Category: Formidling

Vitenskapskafeer – noe for bibliotek?

Interessen for vitenskap og kunnskap ser ut til å være økende, og i USA har det dukket opp såkalte vitenskapskafeer.  I en artikkel i Wired omtaler man den økte interessen for kunnskap om blant annet for klima og miljø og hvordan kafeer arrangerer små foredrag og diskusjonskvelder om aktuelle tema.
Er det bare meg eller, er ikke dette et perfekt tiltak for bibliotek? Her i Bergen, hvor jeg bor, har vi norges nest største universitet og kapasiteter på de fleste tema, noen av dem er til og med flinke formidlere. Hvorfor arrangerer ikke folkebiblioteket, som faktisk har et kafelokale som kunne benyttes, vitenskapskafeer der alle kan møte en forsker og stille spørsmål?

Den store e-bokdagen!

I dag har virkelig e-bøker vært i nyhetsbildet. I aftenposten har de en artikkel om den nystartede skandinaviske e-bokhandelen Digitalbok.no.
Det store med Digitalbok.no er kanskje ikke nødvendigvis selve bokhandelen, men at for første gang kan du kjøpe e-bokleseplatene iRex og Cybook i Norge! Såvidt jeg kan se etter litt leting har Digitalbok.no ennå ingen norske tekster, naturlig nok når forfattere og forlag i Norge sitter med stumpen godt plantet på den andre siden av gjerdet. Ingen innsatser så langt ser ut til å ha beveget statstilskuddsmottakerene til å se på nye distribusjonsformer og muligheten til å nå nye lesere. Uansett så finner du et stort antall engelske tekster, og i valgpanelet for språk er det en forførende mengde muligheter, men ikke alle leder til tekster ennå. Vi får håpe at løftet om alle mulige språk blir holdt senere. Utvalget av bøker ser også ut til å være en smule på den tynne siden av den lange halen. Selv om jeg var så heldig å finne en hittil for meg ukjent bok av en av mine mange favorittforfattere Mac Reynolds under kategorien Science Fiction. Det skal også sies at prisene på bøkene er svært hyggelige. Å få tak i Peter F. Hamiltons Nights Dawn triologi for 65 kroner må sies å være et kupp. E-bøkene kan lastes ned og leses via den etterhvert svært allestedsnærværende mobipocket e-bokhandelsplattformen, og e-bøkene kan leses på de fleste plattformer fra PCer, PDAer, mobiltelefoner og selvfølgelig dedikerte e-bokleseplater.

OPPDATERING: Digitalbok.no bør jobbe aktivt med søkemaskinen sin. For å søke på forfatternavn (ofte invertert på selve posten) så må man søke på etternavn i fornavnsboksen og omvendt, men dette gjelder selvsagt bare en del av postene, så man må søke begge veier for å være sikker. En stor svakhet!

Dagens andre store e-boknyhet var at Newsweek skriver et lenger stykke om Amazons e-bokleser Kindle og hvordan e-boken og e-bokleseren vil revolusjonere lesing og skriving av alle typer tekster i framtiden. Artikkelen er svært pro-e-bok, men er en god oppsummering av både tilstanden i det amerikanske bokmarkedet og e-bokens potensiale. Det er verdt å merke seg at Amazons Kindle-prosjekt er et svært proprietært system der både DRM og låsing til Amazon ser ut til å være på plass. Ikke ulikt en liten belgvekst i musikkindustrien. De bildene som har lekket ut av Kindle gir e-bokleseren utrolig nok tittelen “den styggeste ebokleseren hittil”, men det kan være at det utrolig ukule bildet bare er kamuflasje for en utrolig flott leser som vi får se lansert i løpet av denne uken.

Som vanlig i disse sammenhenger glimrer bibliotekene med sitt fravær, unntatt som leverandører av tekster til de store scanneprosjektene til Google og Open Content Alliance, og som tapere i kampen om å være veien mellom leser og bok. Vi venter fortsatt på at vi skal få brukervennlige løsninger for e-bokformidling fra bibliotek, både Biblioteksentralens DiViBib prosjekt og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt har svært langt igjen før den norskspråklige e-boken har noe som helst å si i konkurransen med den trykte. Og for et lite språkområde som norsk kan det på sikt få mye å si for hva de neste generasjoner leser.

Den digitale generasjonen?

Jill Walker holder i dag et foredrag på konferansen Fleksibel læring i Oslo. Hun har lagt ut presentasjonen sin på slideshare, og der er det mye interessant for bibliotekarer. Selv om ungdom i dag behersker den digitale teknologien så har de like liten kunnskap om kildekritikk og søkemetodikk som tidligere generasjoner. Så vi kan vel si at behovet for den kompetansen bibliotekarer har er like stor, om ikke større enn før, men er bibliotekene og bibliotekarene klare for denne utfordringen? I dag er fortsatt bibliotekene og bibliotekansatte orientert mot papirparadigmet og selv om det er en bevegelse mot det digitale, så har denne utfordringen i liten grad ført til endringer i arbeidsmetoder, fokus og ressursprioriteringer.

Følg med på bloggen til Jill! Der har hun bl.a. skrevet godt om hvordan man skal lære bort kildekritikk i barneskolen. Definitivt mye å hente for barnebibliotekarer her!

Fildeling er framtida

Eirik Newth har blitt intervjuet i Dagbladet om fildeling, og som vanlig har han spennende og utfordrende tanker. Spesielt for oss som jobber i bibliotek er det viktig å følge med på fildelingsutviklingen, for den påvirker både opphavsrettsregimet og formidlingsregimet som bibliotekene spiller en viktig rolle i idag, men som vi lett kan falle utenfor om vi hekter vår vogn til det bestående uten å undersøke mulighetene som noen av de scenariene Eirik skisserer gir for bibliotek.

Her er noen av mine egne tanker rundt et par av de mulighetene Eirik holder opp for. Om fildeling blir en viktig formidlingskanal i framtiden vil det være behov for to viktige bibliotekarkompetanser, hvordan finne og hvordan få oversikt. Begge deler vil være attraktive områder for kommersielle og store aktører, men bibliotekene kan finne en nisje her, som på den vanlige veven, nemlig i kompetanseheving og menneskelig veiledning, noe som ser ut til å bli stadig viktigere når stadig større deler av befolkningen kommer på nett.

Eirik stiller også spørsmålstegn ved om den statsstøttede kulturvirksomheten, for oss i bibliotek er det spesielt kulturfondordningen dette gjelder, vil overleve eller i det hele tatt ha noen betydning i en verden der kunnskap og kultur kan deles med et tastetrykk. Jeg er nok ikke den eneste som ikke vil savne den enorme mengden uinteressante og likegyldige bøker som rauser inn i biblioteket med jevne mellomrom. Hadde disse bøkene funnets på nettet som e-bøker slik at jeg kan finne, laste ned etter behov og formidle etter interesse, da hadde kulturfondordningen hatt en mening i 2007.

Åpenhet og TV på nett

Her for en stund siden skrev jeg om Joost og hvordan det kan forandre TV-titting. Siden da har jeg blitt oppmerksom på at Joost har store mangler når det gjelder åpenhet og bruk av DRM. Nå har jeg via Boing-Boing blitt oppmerksom på en ny TV på nett-tjeneste som heter Miro. Helt åpen og svært brukervennlig. Ikke en DRM å se noe sted.

Miro er svært brukervennlig og intuitivt både å installere og å ta i bruk. Siden den er åpen er det fristende å se på hvordan bibliotek kan ta dette i bruk for å formidle filmer og video på bibliotekenes egne maskiner. Programmet indekserer alle filmer på harddisken og legger de tilgjengelige i biblioteket (populært metafor for hovedoversikten over medier) og lar deg spill av alt direkte. Svært raskt program er det og. Miro ser også ut til å bruke vesentlig mindre systemressurser enn Joost.

Prøv det selv!

Googleforslaget

En ny bibliotekfaglig blogg, PHM3, har dukket opp og slår til med noen saftige tanker rundt framtiden for bibliotek og forlagsbransjen. I posten The Google Proposition spekulerer Patrick McDonald rundt Googles enorme formue og hvordan den kan brukes til f.eks. å kjøpe opp de største forlagene og som eier legge ut forlagenes produksjon gratis på nettet (via Google books selvfølgelig) og dermed både oppfylle Googles egen misjon om å gjøre all verdens informasjon lett tilgjengelig og sannsynligvis tjene enda mer penger på å bli enda mer attraktiv som leverandør av informasjon. En radikalt og spennende tanke som sier mye om hvordan dagens situasjon kan snu opp ned i forhold til de tidligere etablerte forhold vi er vant til. Om Google vil gjøre dette er selvsagt umulig å si, men i forhold til det slaget som nå skal stå i rettsystemet, og sannsynligvis senere i det politiske systemet, rundt opphavsrett og fri informasjon, så virker Patrick sin modell ikke bare visjonær, men også sannsynlig.

Det neste spørsmålet blir selvsagt, hvordan reagerer bibliotekbransjen på en slik utvikling. Kommentarene til denne posten sier mye om hvordan holdningene i bibliotekvesenet oppfattes av yngre bibliotekarer og utenforstående. Noe å tenke på?

Har dere en bok… jeg tror den var… gul…?

Dette er et vanlig spørsmål i biblioteket, og like vanlig i sitt vesen som spørsmålet: Har dere en god bok? Nå har det dukket opp et nytt hjelpemiddel for å besvare det siste spørsmålet. Ønskebok.no har gitt oss nye muligheter for å anbefale, men ikke minst la bibliotekbrukerene selv oppdage nye og spennende lesestoff. Selv har jeg virkelig sansen for at Ønskebok kan kobles til den lokale bibliotekkatalogen slik at i biblioteket kan den som søker finne boken direkte!

Forslag, sett opp en stor berøringsfølsom skjerm i biblioteket og la folk peke seg fram til en god bok!

Rankings – Economist.com

Tidsskriftet the Economist har en nettside med såkalte rankings dvs rangeringslister over forskjellige faktorer i økonomi og politikk. En nyttig og interessant ressurs for alle som lurer på hvilke land som er mest demokratisk eller  hvem som røyker mest. Det interessante er selvsagt alle de faktorene jeg synes mangler i en slik rangeringsoversikt som har økonomiske og politiske faktorer som fokus, analfabetisme, bokutgivelser (de har med utbredelsen av PCer) og så skulle jeg gjerne sett en oversikt over bloggere:-)

DiViBib

Jeg skrev i en tidligere post positive ting om Biblioteksentralens nye digitale formidlingssystem DiViBib. Jeg har fått reaksjoner på denne holdningen pga DiViBibs svakheter når det gjelder utlånsmodell, DRM og generelle begrensninger i forhold til brukerenes muligheter til å bruke de filene de låner.

Bare så det er sagt, JA, jeg ser problemene og svakhetene, men jeg ser også noe annet. Norske bibliotek har idag INGEN modell for utlån og formidling av digitale dokumenter. Dette er en langt større svakhet og noe som kan bli et stort problem i forhold til relevans og framtidig bruk av biblioteket. Det er ingen andre institusjoner som har prøvd å utvikle en modell for utlån som er attraktiv og interessant for norske bibliotek, først og fremst folkebibliotek. Situasjonen er idag den at kun den kommersielle aktøren Biblioteksentralen i det hele tatt prøver å endre denne situasjonen, og samtidig har markedsmakt og teknisk tyngde nok til å gå i forhandlinger med forlag og andre utgivere om digitalisering og formidling av filer. Så selv om det er store svakheter i DiViBib i forhold til den ideelle situasjon vi kan ønske oss, så er det den beste løsningen som er tilgjengelig, og innføringen av DiViBib i en majoritet av norske folkebibliotek vil forhåpentligvis ha to konsekvenser jeg tror vil kunne endre DRM og utlånsregimet over tid.

For det første vil innføringen av DiViBib føre til at de fleste bibliotekansatte i Norge må forholde seg til digitalt innhold og formidling av dette, uansett hvor negative de i utgangspunktet er, så vil DiViBib være noe de må forholde seg til og ikke minst venne seg til. Kompetanseheving vil være den første og største fordelen med å innføre DiViBib. Så kan jeg, og mange andre, håpe at kunnskap om utlån og formidlng av digitalt innhold vil føre til krav om bedre modeller en den DiViBib starter med, og at kravet vil bli hørt etterhvert som det øker i styrke.

En annen sak er mangelen på norske e-bøker og de norske forlagene og forfatterenes totale mangel på interesse for å formidle i den digitale dimensjon. Kanskje kan Biblioteksentralen utløse mer norsk innhold gjennom DiViBib modellen. Det kan ikke bli stort verre enn det er idag, så alt som gjøres for å få mer norsk innhold på nettet må applauderes. Det blir enklere å sloss for en frigjøring av låst norsk innhold enn å sloss for at innholdet i det hele tatt skal finnes i digitalisert form.

Den generelle samfunns- og tekniske utviklingen arbeider også i retning av mindre DRM og løsere regimer for formidling av digitale filer, jfr. DRM-fri musikk fra iTunes. Denne utviklingen vil løpe parallelt med DiViBibs innføring og vil nok være en kraft som vil påvirke de som skal levere innhold til DiViBib, og de som ønsker å låne fra bibliotekene. Hvordan dette går vet ingen, men jeg mistenker at de utgiverene som ikke ser framover mot større åpenhet lett kan miste troverdighet og inntekter.

Derfor opprettholder jeg min positive holdning til et kommersiellt og begrenset tilbud som DiViBib, og håper at vi i framtiden kan utvikle flere og bedre modeller for utlån. I første omgang får vi iallefall få på plass EN modell!

Troll i ord

Jeg skrev i omtalen av det flotte Littkrit.no – sommerjobb som litteraturanmelderprosjektet i Aurland at jeg forventet en teknisk oppadgående kurve med blogg i fjor, wiki i år, og youtubevideo neste år. Vel, det gikk troll i ord raskere en jeg kunne ane, og de to første litteraturanmeldelsene på video ligger nå ute. På DagbladetTV istedet for på YouTube, men det kaller jeg et mindre avvik:-).

Dette er morsomme og kreative produkt, og ikke minst gir det oss som følger litt med på wikien ansikter og stemmer til de navnene som står bak det vi leser. Jeg håper det blir flere slike videoer, ikke minst fordi jeg ser et stort formidlingspotensiale i hvordan litteraturen blir vurdert. Jeg tror og det blir spennende å følge med i utviklingen av hvordan anmelderene utvikler seg som anmeldere og videoformidlere. Vel blåst og gratulerer til Littkrit.no!

E-bøker!

Det skjer plutselig mye på e-bokfronten! Det har vært stille rundt e-bøker her på berget. Men på NRK p2s program Norgesglasset var det plutselig en lenger reportasje om e-bøker i Norge, der noe av vekten ble lagt på lesetavler av den nye typen som iRex iLiad og Sony Reader, og mye oppmerksomhet ble viet mangelen på norske e-bøker. I den forbindelse fikk Biblioteksentralen tidenes radiogratisreklame med hyggelig omtale av det nye DiViBib (PDF) som forhåpetligvis løser alle bibliotekenes problemer med opphavsrettigheter og formidling av alle typer digitalt materiale på enklest mulig måte. Et spennende initiativ jeg ser veldig fram til å prøve ut helt personlig (en liten oppfordring til Bergen offentlige bibliotek om å hive seg på er hermed overlevert!) Det blir og spennende i et rent bibliotekfaglig perspektiv å se resultatene av de første utprøvingene. Vi får håpe at flere bibliotek er tøffe nok til å prøve dette ut og fordomsfri nok til å la det gå noen år før de tar en endelig oppsummering. Det tar lang tid å etablere et slikt tilbud som normalt og alment kjent, og mye må gjøres på markedsførings- og opplæringsfronten (ikke mist i forhold til bibliotekpersonalet) om dette skal lykkes.

Så kommer nyheten om at forlaget Fritt og Vilt har lagt ut tre e-bøker gratis til nedlasting. Gratulerer! Dette var en flott nyhet for bibliotekfolk som nå kan lese Kim Isekis “En av de beste” og selv vurdere om kulturrådets nulling av boken til innkjøpsordningen faktisk var riktig. For Biblioteksentralen er vel dette en kjekk liten gavepakke som kan inkluderes i DiViBib (jeg hørte et lite sukk i Kjartan Vevles stemme når han snakket om å få digitaliserte bøker på norsk fra norske forlag:-))

I år, som i fjor, har World e-book fair åpnet opp for en måneds (fra 4. juli til 4. augst) gratis nedlasting av 500.000 og mer e-bøker. Her er sjangsen til å få tak i ting man ellers må hoste opp dollar og pund for å få kloa i folkens!

Personlig driver jeg å tester ut Adobes nye e-bokleseprogram digital editions. Det er raskere enn Adobe reader som PDF-leser og organisering (det såkalte biblioteket) er oversiktlig og greit for et mindre antall PDF filer, men har noen svakheter på oppløsning og lesbarhet som i varierende grad påvirker hvor godt jeg liker programmet. Uansett er det et greit program å prøve ut om man har mange PDF filer slengende rundt på maskinen.

Littkrit.no

Noen ideer er bare gode! I fjor startet Aurland folkebibliotek et prosjekt med å gi ungdom sommerjobb som litteraturkritikere. Et strukturert og spennende opplegg der bokanmeldelsene og opplevelsen ble blogget. I år har Petter von Krogh som er primus motor bak dette startet en ny wiki, littkrit.no, som skal være hovednettstedet for årets litteraturanmeldere. Og her får vi et spennende innblikk i et svært godt gjennomarbeidet og spennende opplegg. Vi får se dagsprogrammet, foredragsholdere og resulatet av alt arbeidet som ungdommene gjør, for dette blir nok tøffere enn de fleste skulle ane. Å lese og skrive anmeldelser er ikke den letteste sommerjobben, men definitivt den kuleste:-) Skulle ønske jeg var ung nok til å være litteraturanmelderungdom i Aurland! Neste år regner jeg med å se podcaster og anmeldelser på youtube. Gratulerer til Aurland med et godt prosjekt som også slår et slag for god nynorsk!

Et bedre nettbibliotek – prosjektsatsing fra Biblioteksentralen

Biblioteksentralen lyser ut en slags konkurranse/prosjektinnbydelse der folkebibliotek kan bli med i en satsing på et bedre nettbibliotek og få hjelp og støtte til prosjektet fra Biblioteksentralen. Årsmøtet i Biblioteksentralen har bevilget 1.000.000,- norske kroner til prosjektet. MEGET BRA!

Siden jeg ikke jobber i et folkebibliotek får jeg ikke være med, men her er noen ideer til 2.0-ifisering av nettbiblioteket som alle som ønsker det kan stjæle:-)

  1. Kommuniser! Alle nye nettsider et bibliotek produserer må ha mulighet til kommunikasjon med brukerene, ogd et må innebære mer enn en e-postlenke! Kommentarfelt, forum og mulighet til å føre samtaler med brukerene online er et minimum. Inkluder enkle online løsninger som Meebo, skype og andre kommunikasjonsløsninger er helt nødvendige i et godt nettbibliotek idag, og det er ikke nødvendig å lage egne løsninger, men heller få til en fornuftig integrering av allerede eksisterende muligheter. Blogging er en utmerket kommunikasjonsform og en nyskapning ville være å designe et helt nettbibliotek rundt en blogg.
  2. La brukerene bestemme hva de vil ha og når. RSS er en veldig enkel måte å la brukerene få tilgang på ny informasjon uten å måtte sjekke bibliotekets nettsted daglig for å få med seg nyheter. Samtidig kan biblioteket på denne måten formidle informasjon på nye måter og til nye grupper. RSS-strømmer med nyheter, nye bøker i katalogen og ferdigdefinerte søk i databaser er bare noen av mulighetene vi bør bruke for å nå brukerene med all den informasjonen som finnes i biblioteket.
  3. Ikke undervurder brukerene. La bibliotekets egne brukere og ikke-brukere få være med og designe nettbiblioteket. Engasjer brukerene underveis og ikke vær redd for å slippe “ikke-perfekte” løsninger ut på nettet for prøving og erfaringsbygging. Gjør nettbiblioteket så fleksibelt at du kan endre både utseende, innhold og struktur raskt som respons på utviklingen og brukerenes ønsker.
  4. Vær mobil, la nettsidene være mulig å lese på mobiltelefonskjermer. Dagens folkedatamaskin er en mobiltelefon og med de nyeste modellene som Nokias N95 har vi fått et helt nytt “skjermparadigme” å forholde oss til. Opera Mini gjør det mulig å lese nettsider på en mobilskjerm, men med gode designprinsipper i bunnen blir “mobilopplevelsen” av nettbibliteket mye bedre.
  5. Bruk åpen kildekode. Ikke gå for proprietære løsninger, men bruk “Open source” programvare, eller åpent tilgjengelige løsninger, der det er mulig.
  6. La brukeren være i sentrum. Design rundt brukerenes behov, selv om det betyr å gi slipp på flere “bibliotekarprinsipper”. Katalogen er bare viktig som et verktøy for å oppnå det brukeren har behov for, gjenfinning og oppdagelse. Det finnes gode grunner til at Google er populær:-) Les boken Ambient findability!
  7. Ha det gøy! Et nettsted som er designet av noen som har hatt det gøy i prosessen blir langt hyggeligere å bruke enn et “tvangsprodukt”.

Ny norsk bok om internett

På Pax forlag har boken Kampen om internett av Terje Rasmussen nettopp blitt publisert. Boken ligger tett opp til det Elektronisk Forpost Norge nå forkjemper, og som alle bibliotekfolk burde stille seg helhjertet bak! Ettersom jeg ikke har fått lest boka selv ennå så siterer jeg forlagets omtale:

Siden dets spede begynnelse har Internett vært et medium for ideer om frihet og åpen kommunikasjon, et mer livskraftig demokrati, men også for en dristigere kapitalisme. Nettet er et rom for åpen samtale, åpen innovasjon, åpen programvareutvikling og et åpent marked. Samtidig danner det seg barrierer i form av offentlige reguleringer, mer restriktive patent- og opphavsrettigheter, offentlige byråkratier og kommersielle nesten-monopoler. Men hvordan og hvorfor oppsto Internett? Det kan virke som om Internett plutselig kom for å bli på magisk vis. Men nei; Internett er nok en liten revolusjon, men også et produkt av en samfunnsutvikling. Det samfunnet som skapte det, kan også forandre det, kanskje ødelegge det. Nettet er flettet inn i en verden av økonomi, politikk, jus, religion og kultur, med voksende makt, forventninger og trusler rettet mot det. Denne boken er en sosiologisk og historisk beretning om dette. – Terje Rasmussen er professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo.

Et tema som alle bibliotekfolk burde henge med på.

Thomas

Nasjonalbiblioteket utlyser direktørstilling for formidling

Her er den søknaden jeg gjerne skulle sendt om NB lå i Bergen:-)

Til Nasjonalbiblioteket, evt. Kjære Vigdis,

Jeg skulle gjerne søkt den ledige stillingen som avdelingsdirektør for avdeling formidling.

Nasjonalbiblioteket har en viktig rolle å spille i det norske samfunnet. NB har den største målgruppen av alle bibliotek, hele nasjonen, og å formidle NBs tilbud til nasjonen må være hovedmålsetningen for denne stillingen.

Idag framstår NB som en svært lukket anstalt både for publikum og for de som kanskje skulle stå institusjonen nærmest, de andre bibliotekene i landet. Både folke- og fagbibliotek har i liten grad noen følelse av at NB er til for dem eller at de har mye å hente her i form av støtte, kompetanse og nasjonalt lederskap. Jeg anser at stillingen som avdelingsdirektør for formidling har en todelt oppgave. Den ene er å videreføre og utvikle det pågående formidlingsarbeidet mot publikum, spesielt gjennom NBs nettsider, og i NBs lokaler i Oslo. Den andre oppgaven blir å sprenge det sementerte bildet biblioteknorge har av NB som lukket og lite interessert i det øvrige bibliotekfaglige landskapet. En viktig faktor i denne sammenheng blir å indivudualisere NB, det vil si profilere NB overfor norges bibliotek gjennom individuelle arbeidstakere på NB og vise hvordan det arbeidet enkeltpersoner gjør har betydning for alle bibliotek og hvilken kompetanse enkeltpersoner besitter. Jeg ville oppfordre alle arbeidtakere på NB som ønsket det til å starte blogger der man beskrev egen arbeidsdag, oppgaver og meninger både om NB og om biblioteksdrift og andre spørsmål. Om jeg skulle bli tilsatt ville jeg starte i stillingen med å på det sterkeste oppfordre nasjonalbibliotekaren til å starte en blogg og bruke litt av sin tid på åpen kommunikasjon med omverdenen.
En viktig del av formidlingsarbeidet er å lytte til de som er målgruppen for det man ønsker å formidle. Gjennom aktivt å hente inn kommentarer, forslag og engasjere til diskusjon både innad i instutusjonen og med utenomverdenen kan NB framstå i langt større grad enn i dag som en åpen institusjon som aktivt ønsker å være en del av samfunnet og det bibliotekfaglige felleskapet. Dette vil igjen kunne åpne opp for en tydligere rolle som en bibliotekfaglig leder og spydspiss for utviklingen innen mange forskjellige utfordringer som et samlet bibliotekvesen står overfor.

NB driver idag et aktivt digitaliseringsarbeide og har fått mye oppmerksomhet rundt dette. Formidlingen av de digitale samlingene er etter min mening en viktig utfordring der NB ikke kan løse utfordringene og den enorme arbeidsmengden alene eller med hjelp av innkjøpt konsulenthjelp. Her bør den kollektive intelligens i den norske befolkning utfordres til å bidra. Gjennom å åpne opp for bidrag til medadata fra hele landet, enkeltindivid og institusjoner, kan det materialet som idag er digitalisert øke i verdi. Et bibliotek for hele nasjonen bør være åpent for bidrag fra hele nasjonen. Slik kan verdien av materialet øke, gjennfinning og kvalitet på metadata øke og ikke minst materialet blir i langt større grad folkets eiendom på en måte som ellers ikke ville være mulig. Selv om dette kanskje går litt ut over den rammen som stillingen i utgangpunktet har, så er dette en viktig del av formidlingsarbeidet som jeg ville prioritert om jeg fikk stillingen.

Desverre er jeg nok i liten grad aktuell til stillingen, om jeg ikke allerede har diskvalifisert meg på grunn av det jeg har skrevet over, ettersom jeg ikke akter å flytte fra Bergen. Jeg ønsker NB lykke til i jakten på en ny avdelingsdirektør for formidling.
Jeg ser med spenning fram til den endelige tilsettingen i stillingen og håper at den som får stillingen er åpen for å bryte med en praksis om idag isolerer NB fra det resterende biblioteklandskapet og for å ta i bruk nye metoder for kommunikasjon og formidling av alt det fantastiske materialet Nasjonalbiblioteket har i samlingene, både på hyller og på skjermen.

Vennlig hilsen

Thomas Brevik