Category: Bibliotektjenester

Den nye formidlingen – “ebøker er mer en en forside i jpg”

Vi har i Norge endelig kommet til det punktet hvor utvalgte bibliotek får formidle ebøker til det lesende publikum. Gleden er stor, men nå melder det seg spørsmål om neste steg i utviklingen mot et digitalt folkebibliotek.

 

Hvordan formidler vi  ebøkene? Idag er dette helt overlatt til programutviklerne, enten de sitter i Tyskland og utvikler DiViBib, som på norsk har fått det klingende navnet BSweblån, eller de sitter i Larvik og koder fram den utmerkede ebokappen eBokBib. I Kristiansand har de importert EBSCO sitt eboktilbud med engelskspråklinge bøker. Felles for de alle er at bøkene vises fram med en forside, en tittel og forfatternavn. Som førsteinntrykk er dette altså ikke det minste bedre eller dårligere enn det vi ser i de fleste nettbokhandler.

Hvor er bibliotekarenes innsats og faglige foredling av disse for offentlige midler innkjøpte digitale ressursene? Den ser ut til å strekke seg til innkjøpssiden, valg av system og synliggjøring på bibliotekets nettsider. Ingenting av dette involverer noe av det de fleste av oss har brukt tre til fire år med utdanning på høyskole- og universitetsnivå og et varierende, men anselig, antall års erfaring og faglig utvikling til å skaffe oss. Et faglig ståsted som bibliotekarer, det bibliotekariske blikk, som en dansk kollega uttrykte det.  Hvor er det bibliotekariske blikket innimellom alle jpg-filer med bilder av bokens forside?

Her tror jeg vi må kjenne vår faglige besøkelsestid og ta tak i problemstillingen. Hva skal skille bibliotekenes eboktilbud fra en vanlig nettbokhandel?

Først og fremst er bibliotekenes styrke den verdiøkningen vi gir vår formidling gjennom kunnskapen bibliotekarene har og hvordan vi finner rett bok til rett person. (Ranganathans andre lov) og selvsagt vår iver etter å formidle og skape nye lesere med rett person til rett bok (Ranganathans tredje lov). Hvordan skal vi gjøre dette i alle ebokgrensesnitt vi nå får å forholde oss til?

1. Finn fram bibliotekaren og erstatt bokens forside med bibliotekarens formidling. Det kan være i form av tekst, lydfil eller en video. Kanskje til og med bibliotekarens egne bilder kan erstatte bokens forside om det kan fremme formidlingen. Det er ikke uten grunn at trenden med “Blind date med en bok”  har blitt populær.

2. Organiser! Idag er ikke folkebibliotekenes eboktilbud organisert ut over de vanlige sorteringskriteriene, alfabetisk på tittel, alfabetisk på forfatter, evt. utgivelsesår/anskaffelsesdato og om vi er veldig heldige, popularitet. De systemene som forsøker å sortere på relevans svikter pga. et dårlig grunnlag og utilstrekkelige metadata. Hvordan kan bibliotekarene gjøre det bedre? Vi kan organisere slik vi gjør i det fysiske biblioteket. Vi kan lage temautstillinger like lett på nettet som i det fysiske biblioteket. Vvi kan velge ut og fremheve glemte eller undervurderte perler.  Vi kan sette opp søk som gir trefflister som er relevante for studenter og skoleelever. I det hele tatt, mulighetene er uendelige…

om vi får tilgang til og plass på ebokplatformens forside og metadata.

Og der har vi selve utfordringen. Når utviklerne ikke er bibliotekarer, ikke sitter nært et bibliotek (med unntak av de hyggelige folka i Larvik), så må vi stille  tydelige krav og komme med ønsker. De ønskene bør vi ha klart for oss, og de bør vi komme fram til i fellesskap og diskusjon i den nære framtiden. Det var ikke murerne som bygde bibliotekene som bestemte hvordan papir bøkene skulle formidles.

Kommentarfeltet står til dere leseres disposisjon!

Prinsipper og ebøker i bibliotek

Nå løsner det for ebøker i bibliotek. Tre biblioteksystemer, Ryfylke, Deichman og Troms har startet et begrenset tilbud basert på kulturfondbøker innkjøpt av kulturrådet. Mange andre bibliotek er på vei. Vi har to systemer for formidling av ebøker, eBokBib og BSweblån. Vi har bak oss problematiske samtaler mellom Norsk Bibliotekforening og Forleggerforeningen, som ble brutt pga. stor avstand i forståelsen av hva bibliotek er og kan/vil gjøre med ebøker.

Bibliotekene må nå starte en diskusjon rundt hvilke prinsipper vi vil ha i bunnen for et eboktilbud. NBFs utvalg for ebøker la et godt grunnlag for denne diskusjonen med sitt prinsippnotat, men det er ikke nok. Diskusjonen må gå videre.

Vi må diskutere språket rundt ebøker. Skal vi f.eks. kalle det lån?

Vi må diskutere formidling av ebøker. Hvordan gjør vi det? Hva er god praksis? Får vi statistikk som viser hvordan formidlingstiltak virker?

Personlig mener jeg at et grunnleggende prinsipp er at flere bibliotek kan dele på en lisens og at det skal kunne drives fjernlån av ebøker.

Hvilke prinispp skal ligge til grunn for kjøp av ebøker/lisenser mellom forlag og bibliotek?

Her er noen forslag:

1. Det bør være mulig å kjøpe en lisens til odel og eie. Den bør koste mer enn en vanlig papirbok.
2. Det bør være mulig å kjøpe lisenser for et variert spekter av tid/antall lån. F.eks. 6 mnd. 1 år, 3 år/ 10 lån, 20 lån, 50 lån etc.
3. Det bør være mulig å abonnere på f.eks. en samling bøker, f.eks. fagbøker med garantert fornyelse på et visst antall titler i året.
4. De bør være mulig å kjøpe ebøker på “billigsalg” til odel og eie et visst antall år etter publisering
5. Det bør være mulig å få rabatt om man kjøper flere lisenser av samme tittel
6. Bibliotek må kunne kjøpe ebøker i samarbeid med andre bibliotek.

Vi bør ikke lenger diskutere ut fra en enten-eller situasjon. Det er mulig å lisensiere og skape fleksible ordninger som er tilpasset bibliotekenes behov.

Flere spørsmål bør dukke opp i nær framtid når vi begynner å få erfaring.

Om å bevare ebøker

For to år siden ga Samlaget ut boken Veslebror ser deg av forfatteren Cory Doctorow. Cory har den svært hyggelige innstillingen at alle tekstene han skriver også gis ut som ebøker under en creative commons lisens som gjør at alle som ønsker det kan laste ned og lese bøkene gratis. Dette ser i og for seg ikke ut til å ha skadet salget av bøkene hans, og han har garantert skaffet seg svært mange lesere på denne måten.

Samlaget, ved forlagsredaktør Ragnfrid Trohaug, var svært modige og på oppfordring fra Cory ga de samtidig ut både papirboken for salg i bokhandler og en gratis ebok. Eboken var ikke like tilgjengelig som Corys bøker vanligvis er. Man måtte laste ned en del og sende en epost til forlage for å få resten av boka. Fullt forståelig at de ønsket å få en oversikt over interessen. Nervøsiteten i den norske bokbransjen rundt ebøker er stor og man ønsket nok å sikre seg. Jeg aner ikke hvor stort salget var i Norge, eller hvor stor nedlastingen var, men uansett var det et interessant forsøk fra Samlaget sin side.

Så kommer den litt triste delen av denne historien. Da boken kom ut fikk den et nettsted, en blogg, som skulle engasjere brukerne. Der kunne man også laste ned første del av boka. Veslebrorserdeg.com er i dag domene-nappet av en domenepirat, og går til en svært tvilsom blogg med lenker til porno etc. Ganske ubehagelig for Samlaget, men det ser ikke ut til at oppmerksomheten der i gården er rettet mot fjorårets bøker.

Så nå er det ikke lenger mulig å laste ned eboken fra et offisiellt Samlag-eid domene. Eboka er borte for alle som måtte ønske å enkelt laste den ned. Dette er såvidt jeg vet den første ungdomseboka på nynorsk fra et etablert norsk forlag. Derfor er det også et stykke forlags- og bokhistorie vi snakker om her. Det har altså forsvunnet. Jeg er så heldig å ha hele ebokfilen (PDF) og har nå lagt den ut på denne bloggen. Men dette er heller ikke en permanent løsning, og selvfølgelig burde denne boka ligge i Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no, eller på andre måter bli tatt vare på i et langsiktig perspektiv. Om  tid og krefter tillater vil jeg og prøve å konvertere boken til epub-format som er mer leseplatevennlig.

Her ser vi konturene av framtidens bokbransje og problemstillinger som angår bibliotek. Hvem skal ta vare på de “tapte” ebokfilene? Hvem skal konvertere når formatene blir fornyet og gammel leseteknologi faller fra? Nasjonalbiblioteket er et selvsagt svar på alle disse spørsmålene. Det gjenstår bare et spørsmål, hvem skal formidle disse “tapte” bøkene? Dette er ikke en oppgave Nasjonalbiblioteket virker ivrig til å ta, og vi har jo faktisk institusjoner i hver eneste kommune her i landet som kan ta denne jobben. OM materialet som skal formidles er tilgjengelig over en lenger periode enn to år.

 

Vi har intet å frykte…

Redaktøren i Bok og Bibliotek beskriver den økende usikkerheten som tydligvis brer om seg i norsk bilbiotekvesen på grunn av ebøkene. Jeg lurer nå litt på den virkelighetsbeskrivelsen. De fleste bibliotekarer jeg kommer i kontakt med er nysgjerrige og interesserte, langt mer enn den jevne borger i Norge. Når ebøkene nå endelig kommer i salg vil jeg vedde på at en stor del av dem blir solgt til nettopp bibliotekarer. Det er også stor forskjell på folkebibliotek og fagbibliotek. For de fleste folkebibliotek er ebøker til en viss grad fortsatt oppfattet som noe nytt og ukjent, mens det i fagbibliotekene har blitt formidlet ebøker i mange år allerede ogbibliotekarene og brukerene er komfortable med og bruker ebøker som en integrert del av hverdagen.

Om vi ser på fenomenet ebøker så oppdager vi ganske raskt at det ikke er et fenomen. Det er for forlagsbransjen ebøker er et fenomen. For bibliotek er det som det har vært de siste 3000 år, “business as usual”

Er innføringen av ebøker som tilbud vesentlig anderledes enn andre overganger i format? Bibliotekene har kommet gjennom skifter; fra leirtavler til papyrus, papyrusruller til codex, og alle nye formater som har dukket opp i historiens gang. Bibliotekene har tatt tak i hvert eneste skifte, organisert, gjort tilgjengelig og formidlet. Til forlagenes og forfatternes store overraskelse og glede. For hvor hadde norske forfattere og norsk forlagsbransje vært uten bibliotek? Muligens et sted med langt færre lesere og langt mindre inntekter? Statsstøtte eller ikke statsstøtte, norske forlag og forfattere er avhengige av bibliotekene for å nå lesere.

Om folkebibliotekene (og spesielt Biblioteksentralen) slutter å dilte etter forlagenes fryktperspektiv på ebøker og heller setter seg ned og ser på hva ebøker er og hvordan de best mulig kan integreres i bibliotekets tjenester, da tror jeg vi kommer langt.

Og vi er så heldige at vi ikke behøver å vente på forlagenes etterlengtede boksky eller digitalbok.no´s hyggelige, men lille, soloutspill. Vi kan sette igang idag, av den enkle grunn at det finnes en stor mengde uorganisert, ikke-vurdert og veldig spennende litteratur på internett. Alt fra hypertekster til tradisjonelle bøker og  berikede multimedieopplevelser.

Deichmanske bibliotek har allerede tatt tak i dette med det flotte Reaktorprosjektet. Her har man invitert skapende ungdom til å selv bidra til biblioteket og samtidig få en arena for både sosial aktivitet rundt skaping og en formidlingskanal. Det finnes mange andre lignende tiltak, alt fra Skrivebua, nyskapende og langt forut for sin tid fra Nordland fylkesbibliotek, til mindre og lokale prosjekt. Felles for de alle var at de åpnet opp biblioteket for kreativitet og skapende aktivitet.

Men folkebibliotekets oppgave tar ikke slutt ved bibliotekets egne servere eller dørterskel. Vi må ut og lete, finne de små og geniale uttrykkene som finns der ute, enten det er blogger eller små dikt. Jeg har ikke ambisjonen om å lage en altomfattende katalogisering av nettet, det toget har gått, men jeg ser på bibliotekarer som talentspeidere og de eneste som har i sitt mandat å faktisk oppsøke kulturelle uttrykk for å samle, organisere og formidle. Den jobben tar ikke slutt med det første og blir stadig viktigere i en æra da frivillig, gratis produksjon av kulturelle uttrykk aldri har vært større.

Drit i forlagene, de har jeg gitt opp for lenge siden. En såkalt kulturell aktør som fokuserer på sine kunder som potensielle forbrytere har lite å hente av respekt fra de samme kundene. Å bryte ned et forhold mellom produsent og konsument som har tatt hundrevis av år å bygge opp er det største feilsteget denne bransjen gjør. For å sitere fra ebokkonferansen Fra trykt til utrykt: “Det eneste vi frykter er piratkopiering”

Om det stemmer kunne forlaga ha vært på lufta med norske ebøker for ti år siden! Det er de ikke! Kundene kommer ikke til å vise større tillit til forlagene  enn de viser tillit til kundene.

For bibliotekene er det bare en ting å si: vi har intet å frykte uten frykten selv. Sett igang og finn gullet på nettet og gjør det til deres eget. Formidle det som blir skapt av framtidens Ibsen og Skram, Sandemo og Loe.

Fra trykt til utrygt – den store norske ebokkonferansen

Den store Norske Ebokkonferansen (direkte strøm fra konferansen) er vel den beste betegnelsen på to dager i november i Drammen. Buskerud har blitt fylket der ting skjer, og Drammen er hovedkvarteret for et av de mest kreative miljøene innenfor bibliotekutvikling i landet idag.
Nå arrangerer de konferansen fra Trykt til Utrygt som inviterer til den store samtalen om ebøker i Norge. Og samtale har det virkelig blitt. Dette er den første konferansen jeg har vært på hvor alle aktørene på litteraturfeltet er representert, forfattere, bibliotekarer, forleggere og leverandører av tekniske tjenester. Dette skaper en helt annen atomsfære enn jeg er vant til å møte når et bibliotek arrangerer seminar. Det er oppkvikkende og spennende å høre meninger og skarpe tanker fra så mange hold.

Fra Trykt til Utrykt - den store norske ebokkonferansen. Lisens: CC Buskerud fylkesbibliotek

Programmet er godt sammensatt med alle aktører untatt leserne godt representert. Timingen er også svært passende, dagen før konferansen lanserte CappelenDamm både sin nye nettbutikk for ebøker, digitalbok.no, og kanskje viktigst, prismodellen for ebøker som ligger langt under det resten av forlagsbransjen har hevdet var et riktig prisnivå for ebøker. At det er sterke konflikter i forlagsbransjen kom også godt fram under diskusjonen mellom Arve Juritzen fra Juritzen forlag og Kari Spjeldnæs fra Aschehoug forlag. Diskusjonen hadde høy temperatur, men frontlinjen går der den har gått hele tiden, og, lik vestfronten i 1916, det var liten bevegelse og åpenhet å spore. For bibliotekfolk er det kanskje viktigst at den største enigheten, som nesten var rørende sett i lys av resten av diskusjone, at bibliotek må holdes langt unna ebøker i dagens situasjon. Juritzen sa det sterkest: Det er ikke noe problem, for bibliotek får ikke ebøker slik det står idag. Spjeldnæs var forsiktigere i formuleringene, men konklusjonen var den samme. De er begge redde for at ebøker fra bibliotek vil undergrave salget av ebøker. Og det var vel egentlig visa fra både forfattere og forleggere hele dagen. Bibliotek er skumle, de kan kannibalisere salget av ebøker.

Bilde fra debatt mellom Arve Juritzen og Kari Spjeldnæs. Lisens: CC Buskerud fylkesbibliotek

Dagen innholdt også en mer teknisk del, og her var den største overraskelsen skjult. I tillegg til å få presentert Bokhylla.no og weblån fra Biblioteksentralen kom Edmund Austigard, administrerende direktør i bokdatabasen, med noen nye og interessante glimt inn i planene til bokdatabasen. Begrepet bokskyen kom plutselig på alles lepper. Bokskyen er bokdatabasens verktøy for å slå både Apples iBooks og Amazons Kindle i brukervennlighet og platformuavhengighet. Austigard lovet at med bokskyen ville de bøkene du kjøper fra bokdatabasen alltid være tilgjengelig på alle leseplatformer du måtte ønske. Bøkene lagres i et personlig bibliotek som er tilgjengelig på nettet og hvor du kan laste ned til ethvert leseapparad du måtte ønske. Det vil altså være slutt på at du mister ebøkene når apparatene går i bakken eller blir utdatert. Kindle har allerede dette, men det er låst til Amazon sin platform. Bokskyen ser ut til å bli mer åpen, og ikke minst, ser det ut til at det vil være plass til bibliotekenes tilbud inne i bokskyen. Lansering av bokskyen ser ut til å bli på vårparten. Jeg for min del venter i spenning og håper å høre mer og lære mer i månedene som kommer.

Dessverre ser det ut til at forlagsbransjen tviholder på DRM som en nødvendig del av tilbudet om ebøker. Thomas Gramstad fra Elektronisk Forpost Norge (EFN) kalte det en kollektiv psykose og oppfordret forlagsbransjen til åpenhet for nye løsninger på kompensasjon for åndsverk. Problemet er nok at dette vil i større grad berøre forfatterne enn forlagene. Og der har vi kanskje eboksakens kjerne. Forlagene er i ferd med å miste sin definisjonsmakt.

Neptunseminaret – Kjartan Vevle – Biblioteksentralen

BS Weblån – løsning for utlån av ebøker

Utlån av digitale dokument generelt, ikke bare ebøker

Utfordringer

  • Bibliotekene sin rolle i mediemarkedet
  • effektive driftsløsninger

Formidlingsområdet der den digitale utviklingen treffer bibliotekene hardest

Mediemarkedet: Biblioteket mot verden?

Bibliotekene har veldig liten makt til å påvirke bokøkosystemet i noen retning (men kan ha negativ virkning)

Bibliotekmarkedet:

  • Digitalisering av trykt materiale
  • Kommersielle digitale dokument

Bibliotek står for en marginal bit av markedet med sine innkjøp

Vi har lite penger i forhold til resten av markedet

For at bibliotekene skal komme inn i diskusjonen må vi være bevisste vår rolle i markedet

Alle er for bibliotek, men hva skal forlag og forfattere leve av? Ikke bibliotek

Bokbudsjettene var 11.2% av det samlede driftsbudsjettet for folkebibliotekene

Hvordan kan vi redusere driftsutgiftene for å kunne prioritere formidling (b0kkjøp? Red.anm)

BS Weblån

  • Utlån, formidling og administrasjon av digitale dokument
  • Ebøker
  • Lydbøker (prøvde det først – “vi tør ikke gå inn i biblioteksektoren” – bibliotek har frynsete rykte i forhold til opphavsrettigheter)
  • Musikk
  • Film

BS-weblån er basert på et tysk system – DiviBib – forenkle administrasjon av mange forskjellige format

  • Skal være trygt for bibliotek å handle med BSweblån
  • Vanskelig å få i gang pga motvillighet/skepsis i bransjen til ebøker
  • BS tilbød å lage e-bøkene for å teste ut markedet – forlagene sa nei – tør ikke – vil venne folk til gratis ebøker – undergrave markedet – måtte få en kommersiell løsning før bibliotek kan få ebøker –
  • Lansering 16 mars (iallefall med lydbøker)
  • Avtaleverket ikke på plass
  • Redsel for piratkopiering – norske lydbøker på Pirate bay kommer fra norske biblioteks ip-adresser
  • Musikkområdet avventende på kulturrådet – nedlasting er lik framføring – blir mye dyrere enn CD – også som film

FUnksjonalitet

  • For låneren – gå til bibliotekets hjemmeside – ebøker listet i katalogen på lik linje med andre format – lenke til BSweblån
  • For biblioteket – Biblioteket setter parametrene i admin. Utlånstid etc.
  • Ingen kopisperre bare tidssperre – alle kopier slettes samtidig – kan ødelegge markedet – sparker bunnen ut under det kommersielle markedet
  • For utgiver – Vil ha samme modell som for fysisk bok – sikrer finansieringen – selger til bibliotek som til bokhandel – BS er garantist for sikkerhet og ansvarlig ved misbruk
  • Bokkjøp vil få en større variasjon – tidssbegrenset kjøp/leie – varighet = pris

Rammevilkår:

  • Må fortsatt være mulig  å selge bøker i markedet
  • Alt skjer innenfor det etablerte systemet
  • Skal være uavhengig av teknologier og plattformer

Digitale dokument er det store området, ebøker er svært lite innenfor dette området.

Privatisering av bibliotekfunksjoner – Spotify etc.

Uten et betalingssystem som ivaretar markedet faller bibliotekene utenfor.

Medspiller eller ødelegge markedet?

Neptunseminaret – Dag Erlend Lohne Mohn

OPPDATERES FORTLØPENDE – trykk på refreshknappen for å få med ny informasjon!

Ebøker på bibliotek – muligheter og trusler

Buskerudprosjektet
Nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker
Norsk skjønnlitteratur
Kommuner: Drammen, Kongsberg, og Nore og Ulvdal
Teknisk leverandør Elittera/Digitalbok.no
I en fase der utvalgte lånere får låne lesebrett og låner e-bøker. Tester funksjonalitet i utlånsprosedyre, leseopplevelse, tilgjengelighet, utvalg. På slutten av testfasen – februar- større evaluering. Umiddelbare tilbakemeldinger: Glemmer fort at det er lesebrett og ikke papir. Utvalget for dårlig. Noen tekniske problemer som må løses.

Prosjektet 2010
Tilgjengelig for alle lånere
Låner også ut lesebrett – forskjellige typer,
Tester lisensmodeller
Skal samarbeide med Kulturrådet

Grunnleggende om ebøker:
Bøkenes svar på MP3
Felles standard filtype EPUB (Finnes også andre lukkede format)
EPUB kan leses på mange forskjellige typer dingser, mobil, lesebrett, pc

Hva er et lesebrett?
Bokas iPod
Dedikert datamaskin
enkel funksjonalitet (endres med iPad)
Plass til 500-50000 bøker
Batterikapasitet eblekk – 7500 sidevisninger
Primærfunksjon – leseopplevelse
Pris for vanlige modeller: 1500 – 3500

Hva er elån?
Utlån av ebøker fra biblioteket
I første omgang: via en nettside
etterhvert: direkte nedlasting til lesebrett
tilknyttet vanlig lånekort
Gratisprinsippet gjelder også her

Leseplater i prosjektet
Sony 300 og 600

Viser fram forskjellige leseplater på skjermen
Que, Nook, entoruage
Nook tilbyr ekstrafunksjonalitet i bokhandelen.
Ny sony på vei: 900 – stor skjerm – landskapsmodus
Entourage: Dobbelskjerm – eblekk og lcd

Vet vi at dette kommer?
Ja!
USA: har kommet
Amazon kindle har eksistert i to år
48% solgt som ebok der tittelen eksisterer i både digitalt og papirformat
Kindlekunder kjøper langt fler bøker enn andre
Pris: 60 – 120 NOK
Ny bok på under 60 sekunder
en suksess, men ikke uten store feil

Amazon sine betingelser ikke spiselige i Norge
Amazon åpner litt på mulighet for å lese på andre plattformer enn Kindle

SKal biblioteket drive med dette?
Like selvfølgelig som papirbøker
Fremtidens kanal for ulån
Viktig å få posisjon nå, kan være vanskelig senere
Låne ut lesebrett – hindrer teknologikløft
Subsidiere tilgangen – unngå sosiale skiller
Nå nye brukergrupper- skjermvante som ikke leser så mye

Dyrke de andre funksjonene i biblioteket:
Formidling
Møteplass
Arena for debatt og diskusjon
Sted for konsentrasjon og inspirasjon
Bruke mindre tid på praktiske oppgaver
Få mer plass til innhold!

Vil Eboka erstatte Pboka?
Nei
eboka er i nær framtid en marginal tilleggskanal
leve side om side i mange år
Fysiske bokhylla vil alltid eksistere (Uenig Red.anm)
For storkonsumenter av litteratur
svaksynte – eldre

Problemstillinger:
Hvorfor ebøker i Norge?
Språkpolitisk – Majoriteten av ebøker på engelsk
Viktig med norsk litteratur også elektronisk
Hvis dette er fremtidens kanal for lesing må norsk litteratur være tilgjengelig
Eller er norsk språk naturlig beskyttet ut ifra sin eksklusivitet?

Piratvirksomhet

– hvordan beskytte verdikjeden mot piratvirksomhet?

– DRM og kopibeskyttelse kan alltid knekkes

– Kan gode utlånsordninger gjøre piratvirksomhet mindre attraktivt

– Hvis den lovlige løsningen er bra nok, vil den ulovlige overleve?

Spørsmål fra salen: Er målgruppen teknogutta eller vil de fortsatt ikke lese, selv med en teknologisk plattform?

Dag Erlend: Målgruppa 15-50 – skulle være interessert (en på 87 ville også være med) – Når prosjektet åpner opp for alle vil det ikke være noen spesiell målgruppe. Blir interessant å se hvordan dette blir mottatt.

Spørsmål fra salen: Lesebrett, bare tekst eller også lyd, video?

Dag Erlend: Stort sett bare tekst, men noen kan gjengi lyd. Ikke video i nær framtid.

Problemstillinger:

“Beklager fila er ulånt”

Finnes det alternative måter å tenke eksemplarer på?

Alternative måter å honorere forfattere og forlag?

Vil noen kjøpe e-boka hvis det aldri er venteliste på biblioteket?

Vil folk kjøpe eboka uansett? Og selv bestemme når de skal lese den?

Andre variabler: Lånetid, fornying, begrensninger i antall samtidige lån, kjøpsknapp.

Løsninger i Sverige: utlån under kontroll, ingen budsjettoverraskelser – betaler pr. utlån i etterkant

Spørsmål fra salen : hva med fagbibliotekene?

Hva med små bibliotek? Ikke lenger behov for et lokalt bibliotek om vi får en sentralisert løsning med nasjonalt lånekort.

Dag Erlend : Må være geografiske sperrer så lenge det er lokal finansiering. Vi må se på nasjonale løsninger. Tekniske løsninger og økonomi KAN sentraliseres.

Kommentar fra salen:Kan Nasjonalbiblitoeket spille en rolle

Problemstillinger forts:

Hvis ikke ventelister, vil alle lese det samme?

Hva med bredde

Nasjonalt lånekort

Elib.se – biblioteket er vår beste markedsfører

Nye forretningsmodeller? Betaling etter faktisk utlån?

Hvordan passer bøkene i innkjøpsordningen inn i dette?

Bibliotekets rolle

Skal skape best mulige vilkår for lånerene

Bibliotekets samfunnsoppdrag: øke lesingen, øke kunnskapsnivået

Inkludere leserne som er minst fortrolige med krevende litteratur: ha god tilgang til populære og lett tilgjengelige titler:

BIbliotekets oppgave må være å skaffe lånerene best mulig tilgang til informasjon – Uansett teknologi!

SLUTT

Bibliotek er ikke i bokbransjen

En artikkel i Bok og Samfunn omtaler det etterhvert svært kontroversielle e-bokprosjektet i Buskerud.

Ikke så veldig overraskende at både forlag, forfattere og Biblioteksentralen føler seg lettere truet av støtten ABM-utvikling har gitt til dette prosjeket. Det er lett å glemme, når man ser stappfulle bokyller i landets bibliotek, at bibliotek IKKE er i bokbransjen. Boken er det medium bibliotekene har brukt til kjernevirksomheten, å koble mennesker med relevant og kvalitetssikret informasjon til faglig eller rekreasjonell bruk. På mange måter har bokens hegemoni gjort bibliotekarstanden litt slapp i de faglige musklene. Systemet har vært så etablert og ryddig at det ikke har vært så vanskelig å nettopp kvalitetssikre informasjonen. Så når nettet og digital informasjon nå skyller over oss tviholder bokbransjen på den gamle forretningsmodellen med eksemplarer og forhåndsbetaling, mens E-bokprosjektet ser framover og har fingeren på pulsen til hva som er forventningene til alle lesere rundt om i de tusen PCer. De ser at kunstige begrensninger som eksemplar, ventelister og DRM er forbrukerfientlig, i utakt med tiden.

Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens. Igjen må vi, som for 100 år siden se på hvilke modeller og strukturer som trengs for å lage de beste bibliotekene for norges befolkning. Det innebærer å se med åpne øyne på hva som tjener leserene best, ikke hva forlagene og forfatterene tjener best på. Bibliotek er ikke til for å skape et marked for forlagene og forfatterene. Bibliotek må framover se formatfritt på hva slags innhold det skal være i biblioteket og selv utvikle systemer som passer til behovene, ikke la (som vi i alt for lang tid har gjort) de kommersielle interessene få avgjøre hvordan løsningene skal se ut.

Hva om forlagsbransjen, forfatterene og Biblioteksentralen brukte ressursene og sin ikke helt ubetydelige intelektuelle kraft på å finne nye forretningsmodeller for e-boka? Å forsøke å bringe fortidens forretningsmodell gjennom et paradigmeskifte har en tendens til å mislykkes, så jeg skal ikke engang forsøke å spå hva som blir skjebnen til Biblioteksentralens BS-weblån om de ikke snur rundt. Buskerudmodellen er langt mer attraktiv for både brukere og bibliotek. Jeg er sikker på at bokbransjen kunne lære mye, om de var villige til å høre, av erfaringene fra Buskerudprosjektet.

Halmstadkonferansen – Lena Skoglund

Er vi klare for framtida? Vil bibliotekarene klare omstillingen?

Pensjonert bibliotekar. Ser nå biblioteket utenfra.

Å komme til biblioteket som vanlig menneske er helt forferdelig.

Vi er digitale immigranter, men vi har makten og skal skape det nye biblioteket for digitale innfødte.

Er biblioteket tilpasset den nye generasjonen med sine nye kommunikasjonsmønstre.

Lokale biblioteket – ikke åpent når folk er hjemme (ettermiddag, kveld, helg) bare pensjonister

Foretrekker byens bibliotek – bedre åpningstider, men fortsatt dominert av pensjonister. Full bemanning i biblioteket.

Åpningstid, bemanning og plassering – er de tilpasset dagens livsmønster?

Et bibliotek som henger fast i fortidens arbeidsformer vil ikke overleve.

De urbane bibliotekene vil overleve, men hva med de små bibliotekene? Kan biblioteket tilby dagens barn noe som er livskraftig?

Folkebibliotekene må ansette folk med annen bakgrunn enn bibliotekutdanning.

Bibliotekutdanningen må være 15 år for å utdanne til alle de kravene dagens bibliotek møter.

Bedre utvikling med mange yrkesgrupper – bibliotek er for viktige til å overlates til bare bibliotekarer

Barn og hvordan de forholder seg til IKT. Mye forskning i Sverige og USA

Barnene verdsetter hastighet mer enn nøyaktighet. Har flere kontakter enn vi hadde.  Har alltid kontakt med sitt nettverk.

Åpne biblioteket for andre yrkesgrupper, åpne opp for dagens livsstil.

På tide å brette opp ermene

Etter den sure skuffelsen kommer den søte kreativiteten.

Bibliotekmeldingen er her. En første gjennomlesning var overveldende og full av spørsmålstegn og ikke minst skuffelse. Buen hadde blitt spent så høyt, Giske hadde lovet så mye, diskusjonene hadde skapt så store forventninger at det var umulig å ikke bli skuffa. Så kom meldingen, og setningen

“Det er i alle høve ein føresetnad at dei mål, strategiar og tiltak som det vert gjort framlegg om i denne meldinga, skal kunne dekkjast innanfor dei gjeldande budsjettrammer.”

landet som en våt klut over alle som forventet at nå skulle Giske trå til som han hadde gjort for filmen, rocken og andre.  “Det er jo ikke i stortingsmeldingene at pengene kommer, de kommer i budsjettene”  har jeg hørt diverse steder i helgen. Samtidig så er det lite trolig at Giske ville klart å holde tett om midler som kom om han hadde noen planer for et pengedryss. Kanskje er meningen i Kulturdepartementet at bibliotekene faktisk har nok midler og at vi bruker dem for dårlig? Det er vanskelig å være enig med det standpunktet når vi ser til våre nordiske naboland. Så den er jeg ikke med på. Norske bibliotek er underfinansiert og må få mer. En stortingsmelding som IKKE berører dette emnet og skisserer løsninger på denne helt grunnleggende problemstillingen er ikke mye verdt som arbeidsredskap for en framtidig bibliotekutvikling.

MEN dette er meldingen vi får og da får vi bruke den etter beste evne.  Jeg tror det er deler av meldingen som gjør det mulig å gjøre noe som er bra for norske bibliotek og som kan bringe oss framover. Så får resten av meldingen vente på andre krefter, utredningner og penger som sannsynligvis ikke kommer.

Innkjøpsordning for e-bøker – dette er et viktig tiltak av flere grunner. Med en slik ordning må man finne løsninger som idag ikke eksisterer på distribusjons og formidlingsfronten. Modellen som en innkjøpsordning for e-bøker velger vil bli førende for hvordan bibliotek formidler e-bøker i nær framtid. Jeg håper at det vil bli gjort et grundig arbeid, at man har fleksibilitet og endringsvilje innarbeidet i løsningen, og at bibliotekene får et ord med i laget når ordningen skal etableres.  Denne ordningen vil også være en  fot inn i døra på folkebibliotekene når det gjelder e-bøker. Her MÅ bibliotekene forholde seg til e-bøker enten de vil eller ikke.  Jeg ser nå bort fra at prinisipielt sett så kan en innkjøpsordning for e-bøker hoppe bukk over bibliotekene og tilby litteraturen direkte til brukerene. Kanskje administrert av nasjonalbiblioteket, men uten at folkebibliotekene blir sett på som et relevant formidlingsledd.  Bøkene vil jo være tilgjengelig også på biblioteket på datamaskiner etc. Fra et brukerståsted er det vel ønskelig, men for forlagsbransjen vil man kanskje heller insistere på at man MÅ være fysisk på et bibliotek for å få laste ned/lese en kulturfondebok.

Modellbibliotek – Dette er noe jeg har ivret for i mange år. Å gjøre noen bibliotek til modeller for andre har sine sterke og svake sider. Den svakeste er nok at utvelgelsen og tidshorisonten lett kommer i utakt med samtiden. Idag velger vi våre modellbibliotek etter fotavtrykkprinsippet. Dit mange går er det verdt å gå. For noen år siden ville alle til Tønsberg, idag er det Papirbredden i Drammen alle vil til og i morgen ligger nok Tromsø bibliotek godt an på folkebiblioteksiden. Fagbibliotekene reiser ofte litt ut av landet, men både BI og nye bibliotek på universitetene får sine skarer av turister.  Så utvelgelsen av modellbibliotek må være fleksibel og skiftende.

Så kan vi se på de sterke sidene ved en slik ordning.  Det kan gi støtte til enda bedre utvikling ved de utvalgte bibliotek. Om man organiserer hospitantstillinger ved modellbibliotekene, eller gjestebibliotekarordninger, slik at folk fra andre bibliotek kan være en del av organisasjonen og forhåpentligvis ta med seg både gode ideer og endringskultur tilbake til sitt bibliotek så vil mye være gjort. Det MÅ følge midler/ressurser med en slik ordning slik det gjør for universiteter og forskningssentre. 

Resten av utfordringene finner jeg utenfor bibliotekmeldinga og forholder meg heller til diskusjonen på NRKBeta og andre steder hvor medier, informasjon og bruk blir diskutert av kompetente fagfolk utenfor biblioteket.

DiViBib

Jeg skrev i en tidligere post positive ting om Biblioteksentralens nye digitale formidlingssystem DiViBib. Jeg har fått reaksjoner på denne holdningen pga DiViBibs svakheter når det gjelder utlånsmodell, DRM og generelle begrensninger i forhold til brukerenes muligheter til å bruke de filene de låner.

Bare så det er sagt, JA, jeg ser problemene og svakhetene, men jeg ser også noe annet. Norske bibliotek har idag INGEN modell for utlån og formidling av digitale dokumenter. Dette er en langt større svakhet og noe som kan bli et stort problem i forhold til relevans og framtidig bruk av biblioteket. Det er ingen andre institusjoner som har prøvd å utvikle en modell for utlån som er attraktiv og interessant for norske bibliotek, først og fremst folkebibliotek. Situasjonen er idag den at kun den kommersielle aktøren Biblioteksentralen i det hele tatt prøver å endre denne situasjonen, og samtidig har markedsmakt og teknisk tyngde nok til å gå i forhandlinger med forlag og andre utgivere om digitalisering og formidling av filer. Så selv om det er store svakheter i DiViBib i forhold til den ideelle situasjon vi kan ønske oss, så er det den beste løsningen som er tilgjengelig, og innføringen av DiViBib i en majoritet av norske folkebibliotek vil forhåpentligvis ha to konsekvenser jeg tror vil kunne endre DRM og utlånsregimet over tid.

For det første vil innføringen av DiViBib føre til at de fleste bibliotekansatte i Norge må forholde seg til digitalt innhold og formidling av dette, uansett hvor negative de i utgangspunktet er, så vil DiViBib være noe de må forholde seg til og ikke minst venne seg til. Kompetanseheving vil være den første og største fordelen med å innføre DiViBib. Så kan jeg, og mange andre, håpe at kunnskap om utlån og formidlng av digitalt innhold vil føre til krav om bedre modeller en den DiViBib starter med, og at kravet vil bli hørt etterhvert som det øker i styrke.

En annen sak er mangelen på norske e-bøker og de norske forlagene og forfatterenes totale mangel på interesse for å formidle i den digitale dimensjon. Kanskje kan Biblioteksentralen utløse mer norsk innhold gjennom DiViBib modellen. Det kan ikke bli stort verre enn det er idag, så alt som gjøres for å få mer norsk innhold på nettet må applauderes. Det blir enklere å sloss for en frigjøring av låst norsk innhold enn å sloss for at innholdet i det hele tatt skal finnes i digitalisert form.

Den generelle samfunns- og tekniske utviklingen arbeider også i retning av mindre DRM og løsere regimer for formidling av digitale filer, jfr. DRM-fri musikk fra iTunes. Denne utviklingen vil løpe parallelt med DiViBibs innføring og vil nok være en kraft som vil påvirke de som skal levere innhold til DiViBib, og de som ønsker å låne fra bibliotekene. Hvordan dette går vet ingen, men jeg mistenker at de utgiverene som ikke ser framover mot større åpenhet lett kan miste troverdighet og inntekter.

Derfor opprettholder jeg min positive holdning til et kommersiellt og begrenset tilbud som DiViBib, og håper at vi i framtiden kan utvikle flere og bedre modeller for utlån. I første omgang får vi iallefall få på plass EN modell!

E-bøker!

Det skjer plutselig mye på e-bokfronten! Det har vært stille rundt e-bøker her på berget. Men på NRK p2s program Norgesglasset var det plutselig en lenger reportasje om e-bøker i Norge, der noe av vekten ble lagt på lesetavler av den nye typen som iRex iLiad og Sony Reader, og mye oppmerksomhet ble viet mangelen på norske e-bøker. I den forbindelse fikk Biblioteksentralen tidenes radiogratisreklame med hyggelig omtale av det nye DiViBib (PDF) som forhåpetligvis løser alle bibliotekenes problemer med opphavsrettigheter og formidling av alle typer digitalt materiale på enklest mulig måte. Et spennende initiativ jeg ser veldig fram til å prøve ut helt personlig (en liten oppfordring til Bergen offentlige bibliotek om å hive seg på er hermed overlevert!) Det blir og spennende i et rent bibliotekfaglig perspektiv å se resultatene av de første utprøvingene. Vi får håpe at flere bibliotek er tøffe nok til å prøve dette ut og fordomsfri nok til å la det gå noen år før de tar en endelig oppsummering. Det tar lang tid å etablere et slikt tilbud som normalt og alment kjent, og mye må gjøres på markedsførings- og opplæringsfronten (ikke mist i forhold til bibliotekpersonalet) om dette skal lykkes.

Så kommer nyheten om at forlaget Fritt og Vilt har lagt ut tre e-bøker gratis til nedlasting. Gratulerer! Dette var en flott nyhet for bibliotekfolk som nå kan lese Kim Isekis “En av de beste” og selv vurdere om kulturrådets nulling av boken til innkjøpsordningen faktisk var riktig. For Biblioteksentralen er vel dette en kjekk liten gavepakke som kan inkluderes i DiViBib (jeg hørte et lite sukk i Kjartan Vevles stemme når han snakket om å få digitaliserte bøker på norsk fra norske forlag:-))

I år, som i fjor, har World e-book fair åpnet opp for en måneds (fra 4. juli til 4. augst) gratis nedlasting av 500.000 og mer e-bøker. Her er sjangsen til å få tak i ting man ellers må hoste opp dollar og pund for å få kloa i folkens!

Personlig driver jeg å tester ut Adobes nye e-bokleseprogram digital editions. Det er raskere enn Adobe reader som PDF-leser og organisering (det såkalte biblioteket) er oversiktlig og greit for et mindre antall PDF filer, men har noen svakheter på oppløsning og lesbarhet som i varierende grad påvirker hvor godt jeg liker programmet. Uansett er det et greit program å prøve ut om man har mange PDF filer slengende rundt på maskinen.

Et skritt nærmere bibliotekblogg.no?

En av mine gamle drømmer om å sette opp et nettsted for bibliotekblogger har kommet et skritt nærmere. WordPress, for tiden det beste bloggprogrammet har fått en multippelbrukerversjon som gjør det mulig å sette opp MANGE blogger på en server enkelt og greit (se wordpress.com). Så da er det bare å sette igang, få på plass en stor server, installere wordpressMU og invitere bibliotekene til blogging i stor skala og på eget domene. Noen som føler seg kallet? OM det blir noe av Biblab så er dette en prioritert oppgave etter min mening. En tjeneste som Norsk Digitalt Bibliotek kunne sette igang med. Noen som sa nytteverdi og digitalisering av bibliotekene?

Et biblioteklaboratorium?

Morten Skogly skrev et interessant svar på en epost om Bibliotek 2.0 i mai i år.

Det vi burde ha er en norsk bibliotekslab, hvor alle resultater og løsninger var open source, samt at alle prosjektmidler gitt til enkeltstående prosjekter som Låtlån og andre ypperlige eksperimenter blir gitt under forutsetning av at alt fra erfaringer til kildekode blir gjort fritt tilgjengelig for bibliotekssfæren, eller for den saks skyld for hvem som helst. Laben kunne også fungere som kurssenter for eksperimenteringsglade bibliotekarer. Alle foredrag og kurs gjøres gratis tilgjengelig som video / lyd / tekst slik at man får økt kunnskapsdelingen. Og kanskje bør også organisere dette i en ren idebank, slik at en nyansatt bibliotekssjef i en liten kommune kan gå inn og feks hente ut markedsføringsideer og erfaringer fra andre bibliotek, sette dem i drift, og så gå og ta seg av kundene sine istedet for å rote rundt på kontoret.

Se så! Kjør debatt 🙂

Tidligere hadde Jorunn D. Newth sendt ut en oppfordring til Bibliotekhackerene:

28/9/2005
Hvor er de norske bibliotekhackerne?

LibraryThing er kul. Det er også Library Lookup. Ingen av dem er laget av amerikanske biblioteker, men av bok- og bibliotekentusiaster. Hvem hacker de norske bibliotekene?

Thomas har skrevet smarte ting om at Norsk digitalt bibliotek heller bør være en samling tjenester og verktøy som kan brukes der folk trenger dem, enn den ørtende norske portalen. Jeg er helt enig!

Men skal vi, i mellomtida, sitte og vente på institusjonenes utredninger? Verken LibraryLookup eller Library Thing kom fra bibliotekinstitusjoner. Og det er da nok av it-kyndige bibliotekarer og bibliotekvenner til at vi selv burde kunne komme i gang med å hacke biblioteket på vårt eget lille vis.

Jeg etterlyser små, snedige triks og løsninger som gjør livet lettere for bibliotekbrukere.

Min egen forsiktige begynnelse, siden jeg ikke er så stiv i skripting, er et par tilpasninger av Jon Udells LibraryLookup for norske biblioteker. De virker først og fremst med Amazon, og det er dessverre ingen norske nettbokhandlere som bruker ISBN i nettadressene sine. Jeg prøvde å få til en bokmerkesnutt for Deichman, men å lure en ordentlig søke-url ut av bibliofilløsningen var ikke enkelt, jeg tar gjerne et vink!

Kort bruksanvisning for uinnvidde: Dra pekeren til en av verktøylinjene i nettleseren. Klikk på knappen neste gang du finner noe interessant på Amazon og se om boka finnes hos et norsk Bibsys-bibliotek. Bibsys, Stavanger folkebibliotek og Kristiansand

Jeg pønsker på mer og oppfordrer alle nerdete bibliotekarer og bibliotekvenner til å gjøre det samme.

Begge disse setter fokus på et stort hull i norsk bibliotekvesen, de små “hackene” som skaper et variert og spennende bibliotek 2.0 på nettet. Vi har flere eksempler på at dette skjer i USA, Danmark og Storbritannia, men her hjemmer ser det ut til at bilbiotekhackerene holder seg i ro.

Jeg tente såpass på ideen til Morten om et Biblioteklab at jeg sitter i skrivende stund med et prosjektforslag som jeg skal levere til ABM-utvikling/Norsk Digital Bibliotek om ikke så  lenge. Tanken er å skape et nettverk av folk som ønsker å skape små
tilpassede program eller tjenester som bruker de mulighetene web 2.0 skaper på bibliotektjenester. Samtidig ønsker jeg at norske bibliotek lett skal finne fram til gode program og tjenester de lett kan integrere i sine egne nettjenester. Neste punkt på ønskelisten er en serie med kurs/verksteder der bibliotekfolk kan bli oppdatert på web 2.0, få prøve det ut i praksis og få kompetanse på hva som passer til eget bibliotek.

Er det andre ting som bør med i et biblioteklab? Send meg en melding eller legg inn en kommentar her.

Thomas

Amazon blir biblioteksentralen

Amazon.com tilbyr nå samme type tjenester som biblioteksentralen med plasting og merking av bøker. En  amerikansk blogger har foreslått at man kan lage en supertjeneste for brukere der Amazon kan sende den ferdige boken direkte til brukeren i postkassen hjemme, og brukeren kan returnere boken til biblioteket. Bokens katalogpost blir oversendt biblioteket når Amazon sender boken. Det kaller jeg å skape nye tjenester.

For Biblioteksentralen er jo dette en ny konkurrent, spesielt på engelskspråklige bøker, DVDer og dataspill, som det jo blir stadig mer av i bibliotekene.  Som bibliotekar i et høyskolebibliotek er jo dette absolutt en interessant tjeneste som jeg vil kikke nærmere på.

Thomas