Første spørsmål var til Ove Husby om erfaringene fra EMTACL10. Ole kunne bekrefte at det var en suksess og at det blir en ny konferanse i 2012.

Neste spørsmål fra salen gikk på om vi må gjenoppfinne biblioteket og gi den et nytt navn for å få ressurser og være relevant i framtiden. Åke svarer at nei, vi beholder navnet bibliotek, men åpner opp for nytt innhold og nye muligheter. Om man velger andre navn eller prosjektnavn så bør det reflektere lokale forhold. Kista Idea Lab fungerer lokalt, men ville kanskje ikke funger andre steder.

Ole kommenterer at navnet bibliotek fortsatt står sterkt, og at varianter som læringssenter ikke har samme gjennomslagskraft.

Åke sier at det er mange som er svært fremmede for bibliotek, spesielt i multikulturelle områder som Kista, og at det var bakgrunnen for å bruke navnet Idea Store. Spiller ingen rolle hva det heter så lenge vi leverer tjenestene.

Ole sier at NTNU biblioteket har undersøkt og snakket med dagens studenter. De er ikke mer avansert enn tidligere, men mye mer utålmodige.

Ida – amerikanske studenter bruker ikke epost. Sender meldinger på Facebook og MSN. Epost er for formell kommunikasjon, regninger o.l.

Ole – når vi skulle arrangere EMTACL10 fikk vi mer respons når vi brukte Facebook og Twitter som kommunikasjonskanaler. Det ble også en utilsiktet markedsføringskanal.

Anders Ericsson fra NBF kommenterer at han var i Tower Hamlet i London da Idea Store ble lansert og det var en så stor endring at et navneskifte var på sin plass.

Spørsmål fra salen om dagens elever i videregående skole vil være mer digitale når de kommer inn i høyere utdanning?
Ida Aalen sier at hun tror det avhenger av om lærerene har gitt elevene de gode redskapene i skoletiden. Da kommer de like blanke til universitet og høyskole som tidligere generasjoner av studenter. Men om de blir introdusert til slike verktøy så vil de bruke de.

Spørsmål fra salen: hvilke kanaler skal bibliotek bruke?
Ida: Har holdt foredrag om dette for bibliotek. Bruk twitter for å nå pressen, Facebook for å nå ungdom og voksne.
Åke: man er ikke med med mindre man kommuniserer og blander seg inn i de konversasjonene som pågår.
Biblioteket er ikke på Facebook eller twitter ennå.
Ole: UBIT2010 – kom på Facebook og Twitter – har ikke stor kontaktflate – men der vi skulle ønske at vi lyktes var på It´s Learning.
Ida: Ligg unna It´s Learning! Svært dårlig verktøy. Ny nettjeneste classmate
Ole: Vi vil være integrert i universitetets verktøy slik at vi også er en del av universitetet.

Spørsmål fra salen: Vi etablerte en facebookside for biblioteket – var uforberedt på reakasjonen fra studentene – “dette har dere ikke noe med” (studentene følte seg truet av “voksennærværet” på Facebook)
Skal biblioteket være på Facebook?

Ida: Det er utrolig mange som vil ha Facebookside – det blir for mange ting å følge med på.
Hva er gevinsten med å bli tilhenger av bibliotekets side? Bedre å lage event eller spre informasjon om arrangement.
Åke: Snart er det å ha facebookside like spennende som å si: “Vi har telefon”
Gjennom å agere og konversere så forandrer vi varemerket biblioteket. Mange i privat næringsliv er misunnelige på styrken i biblioteket som varemerke.

Ole: Oppslag i universitetsavisa.no om akademia på Facebook. Anbefalt lesing.

Åke: Facebook groups – bra produkt for mine behov

En bygning – et nytt bibliotek – Idea City
Et tilbud – ny måter å jobbe med i bibliotek – Idea Lab

Kista – Nordeuropas Silicon valley – og et av verdens mest mangekulturelle områder.
Sosial og teknologisk tenkning må gå hånd i hånd
Multilingual, multicultural, multitechnological, multinational, multispecial…

Inspirert av Idea Store i Storbritannia

En kulturell møteplass for lesing, læring og overraskende møter.

Biblioteket utvides mot kjøpesenteret og spiseområdene i kjøpesenteret. Kommunikasjonsknutepunkt med T-bane og buss, store arbeidsplasser like i nærheten.

Biblioteket blir og et læringssenter. Skal og inneholde Digital kunst DAC (Digital Art Center)
Samler aktører for å få nye ting til å skje – digitale muligheter og kunst
Biblioteket skal ikke holde på med alt selv. Har ikke kompetanse. Verdifullt å få inn andre aktører. Også for bibliotekets ansatte som møter nye tanker og måter å jobbe på.

Biblioteket skal drive med alkymi – sette sammen ulike elementer for å skape noe nytt

Fokus på historier og fortelling (story telling) – istedet for bøker. Bøker er et av mange middel for å formidle historier.

Nye litteraturformer (Strange Rain for iPad som eksempel) må inn på lik linje med bøker.

Sosial e-lesing – KoboBooks gir mulighet til å dele leseopplevelsen på f.eks. Facebook.

Kan bibliotek støtte sosial lesing?

Det mobile biblioteket? Hvor er biblioteket? @home, @cafe, @metro, + work, in pocket?
Biblioteket der folk er?
Kista – Dekonstruere biblioteket fullstendig for å finne fram til hvorfor vi bygger fysiske bibliotek og hva biblioteket skal gjøre – Bibliotekbygget/rommet er basecamp – men alle steder der bibliotekrelevant aktivitet foregår skal biblioteket være

Mobilt webgrensesnitt for Stockholms statsbibliotek.

Biblioteket må våge mer og ta risker – Kista Idea Lab morsomt nettopp på grunn av risikovilligheten

Biblioteket må ikke ha all kunnskap selv, men være verdens beste på “matchmaking”

Biblioteket kobler seg opp mot andre aktiviteter – f.eks. Kistadloppet (lokalt løpearrangement)

Lokaliseringstjenester (Gowalla og Foursquare) gode til kobling og nye utforskningsmuligheter

Spotysquare – Spotify + Foursquare = lokalisering og musikk

Nordiclabs – samarbeid mellom nordiske biblioteklaboratorier.

#Kistatribe – hashtag for å koble forskjellige uttrykk om Kista – bloggposter, twitter, flickr og fysiske møter

Også rom for de som ikke når opp og fram – biblioteket kan koble og vise vei. Broen over den digitale kløften.

Connecting people – Make people talk

Brukte ikke 2.0 begrepet – det var på vei ut.
Likevel handler det om 2.0.

Visjoner skal ha kraft –
Best på nett
Økt synlighet for bibliotekets tjenester
Åpne systemer
Overgang til digitale dokumenter
Linked data
Brukernes premisser og brukernes arenaer
Vi er til for studentene og forskerne
Papirløse kontor
Virtuelle verdener
Kompetanseheving
Nytenking, endringsvillighet

“Vår oppgave er ikke å ta vare på kulturarven – vi er ikke et nasjonalbibliotek”
“skal biblioteket drive med papir? Skal vi hive ut kopimaskinene av biblioteket?”

“Virtuelle verdener har ikke fungert” – Second Life er en flopp.

Det er bedre med 10 skruer løs enn en som sitter fast

Skyer – cloud computing – Google har meg i lomma – og jeg har google i lomma
Sammenblanding av jobb og privat

Bibliotekets forhold til skyene – lavt skydekke – Universitetets IT-tjenester
Drift av egne systemer (Ikke i skyen) er dyrt
Sårbarhet – BIBSYS har alltid vært i skyen! (Det har ikke skjedd uten diskusjoner)

Linked data – ny tenkemåte i bibliotek – slutt på mammutsystem og dublering av data

Går vi mot et sammenbrudd av de store systemene? F.eks. ISBN som har problemer med ebøker og andre varianter av bøker.

Linked data – vi må fokusere på enklere systemer – f.eks. URI – byråkratiløse systemer.

Bibliotekautomatisering – fastgrodde holdninger i biblioteket – holistisk søking –
Avskallingsprosjekter – Søkeprosjektet og eksport til Google
Google og/eller WorldCat?

Bibliotek må bli mer orientert mot kost/nytte tenking.

RDA – Skal erstatte gamle katalogiseringsregler – ennå ikke klare- ingen skjønner hva det er?

Det finnes 10 milliarder MARC-poster i verden. Eller kanskje var det 100 milliarder – Lurer på hva de har kostet? Enn om pengene hadde blitt benyttet på en annen måte.

2.0 – vi går fra passive konsumenter til aktive produsenter

Det handler ikke om teknologi men om kultur!
Holdninger og vaner er bremsefaktorer
Dette kan endres – egen erfaring

Open Access – har ikke vært en del av prosjektet, men ser at det jobbes med dette rundt om i bibliotekene. Problemet for OA er forlagenes profittbegjær og akademisk jåleri

Delingstjenester også en kilde til nyttig informasjon – Wikipedia, YouTube, Flickr

Bør bibliotekfolk ta stilling til deling og produsentkulturen – opphavsrett etc.?

Kommunikasjon
Brukerkontakt – kanaler – prøve ut, leke, evaluere
Effekt – kompetanseheving i egen organisasjon, bevisstgjøring rundt det vi driver med
Bibliotekets nettside – ikke særlig attraktivt, ikke særlig ryddig, ikke særlig besøkt

Ambisjonen om “One stop shop” var ikke mulig å få til – mangler penger og kompetanse
Vi må være tilstede der brukerne våre er. På f.eks. Google NTNU-bib. satser på Google
Slutte å gi brukerne dårlig samvittighet for å bruke google – gjøre egne tjeneste tilgjengelige gjennom google.

Hvor skal brukerne gå først? Ikke til bibliotekets katalog – der finner de ikke fulltekst – google scholar bedre grenesnitt (fulltekst via SFX/Link resolver)

EMTACL10 – vellykket konferanse – skal følges opp i 2012 (EMTACL12 i oktober)

Prosjekterfaringer:
SCRUM – prosjektmetode
Viktig å ha en arena der man kan jobbe med løskrutt
Avgrensning i forhold til andre arbeidsoppgaver og prosjekt har vært vanskelig
Problem med forankringen – ikke vært integrert i organisasjonens virksomhet
Utstyr – lite utstyr – 7 iPhones – storskjerm – 100.000 i utstyr over tre år
Pengebruk – utstyr, Second Life (30.000) – 50.000 eksterne konsulenter (brukerundersøkelse) – mest penger til Linked data – prosessen er satt igang og videreført i andre prosjekt/drift
Frihet fra styringsgrupper og rapportering er bra
Videreføring av kompetanse – kompetanseheving hos prosjektmedarbeidere og i organisasjonen.

Fra Trykt til Utrykt - den store norske ebokkonferansen. Lisens: CC Buskerud fylkesbibliotek

Programmet er godt sammensatt med alle aktører untatt leserne godt representert. Timingen er også svært passende, dagen før konferansen lanserte CappelenDamm både sin nye nettbutikk for ebøker, digitalbok.no, og kanskje viktigst, prismodellen for ebøker som ligger langt under det resten av forlagsbransjen har hevdet var et riktig prisnivå for ebøker. At det er sterke konflikter i forlagsbransjen kom også godt fram under diskusjonen mellom Arve Juritzen fra Juritzen forlag og Kari Spjeldnæs fra Aschehoug forlag. Diskusjonen hadde høy temperatur, men frontlinjen går der den har gått hele tiden, og, lik vestfronten i 1916, det var liten bevegelse og åpenhet å spore. For bibliotekfolk er det kanskje viktigst at den største enigheten, som nesten var rørende sett i lys av resten av diskusjone, at bibliotek må holdes langt unna ebøker i dagens situasjon. Juritzen sa det sterkest: Det er ikke noe problem, for bibliotek får ikke ebøker slik det står idag. Spjeldnæs var forsiktigere i formuleringene, men konklusjonen var den samme. De er begge redde for at ebøker fra bibliotek vil undergrave salget av ebøker. Og det var vel egentlig visa fra både forfattere og forleggere hele dagen. Bibliotek er skumle, de kan kannibalisere salget av ebøker.

Bilde fra debatt mellom Arve Juritzen og Kari Spjeldnæs. Lisens: CC Buskerud fylkesbibliotek

Dagen innholdt også en mer teknisk del, og her var den største overraskelsen skjult. I tillegg til å få presentert Bokhylla.no og weblån fra Biblioteksentralen kom Edmund Austigard, administrerende direktør i bokdatabasen, med noen nye og interessante glimt inn i planene til bokdatabasen. Begrepet bokskyen kom plutselig på alles lepper. Bokskyen er bokdatabasens verktøy for å slå både Apples iBooks og Amazons Kindle i brukervennlighet og platformuavhengighet. Austigard lovet at med bokskyen ville de bøkene du kjøper fra bokdatabasen alltid være tilgjengelig på alle leseplatformer du måtte ønske. Bøkene lagres i et personlig bibliotek som er tilgjengelig på nettet og hvor du kan laste ned til ethvert leseapparad du måtte ønske. Det vil altså være slutt på at du mister ebøkene når apparatene går i bakken eller blir utdatert. Kindle har allerede dette, men det er låst til Amazon sin platform. Bokskyen ser ut til å bli mer åpen, og ikke minst, ser det ut til at det vil være plass til bibliotekenes tilbud inne i bokskyen. Lansering av bokskyen ser ut til å bli på vårparten. Jeg for min del venter i spenning og håper å høre mer og lære mer i månedene som kommer.

Dessverre ser det ut til at forlagsbransjen tviholder på DRM som en nødvendig del av tilbudet om ebøker. Thomas Gramstad fra Elektronisk Forpost Norge (EFN) kalte det en kollektiv psykose og oppfordret forlagsbransjen til åpenhet for nye løsninger på kompensasjon for åndsverk. Problemet er nok at dette vil i større grad berøre forfatterne enn forlagene. Og der har vi kanskje eboksakens kjerne. Forlagene er i ferd med å miste sin definisjonsmakt.

Dag Erlend Lohne Mohn – Hvorfor er Buskerudmodellen skremmende? Vi må tørre å få opp forskjellige modeller på bordet.

Skal ikke være teknologistyrte. Må spille på lag med ny teknologi. Å stritte imot ikke lønner seg på lang sikt. Biblioteket er ikke til for å bevare bokbransjen, men rettighetshavere skal selvsagt ha betalt for det de gjør.

Stig Bang: Har ikke lyst til å være profet. Vi er på krabbestadiet når det gjelder ebøker. Vi er ikke på krabbestadiet på digitale dokument, Internett er en robust teknologi og blir brukt. Bøker på internett vil alltid bety opphavsrettsproblematikk. Vi må få avklart i forhold til forfattere. Lisensieringen i Bokhylla.no systemet kan være en modell. Vi lever i en tid der det har vært fokus på web 2.0. “I 2009 ble det produsert like mye informasjon som i hele historien opp til slutten av 2008.”

Morten Harry Olsen – Hva bråker vi om? Markedet er svært lite. Kundeetterspørselen er liten. Sektoren har kommet igang så tidlig at vi kan være i forkant og prøve ut og få erfaringer før det tar av og bordet fanger. Det er grunn for alle å være ydmyke. At utviklingen går sakte gjør det mulig å prøve ut løsninger, som Buskerudmodellen, uten fare for markedet. Bokbransjen og bibliotek har levd separate liv uten konfliktområder. NÅ har vi fått konfliktsoner vi må samarbeide om å løse.

Kjartan Vevle – Eboka kommer, men sakte. Bekymret vår egen sektors litt famlende måte å gå inn i dette på. Se ut over landegrensene. Vi klarer ikke å teste ut mange løsninger. Vi må være en del av kjeden av innholdsproduksjon. Vi har behov for

Salen:

Ruth Ørnholt: Framtida er nå. Fikk Kindle til jul. Utviklingen går fort. Har ikke tid til å vente på en utopisk løsning. Vi trenger løsninger nå. Bibliotekbrukerene har fått øynene opp for digitale dokumenter. Vi må være med på denne utviklingen. Dette har vært gjort i Danmark og Sverige. Ingen grunn til å  ikke starte 16. mars. Målgruppa for lesning av ebøker er middelaldrende romanlesende kvinner, ikke unge teknologer

Spørsmål: har vi definert ebok

Dag: Eboka er i forandring. Vanskelig å definere.

Stig Bang: Internett blir mer og mer mobilt. Utfordrende at det fysiske biblioteket ikke lenger blir nødvendig. Vi har et samfunn der vi behandler folk anstendig.

Morten Harry Olsen – Piratkopiering kan være et resultat av at dårlige løsninger eller ikkeeksisterende tilbud. Bøker er ikke nødvendigvis noe stort mål for piratvirksomhet. Pris er et problem. Prisnivået blir relativt høyt.  Kan bli et folkeopplysningsproblem.

Åsta: Spørsmål om bokhylla – må du søke på forfatter, tittel utenfor bokhylla.no ( Bibsys etc.)? (Stig Bang: Ja) Litt smal inngangsdør. Hvorfor ikke kunne søke i fulltekst utenfor bokhylla.no? Savner hvordan vi skal gjenskape det fysiske bibliotekets særegenheter på nett. Hvordan skal vi forsette å være bibliotek på nettet.

Stig Bang: Avtalen med Kopinor hindrer muligheten for å laste ned digitalisert tekst. Forlagene og forfatterene har strukket seg for å få dette til. Skulle ønske de strakk seg lenger, men dette er et utgangspunkt. Hva er det bokhylla.no gjør mulig i framtiden? Betaler Kopinor for hver bokside som er tilgjengelig på bokhylla.no

Kjartan Vevle: Bibliotekmeldingen – tar ikke opp spørsmålet om kommersielle digitale dokumenter. Skuffelse. Utfordrer nasjonale organ (ABM, NB, NBF, Kulturrådet) til å ta opp de spørsmålene som er nødvendige for å få avklaringer på dette området. Betaling pr. utlån er en annen modell enn det norske bibliotek driver med i dag. Er biblioteksektoren komfortabel med denne løsningen? BS har kommet så langt som det er mulig å komme. Kan bli fryktelig dyrt.

Biblioteksjef i Askim: Markedsføringsprosjekt i regionen. Får gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser, men er ikke oppfattet som særlig sexy. Må være tilstede der det skjer. Merker etterspørsel etter ebøker og lesebrett. Strategi – markedsføringspotensiale. Ikke undervurder brukerene. Lånerene er opptatt av ebøker og lesebrett i hverdagen. Etterspør på biblioteket. Kan være en mulighet til å utløse ekstra midler og ha nyhetens interesse.

Morten Harry Olsen: Noen skjær i sjøen. Regningen

Kjartan Vevle: Lovpålagt å låne ut bøker gratis. Det er et marked for bokutleie. Kan utkonkurrere bibliotekene. Bibliotek kan bli kjøpskanal. Stockholms stadsbibliotek har kjøpknapp på forsiden.

Thomas Brevik: Bibliotek er ikke i bokbransjen

Kjartan Vevle: Vi lever av andre bransjer. Må leve med disse bransjene. Finne en vei inn på dette området. Bibliotekene har et behov for at det drives en kunnskaps- og kulturproduksjon i landet.

Morten Harry Olsen: Uten kunnskaps- og kulturproduksjon kan du like gjerne sende folk på horehus.

Dag Erlend: Hvor er kontaktpunktene mellom bibliotekene og bransjen? Vanskelig å finne ut av. Umodne teknolgier – ikke lurt å forhaste seg, følge med og ta debattene. Det er et samspill mellom høyt utlån og høyt bokkjøp – er i samfunnets interesse å øke mengden konsumert litteratur.

Stig Bang: Internett er det største biblioteket. Den største aktiviteten. Formidlere av kunnskap og norsk kultur må finne fram til deg gode norske og fremme det.  Den største oppgaven.

Slutt!

BS Weblån – løsning for utlån av ebøker

Utlån av digitale dokument generelt, ikke bare ebøker

Utfordringer

• Bibliotekene sin rolle i mediemarkedet
• effektive driftsløsninger

Formidlingsområdet der den digitale utviklingen treffer bibliotekene hardest

Mediemarkedet: Biblioteket mot verden?

Bibliotekene har veldig liten makt til å påvirke bokøkosystemet i noen retning (men kan ha negativ virkning)

Bibliotekmarkedet:

• Digitalisering av trykt materiale
• Kommersielle digitale dokument

Bibliotek står for en marginal bit av markedet med sine innkjøp

Vi har lite penger i forhold til resten av markedet

For at bibliotekene skal komme inn i diskusjonen må vi være bevisste vår rolle i markedet

Alle er for bibliotek, men hva skal forlag og forfattere leve av? Ikke bibliotek

Bokbudsjettene var 11.2% av det samlede driftsbudsjettet for folkebibliotekene

Hvordan kan vi redusere driftsutgiftene for å kunne prioritere formidling (b0kkjøp? Red.anm)

BS Weblån

• Utlån, formidling og administrasjon av digitale dokument
• Ebøker
• Lydbøker (prøvde det først – “vi tør ikke gå inn i biblioteksektoren” – bibliotek har frynsete rykte i forhold til opphavsrettigheter)
• Musikk
• Film

BS-weblån er basert på et tysk system – DiviBib – forenkle administrasjon av mange forskjellige format

• Skal være trygt for bibliotek å handle med BSweblån
• Vanskelig å få i gang pga motvillighet/skepsis i bransjen til ebøker
• BS tilbød å lage e-bøkene for å teste ut markedet – forlagene sa nei – tør ikke – vil venne folk til gratis ebøker – undergrave markedet – måtte få en kommersiell løsning før bibliotek kan få ebøker -
• Lansering 16 mars (iallefall med lydbøker)
• Avtaleverket ikke på plass
• Redsel for piratkopiering – norske lydbøker på Pirate bay kommer fra norske biblioteks ip-adresser
• Musikkområdet avventende på kulturrådet – nedlasting er lik framføring – blir mye dyrere enn CD – også som film

FUnksjonalitet

• For låneren – gå til bibliotekets hjemmeside – ebøker listet i katalogen på lik linje med andre format – lenke til BSweblån
• For biblioteket – Biblioteket setter parametrene i admin. Utlånstid etc.
• Ingen kopisperre bare tidssperre – alle kopier slettes samtidig – kan ødelegge markedet – sparker bunnen ut under det kommersielle markedet
• For utgiver – Vil ha samme modell som for fysisk bok – sikrer finansieringen – selger til bibliotek som til bokhandel – BS er garantist for sikkerhet og ansvarlig ved misbruk
• Bokkjøp vil få en større variasjon – tidssbegrenset kjøp/leie – varighet = pris

Rammevilkår:

• Må fortsatt være mulig  å selge bøker i markedet
• Alt skjer innenfor det etablerte systemet
• Skal være uavhengig av teknologier og plattformer

Digitale dokument er det store området, ebøker er svært lite innenfor dette området.

Privatisering av bibliotekfunksjoner – Spotify etc.

Uten et betalingssystem som ivaretar markedet faller bibliotekene utenfor.

Medspiller eller ødelegge markedet?

Nettformidler i Nasjonalbiblioteket

Nordområdeprosjektet og bokhylla.no

Bokylla.no  – ikke bøker på lesebrett, men på internett – i alle bibliotek og etterhvert på nesten alle kjøkkenbord

Assosierer positive livssituasjoner med bøker

Hvorfor har vi et så sterkt forhold til boka som fysisk objekt?

Bokhylla.no startet som et lite prosjekt: nordområdeprosjektet

Lite og latterliggjort, men vellykket teknisk utprøving

Hvor finnes bøker på norsk på internett?

• Gutenberg: 30.000 bøker, 11 på norsk
• Runeberg: 400.000 sider, på norsk: 49 bøker
• Norske wikibooks: 458
• Internet Archive: 13 på norsk
• Google books: Ikke mulig å finne antall på norsk:
• 531 bøker tilgjengelig på norsk på internett (unntatt bokhylla.no)

Norsk språk er ikke-eksisterende på internett

Spørsmål fra salen: Hvordan forstår du bok? Vitenskaplig publikasjon gjør tallet mye høyere!

“Finnes det på internett finnes det ikke…”

“kunnskapssamfunnet er digitalt…”

Hvor lenge vil vi høre lyden av norsk på internett?

Nasjonalbibliotekets strategi:

• Digitalisere ALT
• Gi tilgang til mest mulig
• Gi brukerne det de vil ha, der de er, når de vil

Pilotprosjekt:

• NB, Forleggere, forfattere opphavsrettsorganisasjoner
• Brukernytte: Nordområdene som aktualitet
• Sammensatt kilde- og forskningsmateriale, integrerte søk, film, radio, bilder, aviser, artikler, bøker
• Norsk forskning ligger andre steder enn i Norge. Vanskelig å få tilgang for NB

Hva skjer:

• Brukeradfert med bøker i fulltekst på nett,
• the long tail,
• teknologi,
• leseopplevelse,
• bruk av enkeltverk/store linjer

METODE:

• Aktuelt tema
• Representativt utvalg – faglitteratur, skjønnlitteratur, alder på utgivelse, statistikk (Dyplogganalyse)
• Brukerundersøkelse (questback)

FUNN:

• 100 prosent av bøkene besøkt (etter 1 år)
• 5 sider pr. besøk
• 2 sier pr besøk (tidsskriftartikler)
• 60% av bøkene eldre enn XX år (long tail)

Resultat:

• Gjensidig tillit
• Sønnelandsutvalget nedsatt
• Annet siktemål: rettighetsklarering, rettighetsgodtgjøring
• Teknologisk: fra småskala til storskala

Spørsmål fra salen: Hvor stor var målgruppa og hvem spurte dere?

Svar: 3-4000 – ikke spesifisert målgruppe, diffuse resultat

Bokhylla.no

• Rettigehetsbelagte bøker fra 1890- og 1990 tallet (+ 1690 og 1790 tallet)
• Avtale med rettighetshavere v/Kopinor
• 22000 bøker
• 7400 i det fri
• Tilgjengelig totalt 20.222
• Tilgjengelig i lesesal på NB: 80.590

Mangler 25.000 bøker fra de aktuelle årene

Digitalisering A-Å

Digitalisering på forespørsel

3 digitaliseringsløp:

• oppskjært – maskinelt
• Manuelt
• Manuell med konservator tilstede

Kvalitet – bevaringskvalitet

400 dpi – 24 bits fargedybde

• TIFF
• Laste ned bøker i det fri i PDF format – over 7000
• Ikke egnet for lesebrett ennå, jobbes med saken – generisk utlevering for separering av plattformformat

Blir bøkene sett?

• God økning fra 13.000 i mnd. til 21.000 i mnd – juli – januar
• Enorm vekst i bruk
• 72,6 prosent er besøkt
• 13000 nedlastninger
• 1500 lenker til NB digital fra Wikipedia
• Inngang via BISYS og Bibliofil, Aleph på vei

Muligheter

• 10.000.000 søkbare boksider på norsk på Internett
• Nye innganger i søking (ikke lenger navn og tittel viktig)
• Nye platformer integrerer innhold på nye måter  (iPad igjen)
• Manus, tekst, brev, lyd og film (Hamsunarkivet)

Bok kommer til å være et mye rikere medium om få år.

Papirboka blir fortsatt en unik leseopplevelse.

SLutt

Ebøker på bibliotek – muligheter og trusler

Buskerudprosjektet
Nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker
Norsk skjønnlitteratur
Kommuner: Drammen, Kongsberg, og Nore og Ulvdal
Teknisk leverandør Elittera/Digitalbok.no
I en fase der utvalgte lånere får låne lesebrett og låner e-bøker. Tester funksjonalitet i utlånsprosedyre, leseopplevelse, tilgjengelighet, utvalg. På slutten av testfasen – februar- større evaluering. Umiddelbare tilbakemeldinger: Glemmer fort at det er lesebrett og ikke papir. Utvalget for dårlig. Noen tekniske problemer som må løses.

Prosjektet 2010
Tilgjengelig for alle lånere
Låner også ut lesebrett – forskjellige typer,
Tester lisensmodeller
Skal samarbeide med Kulturrådet

Grunnleggende om ebøker:
Bøkenes svar på MP3
Felles standard filtype EPUB (Finnes også andre lukkede format)
EPUB kan leses på mange forskjellige typer dingser, mobil, lesebrett, pc

Hva er et lesebrett?
Bokas iPod
Dedikert datamaskin
enkel funksjonalitet (endres med iPad)
Plass til 500-50000 bøker
Batterikapasitet eblekk – 7500 sidevisninger
Primærfunksjon – leseopplevelse
Pris for vanlige modeller: 1500 – 3500

Hva er elån?
Utlån av ebøker fra biblioteket
I første omgang: via en nettside
etterhvert: direkte nedlasting til lesebrett
tilknyttet vanlig lånekort
Gratisprinsippet gjelder også her

Leseplater i prosjektet
Sony 300 og 600

Viser fram forskjellige leseplater på skjermen
Que, Nook, entoruage
Nook tilbyr ekstrafunksjonalitet i bokhandelen.
Ny sony på vei: 900 – stor skjerm – landskapsmodus
Entourage: Dobbelskjerm – eblekk og lcd

Vet vi at dette kommer?
Ja!
USA: har kommet
Amazon kindle har eksistert i to år
48% solgt som ebok der tittelen eksisterer i både digitalt og papirformat
Kindlekunder kjøper langt fler bøker enn andre
Pris: 60 – 120 NOK
Ny bok på under 60 sekunder
en suksess, men ikke uten store feil

Amazon sine betingelser ikke spiselige i Norge
Amazon åpner litt på mulighet for å lese på andre plattformer enn Kindle

SKal biblioteket drive med dette?
Like selvfølgelig som papirbøker
Fremtidens kanal for ulån
Viktig å få posisjon nå, kan være vanskelig senere
Låne ut lesebrett – hindrer teknologikløft
Subsidiere tilgangen – unngå sosiale skiller
Nå nye brukergrupper- skjermvante som ikke leser så mye

Dyrke de andre funksjonene i biblioteket:
Formidling
Møteplass
Arena for debatt og diskusjon
Sted for konsentrasjon og inspirasjon
Bruke mindre tid på praktiske oppgaver
Få mer plass til innhold!

Vil Eboka erstatte Pboka?
Nei
eboka er i nær framtid en marginal tilleggskanal
leve side om side i mange år
Fysiske bokhylla vil alltid eksistere (Uenig Red.anm)
For storkonsumenter av litteratur
svaksynte – eldre

Problemstillinger:
Hvorfor ebøker i Norge?
Språkpolitisk – Majoriteten av ebøker på engelsk
Viktig med norsk litteratur også elektronisk
Hvis dette er fremtidens kanal for lesing må norsk litteratur være tilgjengelig
Eller er norsk språk naturlig beskyttet ut ifra sin eksklusivitet?

Piratvirksomhet

- hvordan beskytte verdikjeden mot piratvirksomhet?

- DRM og kopibeskyttelse kan alltid knekkes

- Kan gode utlånsordninger gjøre piratvirksomhet mindre attraktivt

- Hvis den lovlige løsningen er bra nok, vil den ulovlige overleve?

Spørsmål fra salen: Er målgruppen teknogutta eller vil de fortsatt ikke lese, selv med en teknologisk plattform?

Dag Erlend: Målgruppa 15-50 – skulle være interessert (en på 87 ville også være med) – Når prosjektet åpner opp for alle vil det ikke være noen spesiell målgruppe. Blir interessant å se hvordan dette blir mottatt.

Spørsmål fra salen: Lesebrett, bare tekst eller også lyd, video?

Dag Erlend: Stort sett bare tekst, men noen kan gjengi lyd. Ikke video i nær framtid.

Problemstillinger:

“Beklager fila er ulånt”

Finnes det alternative måter å tenke eksemplarer på?

Alternative måter å honorere forfattere og forlag?

Vil noen kjøpe e-boka hvis det aldri er venteliste på biblioteket?

Vil folk kjøpe eboka uansett? Og selv bestemme når de skal lese den?

Andre variabler: Lånetid, fornying, begrensninger i antall samtidige lån, kjøpsknapp.

Løsninger i Sverige: utlån under kontroll, ingen budsjettoverraskelser – betaler pr. utlån i etterkant

Spørsmål fra salen : hva med fagbibliotekene?

Hva med små bibliotek? Ikke lenger behov for et lokalt bibliotek om vi får en sentralisert løsning med nasjonalt lånekort.

Dag Erlend : Må være geografiske sperrer så lenge det er lokal finansiering. Vi må se på nasjonale løsninger. Tekniske løsninger og økonomi KAN sentraliseres.

Kommentar fra salen:Kan Nasjonalbiblitoeket spille en rolle

Problemstillinger forts:

Hvis ikke ventelister, vil alle lese det samme?

Hva med bredde

Nasjonalt lånekort

Elib.se – biblioteket er vår beste markedsfører

Nye forretningsmodeller? Betaling etter faktisk utlån?

Hvordan passer bøkene i innkjøpsordningen inn i dette?

Bibliotekets rolle

Skal skape best mulige vilkår for lånerene

Bibliotekets samfunnsoppdrag: øke lesingen, øke kunnskapsnivået

Inkludere leserne som er minst fortrolige med krevende litteratur: ha god tilgang til populære og lett tilgjengelige titler:

BIbliotekets oppgave må være å skaffe lånerene best mulig tilgang til informasjon – Uansett teknologi!

SLUTT

Pensjonert bibliotekar. Ser nå biblioteket utenfra.

Å komme til biblioteket som vanlig menneske er helt forferdelig.

Vi er digitale immigranter, men vi har makten og skal skape det nye biblioteket for digitale innfødte.

Er biblioteket tilpasset den nye generasjonen med sine nye kommunikasjonsmønstre.

Lokale biblioteket – ikke åpent når folk er hjemme (ettermiddag, kveld, helg) bare pensjonister

Foretrekker byens bibliotek – bedre åpningstider, men fortsatt dominert av pensjonister. Full bemanning i biblioteket.

Åpningstid, bemanning og plassering – er de tilpasset dagens livsmønster?

Et bibliotek som henger fast i fortidens arbeidsformer vil ikke overleve.

De urbane bibliotekene vil overleve, men hva med de små bibliotekene? Kan biblioteket tilby dagens barn noe som er livskraftig?

Folkebibliotekene må ansette folk med annen bakgrunn enn bibliotekutdanning.

Bibliotekutdanningen må være 15 år for å utdanne til alle de kravene dagens bibliotek møter.

Bedre utvikling med mange yrkesgrupper – bibliotek er for viktige til å overlates til bare bibliotekarer

Barn og hvordan de forholder seg til IKT. Mye forskning i Sverige og USA

Barnene verdsetter hastighet mer enn nøyaktighet. Har flere kontakter enn vi hadde.  Har alltid kontakt med sitt nettverk.

Åpne biblioteket for andre yrkesgrupper, åpne opp for dagens livsstil.