Category: Markedsføring

På tide å brette opp ermene

Etter den sure skuffelsen kommer den søte kreativiteten.

Bibliotekmeldingen er her. En første gjennomlesning var overveldende og full av spørsmålstegn og ikke minst skuffelse. Buen hadde blitt spent så høyt, Giske hadde lovet så mye, diskusjonene hadde skapt så store forventninger at det var umulig å ikke bli skuffa. Så kom meldingen, og setningen

“Det er i alle høve ein føresetnad at dei mål, strategiar og tiltak som det vert gjort framlegg om i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei gjeldande budsjettrammer.”

landet som en våt klut over alle som forventet at nå skulle Giske trå til som han hadde gjort for filmen, rocken og andre.  “Det er jo ikke i stortingsmeldingene at pengene kommer, de kommer i budsjettene”  har jeg hørt diverse steder i helgen. Samtidig så er det lite trolig at Giske ville klart å holde tett om midler som kom om han hadde noen planer for et pengedryss. Kanskje er meningen i Kulturdepartementet at bibliotekene faktisk har nok midler og at vi bruker dem for dårlig? Det er vanskelig å være enig med det standpunktet når vi ser til våre nordiske naboland. Så den er jeg ikke med på. Norske bibliotek er underfinansiert og må få mer. En stortingsmelding som IKKE berører dette emnet og skisserer løsninger på denne helt grunnleggende problemstillingen er ikke mye verdt som arbeidsredskap for en framtidig bibliotekutvikling.

MEN dette er meldingen vi får og da får vi bruke den etter beste evne.  Jeg tror det er deler av meldingen som gjør det mulig å gjøre noe som er bra for norske bibliotek og som kan bringe oss framover. Så får resten av meldingen vente på andre krefter, utredningner og penger som sannsynligvis ikke kommer.

Innkjøpsordning for e-bøker – dette er et viktig tiltak av flere grunner. Med en slik ordning må man finne løsninger som idag ikke eksisterer på distribusjons og formidlingsfronten. Modellen som en innkjøpsordning for e-bøker velger vil bli førende for hvordan bibliotek formidler e-bøker i nær framtid. Jeg håper at det vil bli gjort et grundig arbeid, at man har fleksibilitet og endringsvilje innarbeidet i løsningen, og at bibliotekene får et ord med i laget når ordningen skal etableres.  Denne ordningen vil også være en  fot inn i døra på folkebibliotekene når det gjelder e-bøker. Her MÅ bibliotekene forholde seg til e-bøker enten de vil eller ikke.  Jeg ser nå bort fra at prinisipielt sett så kan en innkjøpsordning for e-bøker hoppe bukk over bibliotekene og tilby litteraturen direkte til brukerene. Kanskje administrert av nasjonalbiblioteket, men uten at folkebibliotekene blir sett på som et relevant formidlingsledd.  Bøkene vil jo være tilgjengelig også på biblioteket på datamaskiner etc. Fra et brukerståsted er det vel ønskelig, men for forlagsbransjen vil man kanskje heller insistere på at man MÅ være fysisk på et bibliotek for å få laste ned/lese en kulturfondebok.

Modellbibliotek – Dette er noe jeg har ivret for i mange år. Å gjøre noen bibliotek til modeller for andre har sine sterke og svake sider. Den svakeste er nok at utvelgelsen og tidshorisonten lett kommer i utakt med samtiden. Idag velger vi våre modellbibliotek etter fotavtrykkprinsippet. Dit mange går er det verdt å gå. For noen år siden ville alle til Tønsberg, idag er det Papirbredden i Drammen alle vil til og i morgen ligger nok Tromsø bibliotek godt an på folkebiblioteksiden. Fagbibliotekene reiser ofte litt ut av landet, men både BI og nye bibliotek på universitetene får sine skarer av turister.  Så utvelgelsen av modellbibliotek må være fleksibel og skiftende.

Så kan vi se på de sterke sidene ved en slik ordning.  Det kan gi støtte til enda bedre utvikling ved de utvalgte bibliotek. Om man organiserer hospitantstillinger ved modellbibliotekene, eller gjestebibliotekarordninger, slik at folk fra andre bibliotek kan være en del av organisasjonen og forhåpentligvis ta med seg både gode ideer og endringskultur tilbake til sitt bibliotek så vil mye være gjort. Det MÅ følge midler/ressurser med en slik ordning slik det gjør for universiteter og forskningssentre. 

Resten av utfordringene finner jeg utenfor bibliotekmeldinga og forholder meg heller til diskusjonen på NRKBeta og andre steder hvor medier, informasjon og bruk blir diskutert av kompetente fagfolk utenfor biblioteket.

Biblioteket.se på lufta!

Sveriges bibliotek 2.o flaggskip, Stockholm Stadsbiblioteks nye hjemmeside biblioteket.se er lansert!

Etter en rask gjennomtitt må jeg si at førsteinntrykket er en smule overveldende. Her er det mye informasjon, og man skal være vant surfer for å få oversikt. Samtidig er grafiske element  utnyttet til å skape oppmerksomhet rundt noen få punkter som dermed trer fram som hovedtilbud. At man når man klikker på e-bøker havner utenfor biblioteket.se er et lite problem.

Ellers opplever jeg at dette nettstedet er mer fokusert på de spørsmålene som sannsynligvis ligger øverst på en besøkende sin agenda. Bra analysert, håper de fortsetter å analysere virkelig bruk av nettstedet og at vi andre får et innblikk i både prosess og resultat (ut over det vi til enhver tid kan se på biblioteket.se)

Funnet via bibl.se

Bokbåten utgått på dato?

Hordaland fylkesutvalg har vedtatt å legge ned bokbåten. Argumentasjonen slik den framkommer i et intervju på NRK-Hordaland er at bokbåten har gått ut på dato. Idag har “alle” veiforbindelse til et folkebibliotek og “alle” har jo internett!

Frustrasjonen min er enorm. Etter nesten 50 år med et unikt og ikke minst alltid populært tilbud så vil fylkespolitikere legge ned bokbåten uten å sjekke reelle brukstall og hvordan bokbåten fungerer som kulturtilbud i små lokalsamfunn langt fra sentrale tilbud. Argumentet om at Internett erstatter bokbåten burde falle på sin egen urimlighet, men for sikkerhets skyld vil jeg komme med noen motargument. Det første som faller meg inn er spørsmålet: Hvor mange norske barnebøker finner du på internett? Bokbåten er et enormt lesestimulerende tiltak som vi som har jobbet ombord vet er utrolig effektivt. For å stimulere til lesing trenger man to ingredienser, bøker og barn. Bokbåten kobler disse svært kostnadseffektivt og ikke minst supplerer bokbåten det desverre ofte magre lokale tilbudet fra skolebibliotekene. Bokbåten er også det eneste stedet der barn opplever levende kultur i form av teater, dukketeater, humørfylte forestillinger med ekte mennesker istedet for tv-skjermen. De som kjenner meg rimelig godt, eller følger denne bloggen, vet godt at jeg er svært teknologipositiv, ikke desto mindre mener jeg at bokbåten er et av de viktigste og mest vellykkede tilbudene fylkeskommunen har til barn og unge utenfor tettsteder og sentrum. At bokbåten har 50 vellykkede år bak seg bør ikke være et argument mot, men et argument for videre drift.

På facebook har det dukket opp en aksjon “Redd bokbåten” som på 48 timer har fått 200 medlemmer.

Troll i ord

Jeg skrev i omtalen av det flotte Littkrit.no – sommerjobb som litteraturanmelderprosjektet i Aurland at jeg forventet en teknisk oppadgående kurve med blogg i fjor, wiki i år, og youtubevideo neste år. Vel, det gikk troll i ord raskere en jeg kunne ane, og de to første litteraturanmeldelsene på video ligger nå ute. På DagbladetTV istedet for på YouTube, men det kaller jeg et mindre avvik:-).

Dette er morsomme og kreative produkt, og ikke minst gir det oss som følger litt med på wikien ansikter og stemmer til de navnene som står bak det vi leser. Jeg håper det blir flere slike videoer, ikke minst fordi jeg ser et stort formidlingspotensiale i hvordan litteraturen blir vurdert. Jeg tror og det blir spennende å følge med i utviklingen av hvordan anmelderene utvikler seg som anmeldere og videoformidlere. Vel blåst og gratulerer til Littkrit.no!

Littkrit.no

Noen ideer er bare gode! I fjor startet Aurland folkebibliotek et prosjekt med å gi ungdom sommerjobb som litteraturkritikere. Et strukturert og spennende opplegg der bokanmeldelsene og opplevelsen ble blogget. I år har Petter von Krogh som er primus motor bak dette startet en ny wiki, littkrit.no, som skal være hovednettstedet for årets litteraturanmeldere. Og her får vi et spennende innblikk i et svært godt gjennomarbeidet og spennende opplegg. Vi får se dagsprogrammet, foredragsholdere og resulatet av alt arbeidet som ungdommene gjør, for dette blir nok tøffere enn de fleste skulle ane. Å lese og skrive anmeldelser er ikke den letteste sommerjobben, men definitivt den kuleste:-) Skulle ønske jeg var ung nok til å være litteraturanmelderungdom i Aurland! Neste år regner jeg med å se podcaster og anmeldelser på youtube. Gratulerer til Aurland med et godt prosjekt som også slår et slag for god nynorsk!

Podcast fra Norkapp bibliotek

Nordkapp bibliotek har nå produsert sin første podcast. Her er det annonsering av arrangement i anledning nytt bibliotek som blir beskrevet.
Blogg og bibliotek gratulerer med et flott tiltak og vi gleder oss til å høre flere podcast fra Nordkapp. Nå går utfordringen til andre norske bibliotek. Har dere noe dere vil formidle gjennom lydmediet? Podcast er også tema for et av Bibliotek 2.0 verkstedene som blir arrangert av  Hordaland fylkesbibliotek og ABM-utvikling i Bergen.

Et skritt nærmere bibliotekblogg.no?

En av mine gamle drømmer om å sette opp et nettsted for bibliotekblogger har kommet et skritt nærmere. WordPress, for tiden det beste bloggprogrammet har fått en multippelbrukerversjon som gjør det mulig å sette opp MANGE blogger på en server enkelt og greit (se wordpress.com). Så da er det bare å sette igang, få på plass en stor server, installere wordpressMU og invitere bibliotekene til blogging i stor skala og på eget domene. Noen som føler seg kallet? OM det blir noe av Biblab så er dette en prioritert oppgave etter min mening. En tjeneste som Norsk Digitalt Bibliotek kunne sette igang med. Noen som sa nytteverdi og digitalisering av bibliotekene?

Engagedpatron – engasjer brukerene!

Engagedpatron er et nettsted for bibliotek hvor de kan sette opp blogger og andre Web 2.0 funksjonalitet som RSS og integrere dette i eksisterende nettsider. Terskelen er lav, og det er gratis for små folkebibliotek. Et absolutt alternativ til f.eks. Blogger og WordPress.com for de som tenker på å prøve ut blogging og online funksjoner som programannonsering, påmelding til arrangement og andre nyttige ting.

Mitt største ønske for tiden er at en lignende tjeneste kan bli en del av Norsk Digitalt Bibliotek. Et tilbud som er til direkte nytte for det enkelte bibliotek, som tar vekk behovet for teknisk kompetanse på det enkelte bibliotek, som er mulig å integrere med bibliotekets eksisterende nettsider og tilbud, og som ikke minst har et standard grensesnitt for alle, dvs. at har du først kompetanse på dette verktøyet så er den kompetansen overførbar mellom bibliotek.

READ! Lag din egen lesestimuleringsplakat

READ poster - Orlando BloomI USA har den amerikanske bibliotekforeningen ALA lenge hatt en lesestimuleringskampanje med det svært enkle og effektive slagordet READ. Kampanjen har bestått av plakater med bilder av kjendiser som leser i en bok.

Nå har amerikanske bibliotekarer også tatt saken i egne hender og på FLICKR kan du finne en liten serie
med egenproduserte bilder som ligner på ALAs plakatserie
.

 

Da begynner det å klø litt i fantasien her i gården. Hva med en norsk kampanje på lik linje? Foreningen !Les har så absolutt det som skal til for å få dette på plass. Veldig dekorativt, enkelt og ikke minst effektiv markedsføring

og lesestimulering. Mistenker at plakaten med Orlando Bloom har gjort litt for å stimulere fantasy-lesing, iallefall blant unge jenter:-)

 

 

 

Min favoritt er selvfølgelig fantasy-serien: