Category: Formidling

Alt vi trenger er 400 millioner kroner i året

Av og til slår tanken meg. Hva om vi fikk de midlene vi trengte for å få folkebibliotekene opp på et anstendig nivå rent digitalt?  Så jeg tenkte jeg skulle gjøre tankeeksperimentet. Hva ville det koste? Kan vi lage en plan sammen og få på plass alt som må til for at vi skal ha de beste digitale folkebibliotekene i verden? Bare så det er sagt, jeg mener at det er en klar sammenheng mellom et godt fysisk bibliotek og et godt digitalt bibliotek. De to variantene påvirker hverandre og uten aktivitet og gode fysiske tjenester har jeg ikke stor tro på digitale folkebibliotek.

Jeg vil påstå at den viktigste enkeltfaktoren for at vi skal få et vellykket løft for digitale folkebibliotek er bibliotekarer. Og jeg vil ha en i hver kommune. Mange kommuner, spesielt de store, har allerede mange ansatte som jobber med det digitale folkebiblioteket, men i de mellomstore og små er det svært varierende nivå på kompetansen.

Det jeg vil er å spre digital kompetanse og aktivitet likt utover hele landet. Jeg vil at Utsira skal ha like gode muligheter som Askøy. Så, jeg vil altså ansette ca. 400 bibliotekar. Jeg vil gi de et halvt års opplæring i fellesskap både med MOOC læring, fysiske samlinger og individuellt prosjektarbeid i det lokale biblioteket. Jeg vil skape et tett nettverk av mennesker som er innstilt på å jobbe sammen og løfte i lag for å få alle folkebibliotek opp på det beste nivået. Disse bibliotekarene skal jobbe sammen og utvikle digitale tjenester på folkebibliotekenes og bibliotekmedlemmenes vilkår. Fokus skal være på fri og åpen programvare, opplæring og lokal spredning av  kunnskap og kompetanse. Ikke minst vil jeg at vi sammen skal utvikle et system for formidling av ebøker som er fritt tilgjengelig og lar seg integrere med alle biblioteksystem som ønsker det og som kan formidle alle ebokformat, også de som forlagene insisterer på skal være infisert av DRM.

Sammen skal vi lage opplegg for å lære opp unge i programmering, gamle i nettbruk og alle i nettvett. Disse bibliotekarene vil ta de digitale tjenestene ut av biblioteket, også fysisk, gjennom å være til stede på skoler og barnehager, aldershjem, sykehus og NAV-kontor. Alle steder der bibliotekarer kan bidra med sin kompetanse til å gjøre livet litt bedre for de som trenger det.

Et nettverk av bibliotekarer med digital kompetanse vil kunne få alle folkebibliotek opp på et nivå som gjør at biblioteka står sammen og fast mot forlagenes urimelige krav til hvordan bibliotek skal kunne formidle ebøker. Et nettverk av bibliotekarer som lager lokale verksteder for å skape digitalt. Med enkle midler kan alle komme inn i biblioteket og lære seg alt fra digital publisering av tekster, bilde-, lyd- og videoredigering og ikke minst det å skape kulturuttrykk selv istedet for å konsumere.

Alt vi trenger er ca. 400 millioner kroner i året. Fast.

Hva får vi ellers for 400 millioner kroner?

1/3 F35 kampfly

Litt under 1 Nasjonalbibliotek

1 NH90 helikopter

1/855 del av Facebook

Småpenger med andre ord 🙂

Noe annet vi trenger å bruke penger på? Jeg synes generelt at biblioteka i Norge burde få ca. 1. milliard mer i året. Direkte fra staten. Noen gode forslag til hva vi kan bruke de resterende 600 millionene på?

 

 

 

 

 

 

Den nye formidlingen – “ebøker er mer en en forside i jpg”

Vi har i Norge endelig kommet til det punktet hvor utvalgte bibliotek får formidle ebøker til det lesende publikum. Gleden er stor, men nå melder det seg spørsmål om neste steg i utviklingen mot et digitalt folkebibliotek.

 

Hvordan formidler vi  ebøkene? Idag er dette helt overlatt til programutviklerne, enten de sitter i Tyskland og utvikler DiViBib, som på norsk har fått det klingende navnet BSweblån, eller de sitter i Larvik og koder fram den utmerkede ebokappen eBokBib. I Kristiansand har de importert EBSCO sitt eboktilbud med engelskspråklinge bøker. Felles for de alle er at bøkene vises fram med en forside, en tittel og forfatternavn. Som førsteinntrykk er dette altså ikke det minste bedre eller dårligere enn det vi ser i de fleste nettbokhandler.

Hvor er bibliotekarenes innsats og faglige foredling av disse for offentlige midler innkjøpte digitale ressursene? Den ser ut til å strekke seg til innkjøpssiden, valg av system og synliggjøring på bibliotekets nettsider. Ingenting av dette involverer noe av det de fleste av oss har brukt tre til fire år med utdanning på høyskole- og universitetsnivå og et varierende, men anselig, antall års erfaring og faglig utvikling til å skaffe oss. Et faglig ståsted som bibliotekarer, det bibliotekariske blikk, som en dansk kollega uttrykte det.  Hvor er det bibliotekariske blikket innimellom alle jpg-filer med bilder av bokens forside?

Her tror jeg vi må kjenne vår faglige besøkelsestid og ta tak i problemstillingen. Hva skal skille bibliotekenes eboktilbud fra en vanlig nettbokhandel?

Først og fremst er bibliotekenes styrke den verdiøkningen vi gir vår formidling gjennom kunnskapen bibliotekarene har og hvordan vi finner rett bok til rett person. (Ranganathans andre lov) og selvsagt vår iver etter å formidle og skape nye lesere med rett person til rett bok (Ranganathans tredje lov). Hvordan skal vi gjøre dette i alle ebokgrensesnitt vi nå får å forholde oss til?

1. Finn fram bibliotekaren og erstatt bokens forside med bibliotekarens formidling. Det kan være i form av tekst, lydfil eller en video. Kanskje til og med bibliotekarens egne bilder kan erstatte bokens forside om det kan fremme formidlingen. Det er ikke uten grunn at trenden med “Blind date med en bok”  har blitt populær.

2. Organiser! Idag er ikke folkebibliotekenes eboktilbud organisert ut over de vanlige sorteringskriteriene, alfabetisk på tittel, alfabetisk på forfatter, evt. utgivelsesår/anskaffelsesdato og om vi er veldig heldige, popularitet. De systemene som forsøker å sortere på relevans svikter pga. et dårlig grunnlag og utilstrekkelige metadata. Hvordan kan bibliotekarene gjøre det bedre? Vi kan organisere slik vi gjør i det fysiske biblioteket. Vi kan lage temautstillinger like lett på nettet som i det fysiske biblioteket. Vvi kan velge ut og fremheve glemte eller undervurderte perler.  Vi kan sette opp søk som gir trefflister som er relevante for studenter og skoleelever. I det hele tatt, mulighetene er uendelige…

om vi får tilgang til og plass på ebokplatformens forside og metadata.

Og der har vi selve utfordringen. Når utviklerne ikke er bibliotekarer, ikke sitter nært et bibliotek (med unntak av de hyggelige folka i Larvik), så må vi stille  tydelige krav og komme med ønsker. De ønskene bør vi ha klart for oss, og de bør vi komme fram til i fellesskap og diskusjon i den nære framtiden. Det var ikke murerne som bygde bibliotekene som bestemte hvordan papir bøkene skulle formidles.

Kommentarfeltet står til dere leseres disposisjon!

Plan B

De siste ti årene har ebokutviklingen sakte men sikkert utviklet seg til et stort og aktuelt tema. Det eneste som har vært konstant i denne utviklingen er at bibliotekene har sittet i baksetet. Vi har vært prisgitt forlagenes nokså variable velvilje og tildels merkelige krumspring. Dette har vi sett tydeligst i USA hvor siste utfall er forlaget Harper Collins sitt ønske om å begrense bibliotekenes formidling av ebøker til 26 ganger før ny kopi må kjøpes.

Vi ser det også på fagbibliotekfronten der prisene på tidsskrifter har økt samtidig som forlagene presser bibliotekene til å kjøpe store pakker med tidsskrifter av variabel interesse for institusjonen. Dette skjer i en situasjon der universitetenes økonomi er under press.

Dette er ikke et problem bibliotekfolk kan løse hver for seg. Selv ikke Nasjonalbiblioteket vil klare å finne en enkel løsning på forlagenes skrekk for tapte salg pga bibliotekutlån, ønsket om kraftig DRM, foreldede strukturer i bokbransjen etc.

På BetaUB har Ole Husby skrevet noe om fagbibliotekenes situasjon, at veien må gå om Open Access, og at dette må skje i samarbeid med forskerne. Fagbibliotekene har altså en Plan B. Nå gjenstår det en enorm mengde arbeid. Det blir sikkert begått mange feil og korrigeringer i denne prosessen, men fagbibliotekene har iallefall en rimelig god Plan B.

For folkebibliotekene eksisterer ikke en Plan B ennå. Vi har ikke satt oss ned og analysert situasjonen, og sett på utfordringene. Vi har en særdeles variabel gruppe forleggere å forholde oss til. Fra “De tre store”, Gyldendal, Aschehoug, CappelenDamm, til de mange og små med Kagge, Piratforlaget etc. i spissen, felles for de alle er at de er mer eller mindre skeptiske til at bibliotek skal formidle ebøker.

For bibliotek er saken todelt. På den ene siden ønsker vi ebøker til de av våre medlemmer som er interessert, på den andre siden er kopibeskyttelseregimet norske forlag har lagt opp til, og som Biblioteksentralen viderefører gjennom BSweblån, ikke spesielt enkelt å skulle formidle bøker gjennom. Etter å ha veiledet diverse bibliotekfolk som alle var positive, teknologisk rimelig oppegående og ivrige etter å prøve ut ebøker, gjennom en frustrerende registrerings og nedlastingsprosess er jeg langt mer skeptisk til hvordan ebøker vil bli tatt imot hos norske lesere.

På den annen side er jeg imponert over det norske boklesende publikums robuste evne til å takle teknologiske hindre. Det rapporteres at 20.000 ebøker ble kjøpt i 2011. Det er overraskende mange og en god indikasjon på at det er en ganske stor interesse for ebøker på norsk i Norge.

For folkebibliotekfolk er det på tide å tenke på Plan B.

Hva om bibliotekene laget sin egen løsning uten et utall registreringer og innlogginger? Med innhold bibliotekene selv kurerte og bevarte for ettertiden. Hva med en løsning der bøkene var frie og tilgjengelige uten kopibeskyttelse og sperrer? Hva om bibliotekene gikk over fra kunstige begrensninger til det vi egentlig er til for, formidling og organisering?

Jeg tror det er på tide å se på mulighetene istedet for begrensningene. Norske folkebibliotek har idag alt som skal til for å få etablert et troverdig og teknisk oppegående alternativ til den kommersielle ebokløsningen norske lesere idag må forholde seg til.

Det finnes noen spede forsøk som viser at kjernen av kompetanse og vilje fins, noe innenfor biblioteksektoren, som f.eks. bokhylla.no og noe litt utenfor biblioteksektoren som bokselskap.no. Begge deler bærer i seg kimen til det jeg tror må bli biblioteksektorens eget initiativ. Vi må rett og slett bygge opp en felles database med innhold av god kvalitet som er teknisk lett å formidle og som tilfredsstiller alle ønsker om metadata og nye standarder, og legger til rette for enkel og frustrasjonsfri lesing. Vi trenger et “Open Access” prosjekt for folkebibliotek.

Ideelt sett skulle jeg nok ønske at Nasjonalbiblioteket tok tak i dette og fritok oss alle for ansvar, men i realiteten tror jeg det både er mer realistisk og kanskje også best, om alle norske folkebibliotek tok denne saken i egne hender. Utfordringen går derfor til fylkesbiblioteksjefkollegiet, Drammen, Deichman, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På tide å jobbe sammen for et prosjekt som vil løfte og engasjere alle norske folkebibliotek.

Jeg savner allerede biblioteklaboratoriet, som nok burde vært den naturlige instans for den tekniske siden av et slikt initiativ.

Innholdet er det alle sin plikt å gjøre noe med. Alle bibliotek sitter på små lokalsamlinger og materiale som enten har falt i det fri, eller som det er mulig å få tillatelse til å digitalisere fra rettighetshaverene. Om alle norske folkebibliotek digitaliserte ET dokument hver, ville det allerede være flere ebøker enn det som er tilgjengelig gjennom det eneste reelle ebok i bibliotek-tilbudet idag, nemlig Drammen sitt forsøksprosjekt.

Bare så det er sagt, jeg har ingenting imot CappelenDamm og BSweblån. Begge forsøk på modeller for ebokformidling er viktige for å få populære og aktuelle ebøker ut i bibliotekene og jeg synes vi skal kjøpe inn eksemplarer og formidle etter beste evne og økonomi, men folkebibliotekenes ansvar ligger også i alt som ellers ikke vil bli tilgjengelig og som må ha en kompetent formidler for å nå sine lesere.

Jeg vil avslutte med å minne om Ranganathans fem lover for bibliotek:

  1. Bøker er til for bruk
  2. Hver leser sin bok
  3. Hver bok sin leser
  4. Spar tid for leseren
  5. Biblioteket er en voksende organisme

 

iPad i biblioteket

Lindås bibliotek er et veldig spennende sted å jobbe nå for tiden. Biblioteksjef Marit Gro Berge leder prosjektet Det skrankelause bibliotek og har fokus på litteraturformidling og et bibliotek som møter brukerne på en ny og mer inkluderende måte. I den forbindelse har jeg fått jobben med å finne teknologi som kan støtte opp under prosjektet.

Vi valgte å gi alle som jobbet mot publikum i biblioteket, bibliotekarer og andre, en iPad hver og fokusere på at de ansatte skal være online og tilgjengelige uansett hvor de er i lokalet.

– Frittgående bibliotekarer
Hovedtanken bak å gi alle som jobber ute i biblioteket iPad var at vi ønsket å være mer “frittgående” og slippe være låst til skranken for å ha tilgang på vårt viktigste verktøy, søk i katalogen og på nettet generelt. I motsetning til bærbare PCer så lar en tavlePC av typen iPad seg holde og bruke uten at det blir klumpete og vanskelig. Takket være trådløst nettverk i hele bibliotekrommet har vi alltid tilgang uansett hvor vi er. Vi ønsket også å berede grunnen for lesing av ebøker blant personalet i biblioteket. Vi ønsket erfaring både med leseopplevelsen og det tekniske med installering og nedlasting. iPad er den mest utbredte platformen for ebøker av multifunksjontavlemaskiner.

– Valg av teknisk løsning – iPad2
Vi valgte iPad2 ut fra en serie med vurderinger. Den første var rett og slett hvilken type maskinvare som passet best til å være med rundt i biblioteket. BærparePCer med tastatur, inkludert nettbøker, ble droppet pga at de i liten grad er mulige å bruke uten å sette seg ned eller ha en flate å sette maskinen på. Når vi først hadde kommet fram til at tavlePCer var løsningen hadde vi valget mellom iPad, Androidbaserte tavlePCer som GalaxyPad og windowsbaserte maskiner som Fujitsu Stylistic. Ettersom jeg har prøvd ut alle tre typer på min forrige arbeidsplass kunne jeg uttale meg om fordeler og ulemper med alle tre. Først eleminerte vi windowsbaserte maskiner som for kompliserte i forhold til behovet og at de var mindre egnet som eboklesere. Så sto det mellom iPad2 og GalaxyTab. Vi ønsket et operativsystem som var trygt og ga personale med mindre erfaring med teknologi muligheten til å prøve seg uten form høye krav om teknisk kunnskap. Jeg mener at Apples iOS leverer dette. For folk med ønske om høyere teknisk kontroll vil kanskje Android være et bedre valg. Den høyeste terskelen var at hver enkelt måtte installere iTunes privat på egen PC og selv opprette konto og legge inn personlig- og kredittkortinformasjon. Vi diskuterte dette på forhånd og det var ingen motstand mot dette. I andre institusjoner kan man enten finne andre løsninger, eller velge f.eks. Android. Vi har og valgt å holde iPad’ene helt utenfor det kommunale nettverket. Disse maskinene logges kun på det åpne trådløse nettverket på biblioteket.

– Installering og opplæring
Vi fikk maskinene første uke i august og har brukt tiden på å lære opp de ansatte i bruk og valg av applikasjoner (apps) vi mener passer best til vår bruk. I første omgang har vi konsentrert oss om å finne nettsider vi trenger å ha rask tilgang til og legge disse som ikoner på hjemmeskjermen. Vi har også begynt å se på ebokapplikasjoner og har lagt inn gratis PDF-baserte bøker i iBooks for å få erfaring med det. Vi startet med Det Leservennlige bibliotek som er utgitt av Nasjonalbiblioteket.

– Praktisk erfaring så langt
Jeg har hatt med meg iPad på to informasjonsvakter til nå. Det har fungert over all forventning. Noen av de som kommer inn på biblioteket tar det tydligvis som en selvfølge at bibliotekaren har informasjonen klar på armen uansett hvor han er i biblioteket, mens andre (spesielt yngre) synes det er kult og kommenterer positivt om at dette var kult. Det har vært befriende å vandre rundt for å finne litteratur og hele tiden ha katalogen tilgjengelig, kunne følge spor og justere underveis, og ikke minst innhente informasjon om tema som ikke er dekket i vår egen samling.
Mange av de ansatte er fortsatt på utprøvingsstadiet når det gjelder å bruke iPad’en mens de er ute i bibliotekrommet, men alle er positive og jobber med opplæring og utprøving. Jeg har vært overrasket over hvor godt egnet iPad har vært i forhold til de behovene jeg opplever som mest tydelige i referansearbeidet.

– Veien videre
Neste steg blir å finne nyttige applikasjoner. Allerede har vi oppdaget at Google Maps er ypperlig til å vise veien når folk kommer for å spørre om hvor institusjoner og adresser er i nærområdet.
Jeg ser og at vi kan bruke iPad’ene aktivt når vi skal formidle ebøker når det engang måtte komme. Da kan vi iallefall vise fram bøkene til de nysgjerrige.
Vi skal ogå skifte biblioteksystem i oktober, fra Aleph til Mikromarc 3. Dette ser vi på som en mulighet til å tilpasse katalogen til mer tavle-vennlig format. Håper vi får en god dialog med BibITS om dette.

Konklusjonen etter to uker er utelukkende positive. Det eneste ankepunktet man godt kan ha til iPad er at hver maskin blir knyttet til en ansatt om man ikke kan opprette institusjonelle kontoer på iTunes. Jeg ser egentlig positivt på dette ettersom det gir de ansatte et sterkere eierforhold til maskinene.

Ebøker i bibliotek – på tide å starte?

Biblioteksentralen venter med å lansere BS-weblån til de kan fylle tilbudet med bøker fra norske forlag og bokskya. Det er en fullt forståelig vurdering, men jeg lurer på om Biblioteksentralen burde tenke om. En av grunnene til at ebøker har blitt en suksess i den engelskspråklige verden er at det finnes veldig mye gratis materiale som en leser kan fylle sitt ebokleseapparat med og dermed få mulighet til å prøve ut uten å risikere så veldig mye. Veien fra å venne seg til å lese på skjerm til å kjøpe ebøker er deretter ganske kort.

For bibliotek tror jeg det på mange måter vil være på samme måte. Om norske bibliotek skal satse på BS-weblån, men må betale full pris fra første ord kan det bli en forsiktig og nølende start for det som skal bli den norske bibliotekebokeventyret.  Hva med å fylle BS-weblån med gratis bøker? Det er nok å ta av. Prosjekt Runeberg og Bokhylla.no er fulle av eldre tekster det er mulig å bruke.

Kjære Biblioteksentralen. Lag en prøveløsning med mulighet til å laste ned ebøker og prøve ut i biblioteket. Da blir det en lavere terskel for bibliotekene å ta det i bruk og det blir lettere å eksperimentere og skaffe seg erfaringern for bibliotekansatte rundt om i landet.

Vi har intet å frykte…

Redaktøren i Bok og Bibliotek beskriver den økende usikkerheten som tydligvis brer om seg i norsk bilbiotekvesen på grunn av ebøkene. Jeg lurer nå litt på den virkelighetsbeskrivelsen. De fleste bibliotekarer jeg kommer i kontakt med er nysgjerrige og interesserte, langt mer enn den jevne borger i Norge. Når ebøkene nå endelig kommer i salg vil jeg vedde på at en stor del av dem blir solgt til nettopp bibliotekarer. Det er også stor forskjell på folkebibliotek og fagbibliotek. For de fleste folkebibliotek er ebøker til en viss grad fortsatt oppfattet som noe nytt og ukjent, mens det i fagbibliotekene har blitt formidlet ebøker i mange år allerede ogbibliotekarene og brukerene er komfortable med og bruker ebøker som en integrert del av hverdagen.

Om vi ser på fenomenet ebøker så oppdager vi ganske raskt at det ikke er et fenomen. Det er for forlagsbransjen ebøker er et fenomen. For bibliotek er det som det har vært de siste 3000 år, “business as usual”

Er innføringen av ebøker som tilbud vesentlig anderledes enn andre overganger i format? Bibliotekene har kommet gjennom skifter; fra leirtavler til papyrus, papyrusruller til codex, og alle nye formater som har dukket opp i historiens gang. Bibliotekene har tatt tak i hvert eneste skifte, organisert, gjort tilgjengelig og formidlet. Til forlagenes og forfatternes store overraskelse og glede. For hvor hadde norske forfattere og norsk forlagsbransje vært uten bibliotek? Muligens et sted med langt færre lesere og langt mindre inntekter? Statsstøtte eller ikke statsstøtte, norske forlag og forfattere er avhengige av bibliotekene for å nå lesere.

Om folkebibliotekene (og spesielt Biblioteksentralen) slutter å dilte etter forlagenes fryktperspektiv på ebøker og heller setter seg ned og ser på hva ebøker er og hvordan de best mulig kan integreres i bibliotekets tjenester, da tror jeg vi kommer langt.

Og vi er så heldige at vi ikke behøver å vente på forlagenes etterlengtede boksky eller digitalbok.no´s hyggelige, men lille, soloutspill. Vi kan sette igang idag, av den enkle grunn at det finnes en stor mengde uorganisert, ikke-vurdert og veldig spennende litteratur på internett. Alt fra hypertekster til tradisjonelle bøker og  berikede multimedieopplevelser.

Deichmanske bibliotek har allerede tatt tak i dette med det flotte Reaktorprosjektet. Her har man invitert skapende ungdom til å selv bidra til biblioteket og samtidig få en arena for både sosial aktivitet rundt skaping og en formidlingskanal. Det finnes mange andre lignende tiltak, alt fra Skrivebua, nyskapende og langt forut for sin tid fra Nordland fylkesbibliotek, til mindre og lokale prosjekt. Felles for de alle var at de åpnet opp biblioteket for kreativitet og skapende aktivitet.

Men folkebibliotekets oppgave tar ikke slutt ved bibliotekets egne servere eller dørterskel. Vi må ut og lete, finne de små og geniale uttrykkene som finns der ute, enten det er blogger eller små dikt. Jeg har ikke ambisjonen om å lage en altomfattende katalogisering av nettet, det toget har gått, men jeg ser på bibliotekarer som talentspeidere og de eneste som har i sitt mandat å faktisk oppsøke kulturelle uttrykk for å samle, organisere og formidle. Den jobben tar ikke slutt med det første og blir stadig viktigere i en æra da frivillig, gratis produksjon av kulturelle uttrykk aldri har vært større.

Drit i forlagene, de har jeg gitt opp for lenge siden. En såkalt kulturell aktør som fokuserer på sine kunder som potensielle forbrytere har lite å hente av respekt fra de samme kundene. Å bryte ned et forhold mellom produsent og konsument som har tatt hundrevis av år å bygge opp er det største feilsteget denne bransjen gjør. For å sitere fra ebokkonferansen Fra trykt til utrykt: “Det eneste vi frykter er piratkopiering”

Om det stemmer kunne forlaga ha vært på lufta med norske ebøker for ti år siden! Det er de ikke! Kundene kommer ikke til å vise større tillit til forlagene  enn de viser tillit til kundene.

For bibliotekene er det bare en ting å si: vi har intet å frykte uten frykten selv. Sett igang og finn gullet på nettet og gjør det til deres eget. Formidle det som blir skapt av framtidens Ibsen og Skram, Sandemo og Loe.

Bibliotek er ikke i bokbransjen – diskusjonen fortsetter

Odd Letnes, redaktør i Bok og Bibliotek la inn en kommentar på innlegget Bibliotekene er ikke i bokbransjen. Jeg følte at det var en såpass viktig problemstilling han tok opp her at jeg, men hans tillatelse, løfter hans innlegg og mitt svar opp her på framsiden av bloggen:

Bibliotekene er ikke i bokbransjen, nei. Men bibliotekene er avhengig av bokbransjen (forfatter + forlag + salgsledd).

Uten norsk bokbransje blir det ingen norske ebøker å låne ut.

Grunnmuren i den norske litterære institusjonen er bibliotekene + bokbransjen. Når Thomas Brevik sier: “Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens”, kan det fort tolkes som bibliotekarisk navleskuing. Jeg tror alla parter i denne utviklingen er tjent med å sitte sammen ved det runde bordet – og ikke sette opp skuddsikre glassvegger.

Mitt svar ble som følger:

Den som tror at norsk bokbransje forsvinner på grunn av “trusselen fra fildeling” bør sette seg inn i sakens realiteter. Et forlag i USA, Baen (http://www.baen.com) har i dag alle sine utgivelser i åpent ebokformat uten DRM (det har de hatt i snart 10 år) og det ser ikke ut til å gå spesielt dårlig med dette forlaget. Snarer tvert imot ser det ut til at det å gjøre det enkelt å laste ned ebøkene, enkelt å lese på alle typer leseenheter, pda, leseplate, mobil eller PC, og lett å dele med venner og bekjente, har ført til god markedsføring, økt salg av papirbøkene og ikke minst en stor og lojal fanskare som betaler for ebøkene (som er priset som vanlige papirbøker). Forlaget legger til og med bestselgere ut som ebøker lenge før de kommer ut på papir. Uten at det ser ut til å skade salget.

Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.

Neptunseminaret – Kjartan Vevle – Biblioteksentralen

BS Weblån – løsning for utlån av ebøker

Utlån av digitale dokument generelt, ikke bare ebøker

Utfordringer

  • Bibliotekene sin rolle i mediemarkedet
  • effektive driftsløsninger

Formidlingsområdet der den digitale utviklingen treffer bibliotekene hardest

Mediemarkedet: Biblioteket mot verden?

Bibliotekene har veldig liten makt til å påvirke bokøkosystemet i noen retning (men kan ha negativ virkning)

Bibliotekmarkedet:

  • Digitalisering av trykt materiale
  • Kommersielle digitale dokument

Bibliotek står for en marginal bit av markedet med sine innkjøp

Vi har lite penger i forhold til resten av markedet

For at bibliotekene skal komme inn i diskusjonen må vi være bevisste vår rolle i markedet

Alle er for bibliotek, men hva skal forlag og forfattere leve av? Ikke bibliotek

Bokbudsjettene var 11.2% av det samlede driftsbudsjettet for folkebibliotekene

Hvordan kan vi redusere driftsutgiftene for å kunne prioritere formidling (b0kkjøp? Red.anm)

BS Weblån

  • Utlån, formidling og administrasjon av digitale dokument
  • Ebøker
  • Lydbøker (prøvde det først – “vi tør ikke gå inn i biblioteksektoren” – bibliotek har frynsete rykte i forhold til opphavsrettigheter)
  • Musikk
  • Film

BS-weblån er basert på et tysk system – DiviBib – forenkle administrasjon av mange forskjellige format

  • Skal være trygt for bibliotek å handle med BSweblån
  • Vanskelig å få i gang pga motvillighet/skepsis i bransjen til ebøker
  • BS tilbød å lage e-bøkene for å teste ut markedet – forlagene sa nei – tør ikke – vil venne folk til gratis ebøker – undergrave markedet – måtte få en kommersiell løsning før bibliotek kan få ebøker –
  • Lansering 16 mars (iallefall med lydbøker)
  • Avtaleverket ikke på plass
  • Redsel for piratkopiering – norske lydbøker på Pirate bay kommer fra norske biblioteks ip-adresser
  • Musikkområdet avventende på kulturrådet – nedlasting er lik framføring – blir mye dyrere enn CD – også som film

FUnksjonalitet

  • For låneren – gå til bibliotekets hjemmeside – ebøker listet i katalogen på lik linje med andre format – lenke til BSweblån
  • For biblioteket – Biblioteket setter parametrene i admin. Utlånstid etc.
  • Ingen kopisperre bare tidssperre – alle kopier slettes samtidig – kan ødelegge markedet – sparker bunnen ut under det kommersielle markedet
  • For utgiver – Vil ha samme modell som for fysisk bok – sikrer finansieringen – selger til bibliotek som til bokhandel – BS er garantist for sikkerhet og ansvarlig ved misbruk
  • Bokkjøp vil få en større variasjon – tidssbegrenset kjøp/leie – varighet = pris

Rammevilkår:

  • Må fortsatt være mulig  å selge bøker i markedet
  • Alt skjer innenfor det etablerte systemet
  • Skal være uavhengig av teknologier og plattformer

Digitale dokument er det store området, ebøker er svært lite innenfor dette området.

Privatisering av bibliotekfunksjoner – Spotify etc.

Uten et betalingssystem som ivaretar markedet faller bibliotekene utenfor.

Medspiller eller ødelegge markedet?

Neptunseminaret – Stig Bang – Nasjonalbiblioteket

Nettformidler i Nasjonalbiblioteket

Nordområdeprosjektet og bokhylla.no

Bokylla.no  – ikke bøker på lesebrett, men på internett – i alle bibliotek og etterhvert på nesten alle kjøkkenbord

Assosierer positive livssituasjoner med bøker

Hvorfor har vi et så sterkt forhold til boka som fysisk objekt?

Bokhylla.no startet som et lite prosjekt: nordområdeprosjektet

Lite og latterliggjort, men vellykket teknisk utprøving

Hvor finnes bøker på norsk på internett?

  • Gutenberg: 30.000 bøker, 11 på norsk
  • Runeberg: 400.000 sider, på norsk: 49 bøker
  • Norske wikibooks: 458
  • Internet Archive: 13 på norsk
  • Google books: Ikke mulig å finne antall på norsk:
  • 531 bøker tilgjengelig på norsk på internett (unntatt bokhylla.no)

Norsk språk er ikke-eksisterende på internett

Spørsmål fra salen: Hvordan forstår du bok? Vitenskaplig publikasjon gjør tallet mye høyere!

“Finnes det på internett finnes det ikke…”

“kunnskapssamfunnet er digitalt…”

Hvor lenge vil vi høre lyden av norsk på internett?

Nasjonalbibliotekets strategi:

  • Digitalisere ALT
  • Gi tilgang til mest mulig
  • Gi brukerne det de vil ha, der de er, når de vil

Pilotprosjekt:

  • NB, Forleggere, forfattere opphavsrettsorganisasjoner
  • Brukernytte: Nordområdene som aktualitet
  • Sammensatt kilde- og forskningsmateriale, integrerte søk, film, radio, bilder, aviser, artikler, bøker
  • Norsk forskning ligger andre steder enn i Norge. Vanskelig å få tilgang for NB

Hva skjer:

  • Brukeradfert med bøker i fulltekst på nett,
  • the long tail,
  • teknologi,
  • leseopplevelse,
  • bruk av enkeltverk/store linjer

METODE:

  • Aktuelt tema
  • Representativt utvalg – faglitteratur, skjønnlitteratur, alder på utgivelse, statistikk (Dyplogganalyse)
  • Brukerundersøkelse (questback)

FUNN:

  • 100 prosent av bøkene besøkt (etter 1 år)
  • 5 sider pr. besøk
  • 2 sier pr besøk (tidsskriftartikler)
  • 60% av bøkene eldre enn XX år (long tail)

Resultat:

  • Gjensidig tillit
  • Sønnelandsutvalget nedsatt
  • Annet siktemål: rettighetsklarering, rettighetsgodtgjøring
  • Teknologisk: fra småskala til storskala

Spørsmål fra salen: Hvor stor var målgruppa og hvem spurte dere?

Svar: 3-4000 – ikke spesifisert målgruppe, diffuse resultat

Bokhylla.no

  • Rettigehetsbelagte bøker fra 1890- og 1990 tallet (+ 1690 og 1790 tallet)
  • Avtale med rettighetshavere v/Kopinor
  • 22000 bøker
  • 7400 i det fri
  • Tilgjengelig totalt 20.222
  • Tilgjengelig i lesesal på NB: 80.590

Mangler 25.000 bøker fra de aktuelle årene

Digitalisering A-Å

Digitalisering på forespørsel

3 digitaliseringsløp:

  • oppskjært – maskinelt
  • Manuelt
  • Manuell med konservator tilstede

Kvalitet – bevaringskvalitet

400 dpi – 24 bits fargedybde

  • TIFF
  • Laste ned bøker i det fri i PDF format – over 7000
  • Ikke egnet for lesebrett ennå, jobbes med saken – generisk utlevering for separering av plattformformat

Blir bøkene sett?

  • God økning fra 13.000 i mnd. til 21.000 i mnd – juli – januar
  • Enorm vekst i bruk
  • 72,6 prosent er besøkt
  • 13000 nedlastninger
  • 1500 lenker til NB digital fra Wikipedia
  • Inngang via BISYS og Bibliofil, Aleph på vei

Muligheter

  • 10.000.000 søkbare boksider på norsk på Internett
  • Nye innganger i søking (ikke lenger navn og tittel viktig)
  • Nye platformer integrerer innhold på nye måter  (iPad igjen)
  • Manus, tekst, brev, lyd og film (Hamsunarkivet)

Bok kommer til å være et mye rikere medium om få år.

Papirboka blir fortsatt en unik leseopplevelse.

SLutt

Neptunseminaret – Dag Erlend Lohne Mohn

OPPDATERES FORTLØPENDE – trykk på refreshknappen for å få med ny informasjon!

Ebøker på bibliotek – muligheter og trusler

Buskerudprosjektet
Nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker
Norsk skjønnlitteratur
Kommuner: Drammen, Kongsberg, og Nore og Ulvdal
Teknisk leverandør Elittera/Digitalbok.no
I en fase der utvalgte lånere får låne lesebrett og låner e-bøker. Tester funksjonalitet i utlånsprosedyre, leseopplevelse, tilgjengelighet, utvalg. På slutten av testfasen – februar- større evaluering. Umiddelbare tilbakemeldinger: Glemmer fort at det er lesebrett og ikke papir. Utvalget for dårlig. Noen tekniske problemer som må løses.

Prosjektet 2010
Tilgjengelig for alle lånere
Låner også ut lesebrett – forskjellige typer,
Tester lisensmodeller
Skal samarbeide med Kulturrådet

Grunnleggende om ebøker:
Bøkenes svar på MP3
Felles standard filtype EPUB (Finnes også andre lukkede format)
EPUB kan leses på mange forskjellige typer dingser, mobil, lesebrett, pc

Hva er et lesebrett?
Bokas iPod
Dedikert datamaskin
enkel funksjonalitet (endres med iPad)
Plass til 500-50000 bøker
Batterikapasitet eblekk – 7500 sidevisninger
Primærfunksjon – leseopplevelse
Pris for vanlige modeller: 1500 – 3500

Hva er elån?
Utlån av ebøker fra biblioteket
I første omgang: via en nettside
etterhvert: direkte nedlasting til lesebrett
tilknyttet vanlig lånekort
Gratisprinsippet gjelder også her

Leseplater i prosjektet
Sony 300 og 600

Viser fram forskjellige leseplater på skjermen
Que, Nook, entoruage
Nook tilbyr ekstrafunksjonalitet i bokhandelen.
Ny sony på vei: 900 – stor skjerm – landskapsmodus
Entourage: Dobbelskjerm – eblekk og lcd

Vet vi at dette kommer?
Ja!
USA: har kommet
Amazon kindle har eksistert i to år
48% solgt som ebok der tittelen eksisterer i både digitalt og papirformat
Kindlekunder kjøper langt fler bøker enn andre
Pris: 60 – 120 NOK
Ny bok på under 60 sekunder
en suksess, men ikke uten store feil

Amazon sine betingelser ikke spiselige i Norge
Amazon åpner litt på mulighet for å lese på andre plattformer enn Kindle

SKal biblioteket drive med dette?
Like selvfølgelig som papirbøker
Fremtidens kanal for ulån
Viktig å få posisjon nå, kan være vanskelig senere
Låne ut lesebrett – hindrer teknologikløft
Subsidiere tilgangen – unngå sosiale skiller
Nå nye brukergrupper- skjermvante som ikke leser så mye

Dyrke de andre funksjonene i biblioteket:
Formidling
Møteplass
Arena for debatt og diskusjon
Sted for konsentrasjon og inspirasjon
Bruke mindre tid på praktiske oppgaver
Få mer plass til innhold!

Vil Eboka erstatte Pboka?
Nei
eboka er i nær framtid en marginal tilleggskanal
leve side om side i mange år
Fysiske bokhylla vil alltid eksistere (Uenig Red.anm)
For storkonsumenter av litteratur
svaksynte – eldre

Problemstillinger:
Hvorfor ebøker i Norge?
Språkpolitisk – Majoriteten av ebøker på engelsk
Viktig med norsk litteratur også elektronisk
Hvis dette er fremtidens kanal for lesing må norsk litteratur være tilgjengelig
Eller er norsk språk naturlig beskyttet ut ifra sin eksklusivitet?

Piratvirksomhet

– hvordan beskytte verdikjeden mot piratvirksomhet?

– DRM og kopibeskyttelse kan alltid knekkes

– Kan gode utlånsordninger gjøre piratvirksomhet mindre attraktivt

– Hvis den lovlige løsningen er bra nok, vil den ulovlige overleve?

Spørsmål fra salen: Er målgruppen teknogutta eller vil de fortsatt ikke lese, selv med en teknologisk plattform?

Dag Erlend: Målgruppa 15-50 – skulle være interessert (en på 87 ville også være med) – Når prosjektet åpner opp for alle vil det ikke være noen spesiell målgruppe. Blir interessant å se hvordan dette blir mottatt.

Spørsmål fra salen: Lesebrett, bare tekst eller også lyd, video?

Dag Erlend: Stort sett bare tekst, men noen kan gjengi lyd. Ikke video i nær framtid.

Problemstillinger:

“Beklager fila er ulånt”

Finnes det alternative måter å tenke eksemplarer på?

Alternative måter å honorere forfattere og forlag?

Vil noen kjøpe e-boka hvis det aldri er venteliste på biblioteket?

Vil folk kjøpe eboka uansett? Og selv bestemme når de skal lese den?

Andre variabler: Lånetid, fornying, begrensninger i antall samtidige lån, kjøpsknapp.

Løsninger i Sverige: utlån under kontroll, ingen budsjettoverraskelser – betaler pr. utlån i etterkant

Spørsmål fra salen : hva med fagbibliotekene?

Hva med små bibliotek? Ikke lenger behov for et lokalt bibliotek om vi får en sentralisert løsning med nasjonalt lånekort.

Dag Erlend : Må være geografiske sperrer så lenge det er lokal finansiering. Vi må se på nasjonale løsninger. Tekniske løsninger og økonomi KAN sentraliseres.

Kommentar fra salen:Kan Nasjonalbiblitoeket spille en rolle

Problemstillinger forts:

Hvis ikke ventelister, vil alle lese det samme?

Hva med bredde

Nasjonalt lånekort

Elib.se – biblioteket er vår beste markedsfører

Nye forretningsmodeller? Betaling etter faktisk utlån?

Hvordan passer bøkene i innkjøpsordningen inn i dette?

Bibliotekets rolle

Skal skape best mulige vilkår for lånerene

Bibliotekets samfunnsoppdrag: øke lesingen, øke kunnskapsnivået

Inkludere leserne som er minst fortrolige med krevende litteratur: ha god tilgang til populære og lett tilgjengelige titler:

BIbliotekets oppgave må være å skaffe lånerene best mulig tilgang til informasjon – Uansett teknologi!

SLUTT

Bibliotek er ikke i bokbransjen

En artikkel i Bok og Samfunn omtaler det etterhvert svært kontroversielle e-bokprosjektet i Buskerud.

Ikke så veldig overraskende at både forlag, forfattere og Biblioteksentralen føler seg lettere truet av støtten ABM-utvikling har gitt til dette prosjeket. Det er lett å glemme, når man ser stappfulle bokyller i landets bibliotek, at bibliotek IKKE er i bokbransjen. Boken er det medium bibliotekene har brukt til kjernevirksomheten, å koble mennesker med relevant og kvalitetssikret informasjon til faglig eller rekreasjonell bruk. På mange måter har bokens hegemoni gjort bibliotekarstanden litt slapp i de faglige musklene. Systemet har vært så etablert og ryddig at det ikke har vært så vanskelig å nettopp kvalitetssikre informasjonen. Så når nettet og digital informasjon nå skyller over oss tviholder bokbransjen på den gamle forretningsmodellen med eksemplarer og forhåndsbetaling, mens E-bokprosjektet ser framover og har fingeren på pulsen til hva som er forventningene til alle lesere rundt om i de tusen PCer. De ser at kunstige begrensninger som eksemplar, ventelister og DRM er forbrukerfientlig, i utakt med tiden.

Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens. Igjen må vi, som for 100 år siden se på hvilke modeller og strukturer som trengs for å lage de beste bibliotekene for norges befolkning. Det innebærer å se med åpne øyne på hva som tjener leserene best, ikke hva forlagene og forfatterene tjener best på. Bibliotek er ikke til for å skape et marked for forlagene og forfatterene. Bibliotek må framover se formatfritt på hva slags innhold det skal være i biblioteket og selv utvikle systemer som passer til behovene, ikke la (som vi i alt for lang tid har gjort) de kommersielle interessene få avgjøre hvordan løsningene skal se ut.

Hva om forlagsbransjen, forfatterene og Biblioteksentralen brukte ressursene og sin ikke helt ubetydelige intelektuelle kraft på å finne nye forretningsmodeller for e-boka? Å forsøke å bringe fortidens forretningsmodell gjennom et paradigmeskifte har en tendens til å mislykkes, så jeg skal ikke engang forsøke å spå hva som blir skjebnen til Biblioteksentralens BS-weblån om de ikke snur rundt. Buskerudmodellen er langt mer attraktiv for både brukere og bibliotek. Jeg er sikker på at bokbransjen kunne lære mye, om de var villige til å høre, av erfaringene fra Buskerudprosjektet.

På tide å brette opp ermene

Etter den sure skuffelsen kommer den søte kreativiteten.

Bibliotekmeldingen er her. En første gjennomlesning var overveldende og full av spørsmålstegn og ikke minst skuffelse. Buen hadde blitt spent så høyt, Giske hadde lovet så mye, diskusjonene hadde skapt så store forventninger at det var umulig å ikke bli skuffa. Så kom meldingen, og setningen

“Det er i alle høve ein føresetnad at dei mål, strategiar og tiltak som det vert gjort framlegg om i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei gjeldande budsjettrammer.”

landet som en våt klut over alle som forventet at nå skulle Giske trå til som han hadde gjort for filmen, rocken og andre.  “Det er jo ikke i stortingsmeldingene at pengene kommer, de kommer i budsjettene”  har jeg hørt diverse steder i helgen. Samtidig så er det lite trolig at Giske ville klart å holde tett om midler som kom om han hadde noen planer for et pengedryss. Kanskje er meningen i Kulturdepartementet at bibliotekene faktisk har nok midler og at vi bruker dem for dårlig? Det er vanskelig å være enig med det standpunktet når vi ser til våre nordiske naboland. Så den er jeg ikke med på. Norske bibliotek er underfinansiert og må få mer. En stortingsmelding som IKKE berører dette emnet og skisserer løsninger på denne helt grunnleggende problemstillingen er ikke mye verdt som arbeidsredskap for en framtidig bibliotekutvikling.

MEN dette er meldingen vi får og da får vi bruke den etter beste evne.  Jeg tror det er deler av meldingen som gjør det mulig å gjøre noe som er bra for norske bibliotek og som kan bringe oss framover. Så får resten av meldingen vente på andre krefter, utredningner og penger som sannsynligvis ikke kommer.

Innkjøpsordning for e-bøker – dette er et viktig tiltak av flere grunner. Med en slik ordning må man finne løsninger som idag ikke eksisterer på distribusjons og formidlingsfronten. Modellen som en innkjøpsordning for e-bøker velger vil bli førende for hvordan bibliotek formidler e-bøker i nær framtid. Jeg håper at det vil bli gjort et grundig arbeid, at man har fleksibilitet og endringsvilje innarbeidet i løsningen, og at bibliotekene får et ord med i laget når ordningen skal etableres.  Denne ordningen vil også være en  fot inn i døra på folkebibliotekene når det gjelder e-bøker. Her MÅ bibliotekene forholde seg til e-bøker enten de vil eller ikke.  Jeg ser nå bort fra at prinisipielt sett så kan en innkjøpsordning for e-bøker hoppe bukk over bibliotekene og tilby litteraturen direkte til brukerene. Kanskje administrert av nasjonalbiblioteket, men uten at folkebibliotekene blir sett på som et relevant formidlingsledd.  Bøkene vil jo være tilgjengelig også på biblioteket på datamaskiner etc. Fra et brukerståsted er det vel ønskelig, men for forlagsbransjen vil man kanskje heller insistere på at man MÅ være fysisk på et bibliotek for å få laste ned/lese en kulturfondebok.

Modellbibliotek – Dette er noe jeg har ivret for i mange år. Å gjøre noen bibliotek til modeller for andre har sine sterke og svake sider. Den svakeste er nok at utvelgelsen og tidshorisonten lett kommer i utakt med samtiden. Idag velger vi våre modellbibliotek etter fotavtrykkprinsippet. Dit mange går er det verdt å gå. For noen år siden ville alle til Tønsberg, idag er det Papirbredden i Drammen alle vil til og i morgen ligger nok Tromsø bibliotek godt an på folkebiblioteksiden. Fagbibliotekene reiser ofte litt ut av landet, men både BI og nye bibliotek på universitetene får sine skarer av turister.  Så utvelgelsen av modellbibliotek må være fleksibel og skiftende.

Så kan vi se på de sterke sidene ved en slik ordning.  Det kan gi støtte til enda bedre utvikling ved de utvalgte bibliotek. Om man organiserer hospitantstillinger ved modellbibliotekene, eller gjestebibliotekarordninger, slik at folk fra andre bibliotek kan være en del av organisasjonen og forhåpentligvis ta med seg både gode ideer og endringskultur tilbake til sitt bibliotek så vil mye være gjort. Det MÅ følge midler/ressurser med en slik ordning slik det gjør for universiteter og forskningssentre. 

Resten av utfordringene finner jeg utenfor bibliotekmeldinga og forholder meg heller til diskusjonen på NRKBeta og andre steder hvor medier, informasjon og bruk blir diskutert av kompetente fagfolk utenfor biblioteket.

Hva kan vi lære?

Jeg er en stor fan av Howard Rheingold. Han har tenkt og studert nettsamfunn lengre enn de fleste har visst om at datamaskiner kan snakke sammen. Når har han holdt et foredrag Katalonias  Åpne Universitet om nettsamfunn og hvordan få disse til å fungere. Med tanke på den diskusjonen som har gått rundt den norske bibliotekfaglige e-postdiskusjonslista BibliotekNorge, så er dette nyttige ting og noen og enhver kan lære noe av denne vismannen.

Et tegn i tiden: Tyrannosaurus Pdf

Ingar Knudtsen har gjort det igjen. Boka Tyrannosaurus Rex er nå ute som gratis e-bok på Ingar sitt nettsted. Det er et viktig tegn i tiden at en forfatter tar kontrollen over sine bøker og gjør de tilgjengelige (i vesentlig penere utgave enn Cappelens gamle Blå Delfin serie) der forlaget svikter.

Dette er et viktig punkt for oss i bibliotek. Når gamle bøker som har vært i jevn etterspørsel en gang blir utslitt (og det skjer ofte) har vi få alternativ om forlaget ikke gidder gi ut nye. Når forfatterene tar kontrollen og dermed gjør bøkene tilgjengelige for alltid vil mulighetene være gode til både å forlenge bokas liv i biblioteket, ved å kjøpe nye utgaver gjennom kommersielle Print on Demand tjenester i inn og utland. Her i Norge f.eks. ved at Biblioteksentralen blir leverandør av elektroniske dokumenter og også kan trykke opp ved behov.

Takk til Ingar og lykke til, måtte mange unge lese Tyrannosaurus Rex, og hvorfor ikke legge en lenke i katalogen folkens?

Ebokinnkjøpsordning

Fra talerstolen på åpningen av Biblioteklederkonferansen sa statssekretær Wegard Harsvik fra Kulturdepartementet at departemenet vil starte et prøveprosjekt med en innkjøpsordning for e-bøker. Det var selvsagt svært hyggelig å høre at departementet tar e-bøker på alvor, men samtidig dukker det opp en god del spørsmål, og det er selvsagt disse et prøveprosjekt skal besvare.

Et av de store spørsmålene er selvsagt om dette er mulig slik innkjøpsordningen er lagt opp idag. Med e-bøker er det ikke mulig å køpe inn 1500 eksemplarer og så distribuere disse til landes folkebibliotek. Hvordan skal vi f.eks. takle formatjungelen, leseplatefloraen og mangelen på vidt aksepterte standarder? Hva er en e-bok? Rent tekst, tekst og bilder, tekst og lyd, tekst og video, ren lyd, hyperlenker? Nok en sak for ELINOR?

Biblioteket.se på lufta!

Sveriges bibliotek 2.o flaggskip, Stockholm Stadsbiblioteks nye hjemmeside biblioteket.se er lansert!

Etter en rask gjennomtitt må jeg si at førsteinntrykket er en smule overveldende. Her er det mye informasjon, og man skal være vant surfer for å få oversikt. Samtidig er grafiske element  utnyttet til å skape oppmerksomhet rundt noen få punkter som dermed trer fram som hovedtilbud. At man når man klikker på e-bøker havner utenfor biblioteket.se er et lite problem.

Ellers opplever jeg at dette nettstedet er mer fokusert på de spørsmålene som sannsynligvis ligger øverst på en besøkende sin agenda. Bra analysert, håper de fortsetter å analysere virkelig bruk av nettstedet og at vi andre får et innblikk i både prosess og resultat (ut over det vi til enhver tid kan se på biblioteket.se)

Funnet via bibl.se

Europeana.eu!

Det europeiske kulturnettstedet Europeana.eu har dukket opp i demoversjon. Europeana presenterer den digitaliserte europeiske kulturarv i bilder, film, lyd og gjenstander i digitalisert format.

Etter demogjennomgangen kan du svare på en spørreundersøkelse om ditt inntrykk og på den måten være med på å bedre nettstedet før den store lanseringen.

Selv fikk jeg et godt inntrykk ved første demogjennomgang. Her var det mange gode løsninger, spesielt den visuelt attraktive tidslinjen likte jeg godt. Europeana har en god løsning på søkebildet og kategoriseringsmulighetene og subinndelingene er gode og rimelig intiutive. Selv likte jeg også godt fanene øverst på siden: Where, When og Who & What.

Kanskje finnbarhet har gjort et lite skritt framover med dette nettstedet?

Kindle ikke for bibliotek

I en artikkel i Library Journal får vi vite at det IKKE er OK å låne ut en Amazon Kindle e-bokleseplate med innhold. (Det er i og for seg greit å låne den ut uten innhold!) . Fant denne via Tinfoil+Raccoon som har testet ut Kindle med tanke på utlån i bibliotek.

Dette er en etterhvert voksende problemstilling for bibliotek. Når tradisjonelle formidlingskanaler forvitrer, bokhandler, musikkbutikker og filmsjapper forsvinner og de fysiske formatene blir mindre aktuelle, så forsvinner mange av mulighetene bibliotek har til å få innlemmet informasjonsbærerene i sin virksomhet. Ingen e-bokformidlingsmodell  jeg har sett hittil har inneholdt noen som helst forsøk på å integrere bibliotekrelevante løsninger. Å finne løsninger som gjør at bibliotek fortsatt kan inneholde relevant informasjon blir  stor utfordring i de nærmeste årene, spesielt ettersom utviklingen av formidlingsmodeller foregår i USA og vi i Norge har svært liten påvirkningsmulighet. Når løsningene kommer til Norge er løpet kjørt og det hjelper lite å skrike opp. Vi får sette vår lit til våre amerikanske kolleger, eller…