Category: Forlag

Nyheter om forlag og forlagsvirksomhet

Fakta om ebok i folkebibliotek

Det ser ut til at det er behov for noen fakta rundt situasjonen for ebøker i folkebibliotek. Iallefall har jeg selv et stort behov for å få klarnet tankene og få oversikt over hva som egentlig er sakens fakta i den grad det er mulig å få til:

1. Forhandlingene Samtalene mellom Norsk Bibliotekforening og Forleggerforeningen om felles rammeverk for utlån av ebøker i folkebibliotek er brutt. Norsk bibliotekforening: Brudd i eboksamtaler, Aftenposten: Det blir ikke ebøker i bibliotekene

2. Bruddet skyldes uenighet om det skal være mulig å dele eboktitler på flere bibliotek, f.eks. i et biblioteksamarbeid(konsortium) på fylkesnivå e.l., såkalt “fjernlån” av ebøker. Forleggerforeningen sier nei til dette, mens Norsk Bibliotekforening sier at dette er et sentralt krav. Dagbladet: Forlagene prøver å diktere hvordan bibliotekene skal drives

3. I Danmark har forlagene stoppet utlån av ebøker gjennom den bibliotekportalen man først prøvde ut.

4. Danske forlag vil nå tilby et forlagseid ordning der bibliotekene kjøper tilgang til ebøker, men ikke får noe eierskap til eksemplarene. Man ser for seg en ordning der man kjøper tilgang til fire utlån av gangen. Dvs. at man betaler et beløp pr. utlån, f.eks. 20 kr. slik det har vært i den avsluttede løsningen. Men at man må evt. fornye “abonnementet” på titlene når fire utlån er brukt opp. Dvs. at forlagene vil tjene gode penger på populære titler og at bibliotekene vil “tjene” på de titlene som har få utlån. Forleggerforeningen: Ny giv for danske e-utlån

4. Forleggerforeningen ser til Danmark og mulighetene for at de kan gjøre noe lignende i Norge. Forleggerforeningen: Nå skal konkrete utlånsløsninger for ebøker utvikles

5. Biblioteksentralens BSweblån fortsetter prøvevirksomheten med ebøker fra Gyldendal og noen småforlag, og e-lydbøker fra Lydbokforlaget. Dette er en treårig prøveordning som skal evalueres når tre år har gått.  Aftenposten: Nekter å levere ebøker til bibliotekene

6. Universitet- og høyskolebibliotekene har gått ut og informert om at deres ebokordninger, f.eks. fra forlaget Springer, overhode ikke er berørt av bruddet i forhandlingene mellom NBF og Norsk Forleggerforening.

7. Det er ikke noen hindringer i veien for at forlag kan selge ebøker til bibliotek gjennom Biblioteksentralens BSweblån (eller alternative portaler om de dukker opp,) men vilkårene blir ikke styrt av en sentral avtale.

Gi gjerne beskjed om jeg har glemt noe eller tar feil.

Korrigeringer:

1. Fra Vidar Lund: Det var samtaler, ikke forhandlinger mellom NBF og Forleggerforeningen

2. Ny lenke til artikkel i Aftenposten under punkt 1.

På tide å si nei

D

anske forlag har bestemt seg for å lansere en egen utlånsordning for ebøker i folkebibliotek. I denne artikkelen skisserer de en løsning der bibliotekene må betale for et nytt “eksemplar” etter fire utlån og kun et lån av gangen. Dette brakte meg inn i ebokens problematiske verden igjen med et brak. Jeg har lenge følt at ting gikk sin greie gang og at vi endelig skulle få på plass et rimelig greit alternativ, et kompromiss mellom forlagsbransjens og forfatternes katastrofetankegang og bibliotekarenes ønske om å formidle ebøker. BS-weblån gikk på lufta like før jul i Ryfylkebibliotekene og har et begrenset men greit tilbud for teknisk kompetente mennesker. Som vi til en stor grad kan regne med at de som vil låne ebøker, i første omgang, er.

Artikkelen om dansk forlagsbransje, og oppslagene om nølingen i norsk forlagsbransje har slitt ut min velvilje og kompromissvillighet. Jeg tror det er på tide at vi bibliotekarer tar et oppgjør med forlagsbransjens måte å forholde seg til folkebibliotek på. Vi har gått med på mange rare vilkår, som f.eks. å skulle behandle ebøker som om de var papirbøker og dermed kun kan være utlån et eksemplar av gangen. Samtidig som vi ikke får f.eks. drive fjernlån av dette “ene eksemplaret” vi har til disposisjon. Ordet dobbeltmoral faller raskt i hu når slike merkelige tankesprang dukker opp. Når danske forlag nå lanserer et alternativ som omtrent er verre enn å ikke ha noe eboktilbud i det hele tatt er det på tide å se på alternativene.

Jeg mistenker at om vi bibliotekarer nå setter seg ned og ser på hvordan vi vil formidle ebøker og så setter opp et system som bruker de ebøkene som har falt i det fri, så kan vi kanskje få et alternativ som viser at vi har en modell også forlagene kan leve med. Mitt behov for at vi skal formidle 50-shades bøker som ebøker er minimalt, men jeg mener at det er mye underkjent litteratur som nå kan løftes opp og formidles som ebøker. Noen etablerte forfattere legger ut enkeltverk som ebøker når de ikke lenger selges gjennom forlagene og noen forfattere publiserer bøker på egenhånd. Hva med å vise disse verkene i katalogene og formidle disse som ebøker mens vi venter på løsninger som er til å leve med. Selvfølgelig med de samme kvalitetskriteriene og utvelgelseskriteriene som vi har for annen litteratur, men det er noen godbiter der ute som kan berike en samling og samtidig vise veien mot et eboktilbud i bibliotek som ikke er strupt av forlagenes redsel for tapte inntekter.

Kanskje må vi også si nei til forlagene. Nei takk, vi går ikke med på vilkårene deres. Vi vil ikke stille norges største formidlingskanal for litteratur til disposisjon for en tankegang som går på tvers av etablerte arbeidsformer og som ikke vil ta inn over seg at nye arbeidsformer kan gi bedre forhold for leserne.

Kanskje det er på tide å si til de som kommer inn i bibliotek og spør etter ebøker at: “Jo, vi har ebøker, og nei, de fleste er ikke bestselgere eller det du leser om i avisenes anmelderspalter, men mye er spennende og interessant.” Det kan være et alternativ til dagens “Vi har ikke ebøker, og når vi får det så vil det uansett være et svært begrenset tilbud uten mange fordeler for deg som leser.”

Jeg vet at det er urealistisk at mange sier nei til det begrensede tilbudet vi tross alt får på banen i løpet av 2013. Behovet for erfaring og kompetanse på ebøker er stort i norske bibliotek og dette er den smertefrie måten å få dette til. Spørsmålet jeg håper mange bibliotekarer stiller seg er: Hvor lenge kan vi fortsette på “Minste motstands vei” før vi svikter vårt samfunnsoppdrag og våre oppdragsgivere/medlemmer?

 

Vi har intet å frykte…

Redaktøren i Bok og Bibliotek beskriver den økende usikkerheten som tydligvis brer om seg i norsk bilbiotekvesen på grunn av ebøkene. Jeg lurer nå litt på den virkelighetsbeskrivelsen. De fleste bibliotekarer jeg kommer i kontakt med er nysgjerrige og interesserte, langt mer enn den jevne borger i Norge. Når ebøkene nå endelig kommer i salg vil jeg vedde på at en stor del av dem blir solgt til nettopp bibliotekarer. Det er også stor forskjell på folkebibliotek og fagbibliotek. For de fleste folkebibliotek er ebøker til en viss grad fortsatt oppfattet som noe nytt og ukjent, mens det i fagbibliotekene har blitt formidlet ebøker i mange år allerede ogbibliotekarene og brukerene er komfortable med og bruker ebøker som en integrert del av hverdagen.

Om vi ser på fenomenet ebøker så oppdager vi ganske raskt at det ikke er et fenomen. Det er for forlagsbransjen ebøker er et fenomen. For bibliotek er det som det har vært de siste 3000 år, “business as usual”

Er innføringen av ebøker som tilbud vesentlig anderledes enn andre overganger i format? Bibliotekene har kommet gjennom skifter; fra leirtavler til papyrus, papyrusruller til codex, og alle nye formater som har dukket opp i historiens gang. Bibliotekene har tatt tak i hvert eneste skifte, organisert, gjort tilgjengelig og formidlet. Til forlagenes og forfatternes store overraskelse og glede. For hvor hadde norske forfattere og norsk forlagsbransje vært uten bibliotek? Muligens et sted med langt færre lesere og langt mindre inntekter? Statsstøtte eller ikke statsstøtte, norske forlag og forfattere er avhengige av bibliotekene for å nå lesere.

Om folkebibliotekene (og spesielt Biblioteksentralen) slutter å dilte etter forlagenes fryktperspektiv på ebøker og heller setter seg ned og ser på hva ebøker er og hvordan de best mulig kan integreres i bibliotekets tjenester, da tror jeg vi kommer langt.

Og vi er så heldige at vi ikke behøver å vente på forlagenes etterlengtede boksky eller digitalbok.no´s hyggelige, men lille, soloutspill. Vi kan sette igang idag, av den enkle grunn at det finnes en stor mengde uorganisert, ikke-vurdert og veldig spennende litteratur på internett. Alt fra hypertekster til tradisjonelle bøker og  berikede multimedieopplevelser.

Deichmanske bibliotek har allerede tatt tak i dette med det flotte Reaktorprosjektet. Her har man invitert skapende ungdom til å selv bidra til biblioteket og samtidig få en arena for både sosial aktivitet rundt skaping og en formidlingskanal. Det finnes mange andre lignende tiltak, alt fra Skrivebua, nyskapende og langt forut for sin tid fra Nordland fylkesbibliotek, til mindre og lokale prosjekt. Felles for de alle var at de åpnet opp biblioteket for kreativitet og skapende aktivitet.

Men folkebibliotekets oppgave tar ikke slutt ved bibliotekets egne servere eller dørterskel. Vi må ut og lete, finne de små og geniale uttrykkene som finns der ute, enten det er blogger eller små dikt. Jeg har ikke ambisjonen om å lage en altomfattende katalogisering av nettet, det toget har gått, men jeg ser på bibliotekarer som talentspeidere og de eneste som har i sitt mandat å faktisk oppsøke kulturelle uttrykk for å samle, organisere og formidle. Den jobben tar ikke slutt med det første og blir stadig viktigere i en æra da frivillig, gratis produksjon av kulturelle uttrykk aldri har vært større.

Drit i forlagene, de har jeg gitt opp for lenge siden. En såkalt kulturell aktør som fokuserer på sine kunder som potensielle forbrytere har lite å hente av respekt fra de samme kundene. Å bryte ned et forhold mellom produsent og konsument som har tatt hundrevis av år å bygge opp er det største feilsteget denne bransjen gjør. For å sitere fra ebokkonferansen Fra trykt til utrykt: “Det eneste vi frykter er piratkopiering”

Om det stemmer kunne forlaga ha vært på lufta med norske ebøker for ti år siden! Det er de ikke! Kundene kommer ikke til å vise større tillit til forlagene  enn de viser tillit til kundene.

For bibliotekene er det bare en ting å si: vi har intet å frykte uten frykten selv. Sett igang og finn gullet på nettet og gjør det til deres eget. Formidle det som blir skapt av framtidens Ibsen og Skram, Sandemo og Loe.

Har NBF en ebokpolitikk?

CC Eirik Newth

I november skal det arrangeres en ebokkonferanse i Drammen. Byen der ting skjer i biblioteksfaglig sammenheng. Ebokprosjektet i Buskerud har sitt sete i Drammen, og der sitter også noen av de som tenker mest på dette i Norsk biblioteksammenheng. I tidsskriftet Bok og Bibliotek skriver Morten Harry Olsen om forfatterenes frykt for bibliotekenes holdninger til ebøker og fritt utlån. I samme tidsskrift finner du Thomas Gramstad som skriver om delingskultur og faren ved å la forlagene få bestemme modeller for utlån av ebøker.

Hvor er Norsk Bibliotekforening (NBF) oppe i alt dette? Hvor er den klare tanke og de tydelige standpunkt rundt ebøker og bibliotek? Kanskje er det for tidlig å mene noe klart? De andre aktørene har klare meninger og jeg oppfatter det som problematisk at Norges uavhengige kollektive stemme for bibliotek og bibliotekarer ikke er aktivt med i debatten og mener noe tydelig. Om du leser prinsipprogrammet eller handlingsplanen, eller søker etter ebok på NBFs nettsted finner du at det er lite som minner om en klar politikk. Det er ikke nødvendig å finne et standpunkt og tviholde på det, men det er riktig å se på hvordan forleggere og forfattere oppfatter bibliotekene og både opplyse dem og klargjøre for dem bibliotekenes ståsted.

Det er ennå tidlig i diskusjonen og det er viktig å være med fra første stund. Dette er ikke et område med rett og galt. Ting blir som vi former dem sammen med de andre aktørene. Her er kompromiss sannsynligvis den beste veien framover. Vi trenger å snakke sammen, alle aktørene, forstå hverandre og respektere hverandre. Morten Harry Olsen beskriver frykten for å miste inntekter og at en konsekvens kan være at han slutter å skrive. Det er det ingen som ønsker, en rik litteratur og et bredt felt av forfattere har vært den norske modellen og vi har fått gode resultater.

Men hvem skal sitte ved borden og representere bibliotekarene? Nasjonalbiblioteket er der, og er nå den sterkeste offentlige aktøren på bibliotekenes vegne, men vi trenger flere stemmer, uavhengige stemmer som kan uttale seg friere og kan endre standpunkt raskt og smidig i forhold til den pågående diskusjonen. Den rollen bør NBF ha!

For at NBF skal spille en rolle i denne sammenheng må organisasjonen ha klare meninger om ebøker i bibliotek. Et forsøk på å få dette med i handlingsplanen på landsmøtet på Hamar strandet. Nå må NBFs styre gjøre dette på egenhånd. Det er betryggende at det sitter svært så kompetente og ebokkyndige folk i NBFs styre, men det er også viktig å aktivisere NBFs lokallag og spesialgrupper på dette området. Vi trenger meninger, mange meninger, og de bør på bordet så raskt som mulig slik at styret kan ta med seg innspillene og komme med et tydelig standpunkt til Drammen i november.

Bibliotek er ikke i bokbransjen – diskusjonen fortsetter

Odd Letnes, redaktør i Bok og Bibliotek la inn en kommentar på innlegget Bibliotekene er ikke i bokbransjen. Jeg følte at det var en såpass viktig problemstilling han tok opp her at jeg, men hans tillatelse, løfter hans innlegg og mitt svar opp her på framsiden av bloggen:

Bibliotekene er ikke i bokbransjen, nei. Men bibliotekene er avhengig av bokbransjen (forfatter + forlag + salgsledd).

Uten norsk bokbransje blir det ingen norske ebøker å låne ut.

Grunnmuren i den norske litterære institusjonen er bibliotekene + bokbransjen. Når Thomas Brevik sier: “Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens”, kan det fort tolkes som bibliotekarisk navleskuing. Jeg tror alla parter i denne utviklingen er tjent med å sitte sammen ved det runde bordet – og ikke sette opp skuddsikre glassvegger.

Mitt svar ble som følger:

Den som tror at norsk bokbransje forsvinner på grunn av “trusselen fra fildeling” bør sette seg inn i sakens realiteter. Et forlag i USA, Baen (http://www.baen.com) har i dag alle sine utgivelser i åpent ebokformat uten DRM (det har de hatt i snart 10 år) og det ser ikke ut til å gå spesielt dårlig med dette forlaget. Snarer tvert imot ser det ut til at det å gjøre det enkelt å laste ned ebøkene, enkelt å lese på alle typer leseenheter, pda, leseplate, mobil eller PC, og lett å dele med venner og bekjente, har ført til god markedsføring, økt salg av papirbøkene og ikke minst en stor og lojal fanskare som betaler for ebøkene (som er priset som vanlige papirbøker). Forlaget legger til og med bestselgere ut som ebøker lenge før de kommer ut på papir. Uten at det ser ut til å skade salget.

Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.

Et tegn i tiden: Tyrannosaurus Pdf

Ingar Knudtsen har gjort det igjen. Boka Tyrannosaurus Rex er nå ute som gratis e-bok på Ingar sitt nettsted. Det er et viktig tegn i tiden at en forfatter tar kontrollen over sine bøker og gjør de tilgjengelige (i vesentlig penere utgave enn Cappelens gamle Blå Delfin serie) der forlaget svikter.

Dette er et viktig punkt for oss i bibliotek. Når gamle bøker som har vært i jevn etterspørsel en gang blir utslitt (og det skjer ofte) har vi få alternativ om forlaget ikke gidder gi ut nye. Når forfatterene tar kontrollen og dermed gjør bøkene tilgjengelige for alltid vil mulighetene være gode til både å forlenge bokas liv i biblioteket, ved å kjøpe nye utgaver gjennom kommersielle Print on Demand tjenester i inn og utland. Her i Norge f.eks. ved at Biblioteksentralen blir leverandør av elektroniske dokumenter og også kan trykke opp ved behov.

Takk til Ingar og lykke til, måtte mange unge lese Tyrannosaurus Rex, og hvorfor ikke legge en lenke i katalogen folkens?

Gugel og forlaga er enige

Det ser ut til at Gugel (spania) og forlagene (Portugal) har delt det digitale bokmarkedet (den nye verden/sør-amerika) mellom seg. Librarian.net har en grei oversikt over de stedene man kan finne informasjon om dette. Til nå er det bare partene selv som informerer. Jeg venter i spenning på dyptgående analyser fra folk som virkelig har peiling, Lawrence Lessig, Cory Doctorow osv.

Noen første inntrykk og tanker:

– Forlagene har fått veldig mye her, betaling per. utskrift i bibliotek  i USA (kanskje det norske bibliotekvederlaget kan dekke dette?)

Sitat fra gugels informasjon:

Internasjonale brukere

Siden denne avtalen er et resultat av et amerikansk søksmål, vil dette kun ha direkte påvirkning på Google Boksøk-brukere i USA. Boksøk-opplevelsen i resten av verden vil være uendret. Framover håper vi på å kunne samarbeide med internasjonale bransjegrupper og individuelle rettighetsinnehavere for å gjøre fordelene i avtalen tilgjengelig for brukere over hele verden.

Så, biznizz som vanlig for oss elendige utlendinger altså. Vi får se om NBs digitaliseringsinnsats får noe å si for dette. Det digitaliserte materialet skal jo være mulig å finne i gugel etterhvert.

Den store e-bokdagen!

I dag har virkelig e-bøker vært i nyhetsbildet. I aftenposten har de en artikkel om den nystartede skandinaviske e-bokhandelen Digitalbok.no.
Det store med Digitalbok.no er kanskje ikke nødvendigvis selve bokhandelen, men at for første gang kan du kjøpe e-bokleseplatene iRex og Cybook i Norge! Såvidt jeg kan se etter litt leting har Digitalbok.no ennå ingen norske tekster, naturlig nok når forfattere og forlag i Norge sitter med stumpen godt plantet på den andre siden av gjerdet. Ingen innsatser så langt ser ut til å ha beveget statstilskuddsmottakerene til å se på nye distribusjonsformer og muligheten til å nå nye lesere. Uansett så finner du et stort antall engelske tekster, og i valgpanelet for språk er det en forførende mengde muligheter, men ikke alle leder til tekster ennå. Vi får håpe at løftet om alle mulige språk blir holdt senere. Utvalget av bøker ser også ut til å være en smule på den tynne siden av den lange halen. Selv om jeg var så heldig å finne en hittil for meg ukjent bok av en av mine mange favorittforfattere Mac Reynolds under kategorien Science Fiction. Det skal også sies at prisene på bøkene er svært hyggelige. Å få tak i Peter F. Hamiltons Nights Dawn triologi for 65 kroner må sies å være et kupp. E-bøkene kan lastes ned og leses via den etterhvert svært allestedsnærværende mobipocket e-bokhandelsplattformen, og e-bøkene kan leses på de fleste plattformer fra PCer, PDAer, mobiltelefoner og selvfølgelig dedikerte e-bokleseplater.

OPPDATERING: Digitalbok.no bør jobbe aktivt med søkemaskinen sin. For å søke på forfatternavn (ofte invertert på selve posten) så må man søke på etternavn i fornavnsboksen og omvendt, men dette gjelder selvsagt bare en del av postene, så man må søke begge veier for å være sikker. En stor svakhet!

Dagens andre store e-boknyhet var at Newsweek skriver et lenger stykke om Amazons e-bokleser Kindle og hvordan e-boken og e-bokleseren vil revolusjonere lesing og skriving av alle typer tekster i framtiden. Artikkelen er svært pro-e-bok, men er en god oppsummering av både tilstanden i det amerikanske bokmarkedet og e-bokens potensiale. Det er verdt å merke seg at Amazons Kindle-prosjekt er et svært proprietært system der både DRM og låsing til Amazon ser ut til å være på plass. Ikke ulikt en liten belgvekst i musikkindustrien. De bildene som har lekket ut av Kindle gir e-bokleseren utrolig nok tittelen “den styggeste ebokleseren hittil”, men det kan være at det utrolig ukule bildet bare er kamuflasje for en utrolig flott leser som vi får se lansert i løpet av denne uken.

Som vanlig i disse sammenhenger glimrer bibliotekene med sitt fravær, unntatt som leverandører av tekster til de store scanneprosjektene til Google og Open Content Alliance, og som tapere i kampen om å være veien mellom leser og bok. Vi venter fortsatt på at vi skal få brukervennlige løsninger for e-bokformidling fra bibliotek, både Biblioteksentralens DiViBib prosjekt og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt har svært langt igjen før den norskspråklige e-boken har noe som helst å si i konkurransen med den trykte. Og for et lite språkområde som norsk kan det på sikt få mye å si for hva de neste generasjoner leser.

Fildeling er framtida

Eirik Newth har blitt intervjuet i Dagbladet om fildeling, og som vanlig har han spennende og utfordrende tanker. Spesielt for oss som jobber i bibliotek er det viktig å følge med på fildelingsutviklingen, for den påvirker både opphavsrettsregimet og formidlingsregimet som bibliotekene spiller en viktig rolle i idag, men som vi lett kan falle utenfor om vi hekter vår vogn til det bestående uten å undersøke mulighetene som noen av de scenariene Eirik skisserer gir for bibliotek.

Her er noen av mine egne tanker rundt et par av de mulighetene Eirik holder opp for. Om fildeling blir en viktig formidlingskanal i framtiden vil det være behov for to viktige bibliotekarkompetanser, hvordan finne og hvordan få oversikt. Begge deler vil være attraktive områder for kommersielle og store aktører, men bibliotekene kan finne en nisje her, som på den vanlige veven, nemlig i kompetanseheving og menneskelig veiledning, noe som ser ut til å bli stadig viktigere når stadig større deler av befolkningen kommer på nett.

Eirik stiller også spørsmålstegn ved om den statsstøttede kulturvirksomheten, for oss i bibliotek er det spesielt kulturfondordningen dette gjelder, vil overleve eller i det hele tatt ha noen betydning i en verden der kunnskap og kultur kan deles med et tastetrykk. Jeg er nok ikke den eneste som ikke vil savne den enorme mengden uinteressante og likegyldige bøker som rauser inn i biblioteket med jevne mellomrom. Hadde disse bøkene funnets på nettet som e-bøker slik at jeg kan finne, laste ned etter behov og formidle etter interesse, da hadde kulturfondordningen hatt en mening i 2007.

Hva vil du lese?

Hva slags e-bøker vil du lese? Jeg hadde en hyggelig prat med Kjartan Vevle på Biblioteksentralen om e-bøker og DiViBib idag. Han nevnte at de er på utkikk etter gode forslag til e-boktitler som bibliotekene ønsker. Dette er en utfordring jeg tenkte jeg kunne la gå videre til leserene av denne bloggen. Hva skulle du ønske var tilgjengelig som e-bøker, både personlig, og som bibliotekar?

Min første tanke er at jeg som bibliotekar mener at det bør satses på fagbøker, ikke romaner. Romanlesere er ikke spesielt motivert for å lese på skjerm og tidligere satsinger på e-bokfronten i Norge har vel vist hvor mislykket slike forsøk kan være. Fagbøker derimot burde ha et litt bedre marked. Ikke minst fordi lesere av fagbøker har helt andre behov enn romanlesere. Fagbokleseren leser ofte bare deler av boka, har behov for søkemulighet og en enkel kopieringsfunksjon. I tillegg jobber ofte fagboklesere på PC parallelt med lesing, så terskelen for å lese på skjerm skulle være lavere enn for romanleseren.

Her er mine personlige ønsker på fagbokfronten:

  • Fagbøker innen forlagsbransje, litteratur og bibliotekfag (denne siste er det vel ikke så mye av men…)
  • Reisehåndbøker
  • Bøker om samfunn og IT (f.eks. Tron Øgrims – Kvikksølv)

Min bibliotekarliste:

  • Reisehåndbøker
  • Samfunnskritiske bøker/debattbøker (også fordi e-bøker kan være raskere tilgjengelige/kjøpes inn raskere enn fysiske dokumenter)
  • Hobbybøker (spesielt på mekking – forsvinner så fort fra samlingen:-))
  • Bøker innen IT, naturfag og matematikk

Bare et lite utvalg, og desverre ingen konkrete titler i denne omgang, men det håper jeg andre kan foreslå i kommentarfeltet til denne posten. Jeg vil også utfordre et par ikke-bibliotekarer… Eirik, Jorunn, Jill og Torill. Hva ville dere lese på skjerm om det var lånt fra et folkebibliotek?

DiViBib

Jeg skrev i en tidligere post positive ting om Biblioteksentralens nye digitale formidlingssystem DiViBib. Jeg har fått reaksjoner på denne holdningen pga DiViBibs svakheter når det gjelder utlånsmodell, DRM og generelle begrensninger i forhold til brukerenes muligheter til å bruke de filene de låner.

Bare så det er sagt, JA, jeg ser problemene og svakhetene, men jeg ser også noe annet. Norske bibliotek har idag INGEN modell for utlån og formidling av digitale dokumenter. Dette er en langt større svakhet og noe som kan bli et stort problem i forhold til relevans og framtidig bruk av biblioteket. Det er ingen andre institusjoner som har prøvd å utvikle en modell for utlån som er attraktiv og interessant for norske bibliotek, først og fremst folkebibliotek. Situasjonen er idag den at kun den kommersielle aktøren Biblioteksentralen i det hele tatt prøver å endre denne situasjonen, og samtidig har markedsmakt og teknisk tyngde nok til å gå i forhandlinger med forlag og andre utgivere om digitalisering og formidling av filer. Så selv om det er store svakheter i DiViBib i forhold til den ideelle situasjon vi kan ønske oss, så er det den beste løsningen som er tilgjengelig, og innføringen av DiViBib i en majoritet av norske folkebibliotek vil forhåpentligvis ha to konsekvenser jeg tror vil kunne endre DRM og utlånsregimet over tid.

For det første vil innføringen av DiViBib føre til at de fleste bibliotekansatte i Norge må forholde seg til digitalt innhold og formidling av dette, uansett hvor negative de i utgangspunktet er, så vil DiViBib være noe de må forholde seg til og ikke minst venne seg til. Kompetanseheving vil være den første og største fordelen med å innføre DiViBib. Så kan jeg, og mange andre, håpe at kunnskap om utlån og formidlng av digitalt innhold vil føre til krav om bedre modeller en den DiViBib starter med, og at kravet vil bli hørt etterhvert som det øker i styrke.

En annen sak er mangelen på norske e-bøker og de norske forlagene og forfatterenes totale mangel på interesse for å formidle i den digitale dimensjon. Kanskje kan Biblioteksentralen utløse mer norsk innhold gjennom DiViBib modellen. Det kan ikke bli stort verre enn det er idag, så alt som gjøres for å få mer norsk innhold på nettet må applauderes. Det blir enklere å sloss for en frigjøring av låst norsk innhold enn å sloss for at innholdet i det hele tatt skal finnes i digitalisert form.

Den generelle samfunns- og tekniske utviklingen arbeider også i retning av mindre DRM og løsere regimer for formidling av digitale filer, jfr. DRM-fri musikk fra iTunes. Denne utviklingen vil løpe parallelt med DiViBibs innføring og vil nok være en kraft som vil påvirke de som skal levere innhold til DiViBib, og de som ønsker å låne fra bibliotekene. Hvordan dette går vet ingen, men jeg mistenker at de utgiverene som ikke ser framover mot større åpenhet lett kan miste troverdighet og inntekter.

Derfor opprettholder jeg min positive holdning til et kommersiellt og begrenset tilbud som DiViBib, og håper at vi i framtiden kan utvikle flere og bedre modeller for utlån. I første omgang får vi iallefall få på plass EN modell!

E-bøker!

Det skjer plutselig mye på e-bokfronten! Det har vært stille rundt e-bøker her på berget. Men på NRK p2s program Norgesglasset var det plutselig en lenger reportasje om e-bøker i Norge, der noe av vekten ble lagt på lesetavler av den nye typen som iRex iLiad og Sony Reader, og mye oppmerksomhet ble viet mangelen på norske e-bøker. I den forbindelse fikk Biblioteksentralen tidenes radiogratisreklame med hyggelig omtale av det nye DiViBib (PDF) som forhåpetligvis løser alle bibliotekenes problemer med opphavsrettigheter og formidling av alle typer digitalt materiale på enklest mulig måte. Et spennende initiativ jeg ser veldig fram til å prøve ut helt personlig (en liten oppfordring til Bergen offentlige bibliotek om å hive seg på er hermed overlevert!) Det blir og spennende i et rent bibliotekfaglig perspektiv å se resultatene av de første utprøvingene. Vi får håpe at flere bibliotek er tøffe nok til å prøve dette ut og fordomsfri nok til å la det gå noen år før de tar en endelig oppsummering. Det tar lang tid å etablere et slikt tilbud som normalt og alment kjent, og mye må gjøres på markedsførings- og opplæringsfronten (ikke mist i forhold til bibliotekpersonalet) om dette skal lykkes.

Så kommer nyheten om at forlaget Fritt og Vilt har lagt ut tre e-bøker gratis til nedlasting. Gratulerer! Dette var en flott nyhet for bibliotekfolk som nå kan lese Kim Isekis “En av de beste” og selv vurdere om kulturrådets nulling av boken til innkjøpsordningen faktisk var riktig. For Biblioteksentralen er vel dette en kjekk liten gavepakke som kan inkluderes i DiViBib (jeg hørte et lite sukk i Kjartan Vevles stemme når han snakket om å få digitaliserte bøker på norsk fra norske forlag:-))

I år, som i fjor, har World e-book fair åpnet opp for en måneds (fra 4. juli til 4. augst) gratis nedlasting av 500.000 og mer e-bøker. Her er sjangsen til å få tak i ting man ellers må hoste opp dollar og pund for å få kloa i folkens!

Personlig driver jeg å tester ut Adobes nye e-bokleseprogram digital editions. Det er raskere enn Adobe reader som PDF-leser og organisering (det såkalte biblioteket) er oversiktlig og greit for et mindre antall PDF filer, men har noen svakheter på oppløsning og lesbarhet som i varierende grad påvirker hvor godt jeg liker programmet. Uansett er det et greit program å prøve ut om man har mange PDF filer slengende rundt på maskinen.

Det problematiske med Google og NB (digitaliseringsdebatten)

Jeg sitter og leser siste nummer av tidsskriftet til Bibliotekarforbundet – Bibliotekaren. Dette nummeret, 3/2007, fokuserer på digitalisering med en større artikkel om Googles digitaliseringsprosjekt. Artikkelen om Google er svært godt skrevet med personlige innfallsvinkler som gir gode knagger å henge de større realitetene på. Samtidig har jeg oppdaget en liten feil, og den er det forfatteren Eirik Newth som står for. Han poengterer at det mest problematiske med Googles prosjekt er at Google blir den eneste inngangen til det digitaliserte materialet. Dette er delevis riktig, de institusjonene som lar Google scanne materiale får en digital kopi til bruk innenfor institusjonen, typisk et universitetsbibliotek, så studenter og ansatte på et av Googles partnerbibliotek vil få tilgang til fulltekst også via bibliotekets katalog. Men, Eirik har helt rett i at det er svært problematisk at det på verdensbasis bare skal finnes en inngang til dette materialet.
Artikkelen om Nasjonalbibliotekets digitaliseringanstrengelser er mer begredelig lesning, ikke for at artikkelen er dårlig skrevet, men på grunn av den svært avventende og passive holdningen på NB til opphavsrettigehetshaverenes svært skvetne og reaksjonære holdning. Rettighetshaverenes insistering på lukkethet og kontroll er det absolutt motsatte av hva et hvert bibliotek står for, også NB, og det er trist at NB har latt seg presse opp i en så restriktiv situasjon. Saken er faktisk den at de som har mottatt statsstøtte i form av kulturfondinnkjøp, forfatterstipend og andre støtteordninger finansiert av det offentlige nå setter seg på baken når det offentlige ønsker å gjøre dette materialet bedre tilgjengelig! Forfattere og forlag står i denne saken fram som grådige, redde og kunnskapsløse (med unntak av Eirik Newth selvsagt:-))

Jeg har ivret for digitalisering og tilgjengeliggjøring i mange år. Dette er et av de områdene biblioteket kunne ha vært en spydspiss som ville sørget for lik og uavhengig tilgang. I dag er situasjonen at det er det private næringsliv som styrer utviklingen, enten det er Google, forfatterene og deres organisasjoner eller forleggerene. Jeg tror at den eneste måten vi kan motvirke denne privatiseringen av det som burde være et offentlig gode, digital tilgang til litteratur er å være krystallklare overfor alle aktører om hvor et samlet bibliotekvesen står, og gå klart ut i den større offentlige arena som forkjemper for alle innbyggeres rettigheter i en situasjon som kan føre til svært store begrensninger på tilgang og bruk (bare så det er sagt, jeg er ikke ute etter at bibliotekene skal ha ansvar for at nye bestselgere skal digitaliseres og legges ut). Derfor vil jeg påstå at to ting bør tenkes igjennom.

1. Skal norske bibliotek henge seg på Googles digitaliseringsintitiativ? Det ser bra ut på overflaten, men som en vis mann en gang sa: Om det ser ut til å være for godt til å være sant, så ER det for godt til å være sant. Den eneste som virkelig tjener på digitaliseringsprosjektet er selvsagt Google, og om de inngår avtaler med forlag og forfattere, så er det deres sak, men bibliotekene har en annen rolle som handler om å være en offentlig instans for formidling og tilgjengeliggjøring av litteratur og annet egnet materiale til alle. Dette blir ikke oppfylt gjennom Googles prosjekt.

2. Skal bibliotekene, inkludert NB, gå inn i noe samarbeid med forlag og forfattere om scanning av litteratur må det være på bibliotekenes premisser når det gjelder løsninger for tilgjengelighet og kontroll. DRM er vår tids pest og et hinder for fri bruk og utveksling av litteratur. Det er på tide at bibliotekfolk i fellesskap og offentlig tar et klart og utvetydig stanpunkt i forhold til DRM og fri og uavhengig tilgang til bibliotekmateriale. Dette har vært gjort av Norsk Bibliotekforening (NBF) (Stor applaus til denne organisasjonen), men det er fortsatt et stykke igjen til alle bibliotek og bibliotekfolk er like tydelige som NBF. (og så var det denne kompetansen da. Kanskje NBF skulle gå i bresjen for å få ut litt tydelig og lettfattelig informasjon om dette emnet (som er sinnsykt komplisert)?)

Oppdatering: Peter Brantley har noen lignende tanker 

ABM-media på sporet igjen!

Forrige ukes hyggelige nyhet er at Høyskolen i Oslo, avd. JBI og AMB-utvikling nå jobber sammen for å få ABM-media etablert. Dette er etter min mening en svært god løsning på flere plan. For det første har vi fått en ikke-kommersiell driftsorganisasjon som har ABM-feltets kjerneproblemstillinger i fokus og en utgiver som ønsker å utvikle ABM-media i den samme retningen undertegnede har ivret for hele tiden. Et sted for utgivelse av både tidsskrifter og andre publikasjoner, bøker, e-bøker og andre dokumentformat som kan passe inn i den faglige virkeligheten hele ABM-sektoren lever i. Jeg tror at det største potensialet ligger i å satse på elektronisk publisering, i likhet med Tord Høivik over på Plinius, og få mest mulig ut av ressursene.

Og for ikke å stoppe helt opp i planene for det nye medieimperiet, hva med å slippe blogger og wikier inn i varmen? Som det har vært ropt høyt på før, etabler et bibliotekbloggnett (eller en ABM-blogg) hvor alle bibliotek som ønsker det kan opprette og drifte sin egen blogg i trygg forvissing om at de ikke er i klørene på “gigantiske monopolkapitalistiske uhyrer” som Google, Microsoft eller Yahoo. ABM-media kunne få inntekter på dette tiltaket ved å tilby manualer, bøker, kurs og opplæring i bruk, drift og utvikling av blogger og wikier for hele sektoren. Dette er en nisje jeg ikke tror er fylt ennå:-)

Og så gleder jeg meg til å se de første e-bøkene fra ABM-media. Det koster mye å trykke en bok, så kanskje vi kan få flere fagbøker om bibliotek når den kostnaden forsvinner (og vi får en fornuftig DRM-fri e-handelsmodell?)

For sikkerhets skyld! Jeg er ikke i mot papirpublisering, og ønsker at både Bok og Bibliotek og Museumsnytt fortsetter i sine papirformer, men det største potensialet for utvikling tror jeg ligger i den digitale utgaven.

Google print og bibliotekene

Det har vært sagt og skrevet mye om Google Print og spesielt deres inntog på den norske litteraturarenaen. Spesielt Dagens Næringsliv og Dagbladet har dekket dette temaet med stor interesse. Dagens store nyhet er at Nasjonalbiblioteket og norske forlag har samtaler om digitalisering av norsk litteratur. I gårsdagens Bibliotek 2.0 podcast sier jeg en del om akkurat det at NB, forlagene og forfatterene burde ha sittet ved samme bord for lenge siden. Nå har de iallefall satt seg ned, men det er fortsatt flaut at det har tatt så lang tid og at det måtte en ytre trussel til før noe skjedde. Jeg tror ikke at vi får gode løsninger når noe blir igangsatt på grunn av et trusselbilde.

Thomas

Elsevier i våpenindustri?

I siste hefte av det kjente tidsskriftet “Lancet” som eies av Elsevier er det et brev og en leder hvor Elsevier anklages for å støtte våpenindustrien. Brevet er så vidt jeg kan se ikke online. Spesifikt går saken ut på at Elsevier via underselskapet Spearhead Exhibitions organiserer messer med våpenindustri, for eksempel Defence Systems & Equipment international. Lenke til svar fra Elsevier er etter Lancets lederartikkel og mye mer om saken er på bloggen
Idiolect, se spesielt innleggene 8 og 9 september.

Even