Category: Google

Gugel og forlaga er enige

Det ser ut til at Gugel (spania) og forlagene (Portugal) har delt det digitale bokmarkedet (den nye verden/sør-amerika) mellom seg. Librarian.net har en grei oversikt over de stedene man kan finne informasjon om dette. Til nå er det bare partene selv som informerer. Jeg venter i spenning på dyptgående analyser fra folk som virkelig har peiling, Lawrence Lessig, Cory Doctorow osv.

Noen første inntrykk og tanker:

– Forlagene har fått veldig mye her, betaling per. utskrift i bibliotek  i USA (kanskje det norske bibliotekvederlaget kan dekke dette?)

Sitat fra gugels informasjon:

Internasjonale brukere

Siden denne avtalen er et resultat av et amerikansk søksmål, vil dette kun ha direkte påvirkning på Google Boksøk-brukere i USA. Boksøk-opplevelsen i resten av verden vil være uendret. Framover håper vi på å kunne samarbeide med internasjonale bransjegrupper og individuelle rettighetsinnehavere for å gjøre fordelene i avtalen tilgjengelig for brukere over hele verden.

Så, biznizz som vanlig for oss elendige utlendinger altså. Vi får se om NBs digitaliseringsinnsats får noe å si for dette. Det digitaliserte materialet skal jo være mulig å finne i gugel etterhvert.

Googleforslaget

En ny bibliotekfaglig blogg, PHM3, har dukket opp og slår til med noen saftige tanker rundt framtiden for bibliotek og forlagsbransjen. I posten The Google Proposition spekulerer Patrick McDonald rundt Googles enorme formue og hvordan den kan brukes til f.eks. å kjøpe opp de største forlagene og som eier legge ut forlagenes produksjon gratis på nettet (via Google books selvfølgelig) og dermed både oppfylle Googles egen misjon om å gjøre all verdens informasjon lett tilgjengelig og sannsynligvis tjene enda mer penger på å bli enda mer attraktiv som leverandør av informasjon. En radikalt og spennende tanke som sier mye om hvordan dagens situasjon kan snu opp ned i forhold til de tidligere etablerte forhold vi er vant til. Om Google vil gjøre dette er selvsagt umulig å si, men i forhold til det slaget som nå skal stå i rettsystemet, og sannsynligvis senere i det politiske systemet, rundt opphavsrett og fri informasjon, så virker Patrick sin modell ikke bare visjonær, men også sannsynlig.

Det neste spørsmålet blir selvsagt, hvordan reagerer bibliotekbransjen på en slik utvikling. Kommentarene til denne posten sier mye om hvordan holdningene i bibliotekvesenet oppfattes av yngre bibliotekarer og utenforstående. Noe å tenke på?

Intenet Librarian International 2007 – noen inntrykk

Etter to intense dager i London denne uken har jeg satt meg ned for å oppsummere inntrykkene. Det var en konferanse det var vel verdt å delta på, bare åpningsforedraget av Stephen Abram og avslutningsforedraget til Phil Bradley var verdt både reisen og deltakeravgiften. Det var mye å lære, noen veldig inspirerende foredrag, mange sosiale pauser og mye diskusjon. Etter å ha fordøyd inntrykkene noen dager sitter jeg igjen med en tydelig tanke: Googlenoia – paranoia basert på Google sin raske vekst, økonomiske styrke og enorme effektivitet. Best portrettert gjennom Cory Doctorows novelle Scroogled, omtalt her på bloggen tidligere.

Det ser ut til at dette er en sterkt omseggripende tilstand i bibliotekkretser, og kanskje mange andre steder også, i dag. På konferansen ble det advart mot Googles oppkjøp av diverse tjenester (tydligvis sikler de på Facebook), at de kan skreddersy søkeresultater basert på din tidligere søkeadferd, at de kan ta betalt for å styre deg mot tjenester og søkeresultat og selvfølgelig overvåkning av søk, lesevaner og personlige data, misbruk av disse data etc. etc.

Min første reaksjon blir, dette har jeg da hørt før…, om IBM, Microsoft, arbeiderpartiet, 1984 etc. Joda, vi skal selvsagt være observante og følge med, men sunn skepsis går begge veier, jeg er skeptisk til Google, men minst like skeptisk til Googlenoiaen og konspirasjonstankegangen som ligger til grunn for å tro at Google kan være en fare for individets frihet. Verden er litt mer kompleks enn vi tror, og ikke minst Google selv vet godt hvor svakhetene i systemene deres er. Dessverre er det ikke alle utenfor, og der har kanskje vi bibliotekarer en viktig jobb å gjøre. Ikke disse Google, men saklig og informativt opplyse om svakheter og alternativer.

Scroogled – Cory Doctorow tenker seg en verden der Google er ond

Scroogled er en kort novelle fra Cory Doctorow som tar opp problemstillingen rundt all informasjonen Google etterhvert sitter på om oss alle. Søkehistorie, gmail, blogginnlegg, Orkutnettverk etc. og hvordan dette kan brukes til et overvåkningssamfunn som ville fått George Orwell til å nikke gjenkjennende før han bryter ut i kaldsvette. For oss bibliotekarer som i alle år har virkelig jobbet for å unngå å samle informasjon om brukerene våre må dette være en tankevekker, kan “vår kamp for din private informasjonssikkerhet” være et argument for biblioteket? Eller gir folk beng inntil vi får noen skikkelige skrekkhistorier på forsida av tabloidavisene?

Funnet via mange forskjellige, men først hos Free range librarian 

Det problematiske med Google og NB (digitaliseringsdebatten)

Jeg sitter og leser siste nummer av tidsskriftet til Bibliotekarforbundet – Bibliotekaren. Dette nummeret, 3/2007, fokuserer på digitalisering med en større artikkel om Googles digitaliseringsprosjekt. Artikkelen om Google er svært godt skrevet med personlige innfallsvinkler som gir gode knagger å henge de større realitetene på. Samtidig har jeg oppdaget en liten feil, og den er det forfatteren Eirik Newth som står for. Han poengterer at det mest problematiske med Googles prosjekt er at Google blir den eneste inngangen til det digitaliserte materialet. Dette er delevis riktig, de institusjonene som lar Google scanne materiale får en digital kopi til bruk innenfor institusjonen, typisk et universitetsbibliotek, så studenter og ansatte på et av Googles partnerbibliotek vil få tilgang til fulltekst også via bibliotekets katalog. Men, Eirik har helt rett i at det er svært problematisk at det på verdensbasis bare skal finnes en inngang til dette materialet.
Artikkelen om Nasjonalbibliotekets digitaliseringanstrengelser er mer begredelig lesning, ikke for at artikkelen er dårlig skrevet, men på grunn av den svært avventende og passive holdningen på NB til opphavsrettigehetshaverenes svært skvetne og reaksjonære holdning. Rettighetshaverenes insistering på lukkethet og kontroll er det absolutt motsatte av hva et hvert bibliotek står for, også NB, og det er trist at NB har latt seg presse opp i en så restriktiv situasjon. Saken er faktisk den at de som har mottatt statsstøtte i form av kulturfondinnkjøp, forfatterstipend og andre støtteordninger finansiert av det offentlige nå setter seg på baken når det offentlige ønsker å gjøre dette materialet bedre tilgjengelig! Forfattere og forlag står i denne saken fram som grådige, redde og kunnskapsløse (med unntak av Eirik Newth selvsagt:-))

Jeg har ivret for digitalisering og tilgjengeliggjøring i mange år. Dette er et av de områdene biblioteket kunne ha vært en spydspiss som ville sørget for lik og uavhengig tilgang. I dag er situasjonen at det er det private næringsliv som styrer utviklingen, enten det er Google, forfatterene og deres organisasjoner eller forleggerene. Jeg tror at den eneste måten vi kan motvirke denne privatiseringen av det som burde være et offentlig gode, digital tilgang til litteratur er å være krystallklare overfor alle aktører om hvor et samlet bibliotekvesen står, og gå klart ut i den større offentlige arena som forkjemper for alle innbyggeres rettigheter i en situasjon som kan føre til svært store begrensninger på tilgang og bruk (bare så det er sagt, jeg er ikke ute etter at bibliotekene skal ha ansvar for at nye bestselgere skal digitaliseres og legges ut). Derfor vil jeg påstå at to ting bør tenkes igjennom.

1. Skal norske bibliotek henge seg på Googles digitaliseringsintitiativ? Det ser bra ut på overflaten, men som en vis mann en gang sa: Om det ser ut til å være for godt til å være sant, så ER det for godt til å være sant. Den eneste som virkelig tjener på digitaliseringsprosjektet er selvsagt Google, og om de inngår avtaler med forlag og forfattere, så er det deres sak, men bibliotekene har en annen rolle som handler om å være en offentlig instans for formidling og tilgjengeliggjøring av litteratur og annet egnet materiale til alle. Dette blir ikke oppfylt gjennom Googles prosjekt.

2. Skal bibliotekene, inkludert NB, gå inn i noe samarbeid med forlag og forfattere om scanning av litteratur må det være på bibliotekenes premisser når det gjelder løsninger for tilgjengelighet og kontroll. DRM er vår tids pest og et hinder for fri bruk og utveksling av litteratur. Det er på tide at bibliotekfolk i fellesskap og offentlig tar et klart og utvetydig stanpunkt i forhold til DRM og fri og uavhengig tilgang til bibliotekmateriale. Dette har vært gjort av Norsk Bibliotekforening (NBF) (Stor applaus til denne organisasjonen), men det er fortsatt et stykke igjen til alle bibliotek og bibliotekfolk er like tydelige som NBF. (og så var det denne kompetansen da. Kanskje NBF skulle gå i bresjen for å få ut litt tydelig og lettfattelig informasjon om dette emnet (som er sinnsykt komplisert)?)

Oppdatering: Peter Brantley har noen lignende tanker