Category: Nasjonalbiblioteket (NB)

Tillitskrise?

Kulturministeren har bestemt at biblioteksakene i ABM-utvikling skal flyttes til Nasjonalbiblioteket. Det gir stor grunn til bekymring, best oppsummert av Ragnar Audunson i et debattinnlegg i Aftenposten idag.

Jeg hørte Kulturministeren på NRK P2 snakke om en samordning av NB og ABM-utvikling for å unngå dobbeltadministrasjon på folkebibliotekfeltet. Såvidt jeg vet har ikke NB noe som helst forhold til folkebibliotekfeltet, annet enn at de tok til orde for en rask nedlegging. Beslutningen er altså tatt på et grunnlag med faktiske feil (man kan lure på premissleverandørens integritet).

En annen grunn til bekymring er selvsagt NBs manglende evne til kommunikasjon med resten av biblioteknorge. At Nasjonalbibliotekaren har et godt forhold til ledelsen i kulturdepartementet og pressen er hyggelig, og uvant i en biblioteksammenheng, men det skaper ikke grobunn for en god samordnet bibliotekutvikling her i landet, og er det noe vi trenger så er det nettopp samordnet utvikling. Mange store og gode prosjekter som burde føres over i en driftsorganisasjon går i dag en usikker framtid i møte. Både Biblioteksvar og Ønskebok er ikke tilgodesett med midler på statsbudsjettet, og jeg lurer på hvordan det vil gå når NBs driftsprioriteringer blir satt opp mot felles driftsoppgaver for hele bibliotekfeltet, eller folkebibliotekfeltet. Se opp BIBSYS! Dere er nok de neste som slukes.

Ja, jeg har hørt argumentene om at denne ordningen finnes i andre land, f.eks. Sverige, og fungerer bra der. Svensk bibliotekutvikling er ikke akkurat et fyrtån i Europa, selv om det skjer gode ting der og. Og det svenske nasjonalbiblioteket viser en forbilledlig evne til å åpne opp for kommunikasjon med både omgivelsene og bibliotekområdet. Nå er ikke en twitterkonto eller en blogg nødvendigvis saliggjørende, men det viser en evne til å orientere seg og en åpenhet for kommunikasjon med omgivelsene som er sørgelig fraværende i vårt eget nasjonalbiblioteks portefølje.

At det er Kronprinsen som skal åpne bibliotekmøtet er selvsagt hyggelig,

(men en snikende følelse av at det kan ha noe med at kulturministeren ikke ønsker å møte bibliotekfeltet etter å ha vingeklippet det så kraftig sniker seg likevel inn i bakhodet)

og nå møter også kulturministeren, vilket gir oss en anledning til å høre hennes tanker rundt dette. Når all formell kommunikasjon mellom departementet og bibliotekfeltet går gjennom NB som ikke kommuniserer med bibliotekfeltet blir det nødvendigvis både stillere og behagligere i departementet.

Jeg HÅPER jeg tar feil.

Jeg HÅPER NB vil vise seg fra en ny side når de nå får det nasjonale og overordnede ansvaret for bibliotekutviklingen. Jeg ser fram til den første twittermeldingen fra NBs utviklingsavdeling, og utviklingsbloggen jeg håper de starter etter mønster fra svenske KB.

Jeg holder ikke pusten.

Grunn til bekymring

Innlegget under er en kommentar jeg skrev til et innlegg på Norsk Bibliotekforenings nettside om statsbudsjettets satsing på bibliotek og at mye av midlene gikk til Nasjonalbiblioteket.

Grunn til bekymring.

Å gå løs på prioriteringene i Statsbudsjettet med utgangspunkt i at Nasjonalbiblioteket (NB) får for mye er etter min mening å skyte seg selv i foten. Et av særtrekkene til den norsk bibliotekdiskusjonen ser ut til å være at det er lettere å være misunnelig på de som får til noe enn å prøve å få noe til selv.
Jeg blir flau over at norske bibliotekfolk angriper et av de mest ambisiøse digitaliseringsprosjektene i verden. Vi burde juble over at den ene institusjonen som faktisk har muskler til å klare et slikt prosjekt setter seg så store og høye mål, og ikke minst får noe til. Jeg er uenig i Tord Høivik sine tanker om at trafikktelling og statistikk skal avgjøre hva som skal digitaliseres. NB har et ansvar for hele den norske teksten, og det de nå gjør er å føre dette ansvaret inn i framtiden. Det er ingen tvil om at dette vil bli satt pris på i lang tid framover, når helheten i den norske teksten framstår i digitalisert form. I et folkebibliotek er det viktig å se på trafikk og tilpasse seg reell bruk. For NB bør det være andre prioriteringer, og ikke minst må det helhetlige ansvaret NB har for hele tekst
NB er også de eneste som har fått til en avtale med rettighetshaverene. Javisst er den dyr, men den er et skritt fram, ikke et hopp på stedet. NB har faktisk brutt gjennom en mur som hittil har stoppet det norske bibliotekvesen fullstendig. Det er også viktig å tenke på at digitaliseringen NB nå gjennomfører kommer resten av det norske bibliotekvesen til gode. Kanskje en mer konstruktiv vinkling ville være å se på hvordan NB sitt arbeid kan brukes i alle norske bibliotek? Det ville f.eks. være fantastisk om det digitaliserte materiale som i dag kun er tilgjengelig i NBs lokaler i Oslo, f.eks. også kunne være tilgjengelig i samtlige norske bibliotek.
Jeg har vært kritisk til NB av mange grunner, først og fremst for manglende vilje til kommunikasjon og dialog med resten av bibliotekvesenet. Men når jeg ser kommentarene her så forstår jeg bedre  hvorfor NB holder igjen.
NB får det de får fordi de er flinke! Det burde vi i andre deler av biblioteklandskapet glede oss over og kanskje prøve å kopiere.
Jeg blir bekymret over at norske bibliotekfolk ikke ser framover mot neste budsjett og ikke fokuserer på hva vi vil ha og hvordan vi skal få det til. Store hårete prosjekt som NBs digitaliseringsprosjekt er det få av, men vi får alle nytte og glede av det i lang tid framover. Kan vi si noe lignende om mange andre prosjekt i biblioteksektoren?
Jeg vil også si at alle som setter sin lit til at statsbudsjettet skal redde en skakkjørt folkebiblioteksektor bør ta en liten realitetssjekk. Med mindre folkebibliotekene blir nasjonalisert (noe jeg egentlig er veldig for) så ligger ansvaret pulverisert og drysset ut over det ganske land og de mange kommunebudsjett. Samtidig er det helt klart at nye teknologiske løsninger og muligheter legger til rette for flere tjenester på nasjonalt nivå, som Ønskebok og Biblioteksvar. Men før de får de midlene de fortjener MÅ en samlet sektor gå til stortinget og departementet og SI klart å tydelig at det er dette vi vil ha.

Nasjonalbiblioteket utlyser direktørstilling for formidling

Her er den søknaden jeg gjerne skulle sendt om NB lå i Bergen:-)

Til Nasjonalbiblioteket, evt. Kjære Vigdis,

Jeg skulle gjerne søkt den ledige stillingen som avdelingsdirektør for avdeling formidling.

Nasjonalbiblioteket har en viktig rolle å spille i det norske samfunnet. NB har den største målgruppen av alle bibliotek, hele nasjonen, og å formidle NBs tilbud til nasjonen må være hovedmålsetningen for denne stillingen.

Idag framstår NB som en svært lukket anstalt både for publikum og for de som kanskje skulle stå institusjonen nærmest, de andre bibliotekene i landet. Både folke- og fagbibliotek har i liten grad noen følelse av at NB er til for dem eller at de har mye å hente her i form av støtte, kompetanse og nasjonalt lederskap. Jeg anser at stillingen som avdelingsdirektør for formidling har en todelt oppgave. Den ene er å videreføre og utvikle det pågående formidlingsarbeidet mot publikum, spesielt gjennom NBs nettsider, og i NBs lokaler i Oslo. Den andre oppgaven blir å sprenge det sementerte bildet biblioteknorge har av NB som lukket og lite interessert i det øvrige bibliotekfaglige landskapet. En viktig faktor i denne sammenheng blir å indivudualisere NB, det vil si profilere NB overfor norges bibliotek gjennom individuelle arbeidstakere på NB og vise hvordan det arbeidet enkeltpersoner gjør har betydning for alle bibliotek og hvilken kompetanse enkeltpersoner besitter. Jeg ville oppfordre alle arbeidtakere på NB som ønsket det til å starte blogger der man beskrev egen arbeidsdag, oppgaver og meninger både om NB og om biblioteksdrift og andre spørsmål. Om jeg skulle bli tilsatt ville jeg starte i stillingen med å på det sterkeste oppfordre nasjonalbibliotekaren til å starte en blogg og bruke litt av sin tid på åpen kommunikasjon med omverdenen.
En viktig del av formidlingsarbeidet er å lytte til de som er målgruppen for det man ønsker å formidle. Gjennom aktivt å hente inn kommentarer, forslag og engasjere til diskusjon både innad i instutusjonen og med utenomverdenen kan NB framstå i langt større grad enn i dag som en åpen institusjon som aktivt ønsker å være en del av samfunnet og det bibliotekfaglige felleskapet. Dette vil igjen kunne åpne opp for en tydligere rolle som en bibliotekfaglig leder og spydspiss for utviklingen innen mange forskjellige utfordringer som et samlet bibliotekvesen står overfor.

NB driver idag et aktivt digitaliseringsarbeide og har fått mye oppmerksomhet rundt dette. Formidlingen av de digitale samlingene er etter min mening en viktig utfordring der NB ikke kan løse utfordringene og den enorme arbeidsmengden alene eller med hjelp av innkjøpt konsulenthjelp. Her bør den kollektive intelligens i den norske befolkning utfordres til å bidra. Gjennom å åpne opp for bidrag til medadata fra hele landet, enkeltindivid og institusjoner, kan det materialet som idag er digitalisert øke i verdi. Et bibliotek for hele nasjonen bør være åpent for bidrag fra hele nasjonen. Slik kan verdien av materialet øke, gjennfinning og kvalitet på metadata øke og ikke minst materialet blir i langt større grad folkets eiendom på en måte som ellers ikke ville være mulig. Selv om dette kanskje går litt ut over den rammen som stillingen i utgangpunktet har, så er dette en viktig del av formidlingsarbeidet som jeg ville prioritert om jeg fikk stillingen.

Desverre er jeg nok i liten grad aktuell til stillingen, om jeg ikke allerede har diskvalifisert meg på grunn av det jeg har skrevet over, ettersom jeg ikke akter å flytte fra Bergen. Jeg ønsker NB lykke til i jakten på en ny avdelingsdirektør for formidling.
Jeg ser med spenning fram til den endelige tilsettingen i stillingen og håper at den som får stillingen er åpen for å bryte med en praksis om idag isolerer NB fra det resterende biblioteklandskapet og for å ta i bruk nye metoder for kommunikasjon og formidling av alt det fantastiske materialet Nasjonalbiblioteket har i samlingene, både på hyller og på skjermen.

Vennlig hilsen

Thomas Brevik

Det problematiske med Google og NB (digitaliseringsdebatten)

Jeg sitter og leser siste nummer av tidsskriftet til Bibliotekarforbundet – Bibliotekaren. Dette nummeret, 3/2007, fokuserer på digitalisering med en større artikkel om Googles digitaliseringsprosjekt. Artikkelen om Google er svært godt skrevet med personlige innfallsvinkler som gir gode knagger å henge de større realitetene på. Samtidig har jeg oppdaget en liten feil, og den er det forfatteren Eirik Newth som står for. Han poengterer at det mest problematiske med Googles prosjekt er at Google blir den eneste inngangen til det digitaliserte materialet. Dette er delevis riktig, de institusjonene som lar Google scanne materiale får en digital kopi til bruk innenfor institusjonen, typisk et universitetsbibliotek, så studenter og ansatte på et av Googles partnerbibliotek vil få tilgang til fulltekst også via bibliotekets katalog. Men, Eirik har helt rett i at det er svært problematisk at det på verdensbasis bare skal finnes en inngang til dette materialet.
Artikkelen om Nasjonalbibliotekets digitaliseringanstrengelser er mer begredelig lesning, ikke for at artikkelen er dårlig skrevet, men på grunn av den svært avventende og passive holdningen på NB til opphavsrettigehetshaverenes svært skvetne og reaksjonære holdning. Rettighetshaverenes insistering på lukkethet og kontroll er det absolutt motsatte av hva et hvert bibliotek står for, også NB, og det er trist at NB har latt seg presse opp i en så restriktiv situasjon. Saken er faktisk den at de som har mottatt statsstøtte i form av kulturfondinnkjøp, forfatterstipend og andre støtteordninger finansiert av det offentlige nå setter seg på baken når det offentlige ønsker å gjøre dette materialet bedre tilgjengelig! Forfattere og forlag står i denne saken fram som grådige, redde og kunnskapsløse (med unntak av Eirik Newth selvsagt:-))

Jeg har ivret for digitalisering og tilgjengeliggjøring i mange år. Dette er et av de områdene biblioteket kunne ha vært en spydspiss som ville sørget for lik og uavhengig tilgang. I dag er situasjonen at det er det private næringsliv som styrer utviklingen, enten det er Google, forfatterene og deres organisasjoner eller forleggerene. Jeg tror at den eneste måten vi kan motvirke denne privatiseringen av det som burde være et offentlig gode, digital tilgang til litteratur er å være krystallklare overfor alle aktører om hvor et samlet bibliotekvesen står, og gå klart ut i den større offentlige arena som forkjemper for alle innbyggeres rettigheter i en situasjon som kan føre til svært store begrensninger på tilgang og bruk (bare så det er sagt, jeg er ikke ute etter at bibliotekene skal ha ansvar for at nye bestselgere skal digitaliseres og legges ut). Derfor vil jeg påstå at to ting bør tenkes igjennom.

1. Skal norske bibliotek henge seg på Googles digitaliseringsintitiativ? Det ser bra ut på overflaten, men som en vis mann en gang sa: Om det ser ut til å være for godt til å være sant, så ER det for godt til å være sant. Den eneste som virkelig tjener på digitaliseringsprosjektet er selvsagt Google, og om de inngår avtaler med forlag og forfattere, så er det deres sak, men bibliotekene har en annen rolle som handler om å være en offentlig instans for formidling og tilgjengeliggjøring av litteratur og annet egnet materiale til alle. Dette blir ikke oppfylt gjennom Googles prosjekt.

2. Skal bibliotekene, inkludert NB, gå inn i noe samarbeid med forlag og forfattere om scanning av litteratur må det være på bibliotekenes premisser når det gjelder løsninger for tilgjengelighet og kontroll. DRM er vår tids pest og et hinder for fri bruk og utveksling av litteratur. Det er på tide at bibliotekfolk i fellesskap og offentlig tar et klart og utvetydig stanpunkt i forhold til DRM og fri og uavhengig tilgang til bibliotekmateriale. Dette har vært gjort av Norsk Bibliotekforening (NBF) (Stor applaus til denne organisasjonen), men det er fortsatt et stykke igjen til alle bibliotek og bibliotekfolk er like tydelige som NBF. (og så var det denne kompetansen da. Kanskje NBF skulle gå i bresjen for å få ut litt tydelig og lettfattelig informasjon om dette emnet (som er sinnsykt komplisert)?)

Oppdatering: Peter Brantley har noen lignende tanker