Category: Informasjonskompetanse

iPad i biblioteket

Lindås bibliotek er et veldig spennende sted å jobbe nå for tiden. Biblioteksjef Marit Gro Berge leder prosjektet Det skrankelause bibliotek og har fokus på litteraturformidling og et bibliotek som møter brukerne på en ny og mer inkluderende måte. I den forbindelse har jeg fått jobben med å finne teknologi som kan støtte opp under prosjektet.

Vi valgte å gi alle som jobbet mot publikum i biblioteket, bibliotekarer og andre, en iPad hver og fokusere på at de ansatte skal være online og tilgjengelige uansett hvor de er i lokalet.

– Frittgående bibliotekarer
Hovedtanken bak å gi alle som jobber ute i biblioteket iPad var at vi ønsket å være mer “frittgående” og slippe være låst til skranken for å ha tilgang på vårt viktigste verktøy, søk i katalogen og på nettet generelt. I motsetning til bærbare PCer så lar en tavlePC av typen iPad seg holde og bruke uten at det blir klumpete og vanskelig. Takket være trådløst nettverk i hele bibliotekrommet har vi alltid tilgang uansett hvor vi er. Vi ønsket også å berede grunnen for lesing av ebøker blant personalet i biblioteket. Vi ønsket erfaring både med leseopplevelsen og det tekniske med installering og nedlasting. iPad er den mest utbredte platformen for ebøker av multifunksjontavlemaskiner.

– Valg av teknisk løsning – iPad2
Vi valgte iPad2 ut fra en serie med vurderinger. Den første var rett og slett hvilken type maskinvare som passet best til å være med rundt i biblioteket. BærparePCer med tastatur, inkludert nettbøker, ble droppet pga at de i liten grad er mulige å bruke uten å sette seg ned eller ha en flate å sette maskinen på. Når vi først hadde kommet fram til at tavlePCer var løsningen hadde vi valget mellom iPad, Androidbaserte tavlePCer som GalaxyPad og windowsbaserte maskiner som Fujitsu Stylistic. Ettersom jeg har prøvd ut alle tre typer på min forrige arbeidsplass kunne jeg uttale meg om fordeler og ulemper med alle tre. Først eleminerte vi windowsbaserte maskiner som for kompliserte i forhold til behovet og at de var mindre egnet som eboklesere. Så sto det mellom iPad2 og GalaxyTab. Vi ønsket et operativsystem som var trygt og ga personale med mindre erfaring med teknologi muligheten til å prøve seg uten form høye krav om teknisk kunnskap. Jeg mener at Apples iOS leverer dette. For folk med ønske om høyere teknisk kontroll vil kanskje Android være et bedre valg. Den høyeste terskelen var at hver enkelt måtte installere iTunes privat på egen PC og selv opprette konto og legge inn personlig- og kredittkortinformasjon. Vi diskuterte dette på forhånd og det var ingen motstand mot dette. I andre institusjoner kan man enten finne andre løsninger, eller velge f.eks. Android. Vi har og valgt å holde iPad’ene helt utenfor det kommunale nettverket. Disse maskinene logges kun på det åpne trådløse nettverket på biblioteket.

– Installering og opplæring
Vi fikk maskinene første uke i august og har brukt tiden på å lære opp de ansatte i bruk og valg av applikasjoner (apps) vi mener passer best til vår bruk. I første omgang har vi konsentrert oss om å finne nettsider vi trenger å ha rask tilgang til og legge disse som ikoner på hjemmeskjermen. Vi har også begynt å se på ebokapplikasjoner og har lagt inn gratis PDF-baserte bøker i iBooks for å få erfaring med det. Vi startet med Det Leservennlige bibliotek som er utgitt av Nasjonalbiblioteket.

– Praktisk erfaring så langt
Jeg har hatt med meg iPad på to informasjonsvakter til nå. Det har fungert over all forventning. Noen av de som kommer inn på biblioteket tar det tydligvis som en selvfølge at bibliotekaren har informasjonen klar på armen uansett hvor han er i biblioteket, mens andre (spesielt yngre) synes det er kult og kommenterer positivt om at dette var kult. Det har vært befriende å vandre rundt for å finne litteratur og hele tiden ha katalogen tilgjengelig, kunne følge spor og justere underveis, og ikke minst innhente informasjon om tema som ikke er dekket i vår egen samling.
Mange av de ansatte er fortsatt på utprøvingsstadiet når det gjelder å bruke iPad’en mens de er ute i bibliotekrommet, men alle er positive og jobber med opplæring og utprøving. Jeg har vært overrasket over hvor godt egnet iPad har vært i forhold til de behovene jeg opplever som mest tydelige i referansearbeidet.

– Veien videre
Neste steg blir å finne nyttige applikasjoner. Allerede har vi oppdaget at Google Maps er ypperlig til å vise veien når folk kommer for å spørre om hvor institusjoner og adresser er i nærområdet.
Jeg ser og at vi kan bruke iPad’ene aktivt når vi skal formidle ebøker når det engang måtte komme. Da kan vi iallefall vise fram bøkene til de nysgjerrige.
Vi skal ogå skifte biblioteksystem i oktober, fra Aleph til Mikromarc 3. Dette ser vi på som en mulighet til å tilpasse katalogen til mer tavle-vennlig format. Håper vi får en god dialog med BibITS om dette.

Konklusjonen etter to uker er utelukkende positive. Det eneste ankepunktet man godt kan ha til iPad er at hver maskin blir knyttet til en ansatt om man ikke kan opprette institusjonelle kontoer på iTunes. Jeg ser egentlig positivt på dette ettersom det gir de ansatte et sterkere eierforhold til maskinene.

Ærlig digitalt!

Noe har skjedd i sommer. Ikke mine egne miserable sommeropplevelser med regn, men blant norske bloggere. Digitaliseringen av bøker og lesing av e-bøker ser ut til å ha nådd et krisepunkt der fler og fler oppdager at det faktisk går an å lese bøker på skjerm, og at e-bøker også er bøker. Bloggeren Ida Jackson (Virvarr) har en flott og personlig opplevelse av e-boklesing som jeg tror vil ligne på mange andre i året som kommer. Andreas Halse har kjøpt seg en Kindle og tenker rundt både leseopplevelse og hvordan e-bøker kan påvirke framtidesn bokmarked.

I tillegg oppdaget jeg i går boken Digital Sporhund på Twitter. Boken er en introduksjon til informasjonssøking på nett for journalister. Mistenker at mange bibliotekarer har mye å lære av denne boka. Det som slår meg når jeg ser denne boka er; hvorfor det ikke har dukket opp en lignende bok fra Bibliotekutdanninga i Oslo om nettsøking for bibliotekarer? Eller kanskje folka bak Biblioteksvar kan gjøre jobben?

Den digitale generasjonen?

Jill Walker holder i dag et foredrag på konferansen Fleksibel læring i Oslo. Hun har lagt ut presentasjonen sin på slideshare, og der er det mye interessant for bibliotekarer. Selv om ungdom i dag behersker den digitale teknologien så har de like liten kunnskap om kildekritikk og søkemetodikk som tidligere generasjoner. Så vi kan vel si at behovet for den kompetansen bibliotekarer har er like stor, om ikke større enn før, men er bibliotekene og bibliotekarene klare for denne utfordringen? I dag er fortsatt bibliotekene og bibliotekansatte orientert mot papirparadigmet og selv om det er en bevegelse mot det digitale, så har denne utfordringen i liten grad ført til endringer i arbeidsmetoder, fokus og ressursprioriteringer.

Følg med på bloggen til Jill! Der har hun bl.a. skrevet godt om hvordan man skal lære bort kildekritikk i barneskolen. Definitivt mye å hente for barnebibliotekarer her!

Scroogled – Cory Doctorow tenker seg en verden der Google er ond

Scroogled er en kort novelle fra Cory Doctorow som tar opp problemstillingen rundt all informasjonen Google etterhvert sitter på om oss alle. Søkehistorie, gmail, blogginnlegg, Orkutnettverk etc. og hvordan dette kan brukes til et overvåkningssamfunn som ville fått George Orwell til å nikke gjenkjennende før han bryter ut i kaldsvette. For oss bibliotekarer som i alle år har virkelig jobbet for å unngå å samle informasjon om brukerene våre må dette være en tankevekker, kan “vår kamp for din private informasjonssikkerhet” være et argument for biblioteket? Eller gir folk beng inntil vi får noen skikkelige skrekkhistorier på forsida av tabloidavisene?

Funnet via mange forskjellige, men først hos Free range librarian 

Den grønne maskinen i Norge!


Håkon Wium LieOpera technology er en av de heldig som nå har mottatt en liten grønn datamaskin, en såkalt “One Laptop Per Child” OLPC, som er ment som en solid liten datamaskin for barn i utviklingsland. Tanken bak maskinen er at den skal koste 100 US$ og kun være tilgjengelig
for barn og kjøpes inn i kvanta på en million eller mer av gangen. Et tiltak jeg håper oljenasjonen Norge kan støtte. Maskinen bruker selvsagt kun åpen kildekode og programmer som er gratis tilgjengelig (Opera er ikke åpen kildekode, men er gratis tilgjengelig)
Dette er et av de mest utfordrende tiltakene for å gjøre noe med den gapende kløften mellom de industrialiserte landenes infrastrukturfordeler og utviklingslandenes behov på samme område.