Category: Biblioteklab

Plan B

De siste ti årene har ebokutviklingen sakte men sikkert utviklet seg til et stort og aktuelt tema. Det eneste som har vært konstant i denne utviklingen er at bibliotekene har sittet i baksetet. Vi har vært prisgitt forlagenes nokså variable velvilje og tildels merkelige krumspring. Dette har vi sett tydeligst i USA hvor siste utfall er forlaget Harper Collins sitt ønske om å begrense bibliotekenes formidling av ebøker til 26 ganger før ny kopi må kjøpes.

Vi ser det også på fagbibliotekfronten der prisene på tidsskrifter har økt samtidig som forlagene presser bibliotekene til å kjøpe store pakker med tidsskrifter av variabel interesse for institusjonen. Dette skjer i en situasjon der universitetenes økonomi er under press.

Dette er ikke et problem bibliotekfolk kan løse hver for seg. Selv ikke Nasjonalbiblioteket vil klare å finne en enkel løsning på forlagenes skrekk for tapte salg pga bibliotekutlån, ønsket om kraftig DRM, foreldede strukturer i bokbransjen etc.

På BetaUB har Ole Husby skrevet noe om fagbibliotekenes situasjon, at veien må gå om Open Access, og at dette må skje i samarbeid med forskerne. Fagbibliotekene har altså en Plan B. Nå gjenstår det en enorm mengde arbeid. Det blir sikkert begått mange feil og korrigeringer i denne prosessen, men fagbibliotekene har iallefall en rimelig god Plan B.

For folkebibliotekene eksisterer ikke en Plan B ennå. Vi har ikke satt oss ned og analysert situasjonen, og sett på utfordringene. Vi har en særdeles variabel gruppe forleggere å forholde oss til. Fra “De tre store”, Gyldendal, Aschehoug, CappelenDamm, til de mange og små med Kagge, Piratforlaget etc. i spissen, felles for de alle er at de er mer eller mindre skeptiske til at bibliotek skal formidle ebøker.

For bibliotek er saken todelt. På den ene siden ønsker vi ebøker til de av våre medlemmer som er interessert, på den andre siden er kopibeskyttelseregimet norske forlag har lagt opp til, og som Biblioteksentralen viderefører gjennom BSweblån, ikke spesielt enkelt å skulle formidle bøker gjennom. Etter å ha veiledet diverse bibliotekfolk som alle var positive, teknologisk rimelig oppegående og ivrige etter å prøve ut ebøker, gjennom en frustrerende registrerings og nedlastingsprosess er jeg langt mer skeptisk til hvordan ebøker vil bli tatt imot hos norske lesere.

På den annen side er jeg imponert over det norske boklesende publikums robuste evne til å takle teknologiske hindre. Det rapporteres at 20.000 ebøker ble kjøpt i 2011. Det er overraskende mange og en god indikasjon på at det er en ganske stor interesse for ebøker på norsk i Norge.

For folkebibliotekfolk er det på tide å tenke på Plan B.

Hva om bibliotekene laget sin egen løsning uten et utall registreringer og innlogginger? Med innhold bibliotekene selv kurerte og bevarte for ettertiden. Hva med en løsning der bøkene var frie og tilgjengelige uten kopibeskyttelse og sperrer? Hva om bibliotekene gikk over fra kunstige begrensninger til det vi egentlig er til for, formidling og organisering?

Jeg tror det er på tide å se på mulighetene istedet for begrensningene. Norske folkebibliotek har idag alt som skal til for å få etablert et troverdig og teknisk oppegående alternativ til den kommersielle ebokløsningen norske lesere idag må forholde seg til.

Det finnes noen spede forsøk som viser at kjernen av kompetanse og vilje fins, noe innenfor biblioteksektoren, som f.eks. bokhylla.no og noe litt utenfor biblioteksektoren som bokselskap.no. Begge deler bærer i seg kimen til det jeg tror må bli biblioteksektorens eget initiativ. Vi må rett og slett bygge opp en felles database med innhold av god kvalitet som er teknisk lett å formidle og som tilfredsstiller alle ønsker om metadata og nye standarder, og legger til rette for enkel og frustrasjonsfri lesing. Vi trenger et “Open Access” prosjekt for folkebibliotek.

Ideelt sett skulle jeg nok ønske at Nasjonalbiblioteket tok tak i dette og fritok oss alle for ansvar, men i realiteten tror jeg det både er mer realistisk og kanskje også best, om alle norske folkebibliotek tok denne saken i egne hender. Utfordringen går derfor til fylkesbiblioteksjefkollegiet, Drammen, Deichman, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På tide å jobbe sammen for et prosjekt som vil løfte og engasjere alle norske folkebibliotek.

Jeg savner allerede biblioteklaboratoriet, som nok burde vært den naturlige instans for den tekniske siden av et slikt initiativ.

Innholdet er det alle sin plikt å gjøre noe med. Alle bibliotek sitter på små lokalsamlinger og materiale som enten har falt i det fri, eller som det er mulig å få tillatelse til å digitalisere fra rettighetshaverene. Om alle norske folkebibliotek digitaliserte ET dokument hver, ville det allerede være flere ebøker enn det som er tilgjengelig gjennom det eneste reelle ebok i bibliotek-tilbudet idag, nemlig Drammen sitt forsøksprosjekt.

Bare så det er sagt, jeg har ingenting imot CappelenDamm og BSweblån. Begge forsøk på modeller for ebokformidling er viktige for å få populære og aktuelle ebøker ut i bibliotekene og jeg synes vi skal kjøpe inn eksemplarer og formidle etter beste evne og økonomi, men folkebibliotekenes ansvar ligger også i alt som ellers ikke vil bli tilgjengelig og som må ha en kompetent formidler for å nå sine lesere.

Jeg vil avslutte med å minne om Ranganathans fem lover for bibliotek:

  1. Bøker er til for bruk
  2. Hver leser sin bok
  3. Hver bok sin leser
  4. Spar tid for leseren
  5. Biblioteket er en voksende organisme

 

Bibliotekar på pinne

Denne posten er et direkte resultat av at Biblioteksvar har fått fast statstøtte i revidert nasjonalbudsjett. Gratulerer! Biblioteksvar er et eksempel på tjenester som fungerer i en 2.0 verden. En nasjonal tjeneste som er lokal i den forstand at den er forankret i alle bibliotekene som deltar og dermed et resultat av hverdagens bibliotekvirkelighet. Tjenesten har svakheter, men vi kan nok regne med at den vil utvikle seg mye i årene som kommer nå som et mer langsiktig perspektiv er sikret.

En utvikling jeg tror Biblioteksvar, gjerne i samarbeid med Biblioteklaboratoriet, bør se nærmere på er automatiseringen av en del bibliotekreferanseoppgaver. Det jeg kaller “bibliotekar på pinne” en henvisning til at det skal være mulig å putte en del funksjonalitet på en USB-minnepinne og la brukeren selv stappe den inn i datamaskinen og på den måten få hjelp til en del grunnleggende ting som idag utføres av bibliotekarer i biblioteksvar.

Selvfølgelig er det ikke slik at dette skal erstatte Biblioteksvar eller vanlig referansearbeid på bibliotek, men det kan være en hjelp til folk som evt. ikke har tilgang til et bibliotek eller biblioteksvar og trenger litt støtte. (Når jeg tenker meg om så burde vel dette også bli en app til iPhone og Android smarttelefoner)

En “Bibliotekar på pinne” er altså et miljø der det er tilrettelagt for at folk skal kunne finne fram til, evaluere og bruke informasjon i forskjellige kontekster. Et godt eksempel er studenter. For en student vil en bibliotekar på pinne ved hjelp av f.eks. strukturerte spørsmål  hjelpe studenten å formulere spørsmål eller problemstillinger, som så enkelt kan gjøres om til søk etter informasjon i relevante databaser. En bibliotekar på pinne må kunne skreddersys til utdanningsinstitusjoner slik at lokal kunnskap om søkebehov og tilgang til databaser etc. blir tatt med i utviklingen. En bibliotekar på pinne skal kunne ta deg gjennom alt fra søking til referanseverktøy i fagbibliotek. Gjennom hjelpetekster, interaktiv veiledning i reelle grensesnitt og filmer, kan bibliotekar på pinne bidra til å øke enkeltpersoners evne til å finne rett informasjon innenfor det biblioteket har å tilby.

I en folkebiblioteksetting kan det være relevant å tilby en mer interaktiv versjon av Ønskebok og bokhylla.no slik at det skal være lett å finne fram til egnet litteratur (forresten, burde ikke ønskebok få alle relevante bøker i bokhylla.no inn i systemet slik at folk kunne gå rett til teksten om de var interessert?)

I det hele tatt er mulighetene enorme. Tanken bak er selvsagt å gjøre det mulig for enkeltpersoner å få tilgang til grunnleggende tjenester,  hjelp og veiledning uavhengig av åpningstider og geografisk “mistilpasning”.

Torkel Hasle – Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystem

Bibliofil

Hva vi har: z39.50, OpenURI, – lenke til postvisning – brukt av Ønskebok for innhøsting, SRW(Søk via Web Services), RSS, applets for hjemmesider, Lenke til Nettby/Facebook, NILL, Felles Lånekort

– Hva vi mangler – SRU – uavklart standard – Søking via URI, OAI/PMH – innhøsting – ikke angitt behov

– Behøver ønske fra kunder/brukere for å få utvikling/nye tjenester

– Problemstillinger – spre data for alle vinder, oppdateringer/endringer/feil, duplikatkontroll, bruke tjenester mot basene, yter/nyter – noen vil bare være nytere, opphavsrett-bibbiposter?

– Hva skal man bruke dataene til? Mashups/portaler, fellessøk-bibliotek.dk, private kataloger – LibraryThing,

– Mangler ved marcdata – oppdatert bestand, linker til tjenester (reservering, lån), annen info(omslag, forlagsnoter).

– Bibliotek 2.0 – få motforestillinger, amatørenes inntogsmarsj, jo mer jo bedre?, ABM-søk pilot

– Visjon – Sømløs tilgang til ressurser, gode protokoller for samvirke mellom systemene, ABMU har sagt nei til å bidra til tuviklingen av LII (lånerinitiert innlån)

Unni Knutsen om kataloger

Unni har spennende tanker om kataloger.

Koble til anmeldelser på www

Lage søk ut mot google

Koble katalogene til World Cat
– World Cat gir brukerene økt funksjonalitet – siteringsfunksjonalitet, FRBRisering

– Ann Arbor District Library – Brukergenererte tagger – Unni mener dette øker verdien av katalogen – bør gi brukertagging en sjangse i Norge
– også bruk av lånehistorikk – de som lånte denne lånte også… – krever et visst volum på utlånsmengden – en felles norsk katalog ville være et interessant sted å eksperimentere med dette.
– Samarbeid med Wikipedia – Deutche bibliothek lot tyske wikipedia få tilgang til autoritetsregister på navn – gir data som legges inn i tyske wikipedia – oppførsler får riktig informasjon – ISBN-søk i wikipedia fører til liste over beholdning i tyske bibliotek. Ennå ikke kobling DB-katalog til wikipedia
– Analysering av artikler i bøker, skjer i Bibsys, bør være tilgjengelig i alle kataloger. Mye dobbeltarbeid, f.eks. på dikt. Det bør være mulig å lenke til eksisterende data heller enn å legge inn selv. Tidsskriftanalyse i NORARTbasen bør være integrert i lokale kataloger.
– Norske bibliotekkataloger

– Brukes lite, ujevn kvalitet i grensesnitt, stort forbedringspotensial, store mligheter for å utvikle gode tjenester, samarbeid og innovativ bruk av ny teknologi, revitalisere katalogene, samarbeid mellom bibliotekar, bruker og systemutviklere.

Et skritt nærmere bibliotekblogg.no?

En av mine gamle drømmer om å sette opp et nettsted for bibliotekblogger har kommet et skritt nærmere. WordPress, for tiden det beste bloggprogrammet har fått en multippelbrukerversjon som gjør det mulig å sette opp MANGE blogger på en server enkelt og greit (se wordpress.com). Så da er det bare å sette igang, få på plass en stor server, installere wordpressMU og invitere bibliotekene til blogging i stor skala og på eget domene. Noen som føler seg kallet? OM det blir noe av Biblab så er dette en prioritert oppgave etter min mening. En tjeneste som Norsk Digitalt Bibliotek kunne sette igang med. Noen som sa nytteverdi og digitalisering av bibliotekene?

Et biblioteklaboratorium?

Morten Skogly skrev et interessant svar på en epost om Bibliotek 2.0 i mai i år.

Det vi burde ha er en norsk bibliotekslab, hvor alle resultater og løsninger var open source, samt at alle prosjektmidler gitt til enkeltstående prosjekter som Låtlån og andre ypperlige eksperimenter blir gitt under forutsetning av at alt fra erfaringer til kildekode blir gjort fritt tilgjengelig for bibliotekssfæren, eller for den saks skyld for hvem som helst. Laben kunne også fungere som kurssenter for eksperimenteringsglade bibliotekarer. Alle foredrag og kurs gjøres gratis tilgjengelig som video / lyd / tekst slik at man får økt kunnskapsdelingen. Og kanskje bør også organisere dette i en ren idebank, slik at en nyansatt bibliotekssjef i en liten kommune kan gå inn og feks hente ut markedsføringsideer og erfaringer fra andre bibliotek, sette dem i drift, og så gå og ta seg av kundene sine istedet for å rote rundt på kontoret.

Se så! Kjør debatt 🙂

Tidligere hadde Jorunn D. Newth sendt ut en oppfordring til Bibliotekhackerene:

28/9/2005
Hvor er de norske bibliotekhackerne?

LibraryThing er kul. Det er også Library Lookup. Ingen av dem er laget av amerikanske biblioteker, men av bok- og bibliotekentusiaster. Hvem hacker de norske bibliotekene?

Thomas har skrevet smarte ting om at Norsk digitalt bibliotek heller bør være en samling tjenester og verktøy som kan brukes der folk trenger dem, enn den ørtende norske portalen. Jeg er helt enig!

Men skal vi, i mellomtida, sitte og vente på institusjonenes utredninger? Verken LibraryLookup eller Library Thing kom fra bibliotekinstitusjoner. Og det er da nok av it-kyndige bibliotekarer og bibliotekvenner til at vi selv burde kunne komme i gang med å hacke biblioteket på vårt eget lille vis.

Jeg etterlyser små, snedige triks og løsninger som gjør livet lettere for bibliotekbrukere.

Min egen forsiktige begynnelse, siden jeg ikke er så stiv i skripting, er et par tilpasninger av Jon Udells LibraryLookup for norske biblioteker. De virker først og fremst med Amazon, og det er dessverre ingen norske nettbokhandlere som bruker ISBN i nettadressene sine. Jeg prøvde å få til en bokmerkesnutt for Deichman, men å lure en ordentlig søke-url ut av bibliofilløsningen var ikke enkelt, jeg tar gjerne et vink!

Kort bruksanvisning for uinnvidde: Dra pekeren til en av verktøylinjene i nettleseren. Klikk på knappen neste gang du finner noe interessant på Amazon og se om boka finnes hos et norsk Bibsys-bibliotek. Bibsys, Stavanger folkebibliotek og Kristiansand

Jeg pønsker på mer og oppfordrer alle nerdete bibliotekarer og bibliotekvenner til å gjøre det samme.

Begge disse setter fokus på et stort hull i norsk bibliotekvesen, de små “hackene” som skaper et variert og spennende bibliotek 2.0 på nettet. Vi har flere eksempler på at dette skjer i USA, Danmark og Storbritannia, men her hjemmer ser det ut til at bilbiotekhackerene holder seg i ro.

Jeg tente såpass på ideen til Morten om et Biblioteklab at jeg sitter i skrivende stund med et prosjektforslag som jeg skal levere til ABM-utvikling/Norsk Digital Bibliotek om ikke så  lenge. Tanken er å skape et nettverk av folk som ønsker å skape små
tilpassede program eller tjenester som bruker de mulighetene web 2.0 skaper på bibliotektjenester. Samtidig ønsker jeg at norske bibliotek lett skal finne fram til gode program og tjenester de lett kan integrere i sine egne nettjenester. Neste punkt på ønskelisten er en serie med kurs/verksteder der bibliotekfolk kan bli oppdatert på web 2.0, få prøve det ut i praksis og få kompetanse på hva som passer til eget bibliotek.

Er det andre ting som bør med i et biblioteklab? Send meg en melding eller legg inn en kommentar her.

Thomas