs landsmøtet og faglige og sosiale aktiviteter.

Jeg håper også at det er andre bibliotekbloggere der ute som har lyst til å bidra med innlegg og tanker rundt denne største samling av bibliotekarer i kongeriket. For de som har tenkt til å blogge finnes det et fint hefte med gode tips til konferanseblogging generelt. Dette kan anbefales . Jeg har også opprettet en åpen Pageflakesside der jeg håper å samle så mange RSS-strømmer som mulig slik at det blir mulig for en som ønsker å se hva som har skjedd på bibliotekmøtet til å orientere seg enkelt og oversiktlig. Send meg en melding om du har tenkt til å blogge på bibliotekmøtet, så legger jeg til en strøm fra din blogg også. Husk at alle bidrag vil gjøre det mer interessant å lese for de som ikke kan reise til Bergen.

Og så et lite ønske til alle som har tenkt å legge inn bilder på Flickr! Om du legger inn bibliotekmøtet08 som tag på bildene dine så får vi de opp på Flickr-strømmen på siden.

NBF 2.0 – igjen?

Har tatt en titt på NBF sine nettsider og må si meg ganske fornøyd med forsiden og nyhetsdelen. Her er det rimelig aktivitet med relevante nyheter og gode tjenester som RSS-strøm for nyheter, liste over ledige stillinger, diverse ferdigformaterte biblioteknyhetssøk og en bibliotekaktivistwiki. Slett ikke dårlig, og definitivt en god utnyttelse av web 2.0 muligheter innenfor rammene NBF opererer med for nettstedet.

Meeeen, så går man litt dypere ned i materien og kommer til spesialgrupper, lokallag og utvalg. Utvalgene som driver mye av det aktive arbeidet for NBF sentralt har ingen egne sider, bare en side med liste over utvalg med leder og medlemmer. Her burde det være lagt ut mye mer informasjon både om mandat og arbeid, og ikke minst en mulighet for medlemmene til å kommentere og påvirke arbeidet i utvalgene. Dette er ikke spesielt vanskelig å få til rent teknisk, men det kan være at den webløsningen NBF har valgt har noen begrensninger her, dette bør sjekkes og så bør utvalgene selv få legge ut informasjon om arbeidet og invitere medlemmer til deltakelse.
Spesialgruppene og lokalavdelingene har alle sine egne vevsider, men disse er alle presset inn i samme stramme form/mal som igjen ikke gir spesielt godt rom for det særpreget som burde være et av de viktigste argumentene for å ha nettopp spesialgrupper og lokallag. Ingen av disse sidene har RSS-strøm og det er heller ikke mulig å gå inn og kommentere. De fleste spesialgruppesidene er lite oppdatert, mens lokallagene er langt mer aktive på sine sider. NBF avdeling Hordaland har forresten brutt ut av NBF-malen og har sin egen side med litt mer særpreg enn resten. Telemark har et kommentarfelt, men kun på toppen og ikke knyttet til enkeltsaker. Som du skjønner mener jeg at lokallag og spesialgrupper langt på vei burde få seg blogger og tilpasse disse til sitt særpreg. Kanskje det er mulig med dagens vevsystem, og det kun er manglende utforsking av mulighetene som er grunnen, men jeg har selv drevet litt mekking på Spesialgruppen for IKT sine sider og mener at systemet er unødvendig tungrodd og vanskelig når man må regne med at de fleste lokallag og spesialgrupper har temmelig høy gjennomtrekk av tillitsvalgte og at alle nye må sette seg inn i publiseringsløsningen før de kan ta fatt på å fylle sidene med innhold. Da blir det viktig med en veldig brukervennlig løsning. Om NBF f.eks. valgte å legge ut multippelløsningen til WordPress ville det bli veldig mye enklere å administrere vevsider og nyheter for de forskjellige avdelinger og grupper, for ikke å si utvalg.

Som sagt, NBF har i dag en god inngang til informasjon om bibliotek og organisasjonen, men det trengs en opprydning og en bedre løsning for utvalg, lokalavdelinger og spesialgrupper. Det bør kanskje også vurderes om ikke en felles nyhetsside som samler nye poster fra alle lokalavdelinger, utvalg og spesialgrupper (LUS) og så må en løsning tilby både RSS-strøm og kommentarfunksjon. Dette bør være grunnleggende for å få med nye generasjoner av bibliotekvenner og bibliotekarer.

Det problematiske med Google og NB (digitaliseringsdebatten)

Jeg sitter og leser siste nummer av tidsskriftet til Bibliotekarforbundet – Bibliotekaren. Dette nummeret, 3/2007, fokuserer på digitalisering med en større artikkel om Googles digitaliseringsprosjekt. Artikkelen om Google er svært godt skrevet med personlige innfallsvinkler som gir gode knagger å henge de større realitetene på. Samtidig har jeg oppdaget en liten feil, og den er det forfatteren Eirik Newth som står for. Han poengterer at det mest problematiske med Googles prosjekt er at Google blir den eneste inngangen til det digitaliserte materialet. Dette er delevis riktig, de institusjonene som lar Google scanne materiale får en digital kopi til bruk innenfor institusjonen, typisk et universitetsbibliotek, så studenter og ansatte på et av Googles partnerbibliotek vil få tilgang til fulltekst også via bibliotekets katalog. Men, Eirik har helt rett i at det er svært problematisk at det på verdensbasis bare skal finnes en inngang til dette materialet.
Artikkelen om Nasjonalbibliotekets digitaliseringanstrengelser er mer begredelig lesning, ikke for at artikkelen er dårlig skrevet, men på grunn av den svært avventende og passive holdningen på NB til opphavsrettigehetshaverenes svært skvetne og reaksjonære holdning. Rettighetshaverenes insistering på lukkethet og kontroll er det absolutt motsatte av hva et hvert bibliotek står for, også NB, og det er trist at NB har latt seg presse opp i en så restriktiv situasjon. Saken er faktisk den at de som har mottatt statsstøtte i form av kulturfondinnkjøp, forfatterstipend og andre støtteordninger finansiert av det offentlige nå setter seg på baken når det offentlige ønsker å gjøre dette materialet bedre tilgjengelig! Forfattere og forlag står i denne saken fram som grådige, redde og kunnskapsløse (med unntak av Eirik Newth selvsagt:-))

Jeg har ivret for digitalisering og tilgjengeliggjøring i mange år. Dette er et av de områdene biblioteket kunne ha vært en spydspiss som ville sørget for lik og uavhengig tilgang. I dag er situasjonen at det er det private næringsliv som styrer utviklingen, enten det er Google, forfatterene og deres organisasjoner eller forleggerene. Jeg tror at den eneste måten vi kan motvirke denne privatiseringen av det som burde være et offentlig gode, digital tilgang til litteratur er å være krystallklare overfor alle aktører om hvor et samlet bibliotekvesen står, og gå klart ut i den større offentlige arena som forkjemper for alle innbyggeres rettigheter i en situasjon som kan føre til svært store begrensninger på tilgang og bruk (bare så det er sagt, jeg er ikke ute etter at bibliotekene skal ha ansvar for at nye bestselgere skal digitaliseres og legges ut). Derfor vil jeg påstå at to ting bør tenkes igjennom.

1. Skal norske bibliotek henge seg på Googles digitaliseringsintitiativ? Det ser bra ut på overflaten, men som en vis mann en gang sa: Om det ser ut til å være for godt til å være sant, så ER det for godt til å være sant. Den eneste som virkelig tjener på digitaliseringsprosjektet er selvsagt Google, og om de inngår avtaler med forlag og forfattere, så er det deres sak, men bibliotekene har en annen rolle som handler om å være en offentlig instans for formidling og tilgjengeliggjøring av litteratur og annet egnet materiale til alle. Dette blir ikke oppfylt gjennom Googles prosjekt.

2. Skal bibliotekene, inkludert NB, gå inn i noe samarbeid med forlag og forfattere om scanning av litteratur må det være på bibliotekenes premisser når det gjelder løsninger for tilgjengelighet og kontroll. DRM er vår tids pest og et hinder for fri bruk og utveksling av litteratur. Det er på tide at bibliotekfolk i fellesskap og offentlig tar et klart og utvetydig stanpunkt i forhold til DRM og fri og uavhengig tilgang til bibliotekmateriale. Dette har vært gjort av Norsk Bibliotekforening (NBF) (Stor applaus til denne organisasjonen), men det er fortsatt et stykke igjen til alle bibliotek og bibliotekfolk er like tydelige som NBF. (og så var det denne kompetansen da. Kanskje NBF skulle gå i bresjen for å få ut litt tydelig og lettfattelig informasjon om dette emnet (som er sinnsykt komplisert)?)

Oppdatering: Peter Brantley har noen lignende tanker 

NBF 2.0

Michael Stephens har skrevet en innsiktsfull bloggpost, ALA 2.0, om bibliotekorganisasjonen ALAs muligheter i framtiden. Det fikk meg til å tenke noen tanker rundt Norsk bibliotekforening (NBF) og de muligheter den har i en 2.0-verden. NBF har vært rask til å ta i bruk en del verktøy, og har som liten organisasjon en smidighet som ALA, med 60.000 medlemmer og ganske mange ansatte, ikke har. Både blogging (inkludet RSS) og wikier har vært prøvd ut, mye takket være NBFs nettredaktør Anders Ericson. Men dette har hele tiden vært for de spesielt interesserte, kun annonsert og invitert til på nettet og i de lukkede kretser (dvs. diskusjonslistene). NBF 2.0 må være vesentlig mer åpen enn dagens organisasjon. Åpen både for medlemmer og offentligheten. Spesielt tenker jeg på de yngre generasjoner som har et temmelig lunkent forhold til organisasjonslivet generelt, og som har et potensielt mer positivt forhold til teknologi enn det generelle NBF-medlem. Hvordan forene disse to retningene?

Først og fremst handler det om deltakelse. Hvordan deltar medlemmer og evt. offentligheten i NBFs indre liv, og hvordan deltar NBF i medlemmenes og offfentlighetens liv. Et av spørsmålene NBF må stille seg som organisasjon er hvordan medlemskapet blir oppfattet og hvordan det enkelte medlem ser på sin deltakelse. For en stor majoritet av medlemmene er Bibliotekforum og den årlige medlemskontingentgiroen den eneste kontakten de har med NBF. Så er det alle de som deltar i styre og stell i lokallag og spesialgrupper, hvorfor gjør de dette og hva får de ut av det arbeidet? Personlig har jeg sittet i lokallagstyret i Hordaland og styret til spesialgruppene for barn og IKT. Dette arbeidet har medført mye interessant og lærrerikt, men også mye byråkrati. Rapporter, søknader og lignende kan være ganske slitsomt for de som stiller opp frivillig, med eller uten arbeidsgivers velsignelse. Landsmøter og bibliotekmøter er høydepunktene for de fleste aktive NBF-medlemmer og på mange måter belønningen for 2-4 års arbeid. Det spørs om det er nok for alle potensielle medlemmer. Kanskje det må finnes noe mer enn et tilbud om å slite og bidra i to år for en halv ukes faglig lykkerus? Selvfølgelig er det mer, mye sosial og faglig aktivitet både i lokallag og spesialgrupper, men for de som ikke ønsker å engasjere seg så sterkt, hva finnes det for dem?

Den svenske bibliotekforeningen omorganiserer seg nettopp for å øke aktiviteten og engasjere det enkelte medlem. Et tiltak jeg har veldig sans for er at det nå er opp til hvert enkelt medlem å opprette nettverksgrupper for faglige spørsmål som de er engasjert i. En skikkelig 2.0 tanke som gir makta over til de som er interessert i spørsmål. Det å opprette Spesialgruppen for IKT var en lang prosess med en del formaliteter. Med en nettverksorganisering ville dette ikke ha vært nødvendig.  Teknologien er vesentlig bedre og enklere å ta i bruk enn for tre år siden, men jeg ønsker nok at NBF ser alvorlig på en lignende mulighet i nær framtid.
NBFs neste landsmøte og bibliotekmøte skal være i Bergen i 2008. Hvordan skal den konferansen åpnes opp for å bli tilgjengelig for alle de som IKKE har reisebudsjett eller verv som gjør at de kan delta? Får vi en konferansewiki med alle typer informasjon bidratt fra erfarne konferansegjengere og lokale bergensbibliotekarer med innsidetipsene om hvor man skal gå for å få en hyggelig og sosial avslutning på kvelden eller den beste middagen med gamle bibliotekskolemedstudenter? Får vi podcast eller vodcast fra NBF-landsmøtet og chattmulighet slik at alle kan delta i diskusjonene? Hvor mange foredrag vil invitere til å stille spørsmål via chat og SMS? To år er lang tid i internettuniverset, kanskje nye muligheter for deltakelse og kommunikasjon har dukket opp. Kommer NBF til å ta disse i bruk for å nå medlemmer og offentlighet?