Category Archives: e-bøker

Plan B

Posted on by
9

De siste ti årene har ebokutviklingen sakte men sikkert utviklet seg til et stort og aktuelt tema. Det eneste som har vært konstant i denne utviklingen er at bibliotekene har sittet i baksetet. Vi har vært prisgitt forlagenes nokså variable velvilje og tildels merkelige krumspring. Dette har vi sett tydeligst i USA hvor siste utfall er forlaget Harper Collins sitt ønske om å begrense bibliotekenes formidling av ebøker til 26 ganger før ny kopi må kjøpes.

Vi ser det også på fagbibliotekfronten der prisene på tidsskrifter har økt samtidig som forlagene presser bibliotekene til å kjøpe store pakker med tidsskrifter av variabel interesse for institusjonen. Dette skjer i en situasjon der universitetenes økonomi er under press.

Dette er ikke et problem bibliotekfolk kan løse hver for seg. Selv ikke Nasjonalbiblioteket vil klare å finne en enkel løsning på forlagenes skrekk for tapte salg pga bibliotekutlån, ønsket om kraftig DRM, foreldede strukturer i bokbransjen etc.

På BetaUB har Ole Husby skrevet noe om fagbibliotekenes situasjon, at veien må gå om Open Access, og at dette må skje i samarbeid med forskerne. Fagbibliotekene har altså en Plan B. Nå gjenstår det en enorm mengde arbeid. Det blir sikkert begått mange feil og korrigeringer i denne prosessen, men fagbibliotekene har iallefall en rimelig god Plan B.

For folkebibliotekene eksisterer ikke en Plan B ennå. Vi har ikke satt oss ned og analysert situasjonen, og sett på utfordringene. Vi har en særdeles variabel gruppe forleggere å forholde oss til. Fra “De tre store”, Gyldendal, Aschehoug, CappelenDamm, til de mange og små med Kagge, Piratforlaget etc. i spissen, felles for de alle er at de er mer eller mindre skeptiske til at bibliotek skal formidle ebøker.

For bibliotek er saken todelt. På den ene siden ønsker vi ebøker til de av våre medlemmer som er interessert, på den andre siden er kopibeskyttelseregimet norske forlag har lagt opp til, og som Biblioteksentralen viderefører gjennom BSweblån, ikke spesielt enkelt å skulle formidle bøker gjennom. Etter å ha veiledet diverse bibliotekfolk som alle var positive, teknologisk rimelig oppegående og ivrige etter å prøve ut ebøker, gjennom en frustrerende registrerings og nedlastingsprosess er jeg langt mer skeptisk til hvordan ebøker vil bli tatt imot hos norske lesere.

På den annen side er jeg imponert over det norske boklesende publikums robuste evne til å takle teknologiske hindre. Det rapporteres at 20.000 ebøker ble kjøpt i 2011. Det er overraskende mange og en god indikasjon på at det er en ganske stor interesse for ebøker på norsk i Norge.

For folkebibliotekfolk er det på tide å tenke på Plan B.

Hva om bibliotekene laget sin egen løsning uten et utall registreringer og innlogginger? Med innhold bibliotekene selv kurerte og bevarte for ettertiden. Hva med en løsning der bøkene var frie og tilgjengelige uten kopibeskyttelse og sperrer? Hva om bibliotekene gikk over fra kunstige begrensninger til det vi egentlig er til for, formidling og organisering?

Jeg tror det er på tide å se på mulighetene istedet for begrensningene. Norske folkebibliotek har idag alt som skal til for å få etablert et troverdig og teknisk oppegående alternativ til den kommersielle ebokløsningen norske lesere idag må forholde seg til.

Det finnes noen spede forsøk som viser at kjernen av kompetanse og vilje fins, noe innenfor biblioteksektoren, som f.eks. bokhylla.no og noe litt utenfor biblioteksektoren som bokselskap.no. Begge deler bærer i seg kimen til det jeg tror må bli biblioteksektorens eget initiativ. Vi må rett og slett bygge opp en felles database med innhold av god kvalitet som er teknisk lett å formidle og som tilfredsstiller alle ønsker om metadata og nye standarder, og legger til rette for enkel og frustrasjonsfri lesing. Vi trenger et “Open Access” prosjekt for folkebibliotek.

Ideelt sett skulle jeg nok ønske at Nasjonalbiblioteket tok tak i dette og fritok oss alle for ansvar, men i realiteten tror jeg det både er mer realistisk og kanskje også best, om alle norske folkebibliotek tok denne saken i egne hender. Utfordringen går derfor til fylkesbiblioteksjefkollegiet, Drammen, Deichman, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På tide å jobbe sammen for et prosjekt som vil løfte og engasjere alle norske folkebibliotek.

Jeg savner allerede biblioteklaboratoriet, som nok burde vært den naturlige instans for den tekniske siden av et slikt initiativ.

Innholdet er det alle sin plikt å gjøre noe med. Alle bibliotek sitter på små lokalsamlinger og materiale som enten har falt i det fri, eller som det er mulig å få tillatelse til å digitalisere fra rettighetshaverene. Om alle norske folkebibliotek digitaliserte ET dokument hver, ville det allerede være flere ebøker enn det som er tilgjengelig gjennom det eneste reelle ebok i bibliotek-tilbudet idag, nemlig Drammen sitt forsøksprosjekt.

Bare så det er sagt, jeg har ingenting imot CappelenDamm og BSweblån. Begge forsøk på modeller for ebokformidling er viktige for å få populære og aktuelle ebøker ut i bibliotekene og jeg synes vi skal kjøpe inn eksemplarer og formidle etter beste evne og økonomi, men folkebibliotekenes ansvar ligger også i alt som ellers ikke vil bli tilgjengelig og som må ha en kompetent formidler for å nå sine lesere.

Jeg vil avslutte med å minne om Ranganathans fem lover for bibliotek:

  1. Bøker er til for bruk
  2. Hver leser sin bok
  3. Hver bok sin leser
  4. Spar tid for leseren
  5. Biblioteket er en voksende organisme

 

Kibano – den nye norske ebokleseplaten

Posted on by
1
Kibano ebokleseplate

Kibano leseplate

Vi kjøpte inn Kibano på biblioteket så snart den var i handelen. Den første vi fikk inn fikk vi noen tekniske problemer med, men den ble byttet uten noe kluss og den andre vi fikk fungerte som den skulle.

Vi har også kjøpt inn to bøker på digikort.

Førsteinntrykket fra Kibano er at dette er en “billig-leseplate” – ganske høy plastikkfølelse. Samtidig er den akkurat passe stor og lett nok til at den har god “putte i vesken” faktor.

Dette er et hybrid lesebrett som både håndterer rent digitale filer som andre lesebrett og ebøker og lydbøker på digikort.

Skjermen er eblekk og har god oppløsning. Sammenlgnet med Kindle og andre leseplater holder den mål. Den store forskjellen er det store hullet på baksiden til digikortet.

Det er svært lett å sette inn og ta ut digikortet, samtidig som det sitter fast og det føles ikke ut som det er fare for at kortet skal falle ut selv om brettet er i aktiv bruk.

Vi prøde også en lydbok på digikort, og det fungerte utmerket. Kibano har innebygget høytaler som ikke gir noe enormt bra lyd, men det fungerer til nød om man ikke har headset. Med headset blir kvaliteten som i en vanlig digikortspiller eller lydbok på CD.

Når man slår på maskinen så tar den sin tid å starte opp. Deretter fungerer den rimelig greit, men sammenlignet med andre Android-enheter virker den treg. Det tok sin tid før jeg ble vant til hvor raskt den reagerte og det ble noen dobbelttrykk på funksjoner og ikoner som igjen medførte lang ventetid før jeg igjen kunne gjøre noe.

Åpningsskjermen er femdelt. Øverst er det to felt ved siden av hverandre. Kort – der man får opp forside og tittel på digikortet man evt. har i maskinen, 0og Bibliotek, der de bøkene som er lagret på enheten ligger.

Under disse to feltene har du to brede felt som går tvers over skjermen. Øverst ligger Butikk med et utvalg bøker som kan kjøpes online om man er koblet til trådløst nett. Nederst ligger et felt med ikoner for wikipedia, søk, nettleser, oppgradering, innstillinger, FM-sender (kan brukes til å overføre lydbok til bilradio) og Adobe Reader for lesing av PDF-filer.

De to øverste feltene er helt greie. Om man trykker på digikortet kommer man til en ny side der man enten kan sette igang med lesingen eller overføre boken fra digikortet til biblioteket. Dette en svært enkelt, men jeg er usikker på hvor mange ganger man kan kopiere et digikort.

Bibliotektet har oversikt over de bøkene man evt. har lagt til enten ved kjøp online, eller overført fra digikort. Ved trykk på en boktittel åpner boken umiddelbart. Det er tre bøker på åpningsskjermen, for å finne resten må man gå til “vis alle” og få oversikt der.

Butikken er vel kanskje denne leseplatens svakeste side. Det er enkelt å handle, men man må legge inn kredittkortinformasjonen en gang, og så lagres den, uten at det gjøres oppmerksom på dette, og uten at man får anledning til å reservere seg. Det vil si at hvem som helst som har platen kan kjøpe bøker uten begrensninger. Noe jeg ikke synes er veldig heldig.  Når man så har bestemt seg for en bok får man spørsmål om man vil kjøpe den. Så er kjøpet gjennomført, og man går til biblioteket for å finne boken, som så må lastes ned. Diverse feilmeldinger underveis inngir ikke tillit til systemet, og jeg opplever nedlastingen som svært treg. Ikke akkurat opp til gullstandarden for nettbokhandler, nemlig Amazon sin Kindle store. Det inngir heller ikke tillit at kvitteringen man får fra bokhandelen er fra en gmail.com adresse. Egentlig burde det vel være helt greit, mange bedrifter og institusjoner har tatt i bruk gmail som løsning, men da har de som regel en egen institusjonsadresse. Litt pirkete kanskje, men det er med på å skape et litt lite profesjonelt inntrykk.

Den største overraskelsen var at man kan lagre ebøker uten DRM på magnetkortet. Ved hjelp av ebokadministasjonsprogrammet Calibre kunne jeg enkelt overføre en bok både til lesebrettets eget minne, og til det digikortet jeg hadde stående i lesebrettet. Det vil si en ekstra side av digikortets funkjsonalitet.

Totalinntrykket er ikke overveldende positivt. Kibano er treigere og har mindre intuitive prosesser enn andre lesebrett. Digikortløsningen er enkel, men om man først går inn i en bokhandel for å kjøpe et digikort, hvorfor ikke kjøpe en papirbok? Jeg tror ikke jeg ville basert mitt lesebrettkjøp på at andre kan gi meg en fysisk ebok som gave, eller at jeg kan låne bort digikort til andre.

Det gjenstår å se hvor populær Kibano blir. Jeg spurte den lokale Libris-bokhandelen hvor mange Kibano de hadde solgt, og det hadde faktisk solgt 7 stykker i løpet av de to siste ukene av desember 2011. Det vil si at det i utgangspunktet kommer til å være en liten etterspørsel etter ebøker på digikort i vår kommune. Et kjapt regnestykke viser at 7 Kibano fordelt på 14.000 innbyggere blir  0,5 promille. Skulle dette ekstrapoleres til den norske befolkning er det nå 2.500 kibano lesebrett rundt om i befolkningen. Ikke akkurat overveldende og ikke nok til å starte noe stort skred. Det kan jo tenkes at Kibano har solgt vesentlig bedre andre steder. Jeg ser at den er utsolgt i Norli og Libris sin nettbutikk, men at det fremdeles er mulig å kjøpe i bokhandlene. Det står ca. 10 stykker i Libris i Knarvik om noen føler behovet.

 

 

 

Om å bevare ebøker

Posted on by
1

For to år siden ga Samlaget ut boken Veslebror ser deg av forfatteren Cory Doctorow. Cory har den svært hyggelige innstillingen at alle tekstene han skriver også gis ut som ebøker under en creative commons lisens som gjør at alle som ønsker det kan laste ned og lese bøkene gratis. Dette ser i og for seg ikke ut til å ha skadet salget av bøkene hans, og han har garantert skaffet seg svært mange lesere på denne måten.

Samlaget, ved forlagsredaktør Ragnfrid Trohaug, var svært modige og på oppfordring fra Cory ga de samtidig ut både papirboken for salg i bokhandler og en gratis ebok. Eboken var ikke like tilgjengelig som Corys bøker vanligvis er. Man måtte laste ned en del og sende en epost til forlage for å få resten av boka. Fullt forståelig at de ønsket å få en oversikt over interessen. Nervøsiteten i den norske bokbransjen rundt ebøker er stor og man ønsket nok å sikre seg. Jeg aner ikke hvor stort salget var i Norge, eller hvor stor nedlastingen var, men uansett var det et interessant forsøk fra Samlaget sin side.

Så kommer den litt triste delen av denne historien. Da boken kom ut fikk den et nettsted, en blogg, som skulle engasjere brukerne. Der kunne man også laste ned første del av boka. Veslebrorserdeg.com er i dag domene-nappet av en domenepirat, og går til en svært tvilsom blogg med lenker til porno etc. Ganske ubehagelig for Samlaget, men det ser ikke ut til at oppmerksomheten der i gården er rettet mot fjorårets bøker.

Så nå er det ikke lenger mulig å laste ned eboken fra et offisiellt Samlag-eid domene. Eboka er borte for alle som måtte ønske å enkelt laste den ned. Dette er såvidt jeg vet den første ungdomseboka på nynorsk fra et etablert norsk forlag. Derfor er det også et stykke forlags- og bokhistorie vi snakker om her. Det har altså forsvunnet. Jeg er så heldig å ha hele ebokfilen (PDF) og har nå lagt den ut på denne bloggen. Men dette er heller ikke en permanent løsning, og selvfølgelig burde denne boka ligge i Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no, eller på andre måter bli tatt vare på i et langsiktig perspektiv. Om  tid og krefter tillater vil jeg og prøve å konvertere boken til epub-format som er mer leseplatevennlig.

Her ser vi konturene av framtidens bokbransje og problemstillinger som angår bibliotek. Hvem skal ta vare på de “tapte” ebokfilene? Hvem skal konvertere når formatene blir fornyet og gammel leseteknologi faller fra? Nasjonalbiblioteket er et selvsagt svar på alle disse spørsmålene. Det gjenstår bare et spørsmål, hvem skal formidle disse “tapte” bøkene? Dette er ikke en oppgave Nasjonalbiblioteket virker ivrig til å ta, og vi har jo faktisk institusjoner i hver eneste kommune her i landet som kan ta denne jobben. OM materialet som skal formidles er tilgjengelig over en lenger periode enn to år.

 

Ebøker i bibliotek – et lite skritt videre

Posted on by
1

Norsk Bibliotekforenings utvalg for ebøker har lagt fram et forslag til prinsipper for ebøker i bibliotek. Dette initiativet applauderer jeg på det sterkeste. Endelig har vi et grunnlag for en diskusjon med bokbransjen. Prinsippene:

  1. Ingen forskjeller mellom utvalget som er til salgs og utvalget som er til låns. Ebøker ment for allmennmarkedet kan også kjøpes inn av bibliotek.
  2. Ingen karantenetid. Når e-boka er til salgs skal den også kunne lånes ut.
  3. Valgfrihet. Bibliotekene må få selv få prioritere hvilke bøker de ønsker å tilby sine lånere.
  4. Plattformuavhengighet. Ebøkene som bibliotekene tilbyr må etterstrebe å kunne leses på så mange tilgjengelige plattformer som mulig.
  5. Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjens standardkrav til kopibeskyttelse.
  6. Ebøker som er innkjøpt i perioden bokavtalen gjelder må kunne lånes ut til en låner av gangen et ubegrenset antall ganger.

NBFs utvalg for ebøker i bibliotek, Oslo, september 2011

For mange i bibioteksektoren kan nok dette føles som selvfølgeligheter, men om man ser seg rundt i Norsk bokbransje og i den store verden, så ser man tydelig at disse prinsippene er under kraftig press. Nå sist fra Amazon sitt forsøk på å starte et abonnementsbibliotek inspirert av Spotify sin forretningsmodell.

Jeg venter i spenning på reaksjonene i bokbransjen på disse prinsippene.

iPad i biblioteket

Posted on by
9

Lindås bibliotek er et veldig spennende sted å jobbe nå for tiden. Biblioteksjef Marit Gro Berge leder prosjektet Det skrankelause bibliotek og har fokus på litteraturformidling og et bibliotek som møter brukerne på en ny og mer inkluderende måte. I den forbindelse har jeg fått jobben med å finne teknologi som kan støtte opp under prosjektet.

Vi valgte å gi alle som jobbet mot publikum i biblioteket, bibliotekarer og andre, en iPad hver og fokusere på at de ansatte skal være online og tilgjengelige uansett hvor de er i lokalet.

- Frittgående bibliotekarer
Hovedtanken bak å gi alle som jobber ute i biblioteket iPad var at vi ønsket å være mer “frittgående” og slippe være låst til skranken for å ha tilgang på vårt viktigste verktøy, søk i katalogen og på nettet generelt. I motsetning til bærbare PCer så lar en tavlePC av typen iPad seg holde og bruke uten at det blir klumpete og vanskelig. Takket være trådløst nettverk i hele bibliotekrommet har vi alltid tilgang uansett hvor vi er. Vi ønsket også å berede grunnen for lesing av ebøker blant personalet i biblioteket. Vi ønsket erfaring både med leseopplevelsen og det tekniske med installering og nedlasting. iPad er den mest utbredte platformen for ebøker av multifunksjontavlemaskiner.

- Valg av teknisk løsning – iPad2
Vi valgte iPad2 ut fra en serie med vurderinger. Den første var rett og slett hvilken type maskinvare som passet best til å være med rundt i biblioteket. BærparePCer med tastatur, inkludert nettbøker, ble droppet pga at de i liten grad er mulige å bruke uten å sette seg ned eller ha en flate å sette maskinen på. Når vi først hadde kommet fram til at tavlePCer var løsningen hadde vi valget mellom iPad, Androidbaserte tavlePCer som GalaxyPad og windowsbaserte maskiner som Fujitsu Stylistic. Ettersom jeg har prøvd ut alle tre typer på min forrige arbeidsplass kunne jeg uttale meg om fordeler og ulemper med alle tre. Først eleminerte vi windowsbaserte maskiner som for kompliserte i forhold til behovet og at de var mindre egnet som eboklesere. Så sto det mellom iPad2 og GalaxyTab. Vi ønsket et operativsystem som var trygt og ga personale med mindre erfaring med teknologi muligheten til å prøve seg uten form høye krav om teknisk kunnskap. Jeg mener at Apples iOS leverer dette. For folk med ønske om høyere teknisk kontroll vil kanskje Android være et bedre valg. Den høyeste terskelen var at hver enkelt måtte installere iTunes privat på egen PC og selv opprette konto og legge inn personlig- og kredittkortinformasjon. Vi diskuterte dette på forhånd og det var ingen motstand mot dette. I andre institusjoner kan man enten finne andre løsninger, eller velge f.eks. Android. Vi har og valgt å holde iPad’ene helt utenfor det kommunale nettverket. Disse maskinene logges kun på det åpne trådløse nettverket på biblioteket.

- Installering og opplæring
Vi fikk maskinene første uke i august og har brukt tiden på å lære opp de ansatte i bruk og valg av applikasjoner (apps) vi mener passer best til vår bruk. I første omgang har vi konsentrert oss om å finne nettsider vi trenger å ha rask tilgang til og legge disse som ikoner på hjemmeskjermen. Vi har også begynt å se på ebokapplikasjoner og har lagt inn gratis PDF-baserte bøker i iBooks for å få erfaring med det. Vi startet med Det Leservennlige bibliotek som er utgitt av Nasjonalbiblioteket.

- Praktisk erfaring så langt
Jeg har hatt med meg iPad på to informasjonsvakter til nå. Det har fungert over all forventning. Noen av de som kommer inn på biblioteket tar det tydligvis som en selvfølge at bibliotekaren har informasjonen klar på armen uansett hvor han er i biblioteket, mens andre (spesielt yngre) synes det er kult og kommenterer positivt om at dette var kult. Det har vært befriende å vandre rundt for å finne litteratur og hele tiden ha katalogen tilgjengelig, kunne følge spor og justere underveis, og ikke minst innhente informasjon om tema som ikke er dekket i vår egen samling.
Mange av de ansatte er fortsatt på utprøvingsstadiet når det gjelder å bruke iPad’en mens de er ute i bibliotekrommet, men alle er positive og jobber med opplæring og utprøving. Jeg har vært overrasket over hvor godt egnet iPad har vært i forhold til de behovene jeg opplever som mest tydelige i referansearbeidet.

- Veien videre
Neste steg blir å finne nyttige applikasjoner. Allerede har vi oppdaget at Google Maps er ypperlig til å vise veien når folk kommer for å spørre om hvor institusjoner og adresser er i nærområdet.
Jeg ser og at vi kan bruke iPad’ene aktivt når vi skal formidle ebøker når det engang måtte komme. Da kan vi iallefall vise fram bøkene til de nysgjerrige.
Vi skal ogå skifte biblioteksystem i oktober, fra Aleph til Mikromarc 3. Dette ser vi på som en mulighet til å tilpasse katalogen til mer tavle-vennlig format. Håper vi får en god dialog med BibITS om dette.

Konklusjonen etter to uker er utelukkende positive. Det eneste ankepunktet man godt kan ha til iPad er at hver maskin blir knyttet til en ansatt om man ikke kan opprette institusjonelle kontoer på iTunes. Jeg ser egentlig positivt på dette ettersom det gir de ansatte et sterkere eierforhold til maskinene.

Ebøker i bibliotek – på tide å starte?

Posted on by
4

Biblioteksentralen venter med å lansere BS-weblån til de kan fylle tilbudet med bøker fra norske forlag og bokskya. Det er en fullt forståelig vurdering, men jeg lurer på om Biblioteksentralen burde tenke om. En av grunnene til at ebøker har blitt en suksess i den engelskspråklige verden er at det finnes veldig mye gratis materiale som en leser kan fylle sitt ebokleseapparat med og dermed få mulighet til å prøve ut uten å risikere så veldig mye. Veien fra å venne seg til å lese på skjerm til å kjøpe ebøker er deretter ganske kort.

For bibliotek tror jeg det på mange måter vil være på samme måte. Om norske bibliotek skal satse på BS-weblån, men må betale full pris fra første ord kan det bli en forsiktig og nølende start for det som skal bli den norske bibliotekebokeventyret.  Hva med å fylle BS-weblån med gratis bøker? Det er nok å ta av. Prosjekt Runeberg og Bokhylla.no er fulle av eldre tekster det er mulig å bruke.

Kjære Biblioteksentralen. Lag en prøveløsning med mulighet til å laste ned ebøker og prøve ut i biblioteket. Da blir det en lavere terskel for bibliotekene å ta det i bruk og det blir lettere å eksperimentere og skaffe seg erfaringern for bibliotekansatte rundt om i landet.

Bokskya er lansert

Posted on by
6

Bokskya-logo
Dagen har vært full av Bokskya, på twitter, i nettaviser og blogger. Selve lanseringen har vel ikke imponert om man skal tro twitter.

I stedet for å kaste meg over det allerede slaktede viltet, skal jeg se litt på hva som kunne vært gjort anderledes, spesielt om jeg tar på meg bibliotekarbrillene.

For det første ville jeg ikke lansert Bokskya som egen tjeneste/nettsted i det hele tatt. Jeg ville istedet lansert en håndfull nettbokhandler med en felles lagringsløsning. Bokskya er så og si uinteressant før man har kjøpt en ebok og ønsker å lese den.

Det andre er at jeg som kunde bør kunne registrere meg i bokskya i nettbokhandelen, helst så sømløst som mulig, uten å måtte gå omveien om nettstedet www.bokskya.no for så å gå til nettbokhandelen igjen.

Den viktigste tingen jeg ville gjort anderledes er at jeg ville ha rekruttert litteraturens fotfolk, bibliotekarene, lang tid i forveien. Jeg ville ha smørt bibliotekene med gratis leseplater, smakebiter på ebøker, aktiv annonsering og omtale i bibliotekpressen, og ikke minst møtt opp på hver eneste bibliotekarsamling, enten det er biblioteksjefmøter, konferanser som UNG 3.0 eller årsmøter i de mange bibliotekforeningene rundt om i landet. Jeg ville godsnakket med alle, tilbudt opplæring og gjort bibliotekene til rekrutteringssentraler for eboklesere. Først når du har en kritisk masse av lesende mennesker som vil akseptere og kjøpe ebøker kan du regne med å få et fungerende marked. Det er det bare bibliotekene som kan levere. Og da tror jeg ikke at prisen ville spilt en så stor rolle, og ikke minst ville man ha en et vennlig brukergrensesnitt i hver eneste kommune i landet som kunne hjelpe til med tekniske problemer for de som synes dette ble vanskelig (og det gjorde jo tydligvis de fleste). Eirik Newth påtalte at det som manglet var en ebokevangelist, det tror jeg han har helt rett i, og forlagsbransjen kunne ha hatt over 400 evangelister over hele landet om det hadde spilt kortene sine rett istedet for å gå i strupen på bibliotekene.

Og ikke minst, jeg ville ha lansert en bibliotekløsning samtidig med bokhandelløsningen. Det ville senket terskelen for å lese ebøker betraktelig, gitt folk mulighet til å prøve uten å investere større summer. Spesielt om biblioteket også låner ut leseplater.

Slik saken med bokskya og ebokhandlene står nå er vel det mest sannsynlige utfallet at det blir svært lite salg av norske ebøker og forlagsbransjen kan derfor toe sine hender og si “hva var det vi sa.” Jeg ønsker dem lykke til, men tror ikke på noen stor forbedring av situasjonen før de endrer holdning til bibliotek og det bokelskende og bokkjøpende publikum.

P.S. Om man ønsker å selge bøker i Bergen, byen som ikke har det språklige hunnkjønn, bør man droppe merkenavn med a-ending. Jeg spår dårlig salg i vestlandets hovedstad i tiden framover. Men selvfølgelig, her i byen blir den nok hetende Bokskyen uansett.

Ny rapport om ebøker fra kulturrådet

Posted on by
Reply

Morten Harry Olsen har skrevet en ny rapport om ebøker (OBS! PDF) for kulturrådet som i stor grad speiler utviklingen siden siste rapport i 2009. Denne rapporten tar i større grad opp bibliotekenes rolle og den har tydligvis blitt langt viktigere enn tidligere antatt. Jeg applauderer Morten Harry Olsen sine konklusjoner om usikkerheten rundt den digitale verdikjeden og behovet for mer kunnskap. Denne kunnskapen må komme fra praktiske erfaringer og det ser ut til at kulturrådet kan spille en sentral rolle i å få det på plass.

Vi har intet å frykte…

Posted on by
5

Redaktøren i Bok og Bibliotek beskriver den økende usikkerheten som tydligvis brer om seg i norsk bilbiotekvesen på grunn av ebøkene. Jeg lurer nå litt på den virkelighetsbeskrivelsen. De fleste bibliotekarer jeg kommer i kontakt med er nysgjerrige og interesserte, langt mer enn den jevne borger i Norge. Når ebøkene nå endelig kommer i salg vil jeg vedde på at en stor del av dem blir solgt til nettopp bibliotekarer. Det er også stor forskjell på folkebibliotek og fagbibliotek. For de fleste folkebibliotek er ebøker til en viss grad fortsatt oppfattet som noe nytt og ukjent, mens det i fagbibliotekene har blitt formidlet ebøker i mange år allerede ogbibliotekarene og brukerene er komfortable med og bruker ebøker som en integrert del av hverdagen.

Om vi ser på fenomenet ebøker så oppdager vi ganske raskt at det ikke er et fenomen. Det er for forlagsbransjen ebøker er et fenomen. For bibliotek er det som det har vært de siste 3000 år, “business as usual”

Er innføringen av ebøker som tilbud vesentlig anderledes enn andre overganger i format? Bibliotekene har kommet gjennom skifter; fra leirtavler til papyrus, papyrusruller til codex, og alle nye formater som har dukket opp i historiens gang. Bibliotekene har tatt tak i hvert eneste skifte, organisert, gjort tilgjengelig og formidlet. Til forlagenes og forfatternes store overraskelse og glede. For hvor hadde norske forfattere og norsk forlagsbransje vært uten bibliotek? Muligens et sted med langt færre lesere og langt mindre inntekter? Statsstøtte eller ikke statsstøtte, norske forlag og forfattere er avhengige av bibliotekene for å nå lesere.

Om folkebibliotekene (og spesielt Biblioteksentralen) slutter å dilte etter forlagenes fryktperspektiv på ebøker og heller setter seg ned og ser på hva ebøker er og hvordan de best mulig kan integreres i bibliotekets tjenester, da tror jeg vi kommer langt.

Og vi er så heldige at vi ikke behøver å vente på forlagenes etterlengtede boksky eller digitalbok.no´s hyggelige, men lille, soloutspill. Vi kan sette igang idag, av den enkle grunn at det finnes en stor mengde uorganisert, ikke-vurdert og veldig spennende litteratur på internett. Alt fra hypertekster til tradisjonelle bøker og  berikede multimedieopplevelser.

Deichmanske bibliotek har allerede tatt tak i dette med det flotte Reaktorprosjektet. Her har man invitert skapende ungdom til å selv bidra til biblioteket og samtidig få en arena for både sosial aktivitet rundt skaping og en formidlingskanal. Det finnes mange andre lignende tiltak, alt fra Skrivebua, nyskapende og langt forut for sin tid fra Nordland fylkesbibliotek, til mindre og lokale prosjekt. Felles for de alle var at de åpnet opp biblioteket for kreativitet og skapende aktivitet.

Men folkebibliotekets oppgave tar ikke slutt ved bibliotekets egne servere eller dørterskel. Vi må ut og lete, finne de små og geniale uttrykkene som finns der ute, enten det er blogger eller små dikt. Jeg har ikke ambisjonen om å lage en altomfattende katalogisering av nettet, det toget har gått, men jeg ser på bibliotekarer som talentspeidere og de eneste som har i sitt mandat å faktisk oppsøke kulturelle uttrykk for å samle, organisere og formidle. Den jobben tar ikke slutt med det første og blir stadig viktigere i en æra da frivillig, gratis produksjon av kulturelle uttrykk aldri har vært større.

Drit i forlagene, de har jeg gitt opp for lenge siden. En såkalt kulturell aktør som fokuserer på sine kunder som potensielle forbrytere har lite å hente av respekt fra de samme kundene. Å bryte ned et forhold mellom produsent og konsument som har tatt hundrevis av år å bygge opp er det største feilsteget denne bransjen gjør. For å sitere fra ebokkonferansen Fra trykt til utrykt: “Det eneste vi frykter er piratkopiering”

Om det stemmer kunne forlaga ha vært på lufta med norske ebøker for ti år siden! Det er de ikke! Kundene kommer ikke til å vise større tillit til forlagene  enn de viser tillit til kundene.

For bibliotekene er det bare en ting å si: vi har intet å frykte uten frykten selv. Sett igang og finn gullet på nettet og gjør det til deres eget. Formidle det som blir skapt av framtidens Ibsen og Skram, Sandemo og Loe.

Ebok igjen…

Posted on by
1

Nå har endelig nyheten om Bokskyen kommet til datapressen. Det første oppslaget jeg har sett kom idag i Digi.no. Det er jo et lite skritt i riktig retning, men jeg har hørt det samme så mange ganger før at skepsisen sitter godt festet i ryggmargen. Jeg tror det når jeg ser det. Bokskyen i seg selv ser ut til å være en god ide og jeg er spent på hvordan det vil fungere i min ebokhverdag. Men bokbransjen begynner å få hastverk. Google har lansert Google eBooks, en tjeneste som ser ut til å gjøre det samme som Bokskyen, men med Googles enorme merkevare i ryggen. Hvorfor skal jeg lagre bøkene mine hos Norsk bokbransje heller enn hos Google? Nå får Google nesten et halvt års forsprang på Bokskyen, så får vi se hvordan utviklingen vil gå.

Det mest positive med utviklingen akkurat nå er at det går mot dingseuavhengighet (med unntak av Apple) og man kan lese samme bok på alle leseapparater og skjermer man omgir seg med i hverdagen.

Jeg ser fram til våren og avsløringen av den norske bokskyen, men holder ikke pusten og kommer nok til å bruke Google Ebooks i mellomtiden.

Og nå som katten er ute av sekken. Hvor blir det av informasjon om Bokskyen? Jeg må lenke til en intetsigende side på Den Norske Bokdatabasen som skal stå bak dette, men litt kan de vel skrive på egne nettsider?

Fra trykt til utrygt – den store norske ebokkonferansen

Posted on by
1

Den store Norske Ebokkonferansen (direkte strøm fra konferansen) er vel den beste betegnelsen på to dager i november i Drammen. Buskerud har blitt fylket der ting skjer, og Drammen er hovedkvarteret for et av de mest kreative miljøene innenfor bibliotekutvikling i landet idag.
Nå arrangerer de konferansen fra Trykt til Utrygt som inviterer til den store samtalen om ebøker i Norge. Og samtale har det virkelig blitt. Dette er den første konferansen jeg har vært på hvor alle aktørene på litteraturfeltet er representert, forfattere, bibliotekarer, forleggere og leverandører av tekniske tjenester. Dette skaper en helt annen atomsfære enn jeg er vant til å møte når et bibliotek arrangerer seminar. Det er oppkvikkende og spennende å høre meninger og skarpe tanker fra så mange hold.

Fra Trykt til Utrykt - den store norske ebokkonferansen. Lisens: CC Buskerud fylkesbibliotek

Programmet er godt sammensatt med alle aktører untatt leserne godt representert. Timingen er også svært passende, dagen før konferansen lanserte CappelenDamm både sin nye nettbutikk for ebøker, digitalbok.no, og kanskje viktigst, prismodellen for ebøker som ligger langt under det resten av forlagsbransjen har hevdet var et riktig prisnivå for ebøker. At det er sterke konflikter i forlagsbransjen kom også godt fram under diskusjonen mellom Arve Juritzen fra Juritzen forlag og Kari Spjeldnæs fra Aschehoug forlag. Diskusjonen hadde høy temperatur, men frontlinjen går der den har gått hele tiden, og, lik vestfronten i 1916, det var liten bevegelse og åpenhet å spore. For bibliotekfolk er det kanskje viktigst at den største enigheten, som nesten var rørende sett i lys av resten av diskusjone, at bibliotek må holdes langt unna ebøker i dagens situasjon. Juritzen sa det sterkest: Det er ikke noe problem, for bibliotek får ikke ebøker slik det står idag. Spjeldnæs var forsiktigere i formuleringene, men konklusjonen var den samme. De er begge redde for at ebøker fra bibliotek vil undergrave salget av ebøker. Og det var vel egentlig visa fra både forfattere og forleggere hele dagen. Bibliotek er skumle, de kan kannibalisere salget av ebøker.

Bilde fra debatt mellom Arve Juritzen og Kari Spjeldnæs. Lisens: CC Buskerud fylkesbibliotek

Dagen innholdt også en mer teknisk del, og her var den største overraskelsen skjult. I tillegg til å få presentert Bokhylla.no og weblån fra Biblioteksentralen kom Edmund Austigard, administrerende direktør i bokdatabasen, med noen nye og interessante glimt inn i planene til bokdatabasen. Begrepet bokskyen kom plutselig på alles lepper. Bokskyen er bokdatabasens verktøy for å slå både Apples iBooks og Amazons Kindle i brukervennlighet og platformuavhengighet. Austigard lovet at med bokskyen ville de bøkene du kjøper fra bokdatabasen alltid være tilgjengelig på alle leseplatformer du måtte ønske. Bøkene lagres i et personlig bibliotek som er tilgjengelig på nettet og hvor du kan laste ned til ethvert leseapparad du måtte ønske. Det vil altså være slutt på at du mister ebøkene når apparatene går i bakken eller blir utdatert. Kindle har allerede dette, men det er låst til Amazon sin platform. Bokskyen ser ut til å bli mer åpen, og ikke minst, ser det ut til at det vil være plass til bibliotekenes tilbud inne i bokskyen. Lansering av bokskyen ser ut til å bli på vårparten. Jeg for min del venter i spenning og håper å høre mer og lære mer i månedene som kommer.

Dessverre ser det ut til at forlagsbransjen tviholder på DRM som en nødvendig del av tilbudet om ebøker. Thomas Gramstad fra Elektronisk Forpost Norge (EFN) kalte det en kollektiv psykose og oppfordret forlagsbransjen til åpenhet for nye løsninger på kompensasjon for åndsverk. Problemet er nok at dette vil i større grad berøre forfatterne enn forlagene. Og der har vi kanskje eboksakens kjerne. Forlagene er i ferd med å miste sin definisjonsmakt.

En Kindle i huset

Posted on by
2

For en måned siden fikk jeg en Kindle i huset. Den kom på plass takket være min arbeidsgiver og jobben min blir å bruke, evaluere og legge fram en vurdering i løpet av høsten. Det kan spares mye penger og miljøkostnader  på trykksaker om en leseplate kan erstatte kompendier og lærerutdelte kopier

.

Jeg bestilte den nye Kindle DX (den store) en tirsdag morgen, med beskjed om at den ville ankomme i løpet av 5-10 dager. To dager senere hadde den ankommet mitt ringe bosted. Selve oppakningen var en glede i seg selv. Som gammel apple-fan har jeg vendt meg til at det å pakke opp et nytt produkt skal være en estetisk opplevelse i seg selv. Det var også oppakningen av Kindle´n. (Skulle ønske vi fant et godt norsk navn som ligger bedre i munnen).

Da den vel var pakket opp og beundret, matt grå farge og aluminiumsrygg og vesentlig penere enn de gamle beige kindlene, var det på tide å starte vidunderet for å prøve ut skjerm og funksjoner. Hovedinntrykket er svært positivt. Kindle´n var allerede satt opp med min amazon.com konto rett fra esken og jeg kunne gå rett igang med å kjøpe bøker. Ettersom jeg allerede hadde kjøpt kindlebøker for lesing på min android-mobiltelefon og iPod touch kunne jeg laste ned disse direkte uten å kjøpe noe nytt innhold. Den innebygde mobilnettforbindelsen var rask og det var ingen lang ventetid før jeg satt og koste meg med mitt siste innkjøp.

Etter to dager med lesing var det på tide å prøve ut hvilke andre typer innhold enn Amazon sine egne format jeg kunne lese. Det første jeg prøvde var å laste ned en PDF fra bokhylla.no, dvs. en norsk bok scannet av nasjonalbiblioteket. Nedlasting og oveføring var så enkelt at jeg nesten ble litt overrasket. Jeg lastet ned Sven Moren, Den store tømmerdrifta, og var positivt overrasket over hvor bra den boken så ut på skjermen. Både skrift og illustrasjoner var behagelig å lese. Det var også mulig å søke i teksten.

Jeg prøvde så ut forskjellige dokumenttyper, PDF går rett inn og blir tilgjengelig, mens epub-filer må konverteres, jeg bruker ebokprogrammet Calibre og er svært fornøyd med hvor enkelt det fungerte. I tillegg til vanlige ebøker har jeg lastet ned tidsskrift i PDF og lydbøker. En lydbok fra Audible lot seg lett legge inn og ble uten problemer avspilt. Jeg måtte bekrefte min audible-konto og så var den saken klar. Høytalerene på Kindle´n er helt brukbare til å høre lydbok, men det sluker batteri og jeg mistenker at avspilling via høretelefoner vil fungere bedre.

Noe som virkelig vekket min nysgjerrighet var den berømte/beryktede text-to-speech funksjonen som gjør det mulig å høre tekster lest av en datagenert stemme. Det fungerte over all forventning. En smule mekanisk stemme leste opp teksten (kun på engelsk) og det var helt forståelig om noe monotont. Jeg oppdaget fort at enkelte av bøkene jeg hadde kjøpt var sperret for denne funksjonen, men det er jo forleggere og forfattere sin sak.

Etter en måned med Kindle i sekken er konklusjonen fra min side helt klar. Dette blir et fast inventar i mitt tekniske oppsett av nødvendige dingser for reise og jobb. Og jeg har erfart noe som de fleste Kindleeiere har, man kjøper flere bøker når de er SÅ lett tilgjengelige. Det er kanskje tilfeldig, men flere av mine favorittforfattere utgir nye bøker i høst, og nå er ventetiden på en ny bok redusert til sekunder framfor uker.

Morten Harry Olsen og kundefokus

Posted on by
3

På Bok og Bibliotek sitt nettsted skriver Morten Harry Olsen om overdrevet kundefokus og faren ved å anta et behov for ebøker som ennå ikke er der, eller slik tolker jeg iallefall Morten. Jeg fikk mange tanker i hodet samtidig når jeg leste dette innlegget. Såvidt jeg husker var det få eller ingen som hevdet at det var et stort behov for film på biblioteket dengang, på sent nittenåttitall, da to bibliotek startet utlån av de første filmene på VHS. Dette var en satsing på en trend visjonære bibliotekarer så i samfunnet rundt seg. Det kom stadig flere videospillere i hjemmene, og det var et stadig økende tilbud av videofilmer. Noen tok ansvaret, slik biblioteklovens paragraf en krever, og utvidet bibliotekets tilbud med aktualitet og kvalitet. Dengang var det mange som mente det samme som Morten, det er ikke nødvendig å satse på film, det er usannsynlig at det blir noe stort behov for film i bibliotekene. Idag er det få eller ingen som hevder at film ikke er en del av et godt bibliotektilbud.

Reaksjon nummer to var å tenke på hvem Morten Harry Olsen egentlig taler for. Han har de etablerte og publiserte forfatternes interesser som hovedmotivasjon for det han skriver. Han har egentlig ingen interesse av at bibliotekene blir en del av den nye medieøkologien som nå ser ut til å vokse fram. Bevaring av etablerte strukturer og støtteordninger er forlagene og forfatterenes felles kamprop.

Hvor skal bibliotekene stå oppe i alt dette? Vi har en svært viktig rolle. Vi må gjøre som de visjonære på åttitallet og studere utviklingen, som peker i retning av at stadig flere leseinnretninger blir kjøpt og kommer på markedet. Morten mener at iPad og Kindle ikke er noen massefenomen, det er etter min mening alt for tidlig å si noe om dette, men uansett er mobiltelefonen definitivt et massefenomen. Mobiltelefonen er også en leseinnretning. Det kommer også stadig flere elektroniske tekster på markedet. Jeg ser iallefall en klar trend det er lurt å studere og prøve ut løsninger for.

Morten sørger over forfallet i kvalitet og mener tydeligvis at kun et forlag kan supplere kvalitet i tekster. Her blir det selvsagt spekulasjon fra min side, men det ser ut til at på stadig flere områder kommer kvalitetskontrollen fra en stor masse framfor fra enkelte eksperter. Det vil si at en bok i framtiden kan bli til i en dialog med en større masse lesere framfor i dialog med en enkelt forlagsredaktør. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, og resultatene vil bli forskjellige, men å hevde at det ikke finns flere veier til gode tekster er etter min mening sneversynt.

Bibliotekenes primære jobb i årene framover blir å sørge for at de som ønsker å få tilgang til informasjon og kulturuttrykk finner det de leter etter, får veiledning i å både finne og bruke når de trenger det og kan konsumere det de ønsker uten unødvendige hindringer og begrensninger pålagt av en tredjepart som setter egne økonomiske hensyn framfor kulturbrukerens tilgang. Selvsagt er de i sin fulle rett til å sette sin egen agenda og hevde sine interesser. Men da må de også tåle at bibliotekene hevder bibliotekbrukernes interesser.

Ved å hevde at bibliotekene må passe seg for å kaste seg over en “trend” som kanskje ikke kommer til å bli så stor gjør Morten seg til talsmann for de som ønsker å stikke hodet i sanden og helst foretrekker at alt dette nye går over av seg selv. Jeg skal være enig med Morten i en ting. Majoriteten av de som idag kjøper bøker, bedrestilte, bedreutdannede, bedrebemidlede kvinner over 40 neppe er de som er primærmålgruppen for ebøker, og siden majoriteten av norske forfattere har nettopp denne gruppen som hovedinntektskilde, så er det vel ingenting å si på at de føler seg temmelig trygge på at papirboken fortsetter sitt hegemoni en god stund framover. Så, om målet for forfattergjerningen er trygghet og en stadig krympende leserkrets, så er det vel bare å si takk for følget og lykke til videre. Vi i bibliotekene har tenkt å ta en annen vei.

E-bøker og bibliotek

Posted on by
2

Når jeg ser diskusjonen som pågår rundt e-bøker og spesielt e-bøker i bibliotek blir jeg litt bekymret for bibliotekenes framtid. Ikke fordi jeg ikke tror at bibliotek har en stor og viktig plass å spille i framtiden, men fordi diskusjonen domineres fullstendig av det jeg vil kalle “eksemplartankegangen“. Idag er det en generell bekymring for at bibliotek ikke har noen modell for utlån av dokumenter til f.eks. Kindle.

I motsetning til forlag, forfattere og bokhandlere er ikke bibliotek i bokbransjen. Bibliotek er bygd opp rundt bøker fordi det engang var den beste teknologien for informasjonsformidling, bevaring og organisering. Idag er dette ikke tilfelle. Tror ikke mange bibliotek idag bruker mye energi på å vurdere bokleksikon når innkjøpsbudsjettet skal settes opp. Verden er i endring når det gjelder måten informasjon og rekreasjonsaktiviteter formidles. Mange av disse prosessene er digitale og mange er uten fysiske objekter i formidlingsfasen. Dette gjør at bibliotek som fysiske formidlingssentraler ikke lenger er nødvendig.

Når en innkjøpsordning for e-bøker vurderes er det interessant å tenke seg at det overhode ikke trengs noe bibliotek som formidlingsledd. Bibliotek har hittil vært parkeringsplassen for kulturfondinnkjøpsbøker (med et lønnlig formidlingshåp), men hvorfor skulle en digital innkjøpsordning overhode ha noe med bibliotek å gjøre? Forlagene kan sette opp en sentral der formidlingsmodellen velges, f.eks. at man lar brukere lese og laste ned, men bare for et begrenset tidsrom, eller et begrenset antall, og så må man kjøpe om man vil ha det for alltid, eller lignende.

Det er sannsynlig at i en ikke alt for fjern framtid vil de fleste mennesker ha en skjerm for lesing av tekst til disposisjon, utlånsmodeller for eboklesere er derfor en blindvei, i beste fall en kort periode der bibliotek er kanaler for å bli kjent med lesetavleteknologien, før alle får en skjerm i en eller annen form der de ønsker å lese tekster. Lesetavler er neppe det endelige svaret, men det er viktig å følge med og forstå teknologien ettersom den utvilsomt er grunnlaget for framtidens løsninger. Kindle er mer interessant som distribusjonsmodell og et skrekkens eksempel på låste løsninger enn som duppeditt.

Vi kan anta at det i framtiden vil være like enkelt å finne en tekst å lese som det idag er å kjøpe en låt på iTunes eller høre på den på Spotify. Så hva trenger man da et bibliotek til? Iallefall ikke til å formidle fysiske eksemplarer… eller…? Jeg tror at fysiske bøker kommer til å eksistere som formidlingsobjekter en stund til, men det gjør det ikke mulig for bibliotek å lene seg tilbake og fortsette som om ingenting har hendt. Den digitale formidlingsmodellen av dokumenter eller tekster vil øke og bli den dominerende, sannsynligvis like raskt som for musikkformidling. Da er et overdrevent fokus på formidling av eksemplarer en skummel vei å gå.

Så, samtidig som vi undersøker leseplatene, e-bøkene, og tilliggende herligheter med prosjektstøtte fra ABM-utvikling, hva med å undersøke bibliotekenes rolle utenfor eksemplarformidlingen og se om den er like viktig, nødvendig og grunnleggende. For om bibliotek har en rolle å spille utenfor eksemplarformidling, så  vil det være lurt å få satt den på agendaen og vist den fram for politikere og folk flest. Ikke gjennom markedsføring, prosjekt og stunt, men gjennom å sikre at bibliotekene viser fram denne siden av sin virksomhet og kanskje nedprioriterer eksemplarformidlingen i sin utforming, aktivitetsprioritering etc. Dette er et langsiktig arbeid. Hvordan ser nye bibliotek ut, blir bibliotek utformet rundt boken som eksemplar, eller aktiviteter rundt tekster og dokumenter uansett format? Svaret er heldigvis JA! Hurra for biblioteket i Tromsø og nye Deichman. Det er nok lettere å få dette til når man bygger nytt, spesielt om man får en nytenkende arktitekt med på laget, men hva med majoriteten av norske folke- og fagbibliotek? De er ikke i nybygg, og vil kanskje ikke komme dit heller, de har de lokalene de har hatt og vil ha, hvordan skal de utformes for å tilrettelegge for denne overgangen vi ser fra fysisk eksemplarformidling til aktiviteter rundt tekster og dokumenter. Og kanskje vi skal begynne å definere hvilke aktiviteter dette er?

Hei Morten og Thomas G.!

Posted on by
Reply

Morten Harry Olsen skriver et interessant innlegg om ebøker, bibliotek og forfattere på Bok og Bibliotek. Han synliggjør forfatterens frykt for tap av inntekter og konsekvensene av et frislepp av ebøker gjennom bibliotekene. Det kommer også noen friske sleivspark til saken om ebokmoms som jeg har veldig sans for.

Problemet med Morten Harry Olsen sitt innlegg er vel antakelsen om at bibliotekarer flest ønsker å låne ebøker ut uten begrensninger og kopisperrer slik Thomas Gramstad skriver om i sitt innlegg om digital overflod.

Vi er oppe i en stor og prinsipiell diskusjon om bibliotekenes rolle i en digital medievirkelighet og hvor biblioteket står som en av mange parter i det økonomiske, kulturelle og sosiale spillet rundt ebøker og digitalisert kultur generelt.

De fleste partene i denne saken har klare meninger og ønsker å beskytte sine interesser, både Morten, som slåss for forfatterenes rett til en inntekt av sitt arbeid og Thomas G. som hevder forbrukerens rett til tilgang til informasjon og kultur uten kunstige sperrer og hinder har rett. Problemet blir å balansere disse rettene:-)

Hvor står vi bibliotekarer i denne diskusjonen? Med unntak av noen få stemmer og Nasjonalbibliotekets flotte, men begrensede, prosjekt Bokhylla.no så virker det ganske stille på ebokmeningsfronten i Norge. Kanskje fordi vi bibliotekarer faktisk har et ganske langsiktig perspektiv og ser at dette feltet er så nytt at det må gå seg til over tid. Det nye er kanskje at bibliotek i langt større grad enn før er en aktør som faktisk påvirker markedet. Hvordan skal vi forholde oss til den rollen?

Jeg tror ebokprosjektet i Drammen er et godt første steg. Der får vi kunnskap vi kan bruke i diskusjonen rundt ebøker. Rapportene derfra er interessante, selv om tallgrunnlaget er for lite til å trekke bastante konklusjoner så gir det oss grunnlag for å prøve ut i større skala for å samle bredere erfaringer. Neste steg er å delta i diskusjonen som nå pågår så fillene fyker i digitale forbruker-, forfatter- og forlagkretser.

Har NBF en ebokpolitikk?

Posted on by
2

CC Eirik Newth

I november skal det arrangeres en ebokkonferanse i Drammen. Byen der ting skjer i biblioteksfaglig sammenheng. Ebokprosjektet i Buskerud har sitt sete i Drammen, og der sitter også noen av de som tenker mest på dette i Norsk biblioteksammenheng. I tidsskriftet Bok og Bibliotek skriver Morten Harry Olsen om forfatterenes frykt for bibliotekenes holdninger til ebøker og fritt utlån. I samme tidsskrift finner du Thomas Gramstad som skriver om delingskultur og faren ved å la forlagene få bestemme modeller for utlån av ebøker.

Hvor er Norsk Bibliotekforening (NBF) oppe i alt dette? Hvor er den klare tanke og de tydelige standpunkt rundt ebøker og bibliotek? Kanskje er det for tidlig å mene noe klart? De andre aktørene har klare meninger og jeg oppfatter det som problematisk at Norges uavhengige kollektive stemme for bibliotek og bibliotekarer ikke er aktivt med i debatten og mener noe tydelig. Om du leser prinsipprogrammet eller handlingsplanen, eller søker etter ebok på NBFs nettsted finner du at det er lite som minner om en klar politikk. Det er ikke nødvendig å finne et standpunkt og tviholde på det, men det er riktig å se på hvordan forleggere og forfattere oppfatter bibliotekene og både opplyse dem og klargjøre for dem bibliotekenes ståsted.

Det er ennå tidlig i diskusjonen og det er viktig å være med fra første stund. Dette er ikke et område med rett og galt. Ting blir som vi former dem sammen med de andre aktørene. Her er kompromiss sannsynligvis den beste veien framover. Vi trenger å snakke sammen, alle aktørene, forstå hverandre og respektere hverandre. Morten Harry Olsen beskriver frykten for å miste inntekter og at en konsekvens kan være at han slutter å skrive. Det er det ingen som ønsker, en rik litteratur og et bredt felt av forfattere har vært den norske modellen og vi har fått gode resultater.

Men hvem skal sitte ved borden og representere bibliotekarene? Nasjonalbiblioteket er der, og er nå den sterkeste offentlige aktøren på bibliotekenes vegne, men vi trenger flere stemmer, uavhengige stemmer som kan uttale seg friere og kan endre standpunkt raskt og smidig i forhold til den pågående diskusjonen. Den rollen bør NBF ha!

For at NBF skal spille en rolle i denne sammenheng må organisasjonen ha klare meninger om ebøker i bibliotek. Et forsøk på å få dette med i handlingsplanen på landsmøtet på Hamar strandet. Nå må NBFs styre gjøre dette på egenhånd. Det er betryggende at det sitter svært så kompetente og ebokkyndige folk i NBFs styre, men det er også viktig å aktivisere NBFs lokallag og spesialgrupper på dette området. Vi trenger meninger, mange meninger, og de bør på bordet så raskt som mulig slik at styret kan ta med seg innspillene og komme med et tydelig standpunkt til Drammen i november.

Bibliotek er ikke i bokbransjen – diskusjonen fortsetter

Posted on by
Reply

Odd Letnes, redaktør i Bok og Bibliotek la inn en kommentar på innlegget Bibliotekene er ikke i bokbransjen. Jeg følte at det var en såpass viktig problemstilling han tok opp her at jeg, men hans tillatelse, løfter hans innlegg og mitt svar opp her på framsiden av bloggen:

Bibliotekene er ikke i bokbransjen, nei. Men bibliotekene er avhengig av bokbransjen (forfatter + forlag + salgsledd).

Uten norsk bokbransje blir det ingen norske ebøker å låne ut.

Grunnmuren i den norske litterære institusjonen er bibliotekene + bokbransjen. Når Thomas Brevik sier: “Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens”, kan det fort tolkes som bibliotekarisk navleskuing. Jeg tror alla parter i denne utviklingen er tjent med å sitte sammen ved det runde bordet – og ikke sette opp skuddsikre glassvegger.

Mitt svar ble som følger:

Den som tror at norsk bokbransje forsvinner på grunn av “trusselen fra fildeling” bør sette seg inn i sakens realiteter. Et forlag i USA, Baen (http://www.baen.com) har i dag alle sine utgivelser i åpent ebokformat uten DRM (det har de hatt i snart 10 år) og det ser ikke ut til å gå spesielt dårlig med dette forlaget. Snarer tvert imot ser det ut til at det å gjøre det enkelt å laste ned ebøkene, enkelt å lese på alle typer leseenheter, pda, leseplate, mobil eller PC, og lett å dele med venner og bekjente, har ført til god markedsføring, økt salg av papirbøkene og ikke minst en stor og lojal fanskare som betaler for ebøkene (som er priset som vanlige papirbøker). Forlaget legger til og med bestselgere ut som ebøker lenge før de kommer ut på papir. Uten at det ser ut til å skade salget.

Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.

Neptunseminaret – Paneldebatt

Posted on by
Reply

Dag Erlend Lohne Mohn – Hvorfor er Buskerudmodellen skremmende? Vi må tørre å få opp forskjellige modeller på bordet.

Skal ikke være teknologistyrte. Må spille på lag med ny teknologi. Å stritte imot ikke lønner seg på lang sikt. Biblioteket er ikke til for å bevare bokbransjen, men rettighetshavere skal selvsagt ha betalt for det de gjør.

Stig Bang: Har ikke lyst til å være profet. Vi er på krabbestadiet når det gjelder ebøker. Vi er ikke på krabbestadiet på digitale dokument, Internett er en robust teknologi og blir brukt. Bøker på internett vil alltid bety opphavsrettsproblematikk. Vi må få avklart i forhold til forfattere. Lisensieringen i Bokhylla.no systemet kan være en modell. Vi lever i en tid der det har vært fokus på web 2.0. “I 2009 ble det produsert like mye informasjon som i hele historien opp til slutten av 2008.”

Morten Harry Olsen – Hva bråker vi om? Markedet er svært lite. Kundeetterspørselen er liten. Sektoren har kommet igang så tidlig at vi kan være i forkant og prøve ut og få erfaringer før det tar av og bordet fanger. Det er grunn for alle å være ydmyke. At utviklingen går sakte gjør det mulig å prøve ut løsninger, som Buskerudmodellen, uten fare for markedet. Bokbransjen og bibliotek har levd separate liv uten konfliktområder. NÅ har vi fått konfliktsoner vi må samarbeide om å løse.

Kjartan Vevle – Eboka kommer, men sakte. Bekymret vår egen sektors litt famlende måte å gå inn i dette på. Se ut over landegrensene. Vi klarer ikke å teste ut mange løsninger. Vi må være en del av kjeden av innholdsproduksjon. Vi har behov for

Salen:

Ruth Ørnholt: Framtida er nå. Fikk Kindle til jul. Utviklingen går fort. Har ikke tid til å vente på en utopisk løsning. Vi trenger løsninger nå. Bibliotekbrukerene har fått øynene opp for digitale dokumenter. Vi må være med på denne utviklingen. Dette har vært gjort i Danmark og Sverige. Ingen grunn til å  ikke starte 16. mars. Målgruppa for lesning av ebøker er middelaldrende romanlesende kvinner, ikke unge teknologer

Spørsmål: har vi definert ebok

Dag: Eboka er i forandring. Vanskelig å definere.

Stig Bang: Internett blir mer og mer mobilt. Utfordrende at det fysiske biblioteket ikke lenger blir nødvendig. Vi har et samfunn der vi behandler folk anstendig.

Morten Harry Olsen – Piratkopiering kan være et resultat av at dårlige løsninger eller ikkeeksisterende tilbud. Bøker er ikke nødvendigvis noe stort mål for piratvirksomhet. Pris er et problem. Prisnivået blir relativt høyt.  Kan bli et folkeopplysningsproblem.

Åsta: Spørsmål om bokhylla – må du søke på forfatter, tittel utenfor bokhylla.no ( Bibsys etc.)? (Stig Bang: Ja) Litt smal inngangsdør. Hvorfor ikke kunne søke i fulltekst utenfor bokhylla.no? Savner hvordan vi skal gjenskape det fysiske bibliotekets særegenheter på nett. Hvordan skal vi forsette å være bibliotek på nettet.

Stig Bang: Avtalen med Kopinor hindrer muligheten for å laste ned digitalisert tekst. Forlagene og forfatterene har strukket seg for å få dette til. Skulle ønske de strakk seg lenger, men dette er et utgangspunkt. Hva er det bokhylla.no gjør mulig i framtiden? Betaler Kopinor for hver bokside som er tilgjengelig på bokhylla.no

Kjartan Vevle: Bibliotekmeldingen – tar ikke opp spørsmålet om kommersielle digitale dokumenter. Skuffelse. Utfordrer nasjonale organ (ABM, NB, NBF, Kulturrådet) til å ta opp de spørsmålene som er nødvendige for å få avklaringer på dette området. Betaling pr. utlån er en annen modell enn det norske bibliotek driver med i dag. Er biblioteksektoren komfortabel med denne løsningen? BS har kommet så langt som det er mulig å komme. Kan bli fryktelig dyrt.

Biblioteksjef i Askim: Markedsføringsprosjekt i regionen. Får gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser, men er ikke oppfattet som særlig sexy. Må være tilstede der det skjer. Merker etterspørsel etter ebøker og lesebrett. Strategi – markedsføringspotensiale. Ikke undervurder brukerene. Lånerene er opptatt av ebøker og lesebrett i hverdagen. Etterspør på biblioteket. Kan være en mulighet til å utløse ekstra midler og ha nyhetens interesse.

Morten Harry Olsen: Noen skjær i sjøen. Regningen

Kjartan Vevle: Lovpålagt å låne ut bøker gratis. Det er et marked for bokutleie. Kan utkonkurrere bibliotekene. Bibliotek kan bli kjøpskanal. Stockholms stadsbibliotek har kjøpknapp på forsiden.

Thomas Brevik: Bibliotek er ikke i bokbransjen

Kjartan Vevle: Vi lever av andre bransjer. Må leve med disse bransjene. Finne en vei inn på dette området. Bibliotekene har et behov for at det drives en kunnskaps- og kulturproduksjon i landet.

Morten Harry Olsen: Uten kunnskaps- og kulturproduksjon kan du like gjerne sende folk på horehus.

Dag Erlend: Hvor er kontaktpunktene mellom bibliotekene og bransjen? Vanskelig å finne ut av. Umodne teknolgier – ikke lurt å forhaste seg, følge med og ta debattene. Det er et samspill mellom høyt utlån og høyt bokkjøp – er i samfunnets interesse å øke mengden konsumert litteratur.

Stig Bang: Internett er det største biblioteket. Den største aktiviteten. Formidlere av kunnskap og norsk kultur må finne fram til deg gode norske og fremme det.  Den største oppgaven.

Slutt!

Neptunseminaret – Stig Bang – Nasjonalbiblioteket

Posted on by
Reply

Nettformidler i Nasjonalbiblioteket

Nordområdeprosjektet og bokhylla.no

Bokylla.no  – ikke bøker på lesebrett, men på internett – i alle bibliotek og etterhvert på nesten alle kjøkkenbord

Assosierer positive livssituasjoner med bøker

Hvorfor har vi et så sterkt forhold til boka som fysisk objekt?

Bokhylla.no startet som et lite prosjekt: nordområdeprosjektet

Lite og latterliggjort, men vellykket teknisk utprøving

Hvor finnes bøker på norsk på internett?

  • Gutenberg: 30.000 bøker, 11 på norsk
  • Runeberg: 400.000 sider, på norsk: 49 bøker
  • Norske wikibooks: 458
  • Internet Archive: 13 på norsk
  • Google books: Ikke mulig å finne antall på norsk:
  • 531 bøker tilgjengelig på norsk på internett (unntatt bokhylla.no)

Norsk språk er ikke-eksisterende på internett

Spørsmål fra salen: Hvordan forstår du bok? Vitenskaplig publikasjon gjør tallet mye høyere!

“Finnes det på internett finnes det ikke…”

“kunnskapssamfunnet er digitalt…”

Hvor lenge vil vi høre lyden av norsk på internett?

Nasjonalbibliotekets strategi:

  • Digitalisere ALT
  • Gi tilgang til mest mulig
  • Gi brukerne det de vil ha, der de er, når de vil

Pilotprosjekt:

  • NB, Forleggere, forfattere opphavsrettsorganisasjoner
  • Brukernytte: Nordområdene som aktualitet
  • Sammensatt kilde- og forskningsmateriale, integrerte søk, film, radio, bilder, aviser, artikler, bøker
  • Norsk forskning ligger andre steder enn i Norge. Vanskelig å få tilgang for NB

Hva skjer:

  • Brukeradfert med bøker i fulltekst på nett,
  • the long tail,
  • teknologi,
  • leseopplevelse,
  • bruk av enkeltverk/store linjer

METODE:

  • Aktuelt tema
  • Representativt utvalg – faglitteratur, skjønnlitteratur, alder på utgivelse, statistikk (Dyplogganalyse)
  • Brukerundersøkelse (questback)

FUNN:

  • 100 prosent av bøkene besøkt (etter 1 år)
  • 5 sider pr. besøk
  • 2 sier pr besøk (tidsskriftartikler)
  • 60% av bøkene eldre enn XX år (long tail)

Resultat:

  • Gjensidig tillit
  • Sønnelandsutvalget nedsatt
  • Annet siktemål: rettighetsklarering, rettighetsgodtgjøring
  • Teknologisk: fra småskala til storskala

Spørsmål fra salen: Hvor stor var målgruppa og hvem spurte dere?

Svar: 3-4000 – ikke spesifisert målgruppe, diffuse resultat

Bokhylla.no

  • Rettigehetsbelagte bøker fra 1890- og 1990 tallet (+ 1690 og 1790 tallet)
  • Avtale med rettighetshavere v/Kopinor
  • 22000 bøker
  • 7400 i det fri
  • Tilgjengelig totalt 20.222
  • Tilgjengelig i lesesal på NB: 80.590

Mangler 25.000 bøker fra de aktuelle årene

Digitalisering A-Å

Digitalisering på forespørsel

3 digitaliseringsløp:

  • oppskjært – maskinelt
  • Manuelt
  • Manuell med konservator tilstede

Kvalitet – bevaringskvalitet

400 dpi – 24 bits fargedybde

  • TIFF
  • Laste ned bøker i det fri i PDF format – over 7000
  • Ikke egnet for lesebrett ennå, jobbes med saken – generisk utlevering for separering av plattformformat

Blir bøkene sett?

  • God økning fra 13.000 i mnd. til 21.000 i mnd – juli – januar
  • Enorm vekst i bruk
  • 72,6 prosent er besøkt
  • 13000 nedlastninger
  • 1500 lenker til NB digital fra Wikipedia
  • Inngang via BISYS og Bibliofil, Aleph på vei

Muligheter

  • 10.000.000 søkbare boksider på norsk på Internett
  • Nye innganger i søking (ikke lenger navn og tittel viktig)
  • Nye platformer integrerer innhold på nye måter  (iPad igjen)
  • Manus, tekst, brev, lyd og film (Hamsunarkivet)

Bok kommer til å være et mye rikere medium om få år.

Papirboka blir fortsatt en unik leseopplevelse.

SLutt

Neptunseminaret – Dag Erlend Lohne Mohn

Posted on by
2

OPPDATERES FORTLØPENDE – trykk på refreshknappen for å få med ny informasjon!

Ebøker på bibliotek – muligheter og trusler

Buskerudprosjektet
Nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker
Norsk skjønnlitteratur
Kommuner: Drammen, Kongsberg, og Nore og Ulvdal
Teknisk leverandør Elittera/Digitalbok.no
I en fase der utvalgte lånere får låne lesebrett og låner e-bøker. Tester funksjonalitet i utlånsprosedyre, leseopplevelse, tilgjengelighet, utvalg. På slutten av testfasen – februar- større evaluering. Umiddelbare tilbakemeldinger: Glemmer fort at det er lesebrett og ikke papir. Utvalget for dårlig. Noen tekniske problemer som må løses.

Prosjektet 2010
Tilgjengelig for alle lånere
Låner også ut lesebrett – forskjellige typer,
Tester lisensmodeller
Skal samarbeide med Kulturrådet

Grunnleggende om ebøker:
Bøkenes svar på MP3
Felles standard filtype EPUB (Finnes også andre lukkede format)
EPUB kan leses på mange forskjellige typer dingser, mobil, lesebrett, pc

Hva er et lesebrett?
Bokas iPod
Dedikert datamaskin
enkel funksjonalitet (endres med iPad)
Plass til 500-50000 bøker
Batterikapasitet eblekk – 7500 sidevisninger
Primærfunksjon – leseopplevelse
Pris for vanlige modeller: 1500 – 3500

Hva er elån?
Utlån av ebøker fra biblioteket
I første omgang: via en nettside
etterhvert: direkte nedlasting til lesebrett
tilknyttet vanlig lånekort
Gratisprinsippet gjelder også her

Leseplater i prosjektet
Sony 300 og 600

Viser fram forskjellige leseplater på skjermen
Que, Nook, entoruage
Nook tilbyr ekstrafunksjonalitet i bokhandelen.
Ny sony på vei: 900 – stor skjerm – landskapsmodus
Entourage: Dobbelskjerm – eblekk og lcd

Vet vi at dette kommer?
Ja!
USA: har kommet
Amazon kindle har eksistert i to år
48% solgt som ebok der tittelen eksisterer i både digitalt og papirformat
Kindlekunder kjøper langt fler bøker enn andre
Pris: 60 – 120 NOK
Ny bok på under 60 sekunder
en suksess, men ikke uten store feil

Amazon sine betingelser ikke spiselige i Norge
Amazon åpner litt på mulighet for å lese på andre plattformer enn Kindle

SKal biblioteket drive med dette?
Like selvfølgelig som papirbøker
Fremtidens kanal for ulån
Viktig å få posisjon nå, kan være vanskelig senere
Låne ut lesebrett – hindrer teknologikløft
Subsidiere tilgangen – unngå sosiale skiller
Nå nye brukergrupper- skjermvante som ikke leser så mye

Dyrke de andre funksjonene i biblioteket:
Formidling
Møteplass
Arena for debatt og diskusjon
Sted for konsentrasjon og inspirasjon
Bruke mindre tid på praktiske oppgaver
Få mer plass til innhold!

Vil Eboka erstatte Pboka?
Nei
eboka er i nær framtid en marginal tilleggskanal
leve side om side i mange år
Fysiske bokhylla vil alltid eksistere (Uenig Red.anm)
For storkonsumenter av litteratur
svaksynte – eldre

Problemstillinger:
Hvorfor ebøker i Norge?
Språkpolitisk – Majoriteten av ebøker på engelsk
Viktig med norsk litteratur også elektronisk
Hvis dette er fremtidens kanal for lesing må norsk litteratur være tilgjengelig
Eller er norsk språk naturlig beskyttet ut ifra sin eksklusivitet?

Piratvirksomhet

- hvordan beskytte verdikjeden mot piratvirksomhet?

- DRM og kopibeskyttelse kan alltid knekkes

- Kan gode utlånsordninger gjøre piratvirksomhet mindre attraktivt

- Hvis den lovlige løsningen er bra nok, vil den ulovlige overleve?

Spørsmål fra salen: Er målgruppen teknogutta eller vil de fortsatt ikke lese, selv med en teknologisk plattform?

Dag Erlend: Målgruppa 15-50 – skulle være interessert (en på 87 ville også være med) – Når prosjektet åpner opp for alle vil det ikke være noen spesiell målgruppe. Blir interessant å se hvordan dette blir mottatt.

Spørsmål fra salen: Lesebrett, bare tekst eller også lyd, video?

Dag Erlend: Stort sett bare tekst, men noen kan gjengi lyd. Ikke video i nær framtid.

Problemstillinger:

“Beklager fila er ulånt”

Finnes det alternative måter å tenke eksemplarer på?

Alternative måter å honorere forfattere og forlag?

Vil noen kjøpe e-boka hvis det aldri er venteliste på biblioteket?

Vil folk kjøpe eboka uansett? Og selv bestemme når de skal lese den?

Andre variabler: Lånetid, fornying, begrensninger i antall samtidige lån, kjøpsknapp.

Løsninger i Sverige: utlån under kontroll, ingen budsjettoverraskelser – betaler pr. utlån i etterkant

Spørsmål fra salen : hva med fagbibliotekene?

Hva med små bibliotek? Ikke lenger behov for et lokalt bibliotek om vi får en sentralisert løsning med nasjonalt lånekort.

Dag Erlend : Må være geografiske sperrer så lenge det er lokal finansiering. Vi må se på nasjonale løsninger. Tekniske løsninger og økonomi KAN sentraliseres.

Kommentar fra salen:Kan Nasjonalbiblitoeket spille en rolle

Problemstillinger forts:

Hvis ikke ventelister, vil alle lese det samme?

Hva med bredde

Nasjonalt lånekort

Elib.se – biblioteket er vår beste markedsfører

Nye forretningsmodeller? Betaling etter faktisk utlån?

Hvordan passer bøkene i innkjøpsordningen inn i dette?

Bibliotekets rolle

Skal skape best mulige vilkår for lånerene

Bibliotekets samfunnsoppdrag: øke lesingen, øke kunnskapsnivået

Inkludere leserne som er minst fortrolige med krevende litteratur: ha god tilgang til populære og lett tilgjengelige titler:

BIbliotekets oppgave må være å skaffe lånerene best mulig tilgang til informasjon – Uansett teknologi!

SLUTT