Category: Forskning

På tide å brette opp ermene

Etter den sure skuffelsen kommer den søte kreativiteten.

Bibliotekmeldingen er her. En første gjennomlesning var overveldende og full av spørsmålstegn og ikke minst skuffelse. Buen hadde blitt spent så høyt, Giske hadde lovet så mye, diskusjonene hadde skapt så store forventninger at det var umulig å ikke bli skuffa. Så kom meldingen, og setningen

“Det er i alle høve ein føresetnad at dei mål, strategiar og tiltak som det vert gjort framlegg om i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei gjeldande budsjettrammer.”

landet som en våt klut over alle som forventet at nå skulle Giske trå til som han hadde gjort for filmen, rocken og andre.  “Det er jo ikke i stortingsmeldingene at pengene kommer, de kommer i budsjettene”  har jeg hørt diverse steder i helgen. Samtidig så er det lite trolig at Giske ville klart å holde tett om midler som kom om han hadde noen planer for et pengedryss. Kanskje er meningen i Kulturdepartementet at bibliotekene faktisk har nok midler og at vi bruker dem for dårlig? Det er vanskelig å være enig med det standpunktet når vi ser til våre nordiske naboland. Så den er jeg ikke med på. Norske bibliotek er underfinansiert og må få mer. En stortingsmelding som IKKE berører dette emnet og skisserer løsninger på denne helt grunnleggende problemstillingen er ikke mye verdt som arbeidsredskap for en framtidig bibliotekutvikling.

MEN dette er meldingen vi får og da får vi bruke den etter beste evne.  Jeg tror det er deler av meldingen som gjør det mulig å gjøre noe som er bra for norske bibliotek og som kan bringe oss framover. Så får resten av meldingen vente på andre krefter, utredningner og penger som sannsynligvis ikke kommer.

Innkjøpsordning for e-bøker – dette er et viktig tiltak av flere grunner. Med en slik ordning må man finne løsninger som idag ikke eksisterer på distribusjons og formidlingsfronten. Modellen som en innkjøpsordning for e-bøker velger vil bli førende for hvordan bibliotek formidler e-bøker i nær framtid. Jeg håper at det vil bli gjort et grundig arbeid, at man har fleksibilitet og endringsvilje innarbeidet i løsningen, og at bibliotekene får et ord med i laget når ordningen skal etableres.  Denne ordningen vil også være en  fot inn i døra på folkebibliotekene når det gjelder e-bøker. Her MÅ bibliotekene forholde seg til e-bøker enten de vil eller ikke.  Jeg ser nå bort fra at prinisipielt sett så kan en innkjøpsordning for e-bøker hoppe bukk over bibliotekene og tilby litteraturen direkte til brukerene. Kanskje administrert av nasjonalbiblioteket, men uten at folkebibliotekene blir sett på som et relevant formidlingsledd.  Bøkene vil jo være tilgjengelig også på biblioteket på datamaskiner etc. Fra et brukerståsted er det vel ønskelig, men for forlagsbransjen vil man kanskje heller insistere på at man MÅ være fysisk på et bibliotek for å få laste ned/lese en kulturfondebok.

Modellbibliotek – Dette er noe jeg har ivret for i mange år. Å gjøre noen bibliotek til modeller for andre har sine sterke og svake sider. Den svakeste er nok at utvelgelsen og tidshorisonten lett kommer i utakt med samtiden. Idag velger vi våre modellbibliotek etter fotavtrykkprinsippet. Dit mange går er det verdt å gå. For noen år siden ville alle til Tønsberg, idag er det Papirbredden i Drammen alle vil til og i morgen ligger nok Tromsø bibliotek godt an på folkebiblioteksiden. Fagbibliotekene reiser ofte litt ut av landet, men både BI og nye bibliotek på universitetene får sine skarer av turister.  Så utvelgelsen av modellbibliotek må være fleksibel og skiftende.

Så kan vi se på de sterke sidene ved en slik ordning.  Det kan gi støtte til enda bedre utvikling ved de utvalgte bibliotek. Om man organiserer hospitantstillinger ved modellbibliotekene, eller gjestebibliotekarordninger, slik at folk fra andre bibliotek kan være en del av organisasjonen og forhåpentligvis ta med seg både gode ideer og endringskultur tilbake til sitt bibliotek så vil mye være gjort. Det MÅ følge midler/ressurser med en slik ordning slik det gjør for universiteter og forskningssentre. 

Resten av utfordringene finner jeg utenfor bibliotekmeldinga og forholder meg heller til diskusjonen på NRKBeta og andre steder hvor medier, informasjon og bruk blir diskutert av kompetente fagfolk utenfor biblioteket.

Om lesing på skjerm

En leseforsker i Stavanger har uttalt seg til Stavanger aftenblad med temmelige oppsiktsvekkende uttalelser.

…fordi vi holder teksten i hånda og blar når vi leser ei bok, gir det oss et tettere forhold til innholdet. Bokstavene står i ro, og du trenger ikke klikke noen steder for å komme videre, og teksten forsvinner ikke og forandrer seg ikke slik den gjør på en skjerm. Du blar i en bok, holder den i hånden, du kan lukte på den og brette arkene. Du kan enkelt se hvor lang teksten er.

– Det håndfaste ved en bok hjelper oss å huske innholdet. Denne funksjonen har ikke en pc, som rommer et utall ulike tekster, bilder, film eller lyd. Det er ingen fysisk sammenheng mellom pc-en og innholdet, slik som det er med en bok, sier Mangen.

Selv tror jeg at folk over 40 ser ut til å ha et vrengebilde av hvordan barn og unge leser på skjerm, og jeg må innrømme at jeg får problemer med å ta alvorlig de som forstatt kommer med bokens lukt og taktilitet som et argument for at boken er bedre enn skjermen. At noe er anderledes behøver ikke bety at det er bedre! Skjermlesing har sin etterhvert naturlige plass i de fleste menneskers liv og det er langt viktigere å se på reell bruk og f.eks.  brukervennlighet. Realitetene er langt viktigere enn ønsket om en annen verden enn den vi lever i.

Eirik Newth har kommentert dette behørig i en kommentar under artikkelen. Så det er vel ikke så mye mer å si om saken. Forskere kommer og forskere går, men skjermen består:-)

Dette får vi altså høre i Norge, samtidig som denne skjermen dukker opp på markedet:

¨

Rankings – Economist.com

Tidsskriftet the Economist har en nettside med såkalte rankings dvs rangeringslister over forskjellige faktorer i økonomi og politikk. En nyttig og interessant ressurs for alle som lurer på hvilke land som er mest demokratisk eller  hvem som røyker mest. Det interessante er selvsagt alle de faktorene jeg synes mangler i en slik rangeringsoversikt som har økonomiske og politiske faktorer som fokus, analfabetisme, bokutgivelser (de har med utbredelsen av PCer) og så skulle jeg gjerne sett en oversikt over bloggere:-)

Bibliotek, forskning og bibliotekforskning

Tord Høivik har skrevet et spennende innlegg om bibliotekvitenskapens plass i forskning og utvikling. Han har satt fingeren på noe jeg har tenkt mye på men ikke klart å finne noen god måte å uttryukke. Tord har som vanlig en oppklarende og framsynt visjon om hva bibliotekfaget kan gjøre for å få en dypere forståelse av vår rolle i det vitenskaplige økosystemet.

Tord skriver om handlingsrettet forskning innenfor praksisfeltet i motsetning til teoretisk forskning som ser på praksisfeltet på avstand. Selv er jeg en sterk tilhenger av det første. Jeg tror at om ikke de ressursene som i dag brukes på forsknings og utviklingsarbeid i biblioteklandskapet blir brukt på måter som kommer fellesskapet direkte tilgode så har vi et problem. Det er selvsagt alltid for lite ressurser til forskning og utvikling, men istedet for å sette seg ned å syte over det, mener jeg vi må se på hvilken type forskning og utvikling som drives og hvordan FoU blir organisert i bibliotekvesenet.

Etter min mening er et av de største problemene med FoU i biblioteknorge at ressursene stort sett brukes til “amatørprosjekt” der enkeltbibliotek prøver ut en god ide eller en tjeneste de har hørt om. Det lite systematisk arbeid i forkant for å knytte prosjektene til annen kunnskap og utvikling, og det er veldig liten evaluering på et høyere teoretisk nivå der erfaringene blir satt inn i et større perspektiv og publisert på en slik måte at det kan ha overføringsverdi til andre bibliotek og andre virksomheter.

Organiseringen av FoU virksomheten er egentlig hovedårsaken til at dette skjer. ABM-utvikling er den eneste store aktøren i utdeling og igangsetting av FoU-prosjekt. Biblioteksentralen er en annen aktør, men har ganske klare kommersielle og kortsiktige hensikter som begrenser verdien og bredden i utviklingsarbeidet. Når det er sagt så har faktisk Biblioteksentralen stått for mye spennende utviklingsarbeid de siste årene, så det er ikke noe galt i dette, men jeg er mer opptatt av utviklingsarbeidet som springer ut av det enkelte bibliotek. Joda, jeg er klar over at det foregår utviklingsarbeid og forskning både på bibliotekutdanningsinstitusjonene og nasjonalbiblioteket, men dette arbeidet føler jeg i liten grad berører dete enkelte fag- eller folkebibliotek rundt om i landet.
Dagens organisering er fragmentert, individualisert og usystematisk. Alt dette bidrar til at vi får svært lite igjen for fellesskapets innsats av FoU-midler. FoU-midlene minner mer om statsstøtte til enkelte bibliotek, eller belønning for gode ideer, men uten oppfølging og krav til etterbruk. Etter min mening burde det jobbes aktivt for å få flere, større og mer fleksible forsknings og utviklingsmiljøer flere steder i landet.

Jeg vil foreslå å opprette regionale fou-sentre i de største byene, Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og gi disse sentrene skikkelig ressurser til å drive systematisk fou-arbeid der resultatene er evaluert og overførbare i en grad vi bare kan drømme om idag. Slike sentre ville og gjøre det mulig å få flere ressurser ved å søke til mer forskningsrelaterte ressurskilder og i næringslivet.
Jeg vil gi et eksempel på hvordan jeg tenker:

Hanna Wiigs senter – et bibliotekutviklingssenter for vestlandet nord for Hardangerfjorden.

Hanna Wiigs senter (HWS) er et samarbeidsprosjekt mellom de største bibliotekene i Bergen, Universitetsbiblioteket, Bergen offentlige Bibliotek, Handelshøyskolens bibliotek og Hordaland fylkesbibliotek. HWS har til enhver tid fem stipendiatstillinger finansiert av norges forskningsråd og med tilhørighet både på Universitetet i Bergen og Bibliotekutdanninga på Høyskolen i Oslo. Stipendiatene driver forskning på doktorgradsnivå, men har også arbeids- og undervisningsplikt i forhold til bibliotekmiljøet. HWS har også fem ansatte som har to oppgaver, både å drifte utviklingsprosjekt hos bibliotekene, men også være vikarer for bibliotekmedarbeidere som da kan bli frigjort til eget utviklingsarbeid utenfor det daglige. Disse vikarøktene vil vare fra 3-6 måneder og gi de ansatte prosjektbibliotekarene i HWS praktisk erfaring med daglig bibliotekdrift og kontakt med det aktive bibliotekmiljøet på vestlandet. HWS stiller med ressurser som kontorplass, faglig veiledning og prosjektstøtte til de frigjorte bibliotekansatte som kan fordype seg i alle typer utviklingsarbeid, fra personlige studier til utvikling av tjenester og studier av bibliotekvirksomhet. HWS skal være garantist for at resultatene holder god kvalitet og at resultatene blir formidlet til hele det norske og internasjonale bibliotekmiljøet.

Så var det å få fag- og folkebibliotek til å samarbeide og legge utviklingsarbeidet sitt utenfor egen institusjon da… sukk!

Zotero – neste generasjons bibliografiske verktøy i beta!

Zotero – er et kjekt tilleggsprogram til Mozilla Firefox nettleseren (versjon 2.0) som lar deg enkelt bygge opp en bibliografisk database hvor postene hentes direkte fra nettsider når du søker i de fleste typer kataloger og referanselister. Jeg gleder meg til å prøve dette ut og ser på det som et nyttig program jeg tror vil bli til stor glede for forskere og studenter rundt om i høyere utdanning.