CC Eirik Newth

I november skal det arrangeres en ebokkonferanse i Drammen. Byen der ting skjer i biblioteksfaglig sammenheng. Ebokprosjektet i Buskerud har sitt sete i Drammen, og der sitter også noen av de som tenker mest på dette i Norsk biblioteksammenheng. I tidsskriftet Bok og Bibliotek skriver Morten Harry Olsen om forfatterenes frykt for bibliotekenes holdninger til ebøker og fritt utlån. I samme tidsskrift finner du Thomas Gramstad som skriver om delingskultur og faren ved å la forlagene få bestemme modeller for utlån av ebøker.

Hvor er Norsk Bibliotekforening (NBF) oppe i alt dette? Hvor er den klare tanke og de tydelige standpunkt rundt ebøker og bibliotek? Kanskje er det for tidlig å mene noe klart? De andre aktørene har klare meninger og jeg oppfatter det som problematisk at Norges uavhengige kollektive stemme for bibliotek og bibliotekarer ikke er aktivt med i debatten og mener noe tydelig. Om du leser prinsipprogrammet eller handlingsplanen, eller søker etter ebok på NBFs nettsted finner du at det er lite som minner om en klar politikk. Det er ikke nødvendig å finne et standpunkt og tviholde på det, men det er riktig å se på hvordan forleggere og forfattere oppfatter bibliotekene og både opplyse dem og klargjøre for dem bibliotekenes ståsted.

Det er ennå tidlig i diskusjonen og det er viktig å være med fra første stund. Dette er ikke et område med rett og galt. Ting blir som vi former dem sammen med de andre aktørene. Her er kompromiss sannsynligvis den beste veien framover. Vi trenger å snakke sammen, alle aktørene, forstå hverandre og respektere hverandre. Morten Harry Olsen beskriver frykten for å miste inntekter og at en konsekvens kan være at han slutter å skrive. Det er det ingen som ønsker, en rik litteratur og et bredt felt av forfattere har vært den norske modellen og vi har fått gode resultater.

Men hvem skal sitte ved borden og representere bibliotekarene? Nasjonalbiblioteket er der, og er nå den sterkeste offentlige aktøren på bibliotekenes vegne, men vi trenger flere stemmer, uavhengige stemmer som kan uttale seg friere og kan endre standpunkt raskt og smidig i forhold til den pågående diskusjonen. Den rollen bør NBF ha!

For at NBF skal spille en rolle i denne sammenheng må organisasjonen ha klare meninger om ebøker i bibliotek. Et forsøk på å få dette med i handlingsplanen på landsmøtet på Hamar strandet. Nå må NBFs styre gjøre dette på egenhånd. Det er betryggende at det sitter svært så kompetente og ebokkyndige folk i NBFs styre, men det er også viktig å aktivisere NBFs lokallag og spesialgrupper på dette området. Vi trenger meninger, mange meninger, og de bør på bordet så raskt som mulig slik at styret kan ta med seg innspillene og komme med et tydelig standpunkt til Drammen i november.

Bibliotekene er ikke i bokbransjen, nei. Men bibliotekene er avhengig av bokbransjen (forfatter + forlag + salgsledd).

Uten norsk bokbransje blir det ingen norske ebøker å låne ut.

Grunnmuren i den norske litterære institusjonen er bibliotekene + bokbransjen. Når Thomas Brevik sier: “Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens”, kan det fort tolkes som bibliotekarisk navleskuing. Jeg tror alla parter i denne utviklingen er tjent med å sitte sammen ved det runde bordet – og ikke sette opp skuddsikre glassvegger.

Mitt svar ble som følger:

Den som tror at norsk bokbransje forsvinner på grunn av “trusselen fra fildeling” bør sette seg inn i sakens realiteter. Et forlag i USA, Baen (http://www.baen.com) har i dag alle sine utgivelser i åpent ebokformat uten DRM (det har de hatt i snart 10 år) og det ser ikke ut til å gå spesielt dårlig med dette forlaget. Snarer tvert imot ser det ut til at det å gjøre det enkelt å laste ned ebøkene, enkelt å lese på alle typer leseenheter, pda, leseplate, mobil eller PC, og lett å dele med venner og bekjente, har ført til god markedsføring, økt salg av papirbøkene og ikke minst en stor og lojal fanskare som betaler for ebøkene (som er priset som vanlige papirbøker). Forlaget legger til og med bestselgere ut som ebøker lenge før de kommer ut på papir. Uten at det ser ut til å skade salget.

Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.

]]> http://bloggbib.net/2010/03/01/bibliotek-er-ikke-i-bokbransjen-diskusjonen-fortsetter/feed/ 0 http://bloggbib.net/2010/02/24/neptunseminaret-paneldebatt/ http://bloggbib.net/2010/02/24/neptunseminaret-paneldebatt/#comments Wed, 24 Feb 2010 13:02:48 +0000 Thomas http://bloggbib.net/?p=398

Dag Erlend Lohne Mohn – Hvorfor er Buskerudmodellen skremmende? Vi må tørre å få opp forskjellige modeller på bordet.

Skal ikke være teknologistyrte. Må spille på lag med ny teknologi. Å stritte imot ikke lønner seg på lang sikt. Biblioteket er ikke til for å bevare bokbransjen, men rettighetshavere skal selvsagt ha betalt for det de gjør.

Stig Bang: Har ikke lyst til å være profet. Vi er på krabbestadiet når det gjelder ebøker. Vi er ikke på krabbestadiet på digitale dokument, Internett er en robust teknologi og blir brukt. Bøker på internett vil alltid bety opphavsrettsproblematikk. Vi må få avklart i forhold til forfattere. Lisensieringen i Bokhylla.no systemet kan være en modell. Vi lever i en tid der det har vært fokus på web 2.0. “I 2009 ble det produsert like mye informasjon som i hele historien opp til slutten av 2008.”

Morten Harry Olsen – Hva bråker vi om? Markedet er svært lite. Kundeetterspørselen er liten. Sektoren har kommet igang så tidlig at vi kan være i forkant og prøve ut og få erfaringer før det tar av og bordet fanger. Det er grunn for alle å være ydmyke. At utviklingen går sakte gjør det mulig å prøve ut løsninger, som Buskerudmodellen, uten fare for markedet. Bokbransjen og bibliotek har levd separate liv uten konfliktområder. NÅ har vi fått konfliktsoner vi må samarbeide om å løse.

Kjartan Vevle – Eboka kommer, men sakte. Bekymret vår egen sektors litt famlende måte å gå inn i dette på. Se ut over landegrensene. Vi klarer ikke å teste ut mange løsninger. Vi må være en del av kjeden av innholdsproduksjon. Vi har behov for

Salen:

Ruth Ørnholt: Framtida er nå. Fikk Kindle til jul. Utviklingen går fort. Har ikke tid til å vente på en utopisk løsning. Vi trenger løsninger nå. Bibliotekbrukerene har fått øynene opp for digitale dokumenter. Vi må være med på denne utviklingen. Dette har vært gjort i Danmark og Sverige. Ingen grunn til å  ikke starte 16. mars. Målgruppa for lesning av ebøker er middelaldrende romanlesende kvinner, ikke unge teknologer

Spørsmål: har vi definert ebok

Dag: Eboka er i forandring. Vanskelig å definere.

Stig Bang: Internett blir mer og mer mobilt. Utfordrende at det fysiske biblioteket ikke lenger blir nødvendig. Vi har et samfunn der vi behandler folk anstendig.

Morten Harry Olsen – Piratkopiering kan være et resultat av at dårlige løsninger eller ikkeeksisterende tilbud. Bøker er ikke nødvendigvis noe stort mål for piratvirksomhet. Pris er et problem. Prisnivået blir relativt høyt.  Kan bli et folkeopplysningsproblem.

Åsta: Spørsmål om bokhylla – må du søke på forfatter, tittel utenfor bokhylla.no ( Bibsys etc.)? (Stig Bang: Ja) Litt smal inngangsdør. Hvorfor ikke kunne søke i fulltekst utenfor bokhylla.no? Savner hvordan vi skal gjenskape det fysiske bibliotekets særegenheter på nett. Hvordan skal vi forsette å være bibliotek på nettet.

Stig Bang: Avtalen med Kopinor hindrer muligheten for å laste ned digitalisert tekst. Forlagene og forfatterene har strukket seg for å få dette til. Skulle ønske de strakk seg lenger, men dette er et utgangspunkt. Hva er det bokhylla.no gjør mulig i framtiden? Betaler Kopinor for hver bokside som er tilgjengelig på bokhylla.no

Kjartan Vevle: Bibliotekmeldingen – tar ikke opp spørsmålet om kommersielle digitale dokumenter. Skuffelse. Utfordrer nasjonale organ (ABM, NB, NBF, Kulturrådet) til å ta opp de spørsmålene som er nødvendige for å få avklaringer på dette området. Betaling pr. utlån er en annen modell enn det norske bibliotek driver med i dag. Er biblioteksektoren komfortabel med denne løsningen? BS har kommet så langt som det er mulig å komme. Kan bli fryktelig dyrt.

Biblioteksjef i Askim: Markedsføringsprosjekt i regionen. Får gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser, men er ikke oppfattet som særlig sexy. Må være tilstede der det skjer. Merker etterspørsel etter ebøker og lesebrett. Strategi – markedsføringspotensiale. Ikke undervurder brukerene. Lånerene er opptatt av ebøker og lesebrett i hverdagen. Etterspør på biblioteket. Kan være en mulighet til å utløse ekstra midler og ha nyhetens interesse.

Morten Harry Olsen: Noen skjær i sjøen. Regningen

Kjartan Vevle: Lovpålagt å låne ut bøker gratis. Det er et marked for bokutleie. Kan utkonkurrere bibliotekene. Bibliotek kan bli kjøpskanal. Stockholms stadsbibliotek har kjøpknapp på forsiden.

Thomas Brevik: Bibliotek er ikke i bokbransjen

Kjartan Vevle: Vi lever av andre bransjer. Må leve med disse bransjene. Finne en vei inn på dette området. Bibliotekene har et behov for at det drives en kunnskaps- og kulturproduksjon i landet.

Morten Harry Olsen: Uten kunnskaps- og kulturproduksjon kan du like gjerne sende folk på horehus.

Dag Erlend: Hvor er kontaktpunktene mellom bibliotekene og bransjen? Vanskelig å finne ut av. Umodne teknolgier – ikke lurt å forhaste seg, følge med og ta debattene. Det er et samspill mellom høyt utlån og høyt bokkjøp – er i samfunnets interesse å øke mengden konsumert litteratur.

Stig Bang: Internett er det største biblioteket. Den største aktiviteten. Formidlere av kunnskap og norsk kultur må finne fram til deg gode norske og fremme det.  Den største oppgaven.

Slutt!

Nettformidler i Nasjonalbiblioteket

Nordområdeprosjektet og bokhylla.no

Bokylla.no  – ikke bøker på lesebrett, men på internett – i alle bibliotek og etterhvert på nesten alle kjøkkenbord

Assosierer positive livssituasjoner med bøker

Hvorfor har vi et så sterkt forhold til boka som fysisk objekt?

Bokhylla.no startet som et lite prosjekt: nordområdeprosjektet

Lite og latterliggjort, men vellykket teknisk utprøving

Hvor finnes bøker på norsk på internett?

• Gutenberg: 30.000 bøker, 11 på norsk
• Runeberg: 400.000 sider, på norsk: 49 bøker
• Norske wikibooks: 458
• Internet Archive: 13 på norsk
• Google books: Ikke mulig å finne antall på norsk:
• 531 bøker tilgjengelig på norsk på internett (unntatt bokhylla.no)

Norsk språk er ikke-eksisterende på internett

Spørsmål fra salen: Hvordan forstår du bok? Vitenskaplig publikasjon gjør tallet mye høyere!

“Finnes det på internett finnes det ikke…”

“kunnskapssamfunnet er digitalt…”

Hvor lenge vil vi høre lyden av norsk på internett?

Nasjonalbibliotekets strategi:

• Digitalisere ALT
• Gi tilgang til mest mulig
• Gi brukerne det de vil ha, der de er, når de vil

Pilotprosjekt:

• NB, Forleggere, forfattere opphavsrettsorganisasjoner
• Brukernytte: Nordområdene som aktualitet
• Sammensatt kilde- og forskningsmateriale, integrerte søk, film, radio, bilder, aviser, artikler, bøker
• Norsk forskning ligger andre steder enn i Norge. Vanskelig å få tilgang for NB

Hva skjer:

• Brukeradfert med bøker i fulltekst på nett,
• the long tail,
• teknologi,
• leseopplevelse,
• bruk av enkeltverk/store linjer

METODE:

• Aktuelt tema
• Representativt utvalg – faglitteratur, skjønnlitteratur, alder på utgivelse, statistikk (Dyplogganalyse)
• Brukerundersøkelse (questback)

FUNN:

• 100 prosent av bøkene besøkt (etter 1 år)
• 5 sider pr. besøk
• 2 sier pr besøk (tidsskriftartikler)
• 60% av bøkene eldre enn XX år (long tail)

Resultat:

• Gjensidig tillit
• Sønnelandsutvalget nedsatt
• Annet siktemål: rettighetsklarering, rettighetsgodtgjøring
• Teknologisk: fra småskala til storskala

Spørsmål fra salen: Hvor stor var målgruppa og hvem spurte dere?

Svar: 3-4000 – ikke spesifisert målgruppe, diffuse resultat

Bokhylla.no

• Rettigehetsbelagte bøker fra 1890- og 1990 tallet (+ 1690 og 1790 tallet)
• Avtale med rettighetshavere v/Kopinor
• 22000 bøker
• 7400 i det fri
• Tilgjengelig totalt 20.222
• Tilgjengelig i lesesal på NB: 80.590

Mangler 25.000 bøker fra de aktuelle årene

Digitalisering A-Å

Digitalisering på forespørsel

3 digitaliseringsløp:

• oppskjært – maskinelt
• Manuelt
• Manuell med konservator tilstede

Kvalitet – bevaringskvalitet

400 dpi – 24 bits fargedybde

• TIFF
• Laste ned bøker i det fri i PDF format – over 7000
• Ikke egnet for lesebrett ennå, jobbes med saken – generisk utlevering for separering av plattformformat

Blir bøkene sett?

• God økning fra 13.000 i mnd. til 21.000 i mnd – juli – januar
• Enorm vekst i bruk
• 72,6 prosent er besøkt
• 13000 nedlastninger
• 1500 lenker til NB digital fra Wikipedia
• Inngang via BISYS og Bibliofil, Aleph på vei

Muligheter

• 10.000.000 søkbare boksider på norsk på Internett
• Nye innganger i søking (ikke lenger navn og tittel viktig)
• Nye platformer integrerer innhold på nye måter  (iPad igjen)
• Manus, tekst, brev, lyd og film (Hamsunarkivet)

Bok kommer til å være et mye rikere medium om få år.

Papirboka blir fortsatt en unik leseopplevelse.

SLutt

Ebøker på bibliotek – muligheter og trusler

Buskerudprosjektet
Nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker
Norsk skjønnlitteratur
Kommuner: Drammen, Kongsberg, og Nore og Ulvdal
Teknisk leverandør Elittera/Digitalbok.no
I en fase der utvalgte lånere får låne lesebrett og låner e-bøker. Tester funksjonalitet i utlånsprosedyre, leseopplevelse, tilgjengelighet, utvalg. På slutten av testfasen – februar- større evaluering. Umiddelbare tilbakemeldinger: Glemmer fort at det er lesebrett og ikke papir. Utvalget for dårlig. Noen tekniske problemer som må løses.

Prosjektet 2010
Tilgjengelig for alle lånere
Låner også ut lesebrett – forskjellige typer,
Tester lisensmodeller
Skal samarbeide med Kulturrådet

Grunnleggende om ebøker:
Bøkenes svar på MP3
Felles standard filtype EPUB (Finnes også andre lukkede format)
EPUB kan leses på mange forskjellige typer dingser, mobil, lesebrett, pc

Hva er et lesebrett?
Bokas iPod
Dedikert datamaskin
enkel funksjonalitet (endres med iPad)
Plass til 500-50000 bøker
Batterikapasitet eblekk – 7500 sidevisninger
Primærfunksjon – leseopplevelse
Pris for vanlige modeller: 1500 – 3500

Hva er elån?
Utlån av ebøker fra biblioteket
I første omgang: via en nettside
etterhvert: direkte nedlasting til lesebrett
tilknyttet vanlig lånekort
Gratisprinsippet gjelder også her

Leseplater i prosjektet
Sony 300 og 600

Viser fram forskjellige leseplater på skjermen
Que, Nook, entoruage
Nook tilbyr ekstrafunksjonalitet i bokhandelen.
Ny sony på vei: 900 – stor skjerm – landskapsmodus
Entourage: Dobbelskjerm – eblekk og lcd

Vet vi at dette kommer?
Ja!
USA: har kommet
Amazon kindle har eksistert i to år
48% solgt som ebok der tittelen eksisterer i både digitalt og papirformat
Kindlekunder kjøper langt fler bøker enn andre
Pris: 60 – 120 NOK
Ny bok på under 60 sekunder
en suksess, men ikke uten store feil

Amazon sine betingelser ikke spiselige i Norge
Amazon åpner litt på mulighet for å lese på andre plattformer enn Kindle

SKal biblioteket drive med dette?
Like selvfølgelig som papirbøker
Fremtidens kanal for ulån
Viktig å få posisjon nå, kan være vanskelig senere
Låne ut lesebrett – hindrer teknologikløft
Subsidiere tilgangen – unngå sosiale skiller
Nå nye brukergrupper- skjermvante som ikke leser så mye

Dyrke de andre funksjonene i biblioteket:
Formidling
Møteplass
Arena for debatt og diskusjon
Sted for konsentrasjon og inspirasjon
Bruke mindre tid på praktiske oppgaver
Få mer plass til innhold!

Vil Eboka erstatte Pboka?
Nei
eboka er i nær framtid en marginal tilleggskanal
leve side om side i mange år
Fysiske bokhylla vil alltid eksistere (Uenig Red.anm)
For storkonsumenter av litteratur
svaksynte – eldre

Problemstillinger:
Hvorfor ebøker i Norge?
Språkpolitisk – Majoriteten av ebøker på engelsk
Viktig med norsk litteratur også elektronisk
Hvis dette er fremtidens kanal for lesing må norsk litteratur være tilgjengelig
Eller er norsk språk naturlig beskyttet ut ifra sin eksklusivitet?

Piratvirksomhet

- hvordan beskytte verdikjeden mot piratvirksomhet?

- DRM og kopibeskyttelse kan alltid knekkes

- Kan gode utlånsordninger gjøre piratvirksomhet mindre attraktivt

- Hvis den lovlige løsningen er bra nok, vil den ulovlige overleve?

Spørsmål fra salen: Er målgruppen teknogutta eller vil de fortsatt ikke lese, selv med en teknologisk plattform?

Dag Erlend: Målgruppa 15-50 – skulle være interessert (en på 87 ville også være med) – Når prosjektet åpner opp for alle vil det ikke være noen spesiell målgruppe. Blir interessant å se hvordan dette blir mottatt.

Spørsmål fra salen: Lesebrett, bare tekst eller også lyd, video?

Dag Erlend: Stort sett bare tekst, men noen kan gjengi lyd. Ikke video i nær framtid.

Problemstillinger:

“Beklager fila er ulånt”

Finnes det alternative måter å tenke eksemplarer på?

Alternative måter å honorere forfattere og forlag?

Vil noen kjøpe e-boka hvis det aldri er venteliste på biblioteket?

Vil folk kjøpe eboka uansett? Og selv bestemme når de skal lese den?

Andre variabler: Lånetid, fornying, begrensninger i antall samtidige lån, kjøpsknapp.

Løsninger i Sverige: utlån under kontroll, ingen budsjettoverraskelser – betaler pr. utlån i etterkant

Spørsmål fra salen : hva med fagbibliotekene?

Hva med små bibliotek? Ikke lenger behov for et lokalt bibliotek om vi får en sentralisert løsning med nasjonalt lånekort.

Dag Erlend : Må være geografiske sperrer så lenge det er lokal finansiering. Vi må se på nasjonale løsninger. Tekniske løsninger og økonomi KAN sentraliseres.

Kommentar fra salen:Kan Nasjonalbiblitoeket spille en rolle

Problemstillinger forts:

Hvis ikke ventelister, vil alle lese det samme?

Hva med bredde

Nasjonalt lånekort

Elib.se – biblioteket er vår beste markedsfører

Nye forretningsmodeller? Betaling etter faktisk utlån?

Hvordan passer bøkene i innkjøpsordningen inn i dette?

Bibliotekets rolle

Skal skape best mulige vilkår for lånerene

Bibliotekets samfunnsoppdrag: øke lesingen, øke kunnskapsnivået

Inkludere leserne som er minst fortrolige med krevende litteratur: ha god tilgang til populære og lett tilgjengelige titler:

BIbliotekets oppgave må være å skaffe lånerene best mulig tilgang til informasjon – Uansett teknologi!

SLUTT

Ikke så veldig overraskende at både forlag, forfattere og Biblioteksentralen føler seg lettere truet av støtten ABM-utvikling har gitt til dette prosjeket. Det er lett å glemme, når man ser stappfulle bokyller i landets bibliotek, at bibliotek IKKE er i bokbransjen. Boken er det medium bibliotekene har brukt til kjernevirksomheten, å koble mennesker med relevant og kvalitetssikret informasjon til faglig eller rekreasjonell bruk. På mange måter har bokens hegemoni gjort bibliotekarstanden litt slapp i de faglige musklene. Systemet har vært så etablert og ryddig at det ikke har vært så vanskelig å nettopp kvalitetssikre informasjonen. Så når nettet og digital informasjon nå skyller over oss tviholder bokbransjen på den gamle forretningsmodellen med eksemplarer og forhåndsbetaling, mens E-bokprosjektet ser framover og har fingeren på pulsen til hva som er forventningene til alle lesere rundt om i de tusen PCer. De ser at kunstige begrensninger som eksemplar, ventelister og DRM er forbrukerfientlig, i utakt med tiden.

Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens. Igjen må vi, som for 100 år siden se på hvilke modeller og strukturer som trengs for å lage de beste bibliotekene for norges befolkning. Det innebærer å se med åpne øyne på hva som tjener leserene best, ikke hva forlagene og forfatterene tjener best på. Bibliotek er ikke til for å skape et marked for forlagene og forfatterene. Bibliotek må framover se formatfritt på hva slags innhold det skal være i biblioteket og selv utvikle systemer som passer til behovene, ikke la (som vi i alt for lang tid har gjort) de kommersielle interessene få avgjøre hvordan løsningene skal se ut.

Hva om forlagsbransjen, forfatterene og Biblioteksentralen brukte ressursene og sin ikke helt ubetydelige intelektuelle kraft på å finne nye forretningsmodeller for e-boka? Å forsøke å bringe fortidens forretningsmodell gjennom et paradigmeskifte har en tendens til å mislykkes, så jeg skal ikke engang forsøke å spå hva som blir skjebnen til Biblioteksentralens BS-weblån om de ikke snur rundt. Buskerudmodellen er langt mer attraktiv for både brukere og bibliotek. Jeg er sikker på at bokbransjen kunne lære mye, om de var villige til å høre, av erfaringene fra Buskerudprosjektet.

I tillegg oppdaget jeg i går boken Digital Sporhund på Twitter. Boken er en introduksjon til informasjonssøking på nett for journalister. Mistenker at mange bibliotekarer har mye å lære av denne boka. Det som slår meg når jeg ser denne boka er; hvorfor det ikke har dukket opp en lignende bok fra Bibliotekutdanninga i Oslo om nettsøking for bibliotekarer? Eller kanskje folka bak Biblioteksvar kan gjøre jobben?

Bibliotekmeldingen er her. En første gjennomlesning var overveldende og full av spørsmålstegn og ikke minst skuffelse. Buen hadde blitt spent så høyt, Giske hadde lovet så mye, diskusjonene hadde skapt så store forventninger at det var umulig å ikke bli skuffa. Så kom meldingen, og setningen

“Det er i alle høve ein føresetnad at dei mål, strategiar og tiltak som det vert gjort framlegg om i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei gjeldande budsjettrammer.”

landet som en våt klut over alle som forventet at nå skulle Giske trå til som han hadde gjort for filmen, rocken og andre.  ”Det er jo ikke i stortingsmeldingene at pengene kommer, de kommer i budsjettene”  har jeg hørt diverse steder i helgen. Samtidig så er det lite trolig at Giske ville klart å holde tett om midler som kom om han hadde noen planer for et pengedryss. Kanskje er meningen i Kulturdepartementet at bibliotekene faktisk har nok midler og at vi bruker dem for dårlig? Det er vanskelig å være enig med det standpunktet når vi ser til våre nordiske naboland. Så den er jeg ikke med på. Norske bibliotek er underfinansiert og må få mer. En stortingsmelding som IKKE berører dette emnet og skisserer løsninger på denne helt grunnleggende problemstillingen er ikke mye verdt som arbeidsredskap for en framtidig bibliotekutvikling.

MEN dette er meldingen vi får og da får vi bruke den etter beste evne.  Jeg tror det er deler av meldingen som gjør det mulig å gjøre noe som er bra for norske bibliotek og som kan bringe oss framover. Så får resten av meldingen vente på andre krefter, utredningner og penger som sannsynligvis ikke kommer.

Innkjøpsordning for e-bøker - dette er et viktig tiltak av flere grunner. Med en slik ordning må man finne løsninger som idag ikke eksisterer på distribusjons og formidlingsfronten. Modellen som en innkjøpsordning for e-bøker velger vil bli førende for hvordan bibliotek formidler e-bøker i nær framtid. Jeg håper at det vil bli gjort et grundig arbeid, at man har fleksibilitet og endringsvilje innarbeidet i løsningen, og at bibliotekene får et ord med i laget når ordningen skal etableres.  Denne ordningen vil også være en  fot inn i døra på folkebibliotekene når det gjelder e-bøker. Her MÅ bibliotekene forholde seg til e-bøker enten de vil eller ikke.  Jeg ser nå bort fra at prinisipielt sett så kan en innkjøpsordning for e-bøker hoppe bukk over bibliotekene og tilby litteraturen direkte til brukerene. Kanskje administrert av nasjonalbiblioteket, men uten at folkebibliotekene blir sett på som et relevant formidlingsledd.  Bøkene vil jo være tilgjengelig også på biblioteket på datamaskiner etc. Fra et brukerståsted er det vel ønskelig, men for forlagsbransjen vil man kanskje heller insistere på at man MÅ være fysisk på et bibliotek for å få laste ned/lese en kulturfondebok.

Modellbibliotek - Dette er noe jeg har ivret for i mange år. Å gjøre noen bibliotek til modeller for andre har sine sterke og svake sider. Den svakeste er nok at utvelgelsen og tidshorisonten lett kommer i utakt med samtiden. Idag velger vi våre modellbibliotek etter fotavtrykkprinsippet. Dit mange går er det verdt å gå. For noen år siden ville alle til Tønsberg, idag er det Papirbredden i Drammen alle vil til og i morgen ligger nok Tromsø bibliotek godt an på folkebiblioteksiden. Fagbibliotekene reiser ofte litt ut av landet, men både BI og nye bibliotek på universitetene får sine skarer av turister.  Så utvelgelsen av modellbibliotek må være fleksibel og skiftende.

Så kan vi se på de sterke sidene ved en slik ordning.  Det kan gi støtte til enda bedre utvikling ved de utvalgte bibliotek. Om man organiserer hospitantstillinger ved modellbibliotekene, eller gjestebibliotekarordninger, slik at folk fra andre bibliotek kan være en del av organisasjonen og forhåpentligvis ta med seg både gode ideer og endringskultur tilbake til sitt bibliotek så vil mye være gjort. Det MÅ følge midler/ressurser med en slik ordning slik det gjør for universiteter og forskningssentre. 

Resten av utfordringene finner jeg utenfor bibliotekmeldinga og forholder meg heller til diskusjonen på NRKBeta og andre steder hvor medier, informasjon og bruk blir diskutert av kompetente fagfolk utenfor biblioteket.

Dette er et viktig punkt for oss i bibliotek. Når gamle bøker som har vært i jevn etterspørsel en gang blir utslitt (og det skjer ofte) har vi få alternativ om forlaget ikke gidder gi ut nye. Når forfatterene tar kontrollen og dermed gjør bøkene tilgjengelige for alltid vil mulighetene være gode til både å forlenge bokas liv i biblioteket, ved å kjøpe nye utgaver gjennom kommersielle Print on Demand tjenester i inn og utland. Her i Norge f.eks. ved at Biblioteksentralen blir leverandør av elektroniske dokumenter og også kan trykke opp ved behov.

Takk til Ingar og lykke til, måtte mange unge lese Tyrannosaurus Rex, og hvorfor ikke legge en lenke i katalogen folkens?