Category: Elektronisk litteratur

Plan B

De siste ti årene har ebokutviklingen sakte men sikkert utviklet seg til et stort og aktuelt tema. Det eneste som har vært konstant i denne utviklingen er at bibliotekene har sittet i baksetet. Vi har vært prisgitt forlagenes nokså variable velvilje og tildels merkelige krumspring. Dette har vi sett tydeligst i USA hvor siste utfall er forlaget Harper Collins sitt ønske om å begrense bibliotekenes formidling av ebøker til 26 ganger før ny kopi må kjøpes.

Vi ser det også på fagbibliotekfronten der prisene på tidsskrifter har økt samtidig som forlagene presser bibliotekene til å kjøpe store pakker med tidsskrifter av variabel interesse for institusjonen. Dette skjer i en situasjon der universitetenes økonomi er under press.

Dette er ikke et problem bibliotekfolk kan løse hver for seg. Selv ikke Nasjonalbiblioteket vil klare å finne en enkel løsning på forlagenes skrekk for tapte salg pga bibliotekutlån, ønsket om kraftig DRM, foreldede strukturer i bokbransjen etc.

På BetaUB har Ole Husby skrevet noe om fagbibliotekenes situasjon, at veien må gå om Open Access, og at dette må skje i samarbeid med forskerne. Fagbibliotekene har altså en Plan B. Nå gjenstår det en enorm mengde arbeid. Det blir sikkert begått mange feil og korrigeringer i denne prosessen, men fagbibliotekene har iallefall en rimelig god Plan B.

For folkebibliotekene eksisterer ikke en Plan B ennå. Vi har ikke satt oss ned og analysert situasjonen, og sett på utfordringene. Vi har en særdeles variabel gruppe forleggere å forholde oss til. Fra “De tre store”, Gyldendal, Aschehoug, CappelenDamm, til de mange og små med Kagge, Piratforlaget etc. i spissen, felles for de alle er at de er mer eller mindre skeptiske til at bibliotek skal formidle ebøker.

For bibliotek er saken todelt. På den ene siden ønsker vi ebøker til de av våre medlemmer som er interessert, på den andre siden er kopibeskyttelseregimet norske forlag har lagt opp til, og som Biblioteksentralen viderefører gjennom BSweblån, ikke spesielt enkelt å skulle formidle bøker gjennom. Etter å ha veiledet diverse bibliotekfolk som alle var positive, teknologisk rimelig oppegående og ivrige etter å prøve ut ebøker, gjennom en frustrerende registrerings og nedlastingsprosess er jeg langt mer skeptisk til hvordan ebøker vil bli tatt imot hos norske lesere.

På den annen side er jeg imponert over det norske boklesende publikums robuste evne til å takle teknologiske hindre. Det rapporteres at 20.000 ebøker ble kjøpt i 2011. Det er overraskende mange og en god indikasjon på at det er en ganske stor interesse for ebøker på norsk i Norge.

For folkebibliotekfolk er det på tide å tenke på Plan B.

Hva om bibliotekene laget sin egen løsning uten et utall registreringer og innlogginger? Med innhold bibliotekene selv kurerte og bevarte for ettertiden. Hva med en løsning der bøkene var frie og tilgjengelige uten kopibeskyttelse og sperrer? Hva om bibliotekene gikk over fra kunstige begrensninger til det vi egentlig er til for, formidling og organisering?

Jeg tror det er på tide å se på mulighetene istedet for begrensningene. Norske folkebibliotek har idag alt som skal til for å få etablert et troverdig og teknisk oppegående alternativ til den kommersielle ebokløsningen norske lesere idag må forholde seg til.

Det finnes noen spede forsøk som viser at kjernen av kompetanse og vilje fins, noe innenfor biblioteksektoren, som f.eks. bokhylla.no og noe litt utenfor biblioteksektoren som bokselskap.no. Begge deler bærer i seg kimen til det jeg tror må bli biblioteksektorens eget initiativ. Vi må rett og slett bygge opp en felles database med innhold av god kvalitet som er teknisk lett å formidle og som tilfredsstiller alle ønsker om metadata og nye standarder, og legger til rette for enkel og frustrasjonsfri lesing. Vi trenger et “Open Access” prosjekt for folkebibliotek.

Ideelt sett skulle jeg nok ønske at Nasjonalbiblioteket tok tak i dette og fritok oss alle for ansvar, men i realiteten tror jeg det både er mer realistisk og kanskje også best, om alle norske folkebibliotek tok denne saken i egne hender. Utfordringen går derfor til fylkesbiblioteksjefkollegiet, Drammen, Deichman, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På tide å jobbe sammen for et prosjekt som vil løfte og engasjere alle norske folkebibliotek.

Jeg savner allerede biblioteklaboratoriet, som nok burde vært den naturlige instans for den tekniske siden av et slikt initiativ.

Innholdet er det alle sin plikt å gjøre noe med. Alle bibliotek sitter på små lokalsamlinger og materiale som enten har falt i det fri, eller som det er mulig å få tillatelse til å digitalisere fra rettighetshaverene. Om alle norske folkebibliotek digitaliserte ET dokument hver, ville det allerede være flere ebøker enn det som er tilgjengelig gjennom det eneste reelle ebok i bibliotek-tilbudet idag, nemlig Drammen sitt forsøksprosjekt.

Bare så det er sagt, jeg har ingenting imot CappelenDamm og BSweblån. Begge forsøk på modeller for ebokformidling er viktige for å få populære og aktuelle ebøker ut i bibliotekene og jeg synes vi skal kjøpe inn eksemplarer og formidle etter beste evne og økonomi, men folkebibliotekenes ansvar ligger også i alt som ellers ikke vil bli tilgjengelig og som må ha en kompetent formidler for å nå sine lesere.

Jeg vil avslutte med å minne om Ranganathans fem lover for bibliotek:

  1. Bøker er til for bruk
  2. Hver leser sin bok
  3. Hver bok sin leser
  4. Spar tid for leseren
  5. Biblioteket er en voksende organisme

 

Vi har intet å frykte…

Redaktøren i Bok og Bibliotek beskriver den økende usikkerheten som tydligvis brer om seg i norsk bilbiotekvesen på grunn av ebøkene. Jeg lurer nå litt på den virkelighetsbeskrivelsen. De fleste bibliotekarer jeg kommer i kontakt med er nysgjerrige og interesserte, langt mer enn den jevne borger i Norge. Når ebøkene nå endelig kommer i salg vil jeg vedde på at en stor del av dem blir solgt til nettopp bibliotekarer. Det er også stor forskjell på folkebibliotek og fagbibliotek. For de fleste folkebibliotek er ebøker til en viss grad fortsatt oppfattet som noe nytt og ukjent, mens det i fagbibliotekene har blitt formidlet ebøker i mange år allerede ogbibliotekarene og brukerene er komfortable med og bruker ebøker som en integrert del av hverdagen.

Om vi ser på fenomenet ebøker så oppdager vi ganske raskt at det ikke er et fenomen. Det er for forlagsbransjen ebøker er et fenomen. For bibliotek er det som det har vært de siste 3000 år, “business as usual”

Er innføringen av ebøker som tilbud vesentlig anderledes enn andre overganger i format? Bibliotekene har kommet gjennom skifter; fra leirtavler til papyrus, papyrusruller til codex, og alle nye formater som har dukket opp i historiens gang. Bibliotekene har tatt tak i hvert eneste skifte, organisert, gjort tilgjengelig og formidlet. Til forlagenes og forfatternes store overraskelse og glede. For hvor hadde norske forfattere og norsk forlagsbransje vært uten bibliotek? Muligens et sted med langt færre lesere og langt mindre inntekter? Statsstøtte eller ikke statsstøtte, norske forlag og forfattere er avhengige av bibliotekene for å nå lesere.

Om folkebibliotekene (og spesielt Biblioteksentralen) slutter å dilte etter forlagenes fryktperspektiv på ebøker og heller setter seg ned og ser på hva ebøker er og hvordan de best mulig kan integreres i bibliotekets tjenester, da tror jeg vi kommer langt.

Og vi er så heldige at vi ikke behøver å vente på forlagenes etterlengtede boksky eller digitalbok.no´s hyggelige, men lille, soloutspill. Vi kan sette igang idag, av den enkle grunn at det finnes en stor mengde uorganisert, ikke-vurdert og veldig spennende litteratur på internett. Alt fra hypertekster til tradisjonelle bøker og  berikede multimedieopplevelser.

Deichmanske bibliotek har allerede tatt tak i dette med det flotte Reaktorprosjektet. Her har man invitert skapende ungdom til å selv bidra til biblioteket og samtidig få en arena for både sosial aktivitet rundt skaping og en formidlingskanal. Det finnes mange andre lignende tiltak, alt fra Skrivebua, nyskapende og langt forut for sin tid fra Nordland fylkesbibliotek, til mindre og lokale prosjekt. Felles for de alle var at de åpnet opp biblioteket for kreativitet og skapende aktivitet.

Men folkebibliotekets oppgave tar ikke slutt ved bibliotekets egne servere eller dørterskel. Vi må ut og lete, finne de små og geniale uttrykkene som finns der ute, enten det er blogger eller små dikt. Jeg har ikke ambisjonen om å lage en altomfattende katalogisering av nettet, det toget har gått, men jeg ser på bibliotekarer som talentspeidere og de eneste som har i sitt mandat å faktisk oppsøke kulturelle uttrykk for å samle, organisere og formidle. Den jobben tar ikke slutt med det første og blir stadig viktigere i en æra da frivillig, gratis produksjon av kulturelle uttrykk aldri har vært større.

Drit i forlagene, de har jeg gitt opp for lenge siden. En såkalt kulturell aktør som fokuserer på sine kunder som potensielle forbrytere har lite å hente av respekt fra de samme kundene. Å bryte ned et forhold mellom produsent og konsument som har tatt hundrevis av år å bygge opp er det største feilsteget denne bransjen gjør. For å sitere fra ebokkonferansen Fra trykt til utrykt: “Det eneste vi frykter er piratkopiering”

Om det stemmer kunne forlaga ha vært på lufta med norske ebøker for ti år siden! Det er de ikke! Kundene kommer ikke til å vise større tillit til forlagene  enn de viser tillit til kundene.

For bibliotekene er det bare en ting å si: vi har intet å frykte uten frykten selv. Sett igang og finn gullet på nettet og gjør det til deres eget. Formidle det som blir skapt av framtidens Ibsen og Skram, Sandemo og Loe.

Om lesing på skjerm

En leseforsker i Stavanger har uttalt seg til Stavanger aftenblad med temmelige oppsiktsvekkende uttalelser.

…fordi vi holder teksten i hånda og blar når vi leser ei bok, gir det oss et tettere forhold til innholdet. Bokstavene står i ro, og du trenger ikke klikke noen steder for å komme videre, og teksten forsvinner ikke og forandrer seg ikke slik den gjør på en skjerm. Du blar i en bok, holder den i hånden, du kan lukte på den og brette arkene. Du kan enkelt se hvor lang teksten er.

– Det håndfaste ved en bok hjelper oss å huske innholdet. Denne funksjonen har ikke en pc, som rommer et utall ulike tekster, bilder, film eller lyd. Det er ingen fysisk sammenheng mellom pc-en og innholdet, slik som det er med en bok, sier Mangen.

Selv tror jeg at folk over 40 ser ut til å ha et vrengebilde av hvordan barn og unge leser på skjerm, og jeg må innrømme at jeg får problemer med å ta alvorlig de som forstatt kommer med bokens lukt og taktilitet som et argument for at boken er bedre enn skjermen. At noe er anderledes behøver ikke bety at det er bedre! Skjermlesing har sin etterhvert naturlige plass i de fleste menneskers liv og det er langt viktigere å se på reell bruk og f.eks.  brukervennlighet. Realitetene er langt viktigere enn ønsket om en annen verden enn den vi lever i.

Eirik Newth har kommentert dette behørig i en kommentar under artikkelen. Så det er vel ikke så mye mer å si om saken. Forskere kommer og forskere går, men skjermen består:-)

Dette får vi altså høre i Norge, samtidig som denne skjermen dukker opp på markedet:

¨

Den store e-bokdagen!

I dag har virkelig e-bøker vært i nyhetsbildet. I aftenposten har de en artikkel om den nystartede skandinaviske e-bokhandelen Digitalbok.no.
Det store med Digitalbok.no er kanskje ikke nødvendigvis selve bokhandelen, men at for første gang kan du kjøpe e-bokleseplatene iRex og Cybook i Norge! Såvidt jeg kan se etter litt leting har Digitalbok.no ennå ingen norske tekster, naturlig nok når forfattere og forlag i Norge sitter med stumpen godt plantet på den andre siden av gjerdet. Ingen innsatser så langt ser ut til å ha beveget statstilskuddsmottakerene til å se på nye distribusjonsformer og muligheten til å nå nye lesere. Uansett så finner du et stort antall engelske tekster, og i valgpanelet for språk er det en forførende mengde muligheter, men ikke alle leder til tekster ennå. Vi får håpe at løftet om alle mulige språk blir holdt senere. Utvalget av bøker ser også ut til å være en smule på den tynne siden av den lange halen. Selv om jeg var så heldig å finne en hittil for meg ukjent bok av en av mine mange favorittforfattere Mac Reynolds under kategorien Science Fiction. Det skal også sies at prisene på bøkene er svært hyggelige. Å få tak i Peter F. Hamiltons Nights Dawn triologi for 65 kroner må sies å være et kupp. E-bøkene kan lastes ned og leses via den etterhvert svært allestedsnærværende mobipocket e-bokhandelsplattformen, og e-bøkene kan leses på de fleste plattformer fra PCer, PDAer, mobiltelefoner og selvfølgelig dedikerte e-bokleseplater.

OPPDATERING: Digitalbok.no bør jobbe aktivt med søkemaskinen sin. For å søke på forfatternavn (ofte invertert på selve posten) så må man søke på etternavn i fornavnsboksen og omvendt, men dette gjelder selvsagt bare en del av postene, så man må søke begge veier for å være sikker. En stor svakhet!

Dagens andre store e-boknyhet var at Newsweek skriver et lenger stykke om Amazons e-bokleser Kindle og hvordan e-boken og e-bokleseren vil revolusjonere lesing og skriving av alle typer tekster i framtiden. Artikkelen er svært pro-e-bok, men er en god oppsummering av både tilstanden i det amerikanske bokmarkedet og e-bokens potensiale. Det er verdt å merke seg at Amazons Kindle-prosjekt er et svært proprietært system der både DRM og låsing til Amazon ser ut til å være på plass. Ikke ulikt en liten belgvekst i musikkindustrien. De bildene som har lekket ut av Kindle gir e-bokleseren utrolig nok tittelen “den styggeste ebokleseren hittil”, men det kan være at det utrolig ukule bildet bare er kamuflasje for en utrolig flott leser som vi får se lansert i løpet av denne uken.

Som vanlig i disse sammenhenger glimrer bibliotekene med sitt fravær, unntatt som leverandører av tekster til de store scanneprosjektene til Google og Open Content Alliance, og som tapere i kampen om å være veien mellom leser og bok. Vi venter fortsatt på at vi skal få brukervennlige løsninger for e-bokformidling fra bibliotek, både Biblioteksentralens DiViBib prosjekt og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt har svært langt igjen før den norskspråklige e-boken har noe som helst å si i konkurransen med den trykte. Og for et lite språkområde som norsk kan det på sikt få mye å si for hva de neste generasjoner leser.

E-bøker!

Det skjer plutselig mye på e-bokfronten! Det har vært stille rundt e-bøker her på berget. Men på NRK p2s program Norgesglasset var det plutselig en lenger reportasje om e-bøker i Norge, der noe av vekten ble lagt på lesetavler av den nye typen som iRex iLiad og Sony Reader, og mye oppmerksomhet ble viet mangelen på norske e-bøker. I den forbindelse fikk Biblioteksentralen tidenes radiogratisreklame med hyggelig omtale av det nye DiViBib (PDF) som forhåpetligvis løser alle bibliotekenes problemer med opphavsrettigheter og formidling av alle typer digitalt materiale på enklest mulig måte. Et spennende initiativ jeg ser veldig fram til å prøve ut helt personlig (en liten oppfordring til Bergen offentlige bibliotek om å hive seg på er hermed overlevert!) Det blir og spennende i et rent bibliotekfaglig perspektiv å se resultatene av de første utprøvingene. Vi får håpe at flere bibliotek er tøffe nok til å prøve dette ut og fordomsfri nok til å la det gå noen år før de tar en endelig oppsummering. Det tar lang tid å etablere et slikt tilbud som normalt og alment kjent, og mye må gjøres på markedsførings- og opplæringsfronten (ikke mist i forhold til bibliotekpersonalet) om dette skal lykkes.

Så kommer nyheten om at forlaget Fritt og Vilt har lagt ut tre e-bøker gratis til nedlasting. Gratulerer! Dette var en flott nyhet for bibliotekfolk som nå kan lese Kim Isekis “En av de beste” og selv vurdere om kulturrådets nulling av boken til innkjøpsordningen faktisk var riktig. For Biblioteksentralen er vel dette en kjekk liten gavepakke som kan inkluderes i DiViBib (jeg hørte et lite sukk i Kjartan Vevles stemme når han snakket om å få digitaliserte bøker på norsk fra norske forlag:-))

I år, som i fjor, har World e-book fair åpnet opp for en måneds (fra 4. juli til 4. augst) gratis nedlasting av 500.000 og mer e-bøker. Her er sjangsen til å få tak i ting man ellers må hoste opp dollar og pund for å få kloa i folkens!

Personlig driver jeg å tester ut Adobes nye e-bokleseprogram digital editions. Det er raskere enn Adobe reader som PDF-leser og organisering (det såkalte biblioteket) er oversiktlig og greit for et mindre antall PDF filer, men har noen svakheter på oppløsning og lesbarhet som i varierende grad påvirker hvor godt jeg liker programmet. Uansett er det et greit program å prøve ut om man har mange PDF filer slengende rundt på maskinen.

elinor.nu – elektronisk litteratur i Norden

For alle som synes nye litterære former er spennende er elinor.nu stedet å gå. Her får man en oversikt over og inngang til elektronisk litteratur fra de nordiske landene.

Lanseringen av katalogen er utsatt på ubestemt tid på grunn av tekniske problemer:-( 

Onsdag 15. november førstkommende blir det lanseringsmarkering av den nordiske katalogen over elektronisk litteratur på HF-kantina på Universitetet i Bergen.

OBS! Dette er litteratur som tar i bruk de unike mulighetene den digitale dimensjon gir. Dette er ikke e-bøker i tradisjonelt format, men en ny og unik leseopplevelse.