Category: Bok og Bibliotek

Kampen mot pirater

Det norske forsvaret skal sende et krigsskip på jakt etter pirater i Somalia. Primæroppgaven er å beskytte handelsskip mot pirater som kaprer skipene og forlanger løsepenger for skip og mannskap.

Redaktør av Bok og Bibliotek, Odd Letnes, har sendt en breside mot en annen type pirater, The Pirate Bay (TPB), i en lederartikkel på nettstedet Bok og Bibliotek.

Selv har jeg skrevet et svar, og jeg vil gjerne gjengi det her for de som skulle ha gått glipp av debatten på Bok og Bibliotek sine sider.

Tittel: Ensidig fra Odd:

Jeg blir litt overrasket over den ensidige tonen i denne lederartikkelen. Du har ikke skrevet noe om platebransjens manglende vilje til å finne løsninger som er brukervennlige og fungerende. Du har ikke sagt noe om hvor vanskelig det var å finne og kjøpe musikk på nettet før iTunes kom på banen, og der er inngangsbilletten en iPod, og ingen andre mp3spillere.

Det handler ikke så mye om at det er fristende å rappe, så mye som at en delingskultur fikk vokse frem fordi de ansvarlige sov på vakt. Filmbransjen har ennå ikke funnet en løsning og taper penger på det. Den store majoritet foretrekker å betale, når det er enkelt nok, men det er det foreløpig ikke for digitaliserte bøker og film.

Samtidig har plate- og filmbransjen gått amokk med sine urimelige krav mot de som laster ned. Pittbullterjedommen er et godt eksempel på dette. Det er tvilsomt om nedlastningene representerer tapte kjøp. Folk som lastet ned kunne like godt gått på biblioteket og lånt filmen og selvfølgelig unnlatt å kjøpe/se den.

Katten er ute av sekken, delingskulturen har fått vokse frem og alle åndsarbeidere må se i øynene at det ikke er mulig å gå tilbake til det gamle regimet.

For unge og uoppdagede er delingskulturen idag den store muligheten til å bli sett, hørt, lest uten å måtte selge seg til forståsegpåere, konsulenter og markedsavdelinger. For etablerte med god inntekt forstår jeg at dette er truende, men det hindrer ikke at det skjer, og at det beste svaret er å se etter gode løsninger som kombinerer delingskulturens positive muligheter med opphavskvinnenes rettigheter og behov for en inntekt.

Ditt angrep på PirateBay viser kanskje mer hvor du står som opphavsmann enn hvilken forståelse du har for hvilken kultur som nå vokser frem.

Bibliotek er fundert på en tanke om at tilgjengelighet av informasjon er et gode som samfunnet må bidra til for å opprettholde demokrati og åpenhet. Pirate Bay gjør akkurat det samme. Det angrepet vi nå ser på Pirate Bay er også et angrep på grunntanken for bibliotek. For å sitere Steve Ballmer, nå direktør for Microsoft: “Libraries are theft!” Tviler ikke på at de fleste forlag, filmselskap og plateselskap også tenker slik. Om bibliotek ble funnet opp i dag ville de lignet veldig mye på Pirate Bay.

Samtidig har bibliotek, og Pirate Bay, en funksjon som markedsføringskanaler, og jeg mistenker at f.eks. norske forfattere, iallefall de som ikke tjener så alt for mye på sine åndsverk, mye heller vil ha lesere enn “sikker” og betalt formidling til noen få.

BIBSYS til skrothaugen eller…

Bok og Bibliotek omtaler en rapport om BIBSYS sin framtid. Her er det eneste alternativet som skisseres å droppe egenutviklet kode og kjøpe et kommersielt produkt.

(må bare ta et par dype pust før jeg fortsetter… dette er så provoserende at jeg nesten ikke kan sitte stille!)

Hovedproblemet ser ut til å være at BIBSYS ikke følger med i tia (det kan diskuteres, jeg får stadig tilbakemeldinger fra utenlandske studenter og forskere som elsker BIBSYS vesentlig høyere enn andre biblioteksystem de har brukt) og at tiden er moden for utskifting.

En konsekvens av å kjøpe kommersielle systemer er at de midlene som i dag brukes på BIBSYS og utvikling vil gå rett i lomma på aksjonærer istedet for tilbake til brukerene. BIBSYS sin styrke har nettopp vært fokuset på bibliotek og bruker, og selv om jeg ofte har vært uenig i veivalg og utvkling av BIBSYS, har jeg aldri trodd  at det har vært kommersielle hensyn og profittmotiv bak valgene.

Det som provoserer meg aller mest er at man hopper fullstendig bukk over to store alternativ til et kommersiellt system.

1. Gjør BIBSYS til open source. Som åpent kildekodesystem ville man kunne skape et internasjonalt utviklermiljø og få samarbeidspartnere som kunne bidra til utviklingen. Det er mange frustrerte brukere der ute i verden som er møkk lei de kommersielle systemene og måten de skal tyne profitt ut av hver minste lille endring i systemet. DIsse bibliotekene ville juble om det dukket opp et åpent system de kunne være med på og utvikle i den retning de selv ønsker. Hvor mange programmerere kan du ansette for det et så stort kommersiellt system koster i året?

2. Se på alternativer til kommersielle system. Det utvikles stadig bibliotesystemer som er basert på åpen kildekode. BIBSYS-bibliotekenes behov er såpass store at det i dag neppe er et system som enkelt kan ta over jobben, men det er det vel ikke så mange kommersielle systemer som kan heller. Evergreen er et åpent biblioteksystem som er tilpasset mange avdelinger. Open Library Environment (OLE) har fått midler til å utvkile et åpent biblioteksystem for akademiske bibliotek. Hva med å dytte BIBSYS inn i en slik utvilkling? Den kompetansen og forståelsen for norske universitets- og høyskolebiblioteks behov som BIBSYS besitter er unik og bør kunne utnyttes til å tilpasse et åpent system til norske behov og forhold. Da ville utviklingen være spredd på mange og vi ville nyte godt av gode ideer andre steder i verden uten å måtte bruke egne midler på å finne opp hjulet på nytt.

SKUFFA! Over utvalget, SKUFFA over Hans Martin Fagerli sin “Dette sa jeg for 30 år siden” og SKUFFA over kommentarene som fokuserer på grensesnitt og “google-effekten”.

Takk Chris!

Chris Erichsen har sagt takk for seg som redaktør for Bok og Bibliotek, og det med en kraftsalve mot “2.0 fenomenet.” Og ikke bare har lederartikkelen i siste nummer av Bok og Bibliotek den fanfarelignende oppfordringen: Boikott “Bibliotek 2.0”!, men i to artikler inne i bladet blir også Bibliotek 2.0 fenomenet debattert av Even Flood i en liten reisereportasje fra Online Information i London og Ragnar Audunsons tosiders kommentar til at blogger står i fare for å “være en avansert måte å snakke med seg selv på”.

Så jeg har selvfølgelig noen kommentarer til dette nummer av Bok og Bibliotek. Takket være Chris føler jeg at debatten om Bibliotek 2.0 nesten har beveget seg fra en debatt om navnet til en debatt om fenomenet. Derfor, Takk Chris!, du har hevet debatten igjen:-) Samtidig er jeg selvfølgelig ekstremt uenig med deg, men jeg er jo en av dem du avskriver tidlig i lederatikkelen som

“nerder og teknologientusiastene, “the gamer generation”… De lager konferanser, propaganderer med smittende entusiasme, gir programvareprodusenter en masse gratis reklame… Entusiastene river seg i håret og synes vi er treige”.

Tja, jeg er absolutt både nerd og teknologientusiast, men fraberøver det meg meningsberettigelse? Bibliotek 2.0 er et begrep som dukket opp som en respons på noen utfordringer. Jeg har kalt det et navn på en samtale eller diskusjon som nå pågår i biblioteksverdenen. Å argumentere mot Bibliotek 2.0 på grunn av navnet er bare trist og litt slitsomt for de som ønsker å debattere innholdet i den utviklingen vi ser. Om det ville lette debatten å ta vekk navnet, så gjerne det, men jeg tviler faktisk på at det ville føre til noen bedre debatt, ettersom argumentene mot Bibliotek 2.0 stort sett er av de litt trette “dette har vi alltid holdt på med, dette er bare vanlig bibliotekutvikling”. Mitt svar er NEI! Det er det ikke! For første gang får bibliotekene verktøy som i stor grad snur opp ned på vante forestillinger om hvor makten og påvirkningsmulighetene i bibliotekene ligger, og det er etter min mening der hovedfokuset for motforestillingene rundt Bibliotek 2.0 ligger. Makta er truet av en mulig endring i hvordan bibliotek blir drevet, styrt og ikke minst, det blir mye lettere å kikke bibliotekene i kortene om vi åpner for kommunikasjon og direkte brukerpåvirkning! Chris, din gamle rocker! Når begynte du å forsvare makta?

Det er ikke noe lureri eller abrakadabra i Bibliotek 2.0, alt er helt åpent. Det er lett å lese de forskjellige argumentene, det er lett å sette seg inn i og ta i bruk de forskjellige verktøyene. Hvorfor boikotte en utvikling fordi du er uenig i navnet som har blitt satt på utviklingen av de som driver den? Og så har jeg problemer med å se at Bibliotek 2.0 er noe Dogme! Jeg fikk et tips av en annen som leste lederartikkelen om at jeg burde kontakte Lars von Trier og høre med ham om hvordan et “dogmebibliotek” skulle være. Kanskje det er veien å gå? Iallefall opplever jeg at de som er interessert i Bibliotek 2.0 er de mest åpne, mest utadrettede og utviklingsorienterte bibliotekfolka jeg er i kontakt med. Bare det gjør at jeg føler meg trygg på at det å interessere seg for Bibliotek 2.0 og den utviklingen vi nå ser på nettet er riktig, framfor å avvise, boikotte, stigmatisere og generelt være motstander av å se nærmere på dette.

Så, takk til deg Chris, nå kan diskusjonen gå videre, og forhåpentligvis fokusere på hvordan vi skal gjøre bibliotekene bedre for brukerene våre, og hvordan en del verktøy og utviklingstrekk, kalt Bibliotek 2.0, kan hjelpe oss med dette.

Thomas Brevik

Bibliotek 2.0 entusiast

Ledige stilling: Redaktør for Bok og Bibliotek – Takk for innsatsen Chris!

Redaktørstillingen i Bok og Bibliotek er ledig. Chris Erichsen trekker seg fra stillingen etter 6 år i redaktørstolen. Grunnen får du vite i et intervju på Bok og Biblioteks nettsider.

Chris har livet opp i bibliotekmiljøet og fått Bok og Bibliotek opp et par nivå både på innhold og utforming. Han har turd å være kontroversiell, være en utfordrer og ikke minst være en utenforstående som etterhvert har kommet på innsiden uten å miste sitt skarpe blikk. Chris har som redaktør vært en djevelens advokat i en sektor som stadig er i fare for å bli en menighet. At han nå selv ønsker å tre tilbake fra en utsatt post er forståelig. Konflikter og uenighet om Bok og Biblioteks plassering og rolle har vært en tøff belastning, og selv om undertegnede har vært for etableringen av ABM-media, så har jeg også hatt forståelse for Chris’ frustrasjon over hvordan prosessen har foregått.

Nå er snart en epoke i norsk bibliotekpressehistorie over og vi kan gratulere Chris med VEL BLÅST og godt arbeid. Takk for innsatsen for å få inn nye perspektiv og sunn motstand i en alt for homogen sektor! Jeg gleder meg til å se resultatet av hva du måtte finne på videre og takker for godt samarbeid, ikke minst fordi Chris turde å ta i bruk denne bloggen som bidragsyter i et trykt tidsskrift flere å før resten av pressen forsto hva blogger var.

Thomas