Category: Lesestimulering

iPad i biblioteket

Lindås bibliotek er et veldig spennende sted å jobbe nå for tiden. Biblioteksjef Marit Gro Berge leder prosjektet Det skrankelause bibliotek og har fokus på litteraturformidling og et bibliotek som møter brukerne på en ny og mer inkluderende måte. I den forbindelse har jeg fått jobben med å finne teknologi som kan støtte opp under prosjektet.

Vi valgte å gi alle som jobbet mot publikum i biblioteket, bibliotekarer og andre, en iPad hver og fokusere på at de ansatte skal være online og tilgjengelige uansett hvor de er i lokalet.

– Frittgående bibliotekarer
Hovedtanken bak å gi alle som jobber ute i biblioteket iPad var at vi ønsket å være mer “frittgående” og slippe være låst til skranken for å ha tilgang på vårt viktigste verktøy, søk i katalogen og på nettet generelt. I motsetning til bærbare PCer så lar en tavlePC av typen iPad seg holde og bruke uten at det blir klumpete og vanskelig. Takket være trådløst nettverk i hele bibliotekrommet har vi alltid tilgang uansett hvor vi er. Vi ønsket også å berede grunnen for lesing av ebøker blant personalet i biblioteket. Vi ønsket erfaring både med leseopplevelsen og det tekniske med installering og nedlasting. iPad er den mest utbredte platformen for ebøker av multifunksjontavlemaskiner.

– Valg av teknisk løsning – iPad2
Vi valgte iPad2 ut fra en serie med vurderinger. Den første var rett og slett hvilken type maskinvare som passet best til å være med rundt i biblioteket. BærparePCer med tastatur, inkludert nettbøker, ble droppet pga at de i liten grad er mulige å bruke uten å sette seg ned eller ha en flate å sette maskinen på. Når vi først hadde kommet fram til at tavlePCer var løsningen hadde vi valget mellom iPad, Androidbaserte tavlePCer som GalaxyPad og windowsbaserte maskiner som Fujitsu Stylistic. Ettersom jeg har prøvd ut alle tre typer på min forrige arbeidsplass kunne jeg uttale meg om fordeler og ulemper med alle tre. Først eleminerte vi windowsbaserte maskiner som for kompliserte i forhold til behovet og at de var mindre egnet som eboklesere. Så sto det mellom iPad2 og GalaxyTab. Vi ønsket et operativsystem som var trygt og ga personale med mindre erfaring med teknologi muligheten til å prøve seg uten form høye krav om teknisk kunnskap. Jeg mener at Apples iOS leverer dette. For folk med ønske om høyere teknisk kontroll vil kanskje Android være et bedre valg. Den høyeste terskelen var at hver enkelt måtte installere iTunes privat på egen PC og selv opprette konto og legge inn personlig- og kredittkortinformasjon. Vi diskuterte dette på forhånd og det var ingen motstand mot dette. I andre institusjoner kan man enten finne andre løsninger, eller velge f.eks. Android. Vi har og valgt å holde iPad’ene helt utenfor det kommunale nettverket. Disse maskinene logges kun på det åpne trådløse nettverket på biblioteket.

– Installering og opplæring
Vi fikk maskinene første uke i august og har brukt tiden på å lære opp de ansatte i bruk og valg av applikasjoner (apps) vi mener passer best til vår bruk. I første omgang har vi konsentrert oss om å finne nettsider vi trenger å ha rask tilgang til og legge disse som ikoner på hjemmeskjermen. Vi har også begynt å se på ebokapplikasjoner og har lagt inn gratis PDF-baserte bøker i iBooks for å få erfaring med det. Vi startet med Det Leservennlige bibliotek som er utgitt av Nasjonalbiblioteket.

– Praktisk erfaring så langt
Jeg har hatt med meg iPad på to informasjonsvakter til nå. Det har fungert over all forventning. Noen av de som kommer inn på biblioteket tar det tydligvis som en selvfølge at bibliotekaren har informasjonen klar på armen uansett hvor han er i biblioteket, mens andre (spesielt yngre) synes det er kult og kommenterer positivt om at dette var kult. Det har vært befriende å vandre rundt for å finne litteratur og hele tiden ha katalogen tilgjengelig, kunne følge spor og justere underveis, og ikke minst innhente informasjon om tema som ikke er dekket i vår egen samling.
Mange av de ansatte er fortsatt på utprøvingsstadiet når det gjelder å bruke iPad’en mens de er ute i bibliotekrommet, men alle er positive og jobber med opplæring og utprøving. Jeg har vært overrasket over hvor godt egnet iPad har vært i forhold til de behovene jeg opplever som mest tydelige i referansearbeidet.

– Veien videre
Neste steg blir å finne nyttige applikasjoner. Allerede har vi oppdaget at Google Maps er ypperlig til å vise veien når folk kommer for å spørre om hvor institusjoner og adresser er i nærområdet.
Jeg ser og at vi kan bruke iPad’ene aktivt når vi skal formidle ebøker når det engang måtte komme. Da kan vi iallefall vise fram bøkene til de nysgjerrige.
Vi skal ogå skifte biblioteksystem i oktober, fra Aleph til Mikromarc 3. Dette ser vi på som en mulighet til å tilpasse katalogen til mer tavle-vennlig format. Håper vi får en god dialog med BibITS om dette.

Konklusjonen etter to uker er utelukkende positive. Det eneste ankepunktet man godt kan ha til iPad er at hver maskin blir knyttet til en ansatt om man ikke kan opprette institusjonelle kontoer på iTunes. Jeg ser egentlig positivt på dette ettersom det gir de ansatte et sterkere eierforhold til maskinene.

Bokbåten utgått på dato?

Hordaland fylkesutvalg har vedtatt å legge ned bokbåten. Argumentasjonen slik den framkommer i et intervju på NRK-Hordaland er at bokbåten har gått ut på dato. Idag har “alle” veiforbindelse til et folkebibliotek og “alle” har jo internett!

Frustrasjonen min er enorm. Etter nesten 50 år med et unikt og ikke minst alltid populært tilbud så vil fylkespolitikere legge ned bokbåten uten å sjekke reelle brukstall og hvordan bokbåten fungerer som kulturtilbud i små lokalsamfunn langt fra sentrale tilbud. Argumentet om at Internett erstatter bokbåten burde falle på sin egen urimlighet, men for sikkerhets skyld vil jeg komme med noen motargument. Det første som faller meg inn er spørsmålet: Hvor mange norske barnebøker finner du på internett? Bokbåten er et enormt lesestimulerende tiltak som vi som har jobbet ombord vet er utrolig effektivt. For å stimulere til lesing trenger man to ingredienser, bøker og barn. Bokbåten kobler disse svært kostnadseffektivt og ikke minst supplerer bokbåten det desverre ofte magre lokale tilbudet fra skolebibliotekene. Bokbåten er også det eneste stedet der barn opplever levende kultur i form av teater, dukketeater, humørfylte forestillinger med ekte mennesker istedet for tv-skjermen. De som kjenner meg rimelig godt, eller følger denne bloggen, vet godt at jeg er svært teknologipositiv, ikke desto mindre mener jeg at bokbåten er et av de viktigste og mest vellykkede tilbudene fylkeskommunen har til barn og unge utenfor tettsteder og sentrum. At bokbåten har 50 vellykkede år bak seg bør ikke være et argument mot, men et argument for videre drift.

På facebook har det dukket opp en aksjon “Redd bokbåten” som på 48 timer har fått 200 medlemmer.

Har dere en bok… jeg tror den var… gul…?

Dette er et vanlig spørsmål i biblioteket, og like vanlig i sitt vesen som spørsmålet: Har dere en god bok? Nå har det dukket opp et nytt hjelpemiddel for å besvare det siste spørsmålet. Ønskebok.no har gitt oss nye muligheter for å anbefale, men ikke minst la bibliotekbrukerene selv oppdage nye og spennende lesestoff. Selv har jeg virkelig sansen for at Ønskebok kan kobles til den lokale bibliotekkatalogen slik at i biblioteket kan den som søker finne boken direkte!

Forslag, sett opp en stor berøringsfølsom skjerm i biblioteket og la folk peke seg fram til en god bok!

Troll i ord

Jeg skrev i omtalen av det flotte Littkrit.no – sommerjobb som litteraturanmelderprosjektet i Aurland at jeg forventet en teknisk oppadgående kurve med blogg i fjor, wiki i år, og youtubevideo neste år. Vel, det gikk troll i ord raskere en jeg kunne ane, og de to første litteraturanmeldelsene på video ligger nå ute. På DagbladetTV istedet for på YouTube, men det kaller jeg et mindre avvik:-).

Dette er morsomme og kreative produkt, og ikke minst gir det oss som følger litt med på wikien ansikter og stemmer til de navnene som står bak det vi leser. Jeg håper det blir flere slike videoer, ikke minst fordi jeg ser et stort formidlingspotensiale i hvordan litteraturen blir vurdert. Jeg tror og det blir spennende å følge med i utviklingen av hvordan anmelderene utvikler seg som anmeldere og videoformidlere. Vel blåst og gratulerer til Littkrit.no!

Littkrit.no

Noen ideer er bare gode! I fjor startet Aurland folkebibliotek et prosjekt med å gi ungdom sommerjobb som litteraturkritikere. Et strukturert og spennende opplegg der bokanmeldelsene og opplevelsen ble blogget. I år har Petter von Krogh som er primus motor bak dette startet en ny wiki, littkrit.no, som skal være hovednettstedet for årets litteraturanmeldere. Og her får vi et spennende innblikk i et svært godt gjennomarbeidet og spennende opplegg. Vi får se dagsprogrammet, foredragsholdere og resulatet av alt arbeidet som ungdommene gjør, for dette blir nok tøffere enn de fleste skulle ane. Å lese og skrive anmeldelser er ikke den letteste sommerjobben, men definitivt den kuleste:-) Skulle ønske jeg var ung nok til å være litteraturanmelderungdom i Aurland! Neste år regner jeg med å se podcaster og anmeldelser på youtube. Gratulerer til Aurland med et godt prosjekt som også slår et slag for god nynorsk!

Google støtter leseopplæring?

Google har laget et nettsted The Literacy Project i samarbeid med bl.a. UNESCO. Nå kommer 1.000 kroners spørsmålet, hvorfor? Såvidt jeg kan se er dette en portal der man får tilgang til å søke i åpne ressurser om leseopplæring/oppmuntring i de forskjellige Googlemiljøene som finnes, f.eks. Google video, Google scholar og book search, og ikke minst Blogger. Det er altså en avgrensning av tilgang til eventuelt tilgjengelig materiale, f.eks. får man ikke tilgang på YouTube-materiale om samme tema, eller tilgang til fulltekst (slik mange bibliotek tilbyr) på materiale man finner i Google Scholar. Altså, en ny frustrasjonsfaktor heller enn en ny hjelp i leseopplæringen. Etter min mening en tabbe av UNESCO å alliere seg med Google. De kunne helt sikkert laget en egen portal (kanskje ikke med like mye oppmerksomhet, så det er vel en av genvistene ved å alliere seg med Google), og heller gitt en oversikt over tilgjengelig materiale fra alle kilder.

Nick Hornby: How to read

Nick Hornby har lenge vært en av mine favorittforfattere. I den engelske avisen Telegraph har han skrevet om det å lese romaner. How to read
er et interessant dykk ned i tankene rundt det å glede seg over det man leser istedet for å føle seg tvunget til å lese trælete litteratur bare fordi “man bør”, noe vi bibliotekarer ofte er ofre for.

Nick Hornby er en som har gitt meg mye leseglede, også når han tar for seg deprimerende tema som selvmord og ensomhet.

READ! Lag din egen lesestimuleringsplakat

READ poster - Orlando BloomI USA har den amerikanske bibliotekforeningen ALA lenge hatt en lesestimuleringskampanje med det svært enkle og effektive slagordet READ. Kampanjen har bestått av plakater med bilder av kjendiser som leser i en bok.

Nå har amerikanske bibliotekarer også tatt saken i egne hender og på FLICKR kan du finne en liten serie
med egenproduserte bilder som ligner på ALAs plakatserie
.

 

Da begynner det å klø litt i fantasien her i gården. Hva med en norsk kampanje på lik linje? Foreningen !Les har så absolutt det som skal til for å få dette på plass. Veldig dekorativt, enkelt og ikke minst effektiv markedsføring

og lesestimulering. Mistenker at plakaten med Orlando Bloom har gjort litt for å stimulere fantasy-lesing, iallefall blant unge jenter:-)

 

 

 

Min favoritt er selvfølgelig fantasy-serien: