Category: Brukerperspektiv

Vårt nye Mekka

Ungdomsbibliotekarene i Norge har fått et nytt Mekka. Stedet vi alle må reise til for opplysning og inspirasjon. Bergen offentlige Bibliotek har åpnet UROM, den nye ungdomsavdelingen som er tegnet og konstruert av studentene på Bergen Arkitektskole. Jeg kan bare si at det lover godt for framtidens bibliotekinteriørarkitektur at slike talentfulle folk finnes.

Det som først og fremst imponerer er at de har gått bort fra alle firkanter og linjer vi er vant til i et bibliotek. Studentene har brukt tilbakemeldinger fra ungdommer, både de som bruker, og de som ikke bruker biblioteket, for å finne de funksjonene de mener må ha plass og hvordan de skal utformes.

Resultatet er et som en bibliofil hobbit ville ha trivdes svært godt med. Her er det plass til både fredelig lystlesing, spilling, filmvisning, livate arrangement og bare god stemning og plass til mange aktiviteter samtidig.

Selv om det er mange faste installasjoner, har rommet stor fleksibilitet og mange muligheter. Selv ble jeg glad for å se at det var utallige stikkontakter i hele rommet for alle oss med hunger for trådløst nett og dårlig batterikapasitet på våre dingser.

 

Noen detaljer er verdt å merke seg spesielt:

1. Publikum på arrangement sitter ikke i stilt opp i strenge rekker, men sitter på et Minecraftaktig fjell med puter.

Sitteplasser UROM 20140512_104908

 

 

 

 

 

 

 

 

2. Sitteplassene i vinduet. Dette er bokelskerenes drømmeplass. Å sitte i vinduskarmen og lese. Her er dette blitt en utrolig fin plass med lys og utsikt over Lille Lungegårdsvann og parken foran biblioteket. Og ikke snakk om hvor fint det blir å sitte her når Bergensregnet pisker mot vinduene en novemberettermiddag.

 

Vinduskarmleseplass

 

 

 

 

 

 

 

 

3. Hobbithullet, eller inngangen til spill, fabelprosa og manga er en organisk og inviterende åpning under Minecraftfjellet. Her ville hobbiten kose seg og Steve klø seg i hodet.

Hobbithullet UROM

 

 

 

 

 

 

 

 

4. Integrering av skjermer og aktiviteter i hyllene.

Skjerm på hylle UROM Skjerm på hylle UROM

 

Inkludert den fantastiske tribunen for de som vil spille FIFA med tilskuere og god stemning 🙂FIFA-tribune UROM

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg får bare gratulere  Bergen offentlige bibliotek med et fantastisk løft for ungdomsavdelingen. Det blir spennende å se hva slags innhold de vil fylle det nye rommet med.

 

Bokskya er lansert

Bokskya-logo
Dagen har vært full av Bokskya, på twitter, i nettaviser og blogger. Selve lanseringen har vel ikke imponert om man skal tro twitter.

I stedet for å kaste meg over det allerede slaktede viltet, skal jeg se litt på hva som kunne vært gjort anderledes, spesielt om jeg tar på meg bibliotekarbrillene.

For det første ville jeg ikke lansert Bokskya som egen tjeneste/nettsted i det hele tatt. Jeg ville istedet lansert en håndfull nettbokhandler med en felles lagringsløsning. Bokskya er så og si uinteressant før man har kjøpt en ebok og ønsker å lese den.

Det andre er at jeg som kunde bør kunne registrere meg i bokskya i nettbokhandelen, helst så sømløst som mulig, uten å måtte gå omveien om nettstedet www.bokskya.no for så å gå til nettbokhandelen igjen.

Den viktigste tingen jeg ville gjort anderledes er at jeg ville ha rekruttert litteraturens fotfolk, bibliotekarene, lang tid i forveien. Jeg ville ha smørt bibliotekene med gratis leseplater, smakebiter på ebøker, aktiv annonsering og omtale i bibliotekpressen, og ikke minst møtt opp på hver eneste bibliotekarsamling, enten det er biblioteksjefmøter, konferanser som UNG 3.0 eller årsmøter i de mange bibliotekforeningene rundt om i landet. Jeg ville godsnakket med alle, tilbudt opplæring og gjort bibliotekene til rekrutteringssentraler for eboklesere. Først når du har en kritisk masse av lesende mennesker som vil akseptere og kjøpe ebøker kan du regne med å få et fungerende marked. Det er det bare bibliotekene som kan levere. Og da tror jeg ikke at prisen ville spilt en så stor rolle, og ikke minst ville man ha en et vennlig brukergrensesnitt i hver eneste kommune i landet som kunne hjelpe til med tekniske problemer for de som synes dette ble vanskelig (og det gjorde jo tydligvis de fleste). Eirik Newth påtalte at det som manglet var en ebokevangelist, det tror jeg han har helt rett i, og forlagsbransjen kunne ha hatt over 400 evangelister over hele landet om det hadde spilt kortene sine rett istedet for å gå i strupen på bibliotekene.

Og ikke minst, jeg ville ha lansert en bibliotekløsning samtidig med bokhandelløsningen. Det ville senket terskelen for å lese ebøker betraktelig, gitt folk mulighet til å prøve uten å investere større summer. Spesielt om biblioteket også låner ut leseplater.

Slik saken med bokskya og ebokhandlene står nå er vel det mest sannsynlige utfallet at det blir svært lite salg av norske ebøker og forlagsbransjen kan derfor toe sine hender og si “hva var det vi sa.” Jeg ønsker dem lykke til, men tror ikke på noen stor forbedring av situasjonen før de endrer holdning til bibliotek og det bokelskende og bokkjøpende publikum.

P.S. Om man ønsker å selge bøker i Bergen, byen som ikke har det språklige hunnkjønn, bør man droppe merkenavn med a-ending. Jeg spår dårlig salg i vestlandets hovedstad i tiden framover. Men selvfølgelig, her i byen blir den nok hetende Bokskyen uansett.

Halmstadkonferansen – Lena Skoglund

Er vi klare for framtida? Vil bibliotekarene klare omstillingen?

Pensjonert bibliotekar. Ser nå biblioteket utenfra.

Å komme til biblioteket som vanlig menneske er helt forferdelig.

Vi er digitale immigranter, men vi har makten og skal skape det nye biblioteket for digitale innfødte.

Er biblioteket tilpasset den nye generasjonen med sine nye kommunikasjonsmønstre.

Lokale biblioteket – ikke åpent når folk er hjemme (ettermiddag, kveld, helg) bare pensjonister

Foretrekker byens bibliotek – bedre åpningstider, men fortsatt dominert av pensjonister. Full bemanning i biblioteket.

Åpningstid, bemanning og plassering – er de tilpasset dagens livsmønster?

Et bibliotek som henger fast i fortidens arbeidsformer vil ikke overleve.

De urbane bibliotekene vil overleve, men hva med de små bibliotekene? Kan biblioteket tilby dagens barn noe som er livskraftig?

Folkebibliotekene må ansette folk med annen bakgrunn enn bibliotekutdanning.

Bibliotekutdanningen må være 15 år for å utdanne til alle de kravene dagens bibliotek møter.

Bedre utvikling med mange yrkesgrupper – bibliotek er for viktige til å overlates til bare bibliotekarer

Barn og hvordan de forholder seg til IKT. Mye forskning i Sverige og USA

Barnene verdsetter hastighet mer enn nøyaktighet. Har flere kontakter enn vi hadde.  Har alltid kontakt med sitt nettverk.

Åpne biblioteket for andre yrkesgrupper, åpne opp for dagens livsstil.

På tide å brette opp ermene

Etter den sure skuffelsen kommer den søte kreativiteten.

Bibliotekmeldingen er her. En første gjennomlesning var overveldende og full av spørsmålstegn og ikke minst skuffelse. Buen hadde blitt spent så høyt, Giske hadde lovet så mye, diskusjonene hadde skapt så store forventninger at det var umulig å ikke bli skuffa. Så kom meldingen, og setningen

“Det er i alle høve ein føresetnad at dei mål, strategiar og tiltak som det vert gjort framlegg om i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei gjeldande budsjettrammer.”

landet som en våt klut over alle som forventet at nå skulle Giske trå til som han hadde gjort for filmen, rocken og andre.  “Det er jo ikke i stortingsmeldingene at pengene kommer, de kommer i budsjettene”  har jeg hørt diverse steder i helgen. Samtidig så er det lite trolig at Giske ville klart å holde tett om midler som kom om han hadde noen planer for et pengedryss. Kanskje er meningen i Kulturdepartementet at bibliotekene faktisk har nok midler og at vi bruker dem for dårlig? Det er vanskelig å være enig med det standpunktet når vi ser til våre nordiske naboland. Så den er jeg ikke med på. Norske bibliotek er underfinansiert og må få mer. En stortingsmelding som IKKE berører dette emnet og skisserer løsninger på denne helt grunnleggende problemstillingen er ikke mye verdt som arbeidsredskap for en framtidig bibliotekutvikling.

MEN dette er meldingen vi får og da får vi bruke den etter beste evne.  Jeg tror det er deler av meldingen som gjør det mulig å gjøre noe som er bra for norske bibliotek og som kan bringe oss framover. Så får resten av meldingen vente på andre krefter, utredningner og penger som sannsynligvis ikke kommer.

Innkjøpsordning for e-bøker – dette er et viktig tiltak av flere grunner. Med en slik ordning må man finne løsninger som idag ikke eksisterer på distribusjons og formidlingsfronten. Modellen som en innkjøpsordning for e-bøker velger vil bli førende for hvordan bibliotek formidler e-bøker i nær framtid. Jeg håper at det vil bli gjort et grundig arbeid, at man har fleksibilitet og endringsvilje innarbeidet i løsningen, og at bibliotekene får et ord med i laget når ordningen skal etableres.  Denne ordningen vil også være en  fot inn i døra på folkebibliotekene når det gjelder e-bøker. Her MÅ bibliotekene forholde seg til e-bøker enten de vil eller ikke.  Jeg ser nå bort fra at prinisipielt sett så kan en innkjøpsordning for e-bøker hoppe bukk over bibliotekene og tilby litteraturen direkte til brukerene. Kanskje administrert av nasjonalbiblioteket, men uten at folkebibliotekene blir sett på som et relevant formidlingsledd.  Bøkene vil jo være tilgjengelig også på biblioteket på datamaskiner etc. Fra et brukerståsted er det vel ønskelig, men for forlagsbransjen vil man kanskje heller insistere på at man MÅ være fysisk på et bibliotek for å få laste ned/lese en kulturfondebok.

Modellbibliotek – Dette er noe jeg har ivret for i mange år. Å gjøre noen bibliotek til modeller for andre har sine sterke og svake sider. Den svakeste er nok at utvelgelsen og tidshorisonten lett kommer i utakt med samtiden. Idag velger vi våre modellbibliotek etter fotavtrykkprinsippet. Dit mange går er det verdt å gå. For noen år siden ville alle til Tønsberg, idag er det Papirbredden i Drammen alle vil til og i morgen ligger nok Tromsø bibliotek godt an på folkebiblioteksiden. Fagbibliotekene reiser ofte litt ut av landet, men både BI og nye bibliotek på universitetene får sine skarer av turister.  Så utvelgelsen av modellbibliotek må være fleksibel og skiftende.

Så kan vi se på de sterke sidene ved en slik ordning.  Det kan gi støtte til enda bedre utvikling ved de utvalgte bibliotek. Om man organiserer hospitantstillinger ved modellbibliotekene, eller gjestebibliotekarordninger, slik at folk fra andre bibliotek kan være en del av organisasjonen og forhåpentligvis ta med seg både gode ideer og endringskultur tilbake til sitt bibliotek så vil mye være gjort. Det MÅ følge midler/ressurser med en slik ordning slik det gjør for universiteter og forskningssentre. 

Resten av utfordringene finner jeg utenfor bibliotekmeldinga og forholder meg heller til diskusjonen på NRKBeta og andre steder hvor medier, informasjon og bruk blir diskutert av kompetente fagfolk utenfor biblioteket.

Biblioteket.se på lufta!

Sveriges bibliotek 2.o flaggskip, Stockholm Stadsbiblioteks nye hjemmeside biblioteket.se er lansert!

Etter en rask gjennomtitt må jeg si at førsteinntrykket er en smule overveldende. Her er det mye informasjon, og man skal være vant surfer for å få oversikt. Samtidig er grafiske element  utnyttet til å skape oppmerksomhet rundt noen få punkter som dermed trer fram som hovedtilbud. At man når man klikker på e-bøker havner utenfor biblioteket.se er et lite problem.

Ellers opplever jeg at dette nettstedet er mer fokusert på de spørsmålene som sannsynligvis ligger øverst på en besøkende sin agenda. Bra analysert, håper de fortsetter å analysere virkelig bruk av nettstedet og at vi andre får et innblikk i både prosess og resultat (ut over det vi til enhver tid kan se på biblioteket.se)

Funnet via bibl.se

Den digitale generasjonen?

Jill Walker holder i dag et foredrag på konferansen Fleksibel læring i Oslo. Hun har lagt ut presentasjonen sin på slideshare, og der er det mye interessant for bibliotekarer. Selv om ungdom i dag behersker den digitale teknologien så har de like liten kunnskap om kildekritikk og søkemetodikk som tidligere generasjoner. Så vi kan vel si at behovet for den kompetansen bibliotekarer har er like stor, om ikke større enn før, men er bibliotekene og bibliotekarene klare for denne utfordringen? I dag er fortsatt bibliotekene og bibliotekansatte orientert mot papirparadigmet og selv om det er en bevegelse mot det digitale, så har denne utfordringen i liten grad ført til endringer i arbeidsmetoder, fokus og ressursprioriteringer.

Følg med på bloggen til Jill! Der har hun bl.a. skrevet godt om hvordan man skal lære bort kildekritikk i barneskolen. Definitivt mye å hente for barnebibliotekarer her!

Et bedre nettbibliotek – prosjektsatsing fra Biblioteksentralen

Biblioteksentralen lyser ut en slags konkurranse/prosjektinnbydelse der folkebibliotek kan bli med i en satsing på et bedre nettbibliotek og få hjelp og støtte til prosjektet fra Biblioteksentralen. Årsmøtet i Biblioteksentralen har bevilget 1.000.000,- norske kroner til prosjektet. MEGET BRA!

Siden jeg ikke jobber i et folkebibliotek får jeg ikke være med, men her er noen ideer til 2.0-ifisering av nettbiblioteket som alle som ønsker det kan stjæle:-)

  1. Kommuniser! Alle nye nettsider et bibliotek produserer må ha mulighet til kommunikasjon med brukerene, ogd et må innebære mer enn en e-postlenke! Kommentarfelt, forum og mulighet til å føre samtaler med brukerene online er et minimum. Inkluder enkle online løsninger som Meebo, skype og andre kommunikasjonsløsninger er helt nødvendige i et godt nettbibliotek idag, og det er ikke nødvendig å lage egne løsninger, men heller få til en fornuftig integrering av allerede eksisterende muligheter. Blogging er en utmerket kommunikasjonsform og en nyskapning ville være å designe et helt nettbibliotek rundt en blogg.
  2. La brukerene bestemme hva de vil ha og når. RSS er en veldig enkel måte å la brukerene få tilgang på ny informasjon uten å måtte sjekke bibliotekets nettsted daglig for å få med seg nyheter. Samtidig kan biblioteket på denne måten formidle informasjon på nye måter og til nye grupper. RSS-strømmer med nyheter, nye bøker i katalogen og ferdigdefinerte søk i databaser er bare noen av mulighetene vi bør bruke for å nå brukerene med all den informasjonen som finnes i biblioteket.
  3. Ikke undervurder brukerene. La bibliotekets egne brukere og ikke-brukere få være med og designe nettbiblioteket. Engasjer brukerene underveis og ikke vær redd for å slippe “ikke-perfekte” løsninger ut på nettet for prøving og erfaringsbygging. Gjør nettbiblioteket så fleksibelt at du kan endre både utseende, innhold og struktur raskt som respons på utviklingen og brukerenes ønsker.
  4. Vær mobil, la nettsidene være mulig å lese på mobiltelefonskjermer. Dagens folkedatamaskin er en mobiltelefon og med de nyeste modellene som Nokias N95 har vi fått et helt nytt “skjermparadigme” å forholde oss til. Opera Mini gjør det mulig å lese nettsider på en mobilskjerm, men med gode designprinsipper i bunnen blir “mobilopplevelsen” av nettbibliteket mye bedre.
  5. Bruk åpen kildekode. Ikke gå for proprietære løsninger, men bruk “Open source” programvare, eller åpent tilgjengelige løsninger, der det er mulig.
  6. La brukeren være i sentrum. Design rundt brukerenes behov, selv om det betyr å gi slipp på flere “bibliotekarprinsipper”. Katalogen er bare viktig som et verktøy for å oppnå det brukeren har behov for, gjenfinning og oppdagelse. Det finnes gode grunner til at Google er populær:-) Les boken Ambient findability!
  7. Ha det gøy! Et nettsted som er designet av noen som har hatt det gøy i prosessen blir langt hyggeligere å bruke enn et “tvangsprodukt”.

Redd filialer?

Overskriften til denne posten skulle iallefall ha en dobbel betydning. Jeg har lenge ønsket å kommentere ABM-utviklings bibliotekutredning Bibliotekreform 2014 og har gjort mange forsøk på altomfattende oppsummeringer. Til nå har jeg kommet på alt for mange innganger og mulige vinklinger som både spriker og er til tider motstridende, så nå vil jeg heller prøve å skrive litt om hovedinntrykkene mine og heller kommentere enkelttiltak og saker senere.

Mitt første inntrykk etter å ha lest både del 1 og del 2 er at dette er en bibliotekutredning av, for og med bibliotekarer. Utredningen besvarer og omfavner veldig mange av de utfordringene som har fulgt norsk bibliotekvesen de 18 år jeg har vært bibliotekar. Her er mange viktige fanesaker fra de siste tiårene hevet opp og tiltakene er i stor grad rettet mot å løse strukturelle og faglige utfordringer for norsk bibliotekvesen.

Dette er utredningen og tiltakene vi skulle ha hatt i 1996, ikke 2006, men slik er det vel ofte med utredninger og statlige innsatser, de møter og søker å løse etablerte og forståtte utfordringer. Men jeg vil helt umiddelbart si at det er utrolig bra at utredningen tar opp de faglige utfordringene og setter dem inn i en helhet.

Del 1 av utredningen er på mange måter den læreboken vi burde hatt på bibliotekutdanningen
i forrige årtusen. Den gir et overblikk og innsikt jeg savnet dengang jeg prøvde meg som bibliotekstudent.

Del 2 er en flott ønskeliste for alle bibliotekarer med mer enn 5 års fartstid i bransjen. Her er alle de problemene og frustrasjonene vi føler i vårt faglige virke adressert, og selv om det er uenighet om tiltakene er det ingen diskusjon om utvalget av utfordringer. Det bekymrer meg.

Dette er en utredning der brukerene i svært liten grad har spilt noen rolle, ikke som medspillere i prosessen, ikke som fokus for utredningen i del en og ikke som fokus for tiltakene i del to. Jovisst, alt vi gjør er jo for brukerenes beste…, men har vi virkelig spurt dem? Scenarioprossen som gikk forut for utredningen var skapt av et konsulentfirma, ikke av en bred og stor spørreundersøkelse rundt bibliotekbruk, eller med henvisninger til andre store undersøkelser som OCLCs environmental scan.

Vi mangler en god del kunnskap om bibliotekbrukere og ikke minst en god del kompetanse på hvordan vi skal tolke den kunnskapen. Uten dette tror jeg vi får et stort legitimitetsproblem i forhold til tiltak som i stor grad er rettet mot bibliotekenes bevarelse og ikke mot å levere de tjenester det er behov for i befolkningen. Spesielt når utredningen i svært liten grad stiller det grunnleggende spørsmålet om hvorfor vi har bibliotek og hvordan behovet i dag er for de oppgavene bibliotekene tradisjonelt har utført eller hvilke utfordringer bibliotek (om vi nå skal ha dem) skal være svaret på.

Så tilbake til tittelen på dette innlegget. Et av de mest kontroversielle punktene i utredningen var den såkalte strukturendringen eller sammenslåingen av bibliotek til faglig sterke enheter. Mange har vært urolige for hva dette egentlig vil bety for små bibliotek i utkantstrøk eller filialer i alle fasonger og størrelser. Strukturendringen eller konsolidiriseringen er en del av en herskende tankegang i store deler av det ledende biblioteksfaglige miljøet.

Det kan virke som mange er redde for filialene, og ser de som en ressursslukende
del av strukturen. Samtidig har man ikke gjort forsøk på å utrede alternativ, f.eks. at filialer og små avdelinger kan drives på andre måter enn dagens “2 timer åpningstid i uka”-løsninger.
Dagens teknologiske muligheter gir anledning til mange nye måter å drive filialer på.

Et alternativ jeg ville tenkt på idag om jeg var biblioteksjef i en liten kommune med mange filialer var å legge opp til betjening av filialen fra hovedbiblioteket med videokommunikasjon via nettet og nettbaserte løsninger for alt fra veiledning til utlån. Dette vil være mulig mange steder der den sosiale kontrollen er bedre enn i storbyer der kontroll og beskyttelse av bibliotekets lokale og ressurser må stå mer i sentrum. Her er det andre muligheter, som spesialisering (Serieteket på Grünerløkka filial av Deichmanske bibliotek er et godt eksempel) eller en sterkere integrering i eksisterende virksomheter som bibliotek-i-butikk og andre alternativ som ikke har vært utredet som alternativ til den faglige “samling i bånn” som utredningen ser ut til å ha som formål med strukturendringsforslagene.

Så, som tidligere biblioteksjef i en liten, grisgrendt og svært spredt befolket distriktskommune vil jeg derfor heve fanen for den andre betydningen av tittelen på dette innlegget: REDD FILIALER! Det er gode grunner til å se på alternative driftsformer framfor den sentraliseringen som faktisk vil fjerne biblioteket fra brukerene. Det er ikke noe fokus på bedre brukertjenester, bare bedre situasjon for bibliotekarene (Noe jeg ikke er imot, men som ikke må være førsteprioritet i en slik utredning).

Jeg vil avslutte med å sitere Svein Arne Tinnesand på bloggen Politisk kalender:

I folkebiblioteka er folk er viktigare enn bibliotek og bibliotek viktigare enn bibliotekarar.