Category: Digitalisering

LibraryBox – en lokal digital bokhylle

Endelig har norske folkebibliotek et digitalt tilbud. Ebøker dukker opp i flere og flere bibliotek og tilbudet er i rivende utvikling. Konsortier har løst kostnadsproblemene og mange er glade for endelig å kunne tilby norske ebøker.

Jeg savner den lokale kontrollen og formidlingsaspektet i dagens tilbud. For eksempel er det ikke mulig for et lokalt bibliotek å legge inn egne digitaliserte ebøker, eller lokal litteratur som er gratis tilgjengelig, i bibliotekets eksisterende løsning. Det finnes muligheter for å gjøre dette f.eks. gjennom bibliotekets nettsider og ikke minst gjennom katalogen. Utfordringene er selvsagt å finne gode løsninger for grensesnitt og nedlasting slik at dette er så smertefritt som mulig for leseren.

 

Lindås bibliotek 035Et annet alternativ, som er utviklet i USA, heter LibraryBox. Det er enkelt sagt en lokal digital bokhylle.

LibraryBox består av en liten trådløs sender som du kan koble til en minnepinne som inneholder en nettside og ebøker, filmer, lyd og bilder. Denne boksen lager sin egen trådløse sone som er åpent og fritt tilgjengelig for alle med en trådløs enhet, PC, nettbrett, smarttelefon e.l. kan få tilgang til. LibraryBox er ikke tilkoblet internett, og den som kobler seg på LibraryBox sitt nett får bare tilgang til materialet som er på minnepinnen.

Hva er så kostnadene med å få et slikt tilbud inn i biblioteket? Vel, selve boksen koster 3-500 kr. avhengig av løsning.

MR3020 og 8GB minnepinne – maskinvare til LibraryBox

 En MR3020, som jeg valgte, får du for 350 kr. på Komplett.no f.eks. Du må også ha en minnepinne med minimum 4 GB. Jeg kjøpte en meget enkel og minimal sak med 8 GB for 99 kr. på komplett.  Det fine med en minimal minnepinne er at den ikke stikker så langt utenfor boksen, og dermed minimerer man sjangsen for at den skal få en smell og enten dette ut eller bli bøyd/ødelagt når boksen evt. tar seg en tur fra bord til gulv etc. Kostnadene vil altså ikke knekke selv det minste bibliotekbudsjett. 

Nedlasting av programvare og installasjon er svært enkel og hvem som helst kan følge instruksjonene og få en LibraryBox opp og gå i løpet av en halvtime når maskinvaren er på plass.

Hvordan kan man bruke LibraryBox? Nå som det er åpne trådløse nett i alle bibliotek er det jo ikke direkte behov for en egen liten boks med eget nett? Vel, for min egen del, som farter rundt med bokbåten, så er det situasjoner og steder der vanlig internett ikke er lett tilgjengelig. Da kan det være morsomt å kunne tilby ebøker til de som kommer ombord.

LibraryBox med instruksjoner

En LibraryBox gir deg et trygt miljø der du kan legge ut innhold og gjøre det tilgjengelig for alle uansett hvor dårlig nettet er, eller hvor folk ikke har lyst til å bruke mobilnettet pga kostnader. Du kan dele dedikerte samlinger tilpasset situasjonen du er i, f.eks. kan jeg på bokbåten legge ut fila med den nye bokbåtboka og bilder, presseinformasjon og lignende. Jeg kan tenke meg at festivalbibliotek vil være en type anledning der en LibraryBox vil være et nyttig redskap for bibliotekarer som ønsker å formidle digitalt materiale. På den kjente SXSW-festivalen ble LibraryBox brukt med stor suksess.

Bokbusser og andre bibliotektjenester som beveger seg utenfor bibliotekets konfortsone kan også ha nytte av en LibraryBox. Her er det nok uante muligheter om man bare tenker seg om.

Mitt neste prosjekt blir å oversette grensesnittet til norsk og kanskje omdøpe boksen til BibliotekBoks 🙂

 

 

 

Alt vi trenger er 400 millioner kroner i året

Av og til slår tanken meg. Hva om vi fikk de midlene vi trengte for å få folkebibliotekene opp på et anstendig nivå rent digitalt?  Så jeg tenkte jeg skulle gjøre tankeeksperimentet. Hva ville det koste? Kan vi lage en plan sammen og få på plass alt som må til for at vi skal ha de beste digitale folkebibliotekene i verden? Bare så det er sagt, jeg mener at det er en klar sammenheng mellom et godt fysisk bibliotek og et godt digitalt bibliotek. De to variantene påvirker hverandre og uten aktivitet og gode fysiske tjenester har jeg ikke stor tro på digitale folkebibliotek.

Jeg vil påstå at den viktigste enkeltfaktoren for at vi skal få et vellykket løft for digitale folkebibliotek er bibliotekarer. Og jeg vil ha en i hver kommune. Mange kommuner, spesielt de store, har allerede mange ansatte som jobber med det digitale folkebiblioteket, men i de mellomstore og små er det svært varierende nivå på kompetansen.

Det jeg vil er å spre digital kompetanse og aktivitet likt utover hele landet. Jeg vil at Utsira skal ha like gode muligheter som Askøy. Så, jeg vil altså ansette ca. 400 bibliotekar. Jeg vil gi de et halvt års opplæring i fellesskap både med MOOC læring, fysiske samlinger og individuellt prosjektarbeid i det lokale biblioteket. Jeg vil skape et tett nettverk av mennesker som er innstilt på å jobbe sammen og løfte i lag for å få alle folkebibliotek opp på det beste nivået. Disse bibliotekarene skal jobbe sammen og utvikle digitale tjenester på folkebibliotekenes og bibliotekmedlemmenes vilkår. Fokus skal være på fri og åpen programvare, opplæring og lokal spredning av  kunnskap og kompetanse. Ikke minst vil jeg at vi sammen skal utvikle et system for formidling av ebøker som er fritt tilgjengelig og lar seg integrere med alle biblioteksystem som ønsker det og som kan formidle alle ebokformat, også de som forlagene insisterer på skal være infisert av DRM.

Sammen skal vi lage opplegg for å lære opp unge i programmering, gamle i nettbruk og alle i nettvett. Disse bibliotekarene vil ta de digitale tjenestene ut av biblioteket, også fysisk, gjennom å være til stede på skoler og barnehager, aldershjem, sykehus og NAV-kontor. Alle steder der bibliotekarer kan bidra med sin kompetanse til å gjøre livet litt bedre for de som trenger det.

Et nettverk av bibliotekarer med digital kompetanse vil kunne få alle folkebibliotek opp på et nivå som gjør at biblioteka står sammen og fast mot forlagenes urimelige krav til hvordan bibliotek skal kunne formidle ebøker. Et nettverk av bibliotekarer som lager lokale verksteder for å skape digitalt. Med enkle midler kan alle komme inn i biblioteket og lære seg alt fra digital publisering av tekster, bilde-, lyd- og videoredigering og ikke minst det å skape kulturuttrykk selv istedet for å konsumere.

Alt vi trenger er ca. 400 millioner kroner i året. Fast.

Hva får vi ellers for 400 millioner kroner?

1/3 F35 kampfly

Litt under 1 Nasjonalbibliotek

1 NH90 helikopter

1/855 del av Facebook

Småpenger med andre ord 🙂

Noe annet vi trenger å bruke penger på? Jeg synes generelt at biblioteka i Norge burde få ca. 1. milliard mer i året. Direkte fra staten. Noen gode forslag til hva vi kan bruke de resterende 600 millionene på?

 

 

 

 

 

 

Plan B

De siste ti årene har ebokutviklingen sakte men sikkert utviklet seg til et stort og aktuelt tema. Det eneste som har vært konstant i denne utviklingen er at bibliotekene har sittet i baksetet. Vi har vært prisgitt forlagenes nokså variable velvilje og tildels merkelige krumspring. Dette har vi sett tydeligst i USA hvor siste utfall er forlaget Harper Collins sitt ønske om å begrense bibliotekenes formidling av ebøker til 26 ganger før ny kopi må kjøpes.

Vi ser det også på fagbibliotekfronten der prisene på tidsskrifter har økt samtidig som forlagene presser bibliotekene til å kjøpe store pakker med tidsskrifter av variabel interesse for institusjonen. Dette skjer i en situasjon der universitetenes økonomi er under press.

Dette er ikke et problem bibliotekfolk kan løse hver for seg. Selv ikke Nasjonalbiblioteket vil klare å finne en enkel løsning på forlagenes skrekk for tapte salg pga bibliotekutlån, ønsket om kraftig DRM, foreldede strukturer i bokbransjen etc.

På BetaUB har Ole Husby skrevet noe om fagbibliotekenes situasjon, at veien må gå om Open Access, og at dette må skje i samarbeid med forskerne. Fagbibliotekene har altså en Plan B. Nå gjenstår det en enorm mengde arbeid. Det blir sikkert begått mange feil og korrigeringer i denne prosessen, men fagbibliotekene har iallefall en rimelig god Plan B.

For folkebibliotekene eksisterer ikke en Plan B ennå. Vi har ikke satt oss ned og analysert situasjonen, og sett på utfordringene. Vi har en særdeles variabel gruppe forleggere å forholde oss til. Fra “De tre store”, Gyldendal, Aschehoug, CappelenDamm, til de mange og små med Kagge, Piratforlaget etc. i spissen, felles for de alle er at de er mer eller mindre skeptiske til at bibliotek skal formidle ebøker.

For bibliotek er saken todelt. På den ene siden ønsker vi ebøker til de av våre medlemmer som er interessert, på den andre siden er kopibeskyttelseregimet norske forlag har lagt opp til, og som Biblioteksentralen viderefører gjennom BSweblån, ikke spesielt enkelt å skulle formidle bøker gjennom. Etter å ha veiledet diverse bibliotekfolk som alle var positive, teknologisk rimelig oppegående og ivrige etter å prøve ut ebøker, gjennom en frustrerende registrerings og nedlastingsprosess er jeg langt mer skeptisk til hvordan ebøker vil bli tatt imot hos norske lesere.

På den annen side er jeg imponert over det norske boklesende publikums robuste evne til å takle teknologiske hindre. Det rapporteres at 20.000 ebøker ble kjøpt i 2011. Det er overraskende mange og en god indikasjon på at det er en ganske stor interesse for ebøker på norsk i Norge.

For folkebibliotekfolk er det på tide å tenke på Plan B.

Hva om bibliotekene laget sin egen løsning uten et utall registreringer og innlogginger? Med innhold bibliotekene selv kurerte og bevarte for ettertiden. Hva med en løsning der bøkene var frie og tilgjengelige uten kopibeskyttelse og sperrer? Hva om bibliotekene gikk over fra kunstige begrensninger til det vi egentlig er til for, formidling og organisering?

Jeg tror det er på tide å se på mulighetene istedet for begrensningene. Norske folkebibliotek har idag alt som skal til for å få etablert et troverdig og teknisk oppegående alternativ til den kommersielle ebokløsningen norske lesere idag må forholde seg til.

Det finnes noen spede forsøk som viser at kjernen av kompetanse og vilje fins, noe innenfor biblioteksektoren, som f.eks. bokhylla.no og noe litt utenfor biblioteksektoren som bokselskap.no. Begge deler bærer i seg kimen til det jeg tror må bli biblioteksektorens eget initiativ. Vi må rett og slett bygge opp en felles database med innhold av god kvalitet som er teknisk lett å formidle og som tilfredsstiller alle ønsker om metadata og nye standarder, og legger til rette for enkel og frustrasjonsfri lesing. Vi trenger et “Open Access” prosjekt for folkebibliotek.

Ideelt sett skulle jeg nok ønske at Nasjonalbiblioteket tok tak i dette og fritok oss alle for ansvar, men i realiteten tror jeg det både er mer realistisk og kanskje også best, om alle norske folkebibliotek tok denne saken i egne hender. Utfordringen går derfor til fylkesbiblioteksjefkollegiet, Drammen, Deichman, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På tide å jobbe sammen for et prosjekt som vil løfte og engasjere alle norske folkebibliotek.

Jeg savner allerede biblioteklaboratoriet, som nok burde vært den naturlige instans for den tekniske siden av et slikt initiativ.

Innholdet er det alle sin plikt å gjøre noe med. Alle bibliotek sitter på små lokalsamlinger og materiale som enten har falt i det fri, eller som det er mulig å få tillatelse til å digitalisere fra rettighetshaverene. Om alle norske folkebibliotek digitaliserte ET dokument hver, ville det allerede være flere ebøker enn det som er tilgjengelig gjennom det eneste reelle ebok i bibliotek-tilbudet idag, nemlig Drammen sitt forsøksprosjekt.

Bare så det er sagt, jeg har ingenting imot CappelenDamm og BSweblån. Begge forsøk på modeller for ebokformidling er viktige for å få populære og aktuelle ebøker ut i bibliotekene og jeg synes vi skal kjøpe inn eksemplarer og formidle etter beste evne og økonomi, men folkebibliotekenes ansvar ligger også i alt som ellers ikke vil bli tilgjengelig og som må ha en kompetent formidler for å nå sine lesere.

Jeg vil avslutte med å minne om Ranganathans fem lover for bibliotek:

  1. Bøker er til for bruk
  2. Hver leser sin bok
  3. Hver bok sin leser
  4. Spar tid for leseren
  5. Biblioteket er en voksende organisme

 

Neptunseminaret – Stig Bang – Nasjonalbiblioteket

Nettformidler i Nasjonalbiblioteket

Nordområdeprosjektet og bokhylla.no

Bokylla.no  – ikke bøker på lesebrett, men på internett – i alle bibliotek og etterhvert på nesten alle kjøkkenbord

Assosierer positive livssituasjoner med bøker

Hvorfor har vi et så sterkt forhold til boka som fysisk objekt?

Bokhylla.no startet som et lite prosjekt: nordområdeprosjektet

Lite og latterliggjort, men vellykket teknisk utprøving

Hvor finnes bøker på norsk på internett?

  • Gutenberg: 30.000 bøker, 11 på norsk
  • Runeberg: 400.000 sider, på norsk: 49 bøker
  • Norske wikibooks: 458
  • Internet Archive: 13 på norsk
  • Google books: Ikke mulig å finne antall på norsk:
  • 531 bøker tilgjengelig på norsk på internett (unntatt bokhylla.no)

Norsk språk er ikke-eksisterende på internett

Spørsmål fra salen: Hvordan forstår du bok? Vitenskaplig publikasjon gjør tallet mye høyere!

“Finnes det på internett finnes det ikke…”

“kunnskapssamfunnet er digitalt…”

Hvor lenge vil vi høre lyden av norsk på internett?

Nasjonalbibliotekets strategi:

  • Digitalisere ALT
  • Gi tilgang til mest mulig
  • Gi brukerne det de vil ha, der de er, når de vil

Pilotprosjekt:

  • NB, Forleggere, forfattere opphavsrettsorganisasjoner
  • Brukernytte: Nordområdene som aktualitet
  • Sammensatt kilde- og forskningsmateriale, integrerte søk, film, radio, bilder, aviser, artikler, bøker
  • Norsk forskning ligger andre steder enn i Norge. Vanskelig å få tilgang for NB

Hva skjer:

  • Brukeradfert med bøker i fulltekst på nett,
  • the long tail,
  • teknologi,
  • leseopplevelse,
  • bruk av enkeltverk/store linjer

METODE:

  • Aktuelt tema
  • Representativt utvalg – faglitteratur, skjønnlitteratur, alder på utgivelse, statistikk (Dyplogganalyse)
  • Brukerundersøkelse (questback)

FUNN:

  • 100 prosent av bøkene besøkt (etter 1 år)
  • 5 sider pr. besøk
  • 2 sier pr besøk (tidsskriftartikler)
  • 60% av bøkene eldre enn XX år (long tail)

Resultat:

  • Gjensidig tillit
  • Sønnelandsutvalget nedsatt
  • Annet siktemål: rettighetsklarering, rettighetsgodtgjøring
  • Teknologisk: fra småskala til storskala

Spørsmål fra salen: Hvor stor var målgruppa og hvem spurte dere?

Svar: 3-4000 – ikke spesifisert målgruppe, diffuse resultat

Bokhylla.no

  • Rettigehetsbelagte bøker fra 1890- og 1990 tallet (+ 1690 og 1790 tallet)
  • Avtale med rettighetshavere v/Kopinor
  • 22000 bøker
  • 7400 i det fri
  • Tilgjengelig totalt 20.222
  • Tilgjengelig i lesesal på NB: 80.590

Mangler 25.000 bøker fra de aktuelle årene

Digitalisering A-Å

Digitalisering på forespørsel

3 digitaliseringsløp:

  • oppskjært – maskinelt
  • Manuelt
  • Manuell med konservator tilstede

Kvalitet – bevaringskvalitet

400 dpi – 24 bits fargedybde

  • TIFF
  • Laste ned bøker i det fri i PDF format – over 7000
  • Ikke egnet for lesebrett ennå, jobbes med saken – generisk utlevering for separering av plattformformat

Blir bøkene sett?

  • God økning fra 13.000 i mnd. til 21.000 i mnd – juli – januar
  • Enorm vekst i bruk
  • 72,6 prosent er besøkt
  • 13000 nedlastninger
  • 1500 lenker til NB digital fra Wikipedia
  • Inngang via BISYS og Bibliofil, Aleph på vei

Muligheter

  • 10.000.000 søkbare boksider på norsk på Internett
  • Nye innganger i søking (ikke lenger navn og tittel viktig)
  • Nye platformer integrerer innhold på nye måter  (iPad igjen)
  • Manus, tekst, brev, lyd og film (Hamsunarkivet)

Bok kommer til å være et mye rikere medium om få år.

Papirboka blir fortsatt en unik leseopplevelse.

SLutt

Grunn til bekymring

Innlegget under er en kommentar jeg skrev til et innlegg på Norsk Bibliotekforenings nettside om statsbudsjettets satsing på bibliotek og at mye av midlene gikk til Nasjonalbiblioteket.

Grunn til bekymring.

Å gå løs på prioriteringene i Statsbudsjettet med utgangspunkt i at Nasjonalbiblioteket (NB) får for mye er etter min mening å skyte seg selv i foten. Et av særtrekkene til den norsk bibliotekdiskusjonen ser ut til å være at det er lettere å være misunnelig på de som får til noe enn å prøve å få noe til selv.
Jeg blir flau over at norske bibliotekfolk angriper et av de mest ambisiøse digitaliseringsprosjektene i verden. Vi burde juble over at den ene institusjonen som faktisk har muskler til å klare et slikt prosjekt setter seg så store og høye mål, og ikke minst får noe til. Jeg er uenig i Tord Høivik sine tanker om at trafikktelling og statistikk skal avgjøre hva som skal digitaliseres. NB har et ansvar for hele den norske teksten, og det de nå gjør er å føre dette ansvaret inn i framtiden. Det er ingen tvil om at dette vil bli satt pris på i lang tid framover, når helheten i den norske teksten framstår i digitalisert form. I et folkebibliotek er det viktig å se på trafikk og tilpasse seg reell bruk. For NB bør det være andre prioriteringer, og ikke minst må det helhetlige ansvaret NB har for hele tekst
NB er også de eneste som har fått til en avtale med rettighetshaverene. Javisst er den dyr, men den er et skritt fram, ikke et hopp på stedet. NB har faktisk brutt gjennom en mur som hittil har stoppet det norske bibliotekvesen fullstendig. Det er også viktig å tenke på at digitaliseringen NB nå gjennomfører kommer resten av det norske bibliotekvesen til gode. Kanskje en mer konstruktiv vinkling ville være å se på hvordan NB sitt arbeid kan brukes i alle norske bibliotek? Det ville f.eks. være fantastisk om det digitaliserte materiale som i dag kun er tilgjengelig i NBs lokaler i Oslo, f.eks. også kunne være tilgjengelig i samtlige norske bibliotek.
Jeg har vært kritisk til NB av mange grunner, først og fremst for manglende vilje til kommunikasjon og dialog med resten av bibliotekvesenet. Men når jeg ser kommentarene her så forstår jeg bedre  hvorfor NB holder igjen.
NB får det de får fordi de er flinke! Det burde vi i andre deler av biblioteklandskapet glede oss over og kanskje prøve å kopiere.
Jeg blir bekymret over at norske bibliotekfolk ikke ser framover mot neste budsjett og ikke fokuserer på hva vi vil ha og hvordan vi skal få det til. Store hårete prosjekt som NBs digitaliseringsprosjekt er det få av, men vi får alle nytte og glede av det i lang tid framover. Kan vi si noe lignende om mange andre prosjekt i biblioteksektoren?
Jeg vil også si at alle som setter sin lit til at statsbudsjettet skal redde en skakkjørt folkebiblioteksektor bør ta en liten realitetssjekk. Med mindre folkebibliotekene blir nasjonalisert (noe jeg egentlig er veldig for) så ligger ansvaret pulverisert og drysset ut over det ganske land og de mange kommunebudsjett. Samtidig er det helt klart at nye teknologiske løsninger og muligheter legger til rette for flere tjenester på nasjonalt nivå, som Ønskebok og Biblioteksvar. Men før de får de midlene de fortjener MÅ en samlet sektor gå til stortinget og departementet og SI klart å tydelig at det er dette vi vil ha.

Gugel og forlaga er enige

Det ser ut til at Gugel (spania) og forlagene (Portugal) har delt det digitale bokmarkedet (den nye verden/sør-amerika) mellom seg. Librarian.net har en grei oversikt over de stedene man kan finne informasjon om dette. Til nå er det bare partene selv som informerer. Jeg venter i spenning på dyptgående analyser fra folk som virkelig har peiling, Lawrence Lessig, Cory Doctorow osv.

Noen første inntrykk og tanker:

– Forlagene har fått veldig mye her, betaling per. utskrift i bibliotek  i USA (kanskje det norske bibliotekvederlaget kan dekke dette?)

Sitat fra gugels informasjon:

Internasjonale brukere

Siden denne avtalen er et resultat av et amerikansk søksmål, vil dette kun ha direkte påvirkning på Google Boksøk-brukere i USA. Boksøk-opplevelsen i resten av verden vil være uendret. Framover håper vi på å kunne samarbeide med internasjonale bransjegrupper og individuelle rettighetsinnehavere for å gjøre fordelene i avtalen tilgjengelig for brukere over hele verden.

Så, biznizz som vanlig for oss elendige utlendinger altså. Vi får se om NBs digitaliseringsinnsats får noe å si for dette. Det digitaliserte materialet skal jo være mulig å finne i gugel etterhvert.

Europeana.eu!

Det europeiske kulturnettstedet Europeana.eu har dukket opp i demoversjon. Europeana presenterer den digitaliserte europeiske kulturarv i bilder, film, lyd og gjenstander i digitalisert format.

Etter demogjennomgangen kan du svare på en spørreundersøkelse om ditt inntrykk og på den måten være med på å bedre nettstedet før den store lanseringen.

Selv fikk jeg et godt inntrykk ved første demogjennomgang. Her var det mange gode løsninger, spesielt den visuelt attraktive tidslinjen likte jeg godt. Europeana har en god løsning på søkebildet og kategoriseringsmulighetene og subinndelingene er gode og rimelig intiutive. Selv likte jeg også godt fanene øverst på siden: Where, When og Who & What.

Kanskje finnbarhet har gjort et lite skritt framover med dette nettstedet?

Den store e-bokdagen!

I dag har virkelig e-bøker vært i nyhetsbildet. I aftenposten har de en artikkel om den nystartede skandinaviske e-bokhandelen Digitalbok.no.
Det store med Digitalbok.no er kanskje ikke nødvendigvis selve bokhandelen, men at for første gang kan du kjøpe e-bokleseplatene iRex og Cybook i Norge! Såvidt jeg kan se etter litt leting har Digitalbok.no ennå ingen norske tekster, naturlig nok når forfattere og forlag i Norge sitter med stumpen godt plantet på den andre siden av gjerdet. Ingen innsatser så langt ser ut til å ha beveget statstilskuddsmottakerene til å se på nye distribusjonsformer og muligheten til å nå nye lesere. Uansett så finner du et stort antall engelske tekster, og i valgpanelet for språk er det en forførende mengde muligheter, men ikke alle leder til tekster ennå. Vi får håpe at løftet om alle mulige språk blir holdt senere. Utvalget av bøker ser også ut til å være en smule på den tynne siden av den lange halen. Selv om jeg var så heldig å finne en hittil for meg ukjent bok av en av mine mange favorittforfattere Mac Reynolds under kategorien Science Fiction. Det skal også sies at prisene på bøkene er svært hyggelige. Å få tak i Peter F. Hamiltons Nights Dawn triologi for 65 kroner må sies å være et kupp. E-bøkene kan lastes ned og leses via den etterhvert svært allestedsnærværende mobipocket e-bokhandelsplattformen, og e-bøkene kan leses på de fleste plattformer fra PCer, PDAer, mobiltelefoner og selvfølgelig dedikerte e-bokleseplater.

OPPDATERING: Digitalbok.no bør jobbe aktivt med søkemaskinen sin. For å søke på forfatternavn (ofte invertert på selve posten) så må man søke på etternavn i fornavnsboksen og omvendt, men dette gjelder selvsagt bare en del av postene, så man må søke begge veier for å være sikker. En stor svakhet!

Dagens andre store e-boknyhet var at Newsweek skriver et lenger stykke om Amazons e-bokleser Kindle og hvordan e-boken og e-bokleseren vil revolusjonere lesing og skriving av alle typer tekster i framtiden. Artikkelen er svært pro-e-bok, men er en god oppsummering av både tilstanden i det amerikanske bokmarkedet og e-bokens potensiale. Det er verdt å merke seg at Amazons Kindle-prosjekt er et svært proprietært system der både DRM og låsing til Amazon ser ut til å være på plass. Ikke ulikt en liten belgvekst i musikkindustrien. De bildene som har lekket ut av Kindle gir e-bokleseren utrolig nok tittelen “den styggeste ebokleseren hittil”, men det kan være at det utrolig ukule bildet bare er kamuflasje for en utrolig flott leser som vi får se lansert i løpet av denne uken.

Som vanlig i disse sammenhenger glimrer bibliotekene med sitt fravær, unntatt som leverandører av tekster til de store scanneprosjektene til Google og Open Content Alliance, og som tapere i kampen om å være veien mellom leser og bok. Vi venter fortsatt på at vi skal få brukervennlige løsninger for e-bokformidling fra bibliotek, både Biblioteksentralens DiViBib prosjekt og Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt har svært langt igjen før den norskspråklige e-boken har noe som helst å si i konkurransen med den trykte. Og for et lite språkområde som norsk kan det på sikt få mye å si for hva de neste generasjoner leser.

Googleforslaget

En ny bibliotekfaglig blogg, PHM3, har dukket opp og slår til med noen saftige tanker rundt framtiden for bibliotek og forlagsbransjen. I posten The Google Proposition spekulerer Patrick McDonald rundt Googles enorme formue og hvordan den kan brukes til f.eks. å kjøpe opp de største forlagene og som eier legge ut forlagenes produksjon gratis på nettet (via Google books selvfølgelig) og dermed både oppfylle Googles egen misjon om å gjøre all verdens informasjon lett tilgjengelig og sannsynligvis tjene enda mer penger på å bli enda mer attraktiv som leverandør av informasjon. En radikalt og spennende tanke som sier mye om hvordan dagens situasjon kan snu opp ned i forhold til de tidligere etablerte forhold vi er vant til. Om Google vil gjøre dette er selvsagt umulig å si, men i forhold til det slaget som nå skal stå i rettsystemet, og sannsynligvis senere i det politiske systemet, rundt opphavsrett og fri informasjon, så virker Patrick sin modell ikke bare visjonær, men også sannsynlig.

Det neste spørsmålet blir selvsagt, hvordan reagerer bibliotekbransjen på en slik utvikling. Kommentarene til denne posten sier mye om hvordan holdningene i bibliotekvesenet oppfattes av yngre bibliotekarer og utenforstående. Noe å tenke på?

Nasjonalbiblioteket utlyser direktørstilling for formidling

Her er den søknaden jeg gjerne skulle sendt om NB lå i Bergen:-)

Til Nasjonalbiblioteket, evt. Kjære Vigdis,

Jeg skulle gjerne søkt den ledige stillingen som avdelingsdirektør for avdeling formidling.

Nasjonalbiblioteket har en viktig rolle å spille i det norske samfunnet. NB har den største målgruppen av alle bibliotek, hele nasjonen, og å formidle NBs tilbud til nasjonen må være hovedmålsetningen for denne stillingen.

Idag framstår NB som en svært lukket anstalt både for publikum og for de som kanskje skulle stå institusjonen nærmest, de andre bibliotekene i landet. Både folke- og fagbibliotek har i liten grad noen følelse av at NB er til for dem eller at de har mye å hente her i form av støtte, kompetanse og nasjonalt lederskap. Jeg anser at stillingen som avdelingsdirektør for formidling har en todelt oppgave. Den ene er å videreføre og utvikle det pågående formidlingsarbeidet mot publikum, spesielt gjennom NBs nettsider, og i NBs lokaler i Oslo. Den andre oppgaven blir å sprenge det sementerte bildet biblioteknorge har av NB som lukket og lite interessert i det øvrige bibliotekfaglige landskapet. En viktig faktor i denne sammenheng blir å indivudualisere NB, det vil si profilere NB overfor norges bibliotek gjennom individuelle arbeidstakere på NB og vise hvordan det arbeidet enkeltpersoner gjør har betydning for alle bibliotek og hvilken kompetanse enkeltpersoner besitter. Jeg ville oppfordre alle arbeidtakere på NB som ønsket det til å starte blogger der man beskrev egen arbeidsdag, oppgaver og meninger både om NB og om biblioteksdrift og andre spørsmål. Om jeg skulle bli tilsatt ville jeg starte i stillingen med å på det sterkeste oppfordre nasjonalbibliotekaren til å starte en blogg og bruke litt av sin tid på åpen kommunikasjon med omverdenen.
En viktig del av formidlingsarbeidet er å lytte til de som er målgruppen for det man ønsker å formidle. Gjennom aktivt å hente inn kommentarer, forslag og engasjere til diskusjon både innad i instutusjonen og med utenomverdenen kan NB framstå i langt større grad enn i dag som en åpen institusjon som aktivt ønsker å være en del av samfunnet og det bibliotekfaglige felleskapet. Dette vil igjen kunne åpne opp for en tydligere rolle som en bibliotekfaglig leder og spydspiss for utviklingen innen mange forskjellige utfordringer som et samlet bibliotekvesen står overfor.

NB driver idag et aktivt digitaliseringsarbeide og har fått mye oppmerksomhet rundt dette. Formidlingen av de digitale samlingene er etter min mening en viktig utfordring der NB ikke kan løse utfordringene og den enorme arbeidsmengden alene eller med hjelp av innkjøpt konsulenthjelp. Her bør den kollektive intelligens i den norske befolkning utfordres til å bidra. Gjennom å åpne opp for bidrag til medadata fra hele landet, enkeltindivid og institusjoner, kan det materialet som idag er digitalisert øke i verdi. Et bibliotek for hele nasjonen bør være åpent for bidrag fra hele nasjonen. Slik kan verdien av materialet øke, gjennfinning og kvalitet på metadata øke og ikke minst materialet blir i langt større grad folkets eiendom på en måte som ellers ikke ville være mulig. Selv om dette kanskje går litt ut over den rammen som stillingen i utgangpunktet har, så er dette en viktig del av formidlingsarbeidet som jeg ville prioritert om jeg fikk stillingen.

Desverre er jeg nok i liten grad aktuell til stillingen, om jeg ikke allerede har diskvalifisert meg på grunn av det jeg har skrevet over, ettersom jeg ikke akter å flytte fra Bergen. Jeg ønsker NB lykke til i jakten på en ny avdelingsdirektør for formidling.
Jeg ser med spenning fram til den endelige tilsettingen i stillingen og håper at den som får stillingen er åpen for å bryte med en praksis om idag isolerer NB fra det resterende biblioteklandskapet og for å ta i bruk nye metoder for kommunikasjon og formidling av alt det fantastiske materialet Nasjonalbiblioteket har i samlingene, både på hyller og på skjermen.

Vennlig hilsen

Thomas Brevik

Det problematiske med Google og NB (digitaliseringsdebatten)

Jeg sitter og leser siste nummer av tidsskriftet til Bibliotekarforbundet – Bibliotekaren. Dette nummeret, 3/2007, fokuserer på digitalisering med en større artikkel om Googles digitaliseringsprosjekt. Artikkelen om Google er svært godt skrevet med personlige innfallsvinkler som gir gode knagger å henge de større realitetene på. Samtidig har jeg oppdaget en liten feil, og den er det forfatteren Eirik Newth som står for. Han poengterer at det mest problematiske med Googles prosjekt er at Google blir den eneste inngangen til det digitaliserte materialet. Dette er delevis riktig, de institusjonene som lar Google scanne materiale får en digital kopi til bruk innenfor institusjonen, typisk et universitetsbibliotek, så studenter og ansatte på et av Googles partnerbibliotek vil få tilgang til fulltekst også via bibliotekets katalog. Men, Eirik har helt rett i at det er svært problematisk at det på verdensbasis bare skal finnes en inngang til dette materialet.
Artikkelen om Nasjonalbibliotekets digitaliseringanstrengelser er mer begredelig lesning, ikke for at artikkelen er dårlig skrevet, men på grunn av den svært avventende og passive holdningen på NB til opphavsrettigehetshaverenes svært skvetne og reaksjonære holdning. Rettighetshaverenes insistering på lukkethet og kontroll er det absolutt motsatte av hva et hvert bibliotek står for, også NB, og det er trist at NB har latt seg presse opp i en så restriktiv situasjon. Saken er faktisk den at de som har mottatt statsstøtte i form av kulturfondinnkjøp, forfatterstipend og andre støtteordninger finansiert av det offentlige nå setter seg på baken når det offentlige ønsker å gjøre dette materialet bedre tilgjengelig! Forfattere og forlag står i denne saken fram som grådige, redde og kunnskapsløse (med unntak av Eirik Newth selvsagt:-))

Jeg har ivret for digitalisering og tilgjengeliggjøring i mange år. Dette er et av de områdene biblioteket kunne ha vært en spydspiss som ville sørget for lik og uavhengig tilgang. I dag er situasjonen at det er det private næringsliv som styrer utviklingen, enten det er Google, forfatterene og deres organisasjoner eller forleggerene. Jeg tror at den eneste måten vi kan motvirke denne privatiseringen av det som burde være et offentlig gode, digital tilgang til litteratur er å være krystallklare overfor alle aktører om hvor et samlet bibliotekvesen står, og gå klart ut i den større offentlige arena som forkjemper for alle innbyggeres rettigheter i en situasjon som kan føre til svært store begrensninger på tilgang og bruk (bare så det er sagt, jeg er ikke ute etter at bibliotekene skal ha ansvar for at nye bestselgere skal digitaliseres og legges ut). Derfor vil jeg påstå at to ting bør tenkes igjennom.

1. Skal norske bibliotek henge seg på Googles digitaliseringsintitiativ? Det ser bra ut på overflaten, men som en vis mann en gang sa: Om det ser ut til å være for godt til å være sant, så ER det for godt til å være sant. Den eneste som virkelig tjener på digitaliseringsprosjektet er selvsagt Google, og om de inngår avtaler med forlag og forfattere, så er det deres sak, men bibliotekene har en annen rolle som handler om å være en offentlig instans for formidling og tilgjengeliggjøring av litteratur og annet egnet materiale til alle. Dette blir ikke oppfylt gjennom Googles prosjekt.

2. Skal bibliotekene, inkludert NB, gå inn i noe samarbeid med forlag og forfattere om scanning av litteratur må det være på bibliotekenes premisser når det gjelder løsninger for tilgjengelighet og kontroll. DRM er vår tids pest og et hinder for fri bruk og utveksling av litteratur. Det er på tide at bibliotekfolk i fellesskap og offentlig tar et klart og utvetydig stanpunkt i forhold til DRM og fri og uavhengig tilgang til bibliotekmateriale. Dette har vært gjort av Norsk Bibliotekforening (NBF) (Stor applaus til denne organisasjonen), men det er fortsatt et stykke igjen til alle bibliotek og bibliotekfolk er like tydelige som NBF. (og så var det denne kompetansen da. Kanskje NBF skulle gå i bresjen for å få ut litt tydelig og lettfattelig informasjon om dette emnet (som er sinnsykt komplisert)?)

Oppdatering: Peter Brantley har noen lignende tanker