Category: e-bøker

En Kindle i huset

For en måned siden fikk jeg en Kindle i huset. Den kom på plass takket være min arbeidsgiver og jobben min blir å bruke, evaluere og legge fram en vurdering i løpet av høsten. Det kan spares mye penger og miljøkostnader  på trykksaker om en leseplate kan erstatte kompendier og lærerutdelte kopier

.

Jeg bestilte den nye Kindle DX (den store) en tirsdag morgen, med beskjed om at den ville ankomme i løpet av 5-10 dager. To dager senere hadde den ankommet mitt ringe bosted. Selve oppakningen var en glede i seg selv. Som gammel apple-fan har jeg vendt meg til at det å pakke opp et nytt produkt skal være en estetisk opplevelse i seg selv. Det var også oppakningen av Kindle´n. (Skulle ønske vi fant et godt norsk navn som ligger bedre i munnen).

Da den vel var pakket opp og beundret, matt grå farge og aluminiumsrygg og vesentlig penere enn de gamle beige kindlene, var det på tide å starte vidunderet for å prøve ut skjerm og funksjoner. Hovedinntrykket er svært positivt. Kindle´n var allerede satt opp med min amazon.com konto rett fra esken og jeg kunne gå rett igang med å kjøpe bøker. Ettersom jeg allerede hadde kjøpt kindlebøker for lesing på min android-mobiltelefon og iPod touch kunne jeg laste ned disse direkte uten å kjøpe noe nytt innhold. Den innebygde mobilnettforbindelsen var rask og det var ingen lang ventetid før jeg satt og koste meg med mitt siste innkjøp.

Etter to dager med lesing var det på tide å prøve ut hvilke andre typer innhold enn Amazon sine egne format jeg kunne lese. Det første jeg prøvde var å laste ned en PDF fra bokhylla.no, dvs. en norsk bok scannet av nasjonalbiblioteket. Nedlasting og oveføring var så enkelt at jeg nesten ble litt overrasket. Jeg lastet ned Sven Moren, Den store tømmerdrifta, og var positivt overrasket over hvor bra den boken så ut på skjermen. Både skrift og illustrasjoner var behagelig å lese. Det var også mulig å søke i teksten.

Jeg prøvde så ut forskjellige dokumenttyper, PDF går rett inn og blir tilgjengelig, mens epub-filer må konverteres, jeg bruker ebokprogrammet Calibre og er svært fornøyd med hvor enkelt det fungerte. I tillegg til vanlige ebøker har jeg lastet ned tidsskrift i PDF og lydbøker. En lydbok fra Audible lot seg lett legge inn og ble uten problemer avspilt. Jeg måtte bekrefte min audible-konto og så var den saken klar. Høytalerene på Kindle´n er helt brukbare til å høre lydbok, men det sluker batteri og jeg mistenker at avspilling via høretelefoner vil fungere bedre.

Noe som virkelig vekket min nysgjerrighet var den berømte/beryktede text-to-speech funksjonen som gjør det mulig å høre tekster lest av en datagenert stemme. Det fungerte over all forventning. En smule mekanisk stemme leste opp teksten (kun på engelsk) og det var helt forståelig om noe monotont. Jeg oppdaget fort at enkelte av bøkene jeg hadde kjøpt var sperret for denne funksjonen, men det er jo forleggere og forfattere sin sak.

Etter en måned med Kindle i sekken er konklusjonen fra min side helt klar. Dette blir et fast inventar i mitt tekniske oppsett av nødvendige dingser for reise og jobb. Og jeg har erfart noe som de fleste Kindleeiere har, man kjøper flere bøker når de er SÅ lett tilgjengelige. Det er kanskje tilfeldig, men flere av mine favorittforfattere utgir nye bøker i høst, og nå er ventetiden på en ny bok redusert til sekunder framfor uker.

Morten Harry Olsen og kundefokus

På Bok og Bibliotek sitt nettsted skriver Morten Harry Olsen om overdrevet kundefokus og faren ved å anta et behov for ebøker som ennå ikke er der, eller slik tolker jeg iallefall Morten. Jeg fikk mange tanker i hodet samtidig når jeg leste dette innlegget. Såvidt jeg husker var det få eller ingen som hevdet at det var et stort behov for film på biblioteket dengang, på sent nittenåttitall, da to bibliotek startet utlån av de første filmene på VHS. Dette var en satsing på en trend visjonære bibliotekarer så i samfunnet rundt seg. Det kom stadig flere videospillere i hjemmene, og det var et stadig økende tilbud av videofilmer. Noen tok ansvaret, slik biblioteklovens paragraf en krever, og utvidet bibliotekets tilbud med aktualitet og kvalitet. Dengang var det mange som mente det samme som Morten, det er ikke nødvendig å satse på film, det er usannsynlig at det blir noe stort behov for film i bibliotekene. Idag er det få eller ingen som hevder at film ikke er en del av et godt bibliotektilbud.

Reaksjon nummer to var å tenke på hvem Morten Harry Olsen egentlig taler for. Han har de etablerte og publiserte forfatternes interesser som hovedmotivasjon for det han skriver. Han har egentlig ingen interesse av at bibliotekene blir en del av den nye medieøkologien som nå ser ut til å vokse fram. Bevaring av etablerte strukturer og støtteordninger er forlagene og forfatterenes felles kamprop.

Hvor skal bibliotekene stå oppe i alt dette? Vi har en svært viktig rolle. Vi må gjøre som de visjonære på åttitallet og studere utviklingen, som peker i retning av at stadig flere leseinnretninger blir kjøpt og kommer på markedet. Morten mener at iPad og Kindle ikke er noen massefenomen, det er etter min mening alt for tidlig å si noe om dette, men uansett er mobiltelefonen definitivt et massefenomen. Mobiltelefonen er også en leseinnretning. Det kommer også stadig flere elektroniske tekster på markedet. Jeg ser iallefall en klar trend det er lurt å studere og prøve ut løsninger for.

Morten sørger over forfallet i kvalitet og mener tydeligvis at kun et forlag kan supplere kvalitet i tekster. Her blir det selvsagt spekulasjon fra min side, men det ser ut til at på stadig flere områder kommer kvalitetskontrollen fra en stor masse framfor fra enkelte eksperter. Det vil si at en bok i framtiden kan bli til i en dialog med en større masse lesere framfor i dialog med en enkelt forlagsredaktør. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, og resultatene vil bli forskjellige, men å hevde at det ikke finns flere veier til gode tekster er etter min mening sneversynt.

Bibliotekenes primære jobb i årene framover blir å sørge for at de som ønsker å få tilgang til informasjon og kulturuttrykk finner det de leter etter, får veiledning i å både finne og bruke når de trenger det og kan konsumere det de ønsker uten unødvendige hindringer og begrensninger pålagt av en tredjepart som setter egne økonomiske hensyn framfor kulturbrukerens tilgang. Selvsagt er de i sin fulle rett til å sette sin egen agenda og hevde sine interesser. Men da må de også tåle at bibliotekene hevder bibliotekbrukernes interesser.

Ved å hevde at bibliotekene må passe seg for å kaste seg over en “trend” som kanskje ikke kommer til å bli så stor gjør Morten seg til talsmann for de som ønsker å stikke hodet i sanden og helst foretrekker at alt dette nye går over av seg selv. Jeg skal være enig med Morten i en ting. Majoriteten av de som idag kjøper bøker, bedrestilte, bedreutdannede, bedrebemidlede kvinner over 40 neppe er de som er primærmålgruppen for ebøker, og siden majoriteten av norske forfattere har nettopp denne gruppen som hovedinntektskilde, så er det vel ingenting å si på at de føler seg temmelig trygge på at papirboken fortsetter sitt hegemoni en god stund framover. Så, om målet for forfattergjerningen er trygghet og en stadig krympende leserkrets, så er det vel bare å si takk for følget og lykke til videre. Vi i bibliotekene har tenkt å ta en annen vei.

E-bøker og bibliotek

Når jeg ser diskusjonen som pågår rundt e-bøker og spesielt e-bøker i bibliotek blir jeg litt bekymret for bibliotekenes framtid. Ikke fordi jeg ikke tror at bibliotek har en stor og viktig plass å spille i framtiden, men fordi diskusjonen domineres fullstendig av det jeg vil kalle “eksemplartankegangen“. Idag er det en generell bekymring for at bibliotek ikke har noen modell for utlån av dokumenter til f.eks. Kindle.

I motsetning til forlag, forfattere og bokhandlere er ikke bibliotek i bokbransjen. Bibliotek er bygd opp rundt bøker fordi det engang var den beste teknologien for informasjonsformidling, bevaring og organisering. Idag er dette ikke tilfelle. Tror ikke mange bibliotek idag bruker mye energi på å vurdere bokleksikon når innkjøpsbudsjettet skal settes opp. Verden er i endring når det gjelder måten informasjon og rekreasjonsaktiviteter formidles. Mange av disse prosessene er digitale og mange er uten fysiske objekter i formidlingsfasen. Dette gjør at bibliotek som fysiske formidlingssentraler ikke lenger er nødvendig.

Når en innkjøpsordning for e-bøker vurderes er det interessant å tenke seg at det overhode ikke trengs noe bibliotek som formidlingsledd. Bibliotek har hittil vært parkeringsplassen for kulturfondinnkjøpsbøker (med et lønnlig formidlingshåp), men hvorfor skulle en digital innkjøpsordning overhode ha noe med bibliotek å gjøre? Forlagene kan sette opp en sentral der formidlingsmodellen velges, f.eks. at man lar brukere lese og laste ned, men bare for et begrenset tidsrom, eller et begrenset antall, og så må man kjøpe om man vil ha det for alltid, eller lignende.

Det er sannsynlig at i en ikke alt for fjern framtid vil de fleste mennesker ha en skjerm for lesing av tekst til disposisjon, utlånsmodeller for eboklesere er derfor en blindvei, i beste fall en kort periode der bibliotek er kanaler for å bli kjent med lesetavleteknologien, før alle får en skjerm i en eller annen form der de ønsker å lese tekster. Lesetavler er neppe det endelige svaret, men det er viktig å følge med og forstå teknologien ettersom den utvilsomt er grunnlaget for framtidens løsninger. Kindle er mer interessant som distribusjonsmodell og et skrekkens eksempel på låste løsninger enn som duppeditt.

Vi kan anta at det i framtiden vil være like enkelt å finne en tekst å lese som det idag er å kjøpe en låt på iTunes eller høre på den på Spotify. Så hva trenger man da et bibliotek til? Iallefall ikke til å formidle fysiske eksemplarer… eller…? Jeg tror at fysiske bøker kommer til å eksistere som formidlingsobjekter en stund til, men det gjør det ikke mulig for bibliotek å lene seg tilbake og fortsette som om ingenting har hendt. Den digitale formidlingsmodellen av dokumenter eller tekster vil øke og bli den dominerende, sannsynligvis like raskt som for musikkformidling. Da er et overdrevent fokus på formidling av eksemplarer en skummel vei å gå.

Så, samtidig som vi undersøker leseplatene, e-bøkene, og tilliggende herligheter med prosjektstøtte fra ABM-utvikling, hva med å undersøke bibliotekenes rolle utenfor eksemplarformidlingen og se om den er like viktig, nødvendig og grunnleggende. For om bibliotek har en rolle å spille utenfor eksemplarformidling, så  vil det være lurt å få satt den på agendaen og vist den fram for politikere og folk flest. Ikke gjennom markedsføring, prosjekt og stunt, men gjennom å sikre at bibliotekene viser fram denne siden av sin virksomhet og kanskje nedprioriterer eksemplarformidlingen i sin utforming, aktivitetsprioritering etc. Dette er et langsiktig arbeid. Hvordan ser nye bibliotek ut, blir bibliotek utformet rundt boken som eksemplar, eller aktiviteter rundt tekster og dokumenter uansett format? Svaret er heldigvis JA! Hurra for biblioteket i Tromsø og nye Deichman. Det er nok lettere å få dette til når man bygger nytt, spesielt om man får en nytenkende arktitekt med på laget, men hva med majoriteten av norske folke- og fagbibliotek? De er ikke i nybygg, og vil kanskje ikke komme dit heller, de har de lokalene de har hatt og vil ha, hvordan skal de utformes for å tilrettelegge for denne overgangen vi ser fra fysisk eksemplarformidling til aktiviteter rundt tekster og dokumenter. Og kanskje vi skal begynne å definere hvilke aktiviteter dette er?

Hei Morten og Thomas G.!

Morten Harry Olsen skriver et interessant innlegg om ebøker, bibliotek og forfattere på Bok og Bibliotek. Han synliggjør forfatterens frykt for tap av inntekter og konsekvensene av et frislepp av ebøker gjennom bibliotekene. Det kommer også noen friske sleivspark til saken om ebokmoms som jeg har veldig sans for.

Problemet med Morten Harry Olsen sitt innlegg er vel antakelsen om at bibliotekarer flest ønsker å låne ebøker ut uten begrensninger og kopisperrer slik Thomas Gramstad skriver om i sitt innlegg om digital overflod.

Vi er oppe i en stor og prinsipiell diskusjon om bibliotekenes rolle i en digital medievirkelighet og hvor biblioteket står som en av mange parter i det økonomiske, kulturelle og sosiale spillet rundt ebøker og digitalisert kultur generelt.

De fleste partene i denne saken har klare meninger og ønsker å beskytte sine interesser, både Morten, som slåss for forfatterenes rett til en inntekt av sitt arbeid og Thomas G. som hevder forbrukerens rett til tilgang til informasjon og kultur uten kunstige sperrer og hinder har rett. Problemet blir å balansere disse rettene:-)

Hvor står vi bibliotekarer i denne diskusjonen? Med unntak av noen få stemmer og Nasjonalbibliotekets flotte, men begrensede, prosjekt Bokhylla.no så virker det ganske stille på ebokmeningsfronten i Norge. Kanskje fordi vi bibliotekarer faktisk har et ganske langsiktig perspektiv og ser at dette feltet er så nytt at det må gå seg til over tid. Det nye er kanskje at bibliotek i langt større grad enn før er en aktør som faktisk påvirker markedet. Hvordan skal vi forholde oss til den rollen?

Jeg tror ebokprosjektet i Drammen er et godt første steg. Der får vi kunnskap vi kan bruke i diskusjonen rundt ebøker. Rapportene derfra er interessante, selv om tallgrunnlaget er for lite til å trekke bastante konklusjoner så gir det oss grunnlag for å prøve ut i større skala for å samle bredere erfaringer. Neste steg er å delta i diskusjonen som nå pågår så fillene fyker i digitale forbruker-, forfatter- og forlagkretser.

Har NBF en ebokpolitikk?

CC Eirik Newth

I november skal det arrangeres en ebokkonferanse i Drammen. Byen der ting skjer i biblioteksfaglig sammenheng. Ebokprosjektet i Buskerud har sitt sete i Drammen, og der sitter også noen av de som tenker mest på dette i Norsk biblioteksammenheng. I tidsskriftet Bok og Bibliotek skriver Morten Harry Olsen om forfatterenes frykt for bibliotekenes holdninger til ebøker og fritt utlån. I samme tidsskrift finner du Thomas Gramstad som skriver om delingskultur og faren ved å la forlagene få bestemme modeller for utlån av ebøker.

Hvor er Norsk Bibliotekforening (NBF) oppe i alt dette? Hvor er den klare tanke og de tydelige standpunkt rundt ebøker og bibliotek? Kanskje er det for tidlig å mene noe klart? De andre aktørene har klare meninger og jeg oppfatter det som problematisk at Norges uavhengige kollektive stemme for bibliotek og bibliotekarer ikke er aktivt med i debatten og mener noe tydelig. Om du leser prinsipprogrammet eller handlingsplanen, eller søker etter ebok på NBFs nettsted finner du at det er lite som minner om en klar politikk. Det er ikke nødvendig å finne et standpunkt og tviholde på det, men det er riktig å se på hvordan forleggere og forfattere oppfatter bibliotekene og både opplyse dem og klargjøre for dem bibliotekenes ståsted.

Det er ennå tidlig i diskusjonen og det er viktig å være med fra første stund. Dette er ikke et område med rett og galt. Ting blir som vi former dem sammen med de andre aktørene. Her er kompromiss sannsynligvis den beste veien framover. Vi trenger å snakke sammen, alle aktørene, forstå hverandre og respektere hverandre. Morten Harry Olsen beskriver frykten for å miste inntekter og at en konsekvens kan være at han slutter å skrive. Det er det ingen som ønsker, en rik litteratur og et bredt felt av forfattere har vært den norske modellen og vi har fått gode resultater.

Men hvem skal sitte ved borden og representere bibliotekarene? Nasjonalbiblioteket er der, og er nå den sterkeste offentlige aktøren på bibliotekenes vegne, men vi trenger flere stemmer, uavhengige stemmer som kan uttale seg friere og kan endre standpunkt raskt og smidig i forhold til den pågående diskusjonen. Den rollen bør NBF ha!

For at NBF skal spille en rolle i denne sammenheng må organisasjonen ha klare meninger om ebøker i bibliotek. Et forsøk på å få dette med i handlingsplanen på landsmøtet på Hamar strandet. Nå må NBFs styre gjøre dette på egenhånd. Det er betryggende at det sitter svært så kompetente og ebokkyndige folk i NBFs styre, men det er også viktig å aktivisere NBFs lokallag og spesialgrupper på dette området. Vi trenger meninger, mange meninger, og de bør på bordet så raskt som mulig slik at styret kan ta med seg innspillene og komme med et tydelig standpunkt til Drammen i november.

Bibliotek er ikke i bokbransjen – diskusjonen fortsetter

Odd Letnes, redaktør i Bok og Bibliotek la inn en kommentar på innlegget Bibliotekene er ikke i bokbransjen. Jeg følte at det var en såpass viktig problemstilling han tok opp her at jeg, men hans tillatelse, løfter hans innlegg og mitt svar opp her på framsiden av bloggen:

Bibliotekene er ikke i bokbransjen, nei. Men bibliotekene er avhengig av bokbransjen (forfatter + forlag + salgsledd).

Uten norsk bokbransje blir det ingen norske ebøker å låne ut.

Grunnmuren i den norske litterære institusjonen er bibliotekene + bokbransjen. Når Thomas Brevik sier: “Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens”, kan det fort tolkes som bibliotekarisk navleskuing. Jeg tror alla parter i denne utviklingen er tjent med å sitte sammen ved det runde bordet – og ikke sette opp skuddsikre glassvegger.

Mitt svar ble som følger:

Den som tror at norsk bokbransje forsvinner på grunn av “trusselen fra fildeling” bør sette seg inn i sakens realiteter. Et forlag i USA, Baen (http://www.baen.com) har i dag alle sine utgivelser i åpent ebokformat uten DRM (det har de hatt i snart 10 år) og det ser ikke ut til å gå spesielt dårlig med dette forlaget. Snarer tvert imot ser det ut til at det å gjøre det enkelt å laste ned ebøkene, enkelt å lese på alle typer leseenheter, pda, leseplate, mobil eller PC, og lett å dele med venner og bekjente, har ført til god markedsføring, økt salg av papirbøkene og ikke minst en stor og lojal fanskare som betaler for ebøkene (som er priset som vanlige papirbøker). Forlaget legger til og med bestselgere ut som ebøker lenge før de kommer ut på papir. Uten at det ser ut til å skade salget.

Det jeg ønsker at bibliotekene skal gjøre er å se på problemstillingen fra brukernes ståsted. Forlagene (deri opptatt bokhandlene) og forfatterene har delevis kommet fram til hvilke løsninger de ønsker for å beskytte sine interesser. Legg merke til den setningen, de har ikke funnet en løsning som skal føre til mer lesing, eller lettere tilgang, nei, det det handler om er å beskytte egne interesser. Bibliotekene er den eneste større aktøren, inntil bokkjøpere og lesere organiserer seg, som kan være en motvekt til denne monopolinteressesituasjonen. Og etter at Digitalbok.no nå faller fra, så har vi defacto en monopolsituasjon i det norske ebokmarkedet. Det er langt mer uheldig på lang sikt enn fildeling noensinne kommer til å være.

Det står ikke i noen fildeler eller bibliotekars makt å undergrave den norske bokbransjen. Statstøtten er for stor til at den vil gå under på grunn av eventuell og svært hypotetisk fildeling. Det som derimot ser mer og mer sannsynlig ut er at norske ebøker blir så utilgjengelige at den engelske litteraturen kommer til å dominere den nye lesearenaen og det norske språket og den norske litteraturen blir marginalisert og mister betydning. Det tror jeg er den reelle trusselen, men kan ikke se at spesielt mange forlagsfolk eller forfattere er så veldig opptatt av den siden av saken. Noe som igjen skyldes den behagelige soveputen som statsstøtten til norsk litteratur er. Bevaring av egne interesser er viktigere enn å følge opp realitetene i de fagre taler om demokrati, norsk språk og kultur.

Jeg tror ikke at å se på bokleseres interesser som det primære fokus er navlebeskuene, men jeg kan med letthet se at det kan virke truende, og kanskje polariserende, i forhold til bokbransjen. Når vi skal sette oss ned ved bordene og diskutere dette er det viktig at bibliotekene har et standpunkt, at det er godt fundert slik at premissene ikke kun er på bokbransjens side. Jeg har ikke satt opp noen skuddsikre glassvegger, men jeg argumenterer og mener noe som er på tvers av den behagelige bokbransjesannheten, det betyr ikke at jeg ikke mener vi skal gå i dialog, men at vårt ståsted må være et annet en bokbransjens.

Neptunseminaret – Paneldebatt

Dag Erlend Lohne Mohn – Hvorfor er Buskerudmodellen skremmende? Vi må tørre å få opp forskjellige modeller på bordet.

Skal ikke være teknologistyrte. Må spille på lag med ny teknologi. Å stritte imot ikke lønner seg på lang sikt. Biblioteket er ikke til for å bevare bokbransjen, men rettighetshavere skal selvsagt ha betalt for det de gjør.

Stig Bang: Har ikke lyst til å være profet. Vi er på krabbestadiet når det gjelder ebøker. Vi er ikke på krabbestadiet på digitale dokument, Internett er en robust teknologi og blir brukt. Bøker på internett vil alltid bety opphavsrettsproblematikk. Vi må få avklart i forhold til forfattere. Lisensieringen i Bokhylla.no systemet kan være en modell. Vi lever i en tid der det har vært fokus på web 2.0. “I 2009 ble det produsert like mye informasjon som i hele historien opp til slutten av 2008.”

Morten Harry Olsen – Hva bråker vi om? Markedet er svært lite. Kundeetterspørselen er liten. Sektoren har kommet igang så tidlig at vi kan være i forkant og prøve ut og få erfaringer før det tar av og bordet fanger. Det er grunn for alle å være ydmyke. At utviklingen går sakte gjør det mulig å prøve ut løsninger, som Buskerudmodellen, uten fare for markedet. Bokbransjen og bibliotek har levd separate liv uten konfliktområder. NÅ har vi fått konfliktsoner vi må samarbeide om å løse.

Kjartan Vevle – Eboka kommer, men sakte. Bekymret vår egen sektors litt famlende måte å gå inn i dette på. Se ut over landegrensene. Vi klarer ikke å teste ut mange løsninger. Vi må være en del av kjeden av innholdsproduksjon. Vi har behov for

Salen:

Ruth Ørnholt: Framtida er nå. Fikk Kindle til jul. Utviklingen går fort. Har ikke tid til å vente på en utopisk løsning. Vi trenger løsninger nå. Bibliotekbrukerene har fått øynene opp for digitale dokumenter. Vi må være med på denne utviklingen. Dette har vært gjort i Danmark og Sverige. Ingen grunn til å  ikke starte 16. mars. Målgruppa for lesning av ebøker er middelaldrende romanlesende kvinner, ikke unge teknologer

Spørsmål: har vi definert ebok

Dag: Eboka er i forandring. Vanskelig å definere.

Stig Bang: Internett blir mer og mer mobilt. Utfordrende at det fysiske biblioteket ikke lenger blir nødvendig. Vi har et samfunn der vi behandler folk anstendig.

Morten Harry Olsen – Piratkopiering kan være et resultat av at dårlige løsninger eller ikkeeksisterende tilbud. Bøker er ikke nødvendigvis noe stort mål for piratvirksomhet. Pris er et problem. Prisnivået blir relativt høyt.  Kan bli et folkeopplysningsproblem.

Åsta: Spørsmål om bokhylla – må du søke på forfatter, tittel utenfor bokhylla.no ( Bibsys etc.)? (Stig Bang: Ja) Litt smal inngangsdør. Hvorfor ikke kunne søke i fulltekst utenfor bokhylla.no? Savner hvordan vi skal gjenskape det fysiske bibliotekets særegenheter på nett. Hvordan skal vi forsette å være bibliotek på nettet.

Stig Bang: Avtalen med Kopinor hindrer muligheten for å laste ned digitalisert tekst. Forlagene og forfatterene har strukket seg for å få dette til. Skulle ønske de strakk seg lenger, men dette er et utgangspunkt. Hva er det bokhylla.no gjør mulig i framtiden? Betaler Kopinor for hver bokside som er tilgjengelig på bokhylla.no

Kjartan Vevle: Bibliotekmeldingen – tar ikke opp spørsmålet om kommersielle digitale dokumenter. Skuffelse. Utfordrer nasjonale organ (ABM, NB, NBF, Kulturrådet) til å ta opp de spørsmålene som er nødvendige for å få avklaringer på dette området. Betaling pr. utlån er en annen modell enn det norske bibliotek driver med i dag. Er biblioteksektoren komfortabel med denne løsningen? BS har kommet så langt som det er mulig å komme. Kan bli fryktelig dyrt.

Biblioteksjef i Askim: Markedsføringsprosjekt i regionen. Får gode tilbakemeldinger på brukerundersøkelser, men er ikke oppfattet som særlig sexy. Må være tilstede der det skjer. Merker etterspørsel etter ebøker og lesebrett. Strategi – markedsføringspotensiale. Ikke undervurder brukerene. Lånerene er opptatt av ebøker og lesebrett i hverdagen. Etterspør på biblioteket. Kan være en mulighet til å utløse ekstra midler og ha nyhetens interesse.

Morten Harry Olsen: Noen skjær i sjøen. Regningen

Kjartan Vevle: Lovpålagt å låne ut bøker gratis. Det er et marked for bokutleie. Kan utkonkurrere bibliotekene. Bibliotek kan bli kjøpskanal. Stockholms stadsbibliotek har kjøpknapp på forsiden.

Thomas Brevik: Bibliotek er ikke i bokbransjen

Kjartan Vevle: Vi lever av andre bransjer. Må leve med disse bransjene. Finne en vei inn på dette området. Bibliotekene har et behov for at det drives en kunnskaps- og kulturproduksjon i landet.

Morten Harry Olsen: Uten kunnskaps- og kulturproduksjon kan du like gjerne sende folk på horehus.

Dag Erlend: Hvor er kontaktpunktene mellom bibliotekene og bransjen? Vanskelig å finne ut av. Umodne teknolgier – ikke lurt å forhaste seg, følge med og ta debattene. Det er et samspill mellom høyt utlån og høyt bokkjøp – er i samfunnets interesse å øke mengden konsumert litteratur.

Stig Bang: Internett er det største biblioteket. Den største aktiviteten. Formidlere av kunnskap og norsk kultur må finne fram til deg gode norske og fremme det.  Den største oppgaven.

Slutt!

Neptunseminaret – Stig Bang – Nasjonalbiblioteket

Nettformidler i Nasjonalbiblioteket

Nordområdeprosjektet og bokhylla.no

Bokylla.no  – ikke bøker på lesebrett, men på internett – i alle bibliotek og etterhvert på nesten alle kjøkkenbord

Assosierer positive livssituasjoner med bøker

Hvorfor har vi et så sterkt forhold til boka som fysisk objekt?

Bokhylla.no startet som et lite prosjekt: nordområdeprosjektet

Lite og latterliggjort, men vellykket teknisk utprøving

Hvor finnes bøker på norsk på internett?

  • Gutenberg: 30.000 bøker, 11 på norsk
  • Runeberg: 400.000 sider, på norsk: 49 bøker
  • Norske wikibooks: 458
  • Internet Archive: 13 på norsk
  • Google books: Ikke mulig å finne antall på norsk:
  • 531 bøker tilgjengelig på norsk på internett (unntatt bokhylla.no)

Norsk språk er ikke-eksisterende på internett

Spørsmål fra salen: Hvordan forstår du bok? Vitenskaplig publikasjon gjør tallet mye høyere!

“Finnes det på internett finnes det ikke…”

“kunnskapssamfunnet er digitalt…”

Hvor lenge vil vi høre lyden av norsk på internett?

Nasjonalbibliotekets strategi:

  • Digitalisere ALT
  • Gi tilgang til mest mulig
  • Gi brukerne det de vil ha, der de er, når de vil

Pilotprosjekt:

  • NB, Forleggere, forfattere opphavsrettsorganisasjoner
  • Brukernytte: Nordområdene som aktualitet
  • Sammensatt kilde- og forskningsmateriale, integrerte søk, film, radio, bilder, aviser, artikler, bøker
  • Norsk forskning ligger andre steder enn i Norge. Vanskelig å få tilgang for NB

Hva skjer:

  • Brukeradfert med bøker i fulltekst på nett,
  • the long tail,
  • teknologi,
  • leseopplevelse,
  • bruk av enkeltverk/store linjer

METODE:

  • Aktuelt tema
  • Representativt utvalg – faglitteratur, skjønnlitteratur, alder på utgivelse, statistikk (Dyplogganalyse)
  • Brukerundersøkelse (questback)

FUNN:

  • 100 prosent av bøkene besøkt (etter 1 år)
  • 5 sider pr. besøk
  • 2 sier pr besøk (tidsskriftartikler)
  • 60% av bøkene eldre enn XX år (long tail)

Resultat:

  • Gjensidig tillit
  • Sønnelandsutvalget nedsatt
  • Annet siktemål: rettighetsklarering, rettighetsgodtgjøring
  • Teknologisk: fra småskala til storskala

Spørsmål fra salen: Hvor stor var målgruppa og hvem spurte dere?

Svar: 3-4000 – ikke spesifisert målgruppe, diffuse resultat

Bokhylla.no

  • Rettigehetsbelagte bøker fra 1890- og 1990 tallet (+ 1690 og 1790 tallet)
  • Avtale med rettighetshavere v/Kopinor
  • 22000 bøker
  • 7400 i det fri
  • Tilgjengelig totalt 20.222
  • Tilgjengelig i lesesal på NB: 80.590

Mangler 25.000 bøker fra de aktuelle årene

Digitalisering A-Å

Digitalisering på forespørsel

3 digitaliseringsløp:

  • oppskjært – maskinelt
  • Manuelt
  • Manuell med konservator tilstede

Kvalitet – bevaringskvalitet

400 dpi – 24 bits fargedybde

  • TIFF
  • Laste ned bøker i det fri i PDF format – over 7000
  • Ikke egnet for lesebrett ennå, jobbes med saken – generisk utlevering for separering av plattformformat

Blir bøkene sett?

  • God økning fra 13.000 i mnd. til 21.000 i mnd – juli – januar
  • Enorm vekst i bruk
  • 72,6 prosent er besøkt
  • 13000 nedlastninger
  • 1500 lenker til NB digital fra Wikipedia
  • Inngang via BISYS og Bibliofil, Aleph på vei

Muligheter

  • 10.000.000 søkbare boksider på norsk på Internett
  • Nye innganger i søking (ikke lenger navn og tittel viktig)
  • Nye platformer integrerer innhold på nye måter  (iPad igjen)
  • Manus, tekst, brev, lyd og film (Hamsunarkivet)

Bok kommer til å være et mye rikere medium om få år.

Papirboka blir fortsatt en unik leseopplevelse.

SLutt

Neptunseminaret – Dag Erlend Lohne Mohn

OPPDATERES FORTLØPENDE – trykk på refreshknappen for å få med ny informasjon!

Ebøker på bibliotek – muligheter og trusler

Buskerudprosjektet
Nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker
Norsk skjønnlitteratur
Kommuner: Drammen, Kongsberg, og Nore og Ulvdal
Teknisk leverandør Elittera/Digitalbok.no
I en fase der utvalgte lånere får låne lesebrett og låner e-bøker. Tester funksjonalitet i utlånsprosedyre, leseopplevelse, tilgjengelighet, utvalg. På slutten av testfasen – februar- større evaluering. Umiddelbare tilbakemeldinger: Glemmer fort at det er lesebrett og ikke papir. Utvalget for dårlig. Noen tekniske problemer som må løses.

Prosjektet 2010
Tilgjengelig for alle lånere
Låner også ut lesebrett – forskjellige typer,
Tester lisensmodeller
Skal samarbeide med Kulturrådet

Grunnleggende om ebøker:
Bøkenes svar på MP3
Felles standard filtype EPUB (Finnes også andre lukkede format)
EPUB kan leses på mange forskjellige typer dingser, mobil, lesebrett, pc

Hva er et lesebrett?
Bokas iPod
Dedikert datamaskin
enkel funksjonalitet (endres med iPad)
Plass til 500-50000 bøker
Batterikapasitet eblekk – 7500 sidevisninger
Primærfunksjon – leseopplevelse
Pris for vanlige modeller: 1500 – 3500

Hva er elån?
Utlån av ebøker fra biblioteket
I første omgang: via en nettside
etterhvert: direkte nedlasting til lesebrett
tilknyttet vanlig lånekort
Gratisprinsippet gjelder også her

Leseplater i prosjektet
Sony 300 og 600

Viser fram forskjellige leseplater på skjermen
Que, Nook, entoruage
Nook tilbyr ekstrafunksjonalitet i bokhandelen.
Ny sony på vei: 900 – stor skjerm – landskapsmodus
Entourage: Dobbelskjerm – eblekk og lcd

Vet vi at dette kommer?
Ja!
USA: har kommet
Amazon kindle har eksistert i to år
48% solgt som ebok der tittelen eksisterer i både digitalt og papirformat
Kindlekunder kjøper langt fler bøker enn andre
Pris: 60 – 120 NOK
Ny bok på under 60 sekunder
en suksess, men ikke uten store feil

Amazon sine betingelser ikke spiselige i Norge
Amazon åpner litt på mulighet for å lese på andre plattformer enn Kindle

SKal biblioteket drive med dette?
Like selvfølgelig som papirbøker
Fremtidens kanal for ulån
Viktig å få posisjon nå, kan være vanskelig senere
Låne ut lesebrett – hindrer teknologikløft
Subsidiere tilgangen – unngå sosiale skiller
Nå nye brukergrupper- skjermvante som ikke leser så mye

Dyrke de andre funksjonene i biblioteket:
Formidling
Møteplass
Arena for debatt og diskusjon
Sted for konsentrasjon og inspirasjon
Bruke mindre tid på praktiske oppgaver
Få mer plass til innhold!

Vil Eboka erstatte Pboka?
Nei
eboka er i nær framtid en marginal tilleggskanal
leve side om side i mange år
Fysiske bokhylla vil alltid eksistere (Uenig Red.anm)
For storkonsumenter av litteratur
svaksynte – eldre

Problemstillinger:
Hvorfor ebøker i Norge?
Språkpolitisk – Majoriteten av ebøker på engelsk
Viktig med norsk litteratur også elektronisk
Hvis dette er fremtidens kanal for lesing må norsk litteratur være tilgjengelig
Eller er norsk språk naturlig beskyttet ut ifra sin eksklusivitet?

Piratvirksomhet

– hvordan beskytte verdikjeden mot piratvirksomhet?

– DRM og kopibeskyttelse kan alltid knekkes

– Kan gode utlånsordninger gjøre piratvirksomhet mindre attraktivt

– Hvis den lovlige løsningen er bra nok, vil den ulovlige overleve?

Spørsmål fra salen: Er målgruppen teknogutta eller vil de fortsatt ikke lese, selv med en teknologisk plattform?

Dag Erlend: Målgruppa 15-50 – skulle være interessert (en på 87 ville også være med) – Når prosjektet åpner opp for alle vil det ikke være noen spesiell målgruppe. Blir interessant å se hvordan dette blir mottatt.

Spørsmål fra salen: Lesebrett, bare tekst eller også lyd, video?

Dag Erlend: Stort sett bare tekst, men noen kan gjengi lyd. Ikke video i nær framtid.

Problemstillinger:

“Beklager fila er ulånt”

Finnes det alternative måter å tenke eksemplarer på?

Alternative måter å honorere forfattere og forlag?

Vil noen kjøpe e-boka hvis det aldri er venteliste på biblioteket?

Vil folk kjøpe eboka uansett? Og selv bestemme når de skal lese den?

Andre variabler: Lånetid, fornying, begrensninger i antall samtidige lån, kjøpsknapp.

Løsninger i Sverige: utlån under kontroll, ingen budsjettoverraskelser – betaler pr. utlån i etterkant

Spørsmål fra salen : hva med fagbibliotekene?

Hva med små bibliotek? Ikke lenger behov for et lokalt bibliotek om vi får en sentralisert løsning med nasjonalt lånekort.

Dag Erlend : Må være geografiske sperrer så lenge det er lokal finansiering. Vi må se på nasjonale løsninger. Tekniske løsninger og økonomi KAN sentraliseres.

Kommentar fra salen:Kan Nasjonalbiblitoeket spille en rolle

Problemstillinger forts:

Hvis ikke ventelister, vil alle lese det samme?

Hva med bredde

Nasjonalt lånekort

Elib.se – biblioteket er vår beste markedsfører

Nye forretningsmodeller? Betaling etter faktisk utlån?

Hvordan passer bøkene i innkjøpsordningen inn i dette?

Bibliotekets rolle

Skal skape best mulige vilkår for lånerene

Bibliotekets samfunnsoppdrag: øke lesingen, øke kunnskapsnivået

Inkludere leserne som er minst fortrolige med krevende litteratur: ha god tilgang til populære og lett tilgjengelige titler:

BIbliotekets oppgave må være å skaffe lånerene best mulig tilgang til informasjon – Uansett teknologi!

SLUTT

Bibliotek er ikke i bokbransjen

En artikkel i Bok og Samfunn omtaler det etterhvert svært kontroversielle e-bokprosjektet i Buskerud.

Ikke så veldig overraskende at både forlag, forfattere og Biblioteksentralen føler seg lettere truet av støtten ABM-utvikling har gitt til dette prosjeket. Det er lett å glemme, når man ser stappfulle bokyller i landets bibliotek, at bibliotek IKKE er i bokbransjen. Boken er det medium bibliotekene har brukt til kjernevirksomheten, å koble mennesker med relevant og kvalitetssikret informasjon til faglig eller rekreasjonell bruk. På mange måter har bokens hegemoni gjort bibliotekarstanden litt slapp i de faglige musklene. Systemet har vært så etablert og ryddig at det ikke har vært så vanskelig å nettopp kvalitetssikre informasjonen. Så når nettet og digital informasjon nå skyller over oss tviholder bokbransjen på den gamle forretningsmodellen med eksemplarer og forhåndsbetaling, mens E-bokprosjektet ser framover og har fingeren på pulsen til hva som er forventningene til alle lesere rundt om i de tusen PCer. De ser at kunstige begrensninger som eksemplar, ventelister og DRM er forbrukerfientlig, i utakt med tiden.

Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens. Igjen må vi, som for 100 år siden se på hvilke modeller og strukturer som trengs for å lage de beste bibliotekene for norges befolkning. Det innebærer å se med åpne øyne på hva som tjener leserene best, ikke hva forlagene og forfatterene tjener best på. Bibliotek er ikke til for å skape et marked for forlagene og forfatterene. Bibliotek må framover se formatfritt på hva slags innhold det skal være i biblioteket og selv utvikle systemer som passer til behovene, ikke la (som vi i alt for lang tid har gjort) de kommersielle interessene få avgjøre hvordan løsningene skal se ut.

Hva om forlagsbransjen, forfatterene og Biblioteksentralen brukte ressursene og sin ikke helt ubetydelige intelektuelle kraft på å finne nye forretningsmodeller for e-boka? Å forsøke å bringe fortidens forretningsmodell gjennom et paradigmeskifte har en tendens til å mislykkes, så jeg skal ikke engang forsøke å spå hva som blir skjebnen til Biblioteksentralens BS-weblån om de ikke snur rundt. Buskerudmodellen er langt mer attraktiv for både brukere og bibliotek. Jeg er sikker på at bokbransjen kunne lære mye, om de var villige til å høre, av erfaringene fra Buskerudprosjektet.

Ærlig digitalt!

Noe har skjedd i sommer. Ikke mine egne miserable sommeropplevelser med regn, men blant norske bloggere. Digitaliseringen av bøker og lesing av e-bøker ser ut til å ha nådd et krisepunkt der fler og fler oppdager at det faktisk går an å lese bøker på skjerm, og at e-bøker også er bøker. Bloggeren Ida Jackson (Virvarr) har en flott og personlig opplevelse av e-boklesing som jeg tror vil ligne på mange andre i året som kommer. Andreas Halse har kjøpt seg en Kindle og tenker rundt både leseopplevelse og hvordan e-bøker kan påvirke framtidesn bokmarked.

I tillegg oppdaget jeg i går boken Digital Sporhund på Twitter. Boken er en introduksjon til informasjonssøking på nett for journalister. Mistenker at mange bibliotekarer har mye å lære av denne boka. Det som slår meg når jeg ser denne boka er; hvorfor det ikke har dukket opp en lignende bok fra Bibliotekutdanninga i Oslo om nettsøking for bibliotekarer? Eller kanskje folka bak Biblioteksvar kan gjøre jobben?

På tide å brette opp ermene

Etter den sure skuffelsen kommer den søte kreativiteten.

Bibliotekmeldingen er her. En første gjennomlesning var overveldende og full av spørsmålstegn og ikke minst skuffelse. Buen hadde blitt spent så høyt, Giske hadde lovet så mye, diskusjonene hadde skapt så store forventninger at det var umulig å ikke bli skuffa. Så kom meldingen, og setningen

“Det er i alle høve ein føresetnad at dei mål, strategiar og tiltak som det vert gjort framlegg om i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei gjeldande budsjettrammer.”

landet som en våt klut over alle som forventet at nå skulle Giske trå til som han hadde gjort for filmen, rocken og andre.  “Det er jo ikke i stortingsmeldingene at pengene kommer, de kommer i budsjettene”  har jeg hørt diverse steder i helgen. Samtidig så er det lite trolig at Giske ville klart å holde tett om midler som kom om han hadde noen planer for et pengedryss. Kanskje er meningen i Kulturdepartementet at bibliotekene faktisk har nok midler og at vi bruker dem for dårlig? Det er vanskelig å være enig med det standpunktet når vi ser til våre nordiske naboland. Så den er jeg ikke med på. Norske bibliotek er underfinansiert og må få mer. En stortingsmelding som IKKE berører dette emnet og skisserer løsninger på denne helt grunnleggende problemstillingen er ikke mye verdt som arbeidsredskap for en framtidig bibliotekutvikling.

MEN dette er meldingen vi får og da får vi bruke den etter beste evne.  Jeg tror det er deler av meldingen som gjør det mulig å gjøre noe som er bra for norske bibliotek og som kan bringe oss framover. Så får resten av meldingen vente på andre krefter, utredningner og penger som sannsynligvis ikke kommer.

Innkjøpsordning for e-bøker – dette er et viktig tiltak av flere grunner. Med en slik ordning må man finne løsninger som idag ikke eksisterer på distribusjons og formidlingsfronten. Modellen som en innkjøpsordning for e-bøker velger vil bli førende for hvordan bibliotek formidler e-bøker i nær framtid. Jeg håper at det vil bli gjort et grundig arbeid, at man har fleksibilitet og endringsvilje innarbeidet i løsningen, og at bibliotekene får et ord med i laget når ordningen skal etableres.  Denne ordningen vil også være en  fot inn i døra på folkebibliotekene når det gjelder e-bøker. Her MÅ bibliotekene forholde seg til e-bøker enten de vil eller ikke.  Jeg ser nå bort fra at prinisipielt sett så kan en innkjøpsordning for e-bøker hoppe bukk over bibliotekene og tilby litteraturen direkte til brukerene. Kanskje administrert av nasjonalbiblioteket, men uten at folkebibliotekene blir sett på som et relevant formidlingsledd.  Bøkene vil jo være tilgjengelig også på biblioteket på datamaskiner etc. Fra et brukerståsted er det vel ønskelig, men for forlagsbransjen vil man kanskje heller insistere på at man MÅ være fysisk på et bibliotek for å få laste ned/lese en kulturfondebok.

Modellbibliotek – Dette er noe jeg har ivret for i mange år. Å gjøre noen bibliotek til modeller for andre har sine sterke og svake sider. Den svakeste er nok at utvelgelsen og tidshorisonten lett kommer i utakt med samtiden. Idag velger vi våre modellbibliotek etter fotavtrykkprinsippet. Dit mange går er det verdt å gå. For noen år siden ville alle til Tønsberg, idag er det Papirbredden i Drammen alle vil til og i morgen ligger nok Tromsø bibliotek godt an på folkebiblioteksiden. Fagbibliotekene reiser ofte litt ut av landet, men både BI og nye bibliotek på universitetene får sine skarer av turister.  Så utvelgelsen av modellbibliotek må være fleksibel og skiftende.

Så kan vi se på de sterke sidene ved en slik ordning.  Det kan gi støtte til enda bedre utvikling ved de utvalgte bibliotek. Om man organiserer hospitantstillinger ved modellbibliotekene, eller gjestebibliotekarordninger, slik at folk fra andre bibliotek kan være en del av organisasjonen og forhåpentligvis ta med seg både gode ideer og endringskultur tilbake til sitt bibliotek så vil mye være gjort. Det MÅ følge midler/ressurser med en slik ordning slik det gjør for universiteter og forskningssentre. 

Resten av utfordringene finner jeg utenfor bibliotekmeldinga og forholder meg heller til diskusjonen på NRKBeta og andre steder hvor medier, informasjon og bruk blir diskutert av kompetente fagfolk utenfor biblioteket.

Farge-e-papir

Nå har vi et lite teknisk gjennombrudd. Den første e-bokleseren med farge-e-papir er i salg i Japan. Jeg tror at e-papir vil være en skarp konkurrent til såkalte nettbøker  og tavlepcer. Jeg ser at den kommer med et fullt operativsystem som gjør det mulig å surfe, lese e-post og lignende. Litt for dårlig oppdateringshastighet til å se film på, men på statiske sider vil det fungere fint. Ser også at mange nå hevder at e-bokens tid har kommet. Ser ikke bort fra det, men holder heller ikke pusten:-)

Et tegn i tiden: Tyrannosaurus Pdf

Ingar Knudtsen har gjort det igjen. Boka Tyrannosaurus Rex er nå ute som gratis e-bok på Ingar sitt nettsted. Det er et viktig tegn i tiden at en forfatter tar kontrollen over sine bøker og gjør de tilgjengelige (i vesentlig penere utgave enn Cappelens gamle Blå Delfin serie) der forlaget svikter.

Dette er et viktig punkt for oss i bibliotek. Når gamle bøker som har vært i jevn etterspørsel en gang blir utslitt (og det skjer ofte) har vi få alternativ om forlaget ikke gidder gi ut nye. Når forfatterene tar kontrollen og dermed gjør bøkene tilgjengelige for alltid vil mulighetene være gode til både å forlenge bokas liv i biblioteket, ved å kjøpe nye utgaver gjennom kommersielle Print on Demand tjenester i inn og utland. Her i Norge f.eks. ved at Biblioteksentralen blir leverandør av elektroniske dokumenter og også kan trykke opp ved behov.

Takk til Ingar og lykke til, måtte mange unge lese Tyrannosaurus Rex, og hvorfor ikke legge en lenke i katalogen folkens?

Bok om bibliotekblogging

I 2007 inviterte den tyske bibliotekbloggen InfoBib bibliotekbloggere fra 29 land til å skrive litt om status på bibliotekbloggfronten i sine respektive land i en serie de kalte LibWorld. Dette var så vellykket at de til slutt bestemte seg for å publisere bidragene i en bok. Boken er tilgjengelig gratis som e-bok (i PDF-format) eller man kan bestille en trykt utgave fra Lulu.com. Undertegnede har bidratt med kapittlet om norske bibliotekblogger, men resten av boken er veldig interessant og god.

Om lesing på skjerm

En leseforsker i Stavanger har uttalt seg til Stavanger aftenblad med temmelige oppsiktsvekkende uttalelser.

…fordi vi holder teksten i hånda og blar når vi leser ei bok, gir det oss et tettere forhold til innholdet. Bokstavene står i ro, og du trenger ikke klikke noen steder for å komme videre, og teksten forsvinner ikke og forandrer seg ikke slik den gjør på en skjerm. Du blar i en bok, holder den i hånden, du kan lukte på den og brette arkene. Du kan enkelt se hvor lang teksten er.

– Det håndfaste ved en bok hjelper oss å huske innholdet. Denne funksjonen har ikke en pc, som rommer et utall ulike tekster, bilder, film eller lyd. Det er ingen fysisk sammenheng mellom pc-en og innholdet, slik som det er med en bok, sier Mangen.

Selv tror jeg at folk over 40 ser ut til å ha et vrengebilde av hvordan barn og unge leser på skjerm, og jeg må innrømme at jeg får problemer med å ta alvorlig de som forstatt kommer med bokens lukt og taktilitet som et argument for at boken er bedre enn skjermen. At noe er anderledes behøver ikke bety at det er bedre! Skjermlesing har sin etterhvert naturlige plass i de fleste menneskers liv og det er langt viktigere å se på reell bruk og f.eks.  brukervennlighet. Realitetene er langt viktigere enn ønsket om en annen verden enn den vi lever i.

Eirik Newth har kommentert dette behørig i en kommentar under artikkelen. Så det er vel ikke så mye mer å si om saken. Forskere kommer og forskere går, men skjermen består:-)

Dette får vi altså høre i Norge, samtidig som denne skjermen dukker opp på markedet:

¨

Gugel og forlaga er enige

Det ser ut til at Gugel (spania) og forlagene (Portugal) har delt det digitale bokmarkedet (den nye verden/sør-amerika) mellom seg. Librarian.net har en grei oversikt over de stedene man kan finne informasjon om dette. Til nå er det bare partene selv som informerer. Jeg venter i spenning på dyptgående analyser fra folk som virkelig har peiling, Lawrence Lessig, Cory Doctorow osv.

Noen første inntrykk og tanker:

– Forlagene har fått veldig mye her, betaling per. utskrift i bibliotek  i USA (kanskje det norske bibliotekvederlaget kan dekke dette?)

Sitat fra gugels informasjon:

Internasjonale brukere

Siden denne avtalen er et resultat av et amerikansk søksmål, vil dette kun ha direkte påvirkning på Google Boksøk-brukere i USA. Boksøk-opplevelsen i resten av verden vil være uendret. Framover håper vi på å kunne samarbeide med internasjonale bransjegrupper og individuelle rettighetsinnehavere for å gjøre fordelene i avtalen tilgjengelig for brukere over hele verden.

Så, biznizz som vanlig for oss elendige utlendinger altså. Vi får se om NBs digitaliseringsinnsats får noe å si for dette. Det digitaliserte materialet skal jo være mulig å finne i gugel etterhvert.

Ebokinnkjøpsordning

Fra talerstolen på åpningen av Biblioteklederkonferansen sa statssekretær Wegard Harsvik fra Kulturdepartementet at departemenet vil starte et prøveprosjekt med en innkjøpsordning for e-bøker. Det var selvsagt svært hyggelig å høre at departementet tar e-bøker på alvor, men samtidig dukker det opp en god del spørsmål, og det er selvsagt disse et prøveprosjekt skal besvare.

Et av de store spørsmålene er selvsagt om dette er mulig slik innkjøpsordningen er lagt opp idag. Med e-bøker er det ikke mulig å køpe inn 1500 eksemplarer og så distribuere disse til landes folkebibliotek. Hvordan skal vi f.eks. takle formatjungelen, leseplatefloraen og mangelen på vidt aksepterte standarder? Hva er en e-bok? Rent tekst, tekst og bilder, tekst og lyd, tekst og video, ren lyd, hyperlenker? Nok en sak for ELINOR?

Nick Hornby om e-bøker

Nick Hornby skriver om ebokleseplater og har gode og grunnleggende argumenter for at ebøker og leserplater ikke vil slå an på samme måte som mp3spillere. Han har faktisk satt fingeren sin på problem nummer en: Det er faktisk ikke så veldig mange som liker å lese! De som liker å lese og har bøker hjemme kan ikke lett stappe dem inn i en ebokleseplate, i motsetning til hva vi kan gjøre med iPod og cd-samlingen. Dermed må man ut og kjøpe nytt innhold. Kun for spesielt interesserte altså.

Hornby skriver hovedsaklig om romaner og lystlesing, i motsetning til det området der e-bøker faktisk har slått an og har en stigende popularitet, nemlig innen utdanning og faglig lesning.  Det kan se ut som det går mot en polarisering av bokmarkedet der fag- og utdanningslitteratur blir publisert og distribuert elektronisk, mens romaner, tegneserier og kokebøker fortsatt vil ha sin plass som papirprodukter.

Så får vi se om utviklingen går i retning av bedre leseplater og ikke minst bedre prismodeller for e-romaner. Først når Apple designer den ultimate leseplata tror jeg at det kvinnedominerte bokklubbmarkedet vil være modent for å lese romaner på skjerm:-) Men da må man finne en fin måte å vise fram hva man har lest i stua slik at statusen, den kulturelle kapitalen, ikke minsker. Kanskje en skryteskjerm i bokylla som viser omslaget til kjøpte bøker?

Kindle ikke for bibliotek

I en artikkel i Library Journal får vi vite at det IKKE er OK å låne ut en Amazon Kindle e-bokleseplate med innhold. (Det er i og for seg greit å låne den ut uten innhold!) . Fant denne via Tinfoil+Raccoon som har testet ut Kindle med tanke på utlån i bibliotek.

Dette er en etterhvert voksende problemstilling for bibliotek. Når tradisjonelle formidlingskanaler forvitrer, bokhandler, musikkbutikker og filmsjapper forsvinner og de fysiske formatene blir mindre aktuelle, så forsvinner mange av mulighetene bibliotek har til å få innlemmet informasjonsbærerene i sin virksomhet. Ingen e-bokformidlingsmodell  jeg har sett hittil har inneholdt noen som helst forsøk på å integrere bibliotekrelevante løsninger. Å finne løsninger som gjør at bibliotek fortsatt kan inneholde relevant informasjon blir  stor utfordring i de nærmeste årene, spesielt ettersom utviklingen av formidlingsmodeller foregår i USA og vi i Norge har svært liten påvirkningsmulighet. Når løsningene kommer til Norge er løpet kjørt og det hjelper lite å skrike opp. Vi får sette vår lit til våre amerikanske kolleger, eller…