Category: Bibliotekpolitikk

Giske på bibliotekmøtet

Åpningen av bibliotekmøtet (som er en av tre åpningshappeninger under disse dagene) var en oppløftende kulturell opplevelse med flott dansing og sang fra barn og ungdom i “Fargespill” (med Ole Hamres kyndige og kreative hånd på trommene) og sang og underholdning fra Queendom, en gruppe jeg inderlig håper jeg hører igjen.

Derimot var talen fra kulturminister Trond Giske mer preget av lunken velvilje, men liten vilje. Bibliotek er hyggelig, bibliotek er bra, vi har viktigere ting å tenke på.

I en pause diskuterte jeg biblioteksektorens enorme trang til å vente på statlige løsninger på lokale problem og hvordan håpet ser ut til å leve evig. Etter tjue år i bibliotekbransjen har jeg kommet til at skal det skje noe så må det skje lokalt. Av og til er det mulig å få ut penger fra statlige forsøksmidler, og det er utrolig hyggelig å ha de komptente og akk så bakbundne folka på ABM-utvikling som diskusjonspartnere, men skal det skje noe må du gjøre det sjæl. Men, ved hvert bibliotekmøte jeg er på så er håpet like lysegrønt, hva vil ministeren si? Får vi noen tydelige signaler? Får vi en kraftfull og god statlig bibliotekpolitikk? Og fra hvert bibliotekmøte går vi skuffede og bitre og sverger på aldrig mer å tro på staten som problemløser for våre lokale problem, i to år, så er det på a´n igjen:-)

Kindle ikke for bibliotek

I en artikkel i Library Journal får vi vite at det IKKE er OK å låne ut en Amazon Kindle e-bokleseplate med innhold. (Det er i og for seg greit å låne den ut uten innhold!) . Fant denne via Tinfoil+Raccoon som har testet ut Kindle med tanke på utlån i bibliotek.

Dette er en etterhvert voksende problemstilling for bibliotek. Når tradisjonelle formidlingskanaler forvitrer, bokhandler, musikkbutikker og filmsjapper forsvinner og de fysiske formatene blir mindre aktuelle, så forsvinner mange av mulighetene bibliotek har til å få innlemmet informasjonsbærerene i sin virksomhet. Ingen e-bokformidlingsmodell  jeg har sett hittil har inneholdt noen som helst forsøk på å integrere bibliotekrelevante løsninger. Å finne løsninger som gjør at bibliotek fortsatt kan inneholde relevant informasjon blir  stor utfordring i de nærmeste årene, spesielt ettersom utviklingen av formidlingsmodeller foregår i USA og vi i Norge har svært liten påvirkningsmulighet. Når løsningene kommer til Norge er løpet kjørt og det hjelper lite å skrike opp. Vi får sette vår lit til våre amerikanske kolleger, eller…

Bibliotek, forskning og bibliotekforskning

Tord Høivik har skrevet et spennende innlegg om bibliotekvitenskapens plass i forskning og utvikling. Han har satt fingeren på noe jeg har tenkt mye på men ikke klart å finne noen god måte å uttryukke. Tord har som vanlig en oppklarende og framsynt visjon om hva bibliotekfaget kan gjøre for å få en dypere forståelse av vår rolle i det vitenskaplige økosystemet.

Tord skriver om handlingsrettet forskning innenfor praksisfeltet i motsetning til teoretisk forskning som ser på praksisfeltet på avstand. Selv er jeg en sterk tilhenger av det første. Jeg tror at om ikke de ressursene som i dag brukes på forsknings og utviklingsarbeid i biblioteklandskapet blir brukt på måter som kommer fellesskapet direkte tilgode så har vi et problem. Det er selvsagt alltid for lite ressurser til forskning og utvikling, men istedet for å sette seg ned å syte over det, mener jeg vi må se på hvilken type forskning og utvikling som drives og hvordan FoU blir organisert i bibliotekvesenet.

Etter min mening er et av de største problemene med FoU i biblioteknorge at ressursene stort sett brukes til “amatørprosjekt” der enkeltbibliotek prøver ut en god ide eller en tjeneste de har hørt om. Det lite systematisk arbeid i forkant for å knytte prosjektene til annen kunnskap og utvikling, og det er veldig liten evaluering på et høyere teoretisk nivå der erfaringene blir satt inn i et større perspektiv og publisert på en slik måte at det kan ha overføringsverdi til andre bibliotek og andre virksomheter.

Organiseringen av FoU virksomheten er egentlig hovedårsaken til at dette skjer. ABM-utvikling er den eneste store aktøren i utdeling og igangsetting av FoU-prosjekt. Biblioteksentralen er en annen aktør, men har ganske klare kommersielle og kortsiktige hensikter som begrenser verdien og bredden i utviklingsarbeidet. Når det er sagt så har faktisk Biblioteksentralen stått for mye spennende utviklingsarbeid de siste årene, så det er ikke noe galt i dette, men jeg er mer opptatt av utviklingsarbeidet som springer ut av det enkelte bibliotek. Joda, jeg er klar over at det foregår utviklingsarbeid og forskning både på bibliotekutdanningsinstitusjonene og nasjonalbiblioteket, men dette arbeidet føler jeg i liten grad berører dete enkelte fag- eller folkebibliotek rundt om i landet.
Dagens organisering er fragmentert, individualisert og usystematisk. Alt dette bidrar til at vi får svært lite igjen for fellesskapets innsats av FoU-midler. FoU-midlene minner mer om statsstøtte til enkelte bibliotek, eller belønning for gode ideer, men uten oppfølging og krav til etterbruk. Etter min mening burde det jobbes aktivt for å få flere, større og mer fleksible forsknings og utviklingsmiljøer flere steder i landet.

Jeg vil foreslå å opprette regionale fou-sentre i de største byene, Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og gi disse sentrene skikkelig ressurser til å drive systematisk fou-arbeid der resultatene er evaluert og overførbare i en grad vi bare kan drømme om idag. Slike sentre ville og gjøre det mulig å få flere ressurser ved å søke til mer forskningsrelaterte ressurskilder og i næringslivet.
Jeg vil gi et eksempel på hvordan jeg tenker:

Hanna Wiigs senter – et bibliotekutviklingssenter for vestlandet nord for Hardangerfjorden.

Hanna Wiigs senter (HWS) er et samarbeidsprosjekt mellom de største bibliotekene i Bergen, Universitetsbiblioteket, Bergen offentlige Bibliotek, Handelshøyskolens bibliotek og Hordaland fylkesbibliotek. HWS har til enhver tid fem stipendiatstillinger finansiert av norges forskningsråd og med tilhørighet både på Universitetet i Bergen og Bibliotekutdanninga på Høyskolen i Oslo. Stipendiatene driver forskning på doktorgradsnivå, men har også arbeids- og undervisningsplikt i forhold til bibliotekmiljøet. HWS har også fem ansatte som har to oppgaver, både å drifte utviklingsprosjekt hos bibliotekene, men også være vikarer for bibliotekmedarbeidere som da kan bli frigjort til eget utviklingsarbeid utenfor det daglige. Disse vikarøktene vil vare fra 3-6 måneder og gi de ansatte prosjektbibliotekarene i HWS praktisk erfaring med daglig bibliotekdrift og kontakt med det aktive bibliotekmiljøet på vestlandet. HWS stiller med ressurser som kontorplass, faglig veiledning og prosjektstøtte til de frigjorte bibliotekansatte som kan fordype seg i alle typer utviklingsarbeid, fra personlige studier til utvikling av tjenester og studier av bibliotekvirksomhet. HWS skal være garantist for at resultatene holder god kvalitet og at resultatene blir formidlet til hele det norske og internasjonale bibliotekmiljøet.

Så var det å få fag- og folkebibliotek til å samarbeide og legge utviklingsarbeidet sitt utenfor egen institusjon da… sukk!

ABM-media på sporet igjen!

Forrige ukes hyggelige nyhet er at Høyskolen i Oslo, avd. JBI og AMB-utvikling nå jobber sammen for å få ABM-media etablert. Dette er etter min mening en svært god løsning på flere plan. For det første har vi fått en ikke-kommersiell driftsorganisasjon som har ABM-feltets kjerneproblemstillinger i fokus og en utgiver som ønsker å utvikle ABM-media i den samme retningen undertegnede har ivret for hele tiden. Et sted for utgivelse av både tidsskrifter og andre publikasjoner, bøker, e-bøker og andre dokumentformat som kan passe inn i den faglige virkeligheten hele ABM-sektoren lever i. Jeg tror at det største potensialet ligger i å satse på elektronisk publisering, i likhet med Tord Høivik over på Plinius, og få mest mulig ut av ressursene.

Og for ikke å stoppe helt opp i planene for det nye medieimperiet, hva med å slippe blogger og wikier inn i varmen? Som det har vært ropt høyt på før, etabler et bibliotekbloggnett (eller en ABM-blogg) hvor alle bibliotek som ønsker det kan opprette og drifte sin egen blogg i trygg forvissing om at de ikke er i klørene på “gigantiske monopolkapitalistiske uhyrer” som Google, Microsoft eller Yahoo. ABM-media kunne få inntekter på dette tiltaket ved å tilby manualer, bøker, kurs og opplæring i bruk, drift og utvikling av blogger og wikier for hele sektoren. Dette er en nisje jeg ikke tror er fylt ennå:-)

Og så gleder jeg meg til å se de første e-bøkene fra ABM-media. Det koster mye å trykke en bok, så kanskje vi kan få flere fagbøker om bibliotek når den kostnaden forsvinner (og vi får en fornuftig DRM-fri e-handelsmodell?)

For sikkerhets skyld! Jeg er ikke i mot papirpublisering, og ønsker at både Bok og Bibliotek og Museumsnytt fortsetter i sine papirformer, men det største potensialet for utvikling tror jeg ligger i den digitale utgaven.

Google søker i nasjonalbibliografier

I Googles egen blogg finner vi idag et innlegg om hvordan Google Scholar nå inkluderer søk i nasjonalbibliotekene i Ungarn, Island, Israel, Portugal, Sverige og Sveits.

Skikkelig spennende saker, og et stort steg framover for å gjøre bibliotekenes kataloger mer tilgjengelig og nyttige for brukerene. Når får vi Nasjonalbiblioteket på banen?

Tillegg 22. februar: Har, etter råd i en kommentar fra Magnus Enger, prøvd å få legge til Bibsys, som kommer opp når man søker i Scholar instillinger, men den lar seg ikke legge til. Kan det være at man må tilhøre et Bibsysbibliotek for å få dette til?

Thomas

Fant referansen til denne på Biblioteksbilagan

Plinius » P 37/06: Enig og tro til Dewey faller?

Nå Tord Høivik tar på seg togaen og skriver på bloggen Plinius er det alltid verdt å lese. Siste innlegg, Plinius » P 37/06: Enig og tro til Dewey faller? er et typisk eksempel på faglig relevans og provoserende innhold. Han stiller utviklingen i USA, der både valg til ledelsen i den amerikanske bibliotekforeningen ALA og selve valgkampen i stadig større grad foregår elektronisk. Både besparende og involverende for forening og medlemmer. Jeg ser fram til å høre svarene og reaksjonene fra både administrasjon og hovedstyre i Norsk Bibliotekforening på Tord sine spørsmål om elektronisk avstemning, portalstrategi og utdanningsprofil.

Det viktigste spørsmålet Tord tar opp er den store bedøvende enigheten som preger norsk bibliotekvirkelighet. Det ser ut til at de mest kontroversielle spørsmål i norsk bibliotekvesen er hvorvidt Steinar Lakså skal få skrive e-post til BibliotekNorge-lista og andre trivielle, men lettfattelige saker. Hvor er portalkontroversen, kampen om hvilken vei bibliotekarutdanningen i Norge skal gå, digitaliseringsdebatten osv? Er det kun de nære ting som opptar oss? Vi lever i en tid da store samfunnsspørsmål får direkte og inndirekte virkning på bibliotekene, WTO, opphavsrett, Web 2.0 og ikke minst trenden til økt bibliotekbruk og mindre utlån i bibliotekene. HVor går vi i forhold til denne utviklingen? Jeg øsker Tord lykke til med å heve nivået på debatten.

Thomas

Bibliotek 2.0

Jeg har lenge vært på leting etter en ny måte å se på bibliotek 2.0, og ikke minst illustrere forskjellen mellom Bibliotek 2.0 og Bibliotek 1.0. Bibliotek 2.0 handler ikke om teknologi, men mye om holdninger, praksis, samspill og kommunikasjon. Jeg tror at biblioteksfaglig praksis for øyeblikket er et hinder for en åpen utvikling av bibliotekene. Eksempler på dette er ABM-utviklings scenarioprosess og OCLCs perceptions of libraries and information resources. Jeg har forsøk å illustrere forskjellen mellom Bibliotek 1.0 og 2.0 i et diagram. Jeg tar gjerne imot kommentarer og forslag til forbedringer på denne måten å tenke på.

Hovedfokus i dette diagrammet er å vise at brukeren må være i sentrum, og hvilke elementer jeg tror er de viktigste påvirksningsfaktorer i bibliotekenes utvikling. Jeg ønsket også å vise hvordan bibliotekfaglig praksis skal være underordnet de andre faktorene som påvirker bibliotek. Et annet sentralt element er den gjensidige påvirksnignskraften mellom bruker og andre element.

Denne illustrasjonen er et forsøk på å vise hvordan bibliotek har vokst fram som rigide strukturer det er vanskelig å nå inn til kjernefunksjonene for å drive påvirkning. Og hvordan bibliotekfaglig praksis faktisk er det største enkelthinderet for fleksibilitet og uvikling påvirket av faktorer utenfor biblioteket.

Thomas
Bibliotekar 1.5

OCLC med rapport om brukere og bibliotek

OCLC har utgitt en meget stor rapport om brukere og hvordan de oppfatter bibliotekene: “Perceptions of Libraries and Information Resources (2005)“. Den er basert på undersøkelser fra engelskspråklige brukere i fem land: Australia, Canada, India, Singapore, United Kingdom (U.K.) og USA. Den er på over 280 sider og jeg har ikke fått lest den hele og har bare fått set på noen av konklusjonene. En del er opplagte, som at folk som har lånekort bruke biblioteket mer enn de som ikke har det. Andre er mer interessante, som at brukere ikke stoler mer på informasjon de må betale for enn gratis informasjon. De har meget store forventninger til det som er gratis!

Rapporten er gratis og kan lastes ned som PDF filer fra OCLC. Den er oppdelt, og nysgjerrige som vil ha det viktigste (som meg) kan starte med å laste ned konklusjonene. Den kan også kjøpes innbundet for 19 USD.

Even

Samarbeid med Google?

Google Scholar
+
Norsk digitalt bibliotek
=
SANT!

Norsk bibliotekforenings nyhetsside har det dukket opp en spennende sak: Google scholar som dansk bibliotekportal! Saken dreier seg først og fremst om at danskene ønsker å utvikle et samarbeid med google slik at google scholar kan bli en inngangsportal til danske informasjonsressurser og danske biblioteks egne kataloger og ressurser.
Jeg synes ideen er svært god! Det er en løsning som både bruker googles posisjon i markedet til å skape økt eksponering for bibliotekenes ressurser, men også for googles del betyr økt kvalitet på en tjeneste som allerede er svært populær i akademiske miljø. Og tenk så mye arbeid og utvikling vi slipper å gjøre selv! Med den sulteforingen av bibliotekutvikling som nå pågår på statlig nivå er det slike løsninger som må til for å få utnyttet verdien av det enorme arbeidet som utføres på alle typer bibliotek. Redaktøren på NBFs sider, Anders Ericson inviterer til debatt, og jeg støtter det på det sterkeste! Si din mening om samarbeid med Google er en unik mulighet for å utvikle og utnytte bibliotekressurser, eller en pakt med djevelen som vil føre til bibliotekenes undergang og fall!

Thomas

Brobyggergenerasjonen

I en artikkel i Library Journal skriver Rachel Singer Gordon om forholdet mellom de tre dominierende generasjonene i amerikansk bibliotekvesen, boomers, GenX og Millenials. Oversatt til norsk ville vi vel kalle det 68-erne, generasjon X og “de unge”. 68-erne er de som i dag styrer norsk bibliotekvesen, de innehar de ledende stillingene, og mellomlederstillingene. Generasjon X er de som har jobbet i bibliotek mellom 7 og 15 år. De yngre er den generasjonen som aldri har levd i en verden uten mobiltelefoner, PCer og internett. Gordon ser at det bygger seg opp til en kulturkollisjon mellom de eldste og yngste som GenXere kan være med å bygge en bro over. 68-erne er til en stor grad mistenksommme i forhold til ny teknologi, de er motvillige i innføring og bruk av nye verktøy i bibliotekfaglig sammenheng og ikke minst har de en manglende forståelse for hvordan teknologien vil påvirke bibliotekenes utvikling. Et godt eksempel på dette er scenarioarbeidet som gjøres i forbindelse med bibliotekutredningen. Tord Høivik (en 68-er med definitivt ungt sinn) påpeker svakhetene med selve prosessen. Norsk Bibliotekforening svarer med å se på bibliotekutredningen med wiki-øyne også et eksempel på at 68-ere tør å tenke ungt, men det er unntakene. Den store massen av 68-ere ligger som et lokk på bibliotekutvikling og utprøving her i landet, som i USA. Yngre krefter forsvinner fra faget og ser seg om etter utviklingsmuligheter andre steder, og IKT-bransjen suger de ivrig opp, kompetansen er det behov for! Her er det GenX kommer inn som en mulig brobygger. GenX har vært unge i et tradisjonelt bibliotekvesen (jeg har også “støpt ned katalogkort i en kortkatalog”), men har vært unge nok, og åpne nok til å ta fordelene og usikkerheten som ny teknologi bringer med seg inn i sitt faglige virke. Det er ikke tilfeldig at et stort flertall av IKT-bibliotekarene er GenX-ere. De fungerer mye som tolker mellom IKT-folk og 68-erne. Jeg håper alle GenX-bibliotekarer føler ansvaret og arbeider aktivt for å bygge broer mellom nettopp en ledelse som vi må regne med sitter noen år til, og de unge fremadstormende vi trenger for å fortsette å være relevante for våre brukere og det samfunnet vi er en del av.

Thomas

Vi har 5 år på oss!

I avdelingen for “satt på spissen” kan jeg i dag henvise til en liten løpende debatt på nettsiden til The digital librarian, der et innlegg om at ny teknologi gir bibliotekene 5 år på å tilpasse seg ellers blir de akterutseilt, avlegs og irrelevante for samfunnet. Grunnen til dette finner vi i utviklingen av følgende teknologiske nyvinninger (ingen av dem er realisert ennå på annet enn forsøksstadiet)

– Elektronisk papir

– Bærbar PC til under 700 kr.

– Google print og lignende prosjekt

– Nettbaserte kontorapplikasjoner

Det er gøy når folk setter saker på spissen og tvinger oss til virkelig å rette hodet opp og se framtiden i øynene. Stemmer dette med det virkelighetsbildet vi har selv, er det ting som tyder på at bibliotek i alle former, farger og varianter vil bli avlegs på grunn av de fire teknologiske potensielle nyvinningene som er skissert ovenfor? For å sitere stemmen på “Hallo i uken”: NEPPE! Alle nyvinninger representerer utfordringer, også for bibliotek, noen ønsker at bibliotekene skal være i forkant og til og med styre utviklingen, andre holder igjen og venter til teknologien

Etikk og verdidebatt

På Norsk Bibliotekforenings (NBF) kontaktmøte har debatten gått høyt om både bibliotekutredning (mange av resultatene fra gruppediskusjonene har dukket opp på wikien allerede), organisasjonsstrategi og ikke minst etiske retningslinjer. Som kommentert før på denne bloggen er det mangt som kan sies om disse retningslinjene, og mye ble sagt på kontaktmøtet. Representantene for de forskjellige fagforeningene, som var med på møtet, var svært aktive, og spesielt var de opptatt av at retningslinjene måtte dekke alle som jobbet i bibliotek, og ikke bare bibliotekarer. Bibliotekarforbundet, som allerede har vedtatt sine yrkesetiske retningslinjer tok opp et viktig spørsmål om hvem som skal vedta retningslinjene og hvem de skal forplikte. Andre tok opp konflikten mellom lojalitet til bibliotekeier og ytringsfrihet, og atter andre tok opp mangelen på fokus på service. Her er det grunnlag for en vid og spennende videre debatt. Retningslinjene vil bli fremmet på NBFs landsmøte i Trondheim i april 2006, så her er det bare å hive seg på debatten om man har noen meninger, og det mistenker jeg at det er det mange som har.

Thomas

Google print og bibliotekene

Det har vært sagt og skrevet mye om Google Print og spesielt deres inntog på den norske litteraturarenaen. Spesielt Dagens Næringsliv og Dagbladet har dekket dette temaet med stor interesse. Dagens store nyhet er at Nasjonalbiblioteket og norske forlag har samtaler om digitalisering av norsk litteratur. I gårsdagens Bibliotek 2.0 podcast sier jeg en del om akkurat det at NB, forlagene og forfatterene burde ha sittet ved samme bord for lenge siden. Nå har de iallefall satt seg ned, men det er fortsatt flaut at det har tatt så lang tid og at det måtte en ytre trussel til før noe skjedde. Jeg tror ikke at vi får gode løsninger når noe blir igangsatt på grunn av et trusselbilde.

Thomas

Norges første bibliotekwiki!

Norsk Bibliotekforening (NBF) har startet en BibliotekReformwiki med fokus på bibliotekutredningen og bibliotekenes framtid. For det første vil jeg gjerne gratulere NBF med dette flotte tiltaket som er et veldig godt eksempel på hva en wiki kan brukes til, og for å åpne bibliotekutredningsdebatten så til de grader. Håper ABM-utvikling følger med og ser hvordan dette utvikler seg.

Den største utfordringen for NBF blir nå å få stimulert til aktivitet på wikien. Wikiformatet er ukjent blant norske bibliotekinteresserte og det skal bli spennende å se hva som skjer. For de som lurer på hva en wiki er anbefaler jeg Wikipedias artikkel om wikier.
Blogg og bibliotek oppfordrer ALLE til å bidra!

Thomas

Bibliotek, bibliotekansatte og etikk

Norsk bibliotekforening (NBF)har publisert et utkast til etiske retningslinjer for bibliotekarer.(OBS! Word-dokument!). Det har allerede blitt påpekt at NBF faktisk har en bredere medlemsmasse og at de etiske retningslinjene burde være for alle bibliotekansatte. Ellers vil jeg berømme utvalget som har jobbet med å få fram disse retningslinjene. Her har det vært tenkt godt, bredt og dypt. Gratulerer med et flott resultat som jeg håper gir grunnlag for mange diskusjoner på lunsjrom rundt om i bibliotekene.

Her er forslaget til retningslinjer:
1 – Bibliotekarer skal arbeide for og utvikle gode tjenester og samlinger i samsvar med de mål som gjelder for virksomheten man jobber i.
2 – Bibliotekarer skal vedlikeholde og fornye sine faglige kunnskaper.
3 – Bibliotekarer skal opptre uavhengig i forhold til leverandører av varer og tjenester.
4 – Bibliotekarer skal opptre uavhengig i forhold til press fra individer, grupper og organisasjoner.
5 – Bibliotekarens ytringsfrihet innad og utad i saker som angår bibliotekets faglige virksomhet, er viktig.
6 – Bibliotekarer skal arbeide for å gjøre brukerens tilgang til informasjon og litteratur best mulig uten å sensurere lovlig materiale.
7 – Bibliotekarer skal arbeide for å sikre sine brukere likeverdig tilgang til informasjon og kulturelle ytringer, uavhengig av kjønn, etnisk tilknytning, nasjonalitet, sosial status, religion, politisk tilknytning, seksuell orientering, funksjonsdyktighet og alder.
8 – Bibliotekarer skal sikre at brukerens litteratur- og informasjonsbehov behandles konfidensielt.

YOWSA! Dette er skarp ammunisjon! Jeg må innrømme at jeg virkelig digger det at her ligger det sprengstoff for alle som ønsker å stille biblioteksvesenet til veggs. Kan vi si med hånden på hjertet at vi lever opp til disse retningslinjene? Eller kanskje like viktig, er dette de viktigste emneområdene for etiske dilemma i biblioteksvesenet?

Noen kommentarer:
Punkt 5 ser veldig anderledes ut enn de andre. Her står det at bibliotekarers ytringsfrihet ER viktig. Ikke at bibliotekarer SKAL. Det må da kunne formuleres bedre enn dette? F.eks. Bibliotekarer har plikt til å si fra både innad og utad i saker som angår bibliotekets faglige virksomhet. Yttringsfriheten er vel nokså greit lovfestet her i landet, men dette punktet gjelder vel først og fremst kampen mot virksomhetsmunnkurver som ser ut til å dukke opp både her og der i kommuner og andre organisasjoner som har bibliotek. Jeg har mer tro på en klarere formulering rett og slett fordi dette uansett er konfliktmateriale, og om det blir stående slik det er, så kan virksomhetsledere si at “Ja, vi synes ytringsfrihet er viktig, men i denne saken…”. Da blir det vanskeligere å argumentere mot vår plikt til å si fra. OG det synes jeg faktisk at vi har.

Punkt 6. ser også litt underlig ut. Skal arbeide for… best mulig… uten å sensurere lovlig materiale. Har vi LOV til å sensurere lovlig materiale? At vi ikke kjøper tilgang er en ting, men aktivt sensurere? Jeg har et forslag til en liten revidering: Bibliotekarer skal arbeide mot sensur av lovlig materiale og arbeide for å gjøre brukerens tilgang til informasjon og litteratur best mulig. Da får vi også på plass kampen mot sensur generelt, en etisk dimensjonen jeg føler mangler i de etiske retningslinjene slik de nå står.

Jeg vil igjen takke arbeidsgruppa som har fått fram de etiske retningslinjene og ser fram til en fruktbar og sprelsk debatt.

Thomas

P.S. Jeg skulle nok ønske at retningslinjene ble publisert i et åpnere format en Microsoft Word. Hva med å få med noe om åpne format i etiske retningslinjer? Det er en kamparena bibliotekarene er svært velkomne på. OG vil ville markere oss for de som trenger det mest. Forslag til endring av retningslinje nr. 3: Bibliotekarer skal opptre uavhengig i forhold til leverandører av varer ogtjenester og arbeide for bruk av åpne format i bibliotekets virksomhet.

Bibliotekutredning – på tide med kvotering?

Bibliotekutredningen lever sitt stille liv og rusler videre, iallefall ser det slik ut for oss som ikke sitter i Oslogryta. Nå har ABM-utvikling lagt ut flere delutredninger der fokus er på spesielle problemstillinger og områder:
Bibliotekene og det flerkulturelle Norge. Robert Vaagan [pdf]
De nasjonale minoritetene. Jødene, kvenene, rom, romanifolket,
skogfinnene
. ABM-utvikling ved Hilde Holmesland [pdf]
Opphavsrettslige problemstillinger for bibliotekene: en oversikt. Kristine Abelsnes. [pdf]
Finansiering og organisering av digitale tjenester. JBI ved Ragnar Audunson, Ragnar Nordlie og Svanhild Aabø [pdf]

Dette er alle interessante utredninger jeg tror vi har stor bruk for i en nasjonal bibliotekpolitikk. Det jeg savner er en større variasjon i HVEM som utreder ting for ABM-utvikling.

Såvidt jeg kunne se var alle utrederene fra Oslo m/omland. Bare for å slå det fast. Dette er alle svært kompetente og flinke folk som har forfattet utredningene, men jeg savner navn, like kompetente og flinke, som holder til utenfor en 100 kroners drosjetur fra Observatoriegata. Hvor er utrederene fra Tromsø? Hvor er referansegruppemøtene utenfor Tigerstaden? Det er flinke folk fra hele landet med i referansegruppa for bibliotekutredningen, men de må alle stå opp før kl. 06.00 om morgene for å rekke flyet til Oslo når de skal delta på møter. Hvor ofte står oslofolket opp tidlig for å nå møter i resten av landet? Iallefall ønsker jeg at prosessen involverer resten av landet på en litt mer håndfast måte. Begynn med å legge referansgruppemøtene til flotte bibliotek i andre deler av landet. De siste dagers diskusjon på biblioteknorge e-postlista viser at det er mye flott å vise fram. (Dagens referansegruppemøte på BIs nye bibliotek forstår jeg godt det er et flott bibliotek), men stikk innom ungdomsavdelingen på Levanger bibliotek og det nye biblioteket i Tromsø også! Tromsø er også interessant på grunn av kontroversen rundt biblioteksjefstillingen, en problemstilling bibliotekutredningen bør være veldig oppmerksom på.

Jeg begynner å tro på kvotering av utredningsoppdragene til andre deler av landet enn postnummer 0000-1000. Hver tredje utredning bør gis ut til andre enn de etablerte bibliotekinstitusjonene i Oslo. Dette bør gjelde både ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket (som jo har en distriktsalibiavdeling i Rana) og Norsk Bibliotekforening. Lykke til, det er mange flotte, kompetente og flinke fagfolk i hele landet som kan bidra til å få fram andre syn enn Norge sett fra Oslo 3.

NOBI – En norsk bibliotekvisjon

Tord Høivik har med elegant strek og demografisk dypdykking dratt opp et nytt norsk biblioteklandskap. Hvem har lyst til å være bibliotekar i et samordnet norsk bibliotek der grensene mellom bibliotektyper er utvisket, fagkompetansen er tilgjengelig i flere former og fokuset er på tilgjengelighet og brukerorientering.

NOBI er et utmerket utgangspunkt for en diskusjon om nettopp biblioteklandskapet i Norge, både det fysiske og digitale. Ettersom jeg jobber i et fagbibliotek så dukket selvfølgelig spørsmålet om plasseringen av fagbibliotek opp i bakhodet. Fagbibliotek er ofte knyttet direkte og nært fysisk til sine moderinstitusjoner, men samtidig får stadig fler en brukergruppe som går utenfor institusjonens fysiske vegger. NOBI kan ta opp i seg og utvide virkeområdet til små fagbibliotek, skape filialer der det trengs, både digiale og fysiske. Et annet viktig punkt er hva fagbibliotekene kan tilføre NOBI av kvalitet på referanse- og andre tjenester. Jeg tror personlig at kunnskapsveien er viktigere enn kulturveien når det gjelder å sikre bibliotekenes rolle i lokalsamfunn og nasjon.

Hei Tord! Hvor søker man jobb i NOBIs utviklingsavdeling?

Thomas

Og så sier vi takk for den Jon Birger!

I kulturnytt på NRK P2 i dag morges ble spørsmålet om utflytting av statlige arbeidsplasser, spesielt kulturbyråkrater, tatt opp. Motstanden blant de som blir berørt var selvfølgelig stor. Hvem vil ikke være motstander av at ens arbeidsplass blir flyttet fra der man selv bor og ønsker å fortsette å bo? Ingen problemer med å forstå det. MEN Jon Birger Øsby, sjefen for vårt ledende organ ABM-utvikling svarer i intervju at han er bekymret for at mye kompetanse vil gå tapt og at det vil ta lang tid å bygge opp et kompetent miljø et annet sted i landet. Vel, takk for den… Vi som faktisk bor litt utafor Tigerstaden vet og føler på kroppen at kompetansen er MINST like stor andre steder som i Oslo. Kan ikke si noe annet en at ABM-direktørens utspill er et slag i trynet for alle dyktige arkiv, bibliotek og museumsfolk rundt om i landet. Og ikke minst vitner det om svært dårlig bakkekontakt. Kanskje på tide med en liten finger i det svarte stoffet som gresset gror i? Det fins mange argumenter både for og imot å flytte statlige arbeidsplasser ut av oslogryta, men manglende kompetanse er IKKE et godt argument. Det har alle utflyttinger av statlige arbeidsplasser vist til nå. Tenk deg om Jon Birger! Holdningen din er skremmende slik den kommer til uttrykk i radioreportasjen.

Oppdatering: Her er NRKs reportasje