Category: Bibliotekkataloger

Bibliotekarappen, hvordan ser den ut?

Etter å ha brukt Mikromarc 3 sitt publikumsgrensesnitt for å søke i bibliotekets katalog på min iPad har jeg ettervert blitt veldig oppmerksom på hvordan dette grensesnittet ikke fungerer på en tavlePC og hvordan jeg skulle ønske at det var. Magnus Enger spurte i en kommentar til forrige post:

Det har vært en del snakk om å begynne å tilpasse deler av Koha til bruk på “mobile enheter”. Hvilke funksjoner ville du prioritert? Hvilke interne funksjoner er det du har savnet mest på iPad’en?

 

Dette er jo et aktuelt og viktig spørsmål i forhold til alle biblioteksystemer, så jeg skal prøve å skrive en generell kommentar. Jeg er ikke i tvil om at Koha kommer til å være det biblioteksystemet som kommer med mobilenhet-funksjonalitet raskest, og kanskje også best. Det blir spennende å se om de andre systemleverandørene tar utfordringen.

1. Fingervennlig grensesnitt.

Dette er den største frustrasjonen med dagens løsning. Jeg må enten zoome ut og inn, eller risikere å trykke på feil lenke. Det er selvsagt mine tykke pølsefingre som er hovedproblemet her, men ettersom evolusjonen hittil ikke har løst dette problemet må jeg sende utfordringen videre til systemleverandørene. Lag tydelige store ikoner, større tekst og mobil/tavle-vennlig format på sidene. Mindre unødvendig informasjon er også et ønske.

2. Bibliotekargrensesnitt

Det vil si et grensesnitt med funksjoner slik vi trenger i hverdagen.

a. Katalog – kunne gå inn og endre katalogdata og eksemplardata. F.eks. har jeg ofte med meg iPad når jeg oppdager at et eksemplar ikke er på hylla. Det hadde vært veldig greit om jeg kunne der og da merke eksemplaret med “savnet”.

b. Reservere – å kunne reservere et utlånt eksemplar mens man står å snakker med bibliotekmedlemmet er god service og tilfredsstiller Ranganathans femte lov: Spar tid for leseren

c. Sjekke status for bibliotekmedlem – ofte så kommer folk og spør om hvilke bøker de har, om vi kan fornye bøkene de har etc. Veldig greit å kunne gjøre det uansett hvor jeg er i biblioteket.

d. Utlån – å kunne sjekke ut en bok på stående for er igjen god service og sparer tid for folk som bruker biblioteket. Dog har ikke dette høyeste prioritet for meg i mitt bibliotek ettersom de fleste nå er godt vant med selvbetjeningsautomaten. Det ville være veldig greit å ha denne på bokbussen og ute på skolebesøk, så det er absolutt en funksjon jeg vil ha med.

4. Skalerbart – selv om iPad klart er den mest populære tavlemaskinen i dag så er det mange alternativer med forskjellige skjermstørrelser og operativsystem, så en mobil-orientert bibliotekar-app må være fokusert på å fungere på alle skjermstørrelser, inkludert mobiltelefoner, og alle operativsystem. En god kandidat for å få dette til er vel HTML5, men det finnes vel folk som har bedre greie på dette enn meg som vil kunne si hva som kan fungere best.

Jeg vil iallefall slå fast at tavle-maskiner er definitivt gode verktøy for bibliotek med et stort potensiale for å lette arbeidsdagen for mange. Det som nok også gjenstår er å finne gode løsninger for å få med seg tavlen rundt om i biblioteket uten å glemme den på bord (slik jeg har en tendens til å gjøre) eller bli for sliten i armene. Her har diskusjonen rundt lunsjbordet gått i retning av skuldervesker, forkle med stor frontlomme, verktøybelte og en liten tralle. Her tror jeg det er viktig at folk får velge løsning selv. Vi har forskjellige behov, kropper og arbeidsformer, og løsningene bør tilpasses dette.

Jeg håper dette kan være med på å dra utviklingen i riktig retning, og ser fram til å diskutere disse spørsmålene med systemleverandørene på Bibliotekmøtet i Stavanger i neste uke.

Neptunseminaret – Kjartan Vevle – Biblioteksentralen

BS Weblån – løsning for utlån av ebøker

Utlån av digitale dokument generelt, ikke bare ebøker

Utfordringer

  • Bibliotekene sin rolle i mediemarkedet
  • effektive driftsløsninger

Formidlingsområdet der den digitale utviklingen treffer bibliotekene hardest

Mediemarkedet: Biblioteket mot verden?

Bibliotekene har veldig liten makt til å påvirke bokøkosystemet i noen retning (men kan ha negativ virkning)

Bibliotekmarkedet:

  • Digitalisering av trykt materiale
  • Kommersielle digitale dokument

Bibliotek står for en marginal bit av markedet med sine innkjøp

Vi har lite penger i forhold til resten av markedet

For at bibliotekene skal komme inn i diskusjonen må vi være bevisste vår rolle i markedet

Alle er for bibliotek, men hva skal forlag og forfattere leve av? Ikke bibliotek

Bokbudsjettene var 11.2% av det samlede driftsbudsjettet for folkebibliotekene

Hvordan kan vi redusere driftsutgiftene for å kunne prioritere formidling (b0kkjøp? Red.anm)

BS Weblån

  • Utlån, formidling og administrasjon av digitale dokument
  • Ebøker
  • Lydbøker (prøvde det først – “vi tør ikke gå inn i biblioteksektoren” – bibliotek har frynsete rykte i forhold til opphavsrettigheter)
  • Musikk
  • Film

BS-weblån er basert på et tysk system – DiviBib – forenkle administrasjon av mange forskjellige format

  • Skal være trygt for bibliotek å handle med BSweblån
  • Vanskelig å få i gang pga motvillighet/skepsis i bransjen til ebøker
  • BS tilbød å lage e-bøkene for å teste ut markedet – forlagene sa nei – tør ikke – vil venne folk til gratis ebøker – undergrave markedet – måtte få en kommersiell løsning før bibliotek kan få ebøker –
  • Lansering 16 mars (iallefall med lydbøker)
  • Avtaleverket ikke på plass
  • Redsel for piratkopiering – norske lydbøker på Pirate bay kommer fra norske biblioteks ip-adresser
  • Musikkområdet avventende på kulturrådet – nedlasting er lik framføring – blir mye dyrere enn CD – også som film

FUnksjonalitet

  • For låneren – gå til bibliotekets hjemmeside – ebøker listet i katalogen på lik linje med andre format – lenke til BSweblån
  • For biblioteket – Biblioteket setter parametrene i admin. Utlånstid etc.
  • Ingen kopisperre bare tidssperre – alle kopier slettes samtidig – kan ødelegge markedet – sparker bunnen ut under det kommersielle markedet
  • For utgiver – Vil ha samme modell som for fysisk bok – sikrer finansieringen – selger til bibliotek som til bokhandel – BS er garantist for sikkerhet og ansvarlig ved misbruk
  • Bokkjøp vil få en større variasjon – tidssbegrenset kjøp/leie – varighet = pris

Rammevilkår:

  • Må fortsatt være mulig  å selge bøker i markedet
  • Alt skjer innenfor det etablerte systemet
  • Skal være uavhengig av teknologier og plattformer

Digitale dokument er det store området, ebøker er svært lite innenfor dette området.

Privatisering av bibliotekfunksjoner – Spotify etc.

Uten et betalingssystem som ivaretar markedet faller bibliotekene utenfor.

Medspiller eller ødelegge markedet?

BIBSYS behovsanalyse på høring

Denne meldingen dumpet inn i e-posten idag:

BIBSYS styre har bestemt å sende behovsanalyserapporten ut på høring. Det er mulig for alle å komme med en høringsuttalelse selv om man ikke står på listen over høringsinstanser. Høringsfristen er satt til 15. mars og BIBSYS oppfordrer alle som ønsker det å komme med en høringsuttalelse.

Les mer om høringen og les høringsbrevet på: http://www.bibsys.no/hoering

MVH
BIBSYS

Dette er strålende og viser at BIBSYS tar resten av biblioteknorge på alvor. Vi får håpe på mange og gode høringsuttalelser. Jeg gratulerer BIBSYS-styret med en åpen og lyttende holdning. Om nå bare andre deler av biblioteknorge ville være like åpne!

BIBSYS-rapporten er ute

http://www.bibsys.no/behovsanalysen

Det leses ivrig og førsteinntrykket er at man har såvidt vært innom open source, men droppet å ta det med i den videre diskusjonen. I vedlegget er en kort oversikt over biblioteksystem og der er både Koha og Evergreen omtalt, men vesentlig kortere enn andre system. Jeg kan heller ikke se at OCLCs NetLibrary er med i oversikten over e-bokleverandører, noe jeg stusser på. Det blir grundigere kommentarer når jeg får lest helheten og tenkt igjennom hva denne rapporten egentlig innebærer.

På tide med et åpent klassifikasjonssystem?

Takket være Bibliobabl oppdaget jeg en post på bloggen Open Sesame som omtaler Tim Spaldings (som står bak LibraryThing) invitasjon til en dugnad for å lage et nytt klassifikasjonssystem som kan erstatte Dewey! Dette er absolutt på tide. Dewey er ikke lenger et system som passer for den verdenen vi lever i idag. Samtidig er det vanskelig å se hvordan noen skal kunne lage et nytt system alene. En dugnad i den åpne kildekodes ånd er absolutt den rette formen for et slikt prosjekt. Her kan alle bidra!

Noen amerikanske folkebibliotek har tatt i bruk bokhandlerklassifikasjonssystem istedet for Dewey, noe som tydligvis har falt i publikums smak. Samtidig er bokhandlerenes system kanskje litt for grovt for større bibliotek. I små bibliotek tror jeg man lett kunne innføre enklere inndeling av fagsamlingen og få stor effekt i forhold til publikum. Det skal bli spennende å følge dette arbeidet. Kanskje noen norske bibliotekarer føler seg kallet?

Dette prosjektet er nok et steg i retning av det åpne biblioteket. Når vi får åpne katalogsystem som Koha og Evergreen, åpne klassifikasjonssystem, og kanskje litt mer åpenhet i drift og utvikling av bibliotekene, da kommer vi kanskje noen skritt nærmere et bibliotek som er til for brukerene.

Biblioteket.se på lufta!

Sveriges bibliotek 2.o flaggskip, Stockholm Stadsbiblioteks nye hjemmeside biblioteket.se er lansert!

Etter en rask gjennomtitt må jeg si at førsteinntrykket er en smule overveldende. Her er det mye informasjon, og man skal være vant surfer for å få oversikt. Samtidig er grafiske element  utnyttet til å skape oppmerksomhet rundt noen få punkter som dermed trer fram som hovedtilbud. At man når man klikker på e-bøker havner utenfor biblioteket.se er et lite problem.

Ellers opplever jeg at dette nettstedet er mer fokusert på de spørsmålene som sannsynligvis ligger øverst på en besøkende sin agenda. Bra analysert, håper de fortsetter å analysere virkelig bruk av nettstedet og at vi andre får et innblikk i både prosess og resultat (ut over det vi til enhver tid kan se på biblioteket.se)

Funnet via bibl.se

Ny hobby

Jeg har idag oppdaget noe som skal få glede meg i ledige stunder framover. Å søke i Digitalbok.no sin katalog gir stadig nye og morsomme overraskelser, og jeg skal prøve å gjengi de beste i denne bloggen etterhvert som de dukker opp.

Dagens beste var et søk på “libraries” som gir som resultat boken: Libraries, the Internet, and Scholarship: Tools and Trends Converging av Charles F. Thomas (forresten den dyreste boken jeg hittil har funnet på Digitalbok.no, til kr. 638,-), den er kategorisert under: Bioteknologi!

Det viser at selv om “alt er beta” er en god tanke, så ville nok en litt større investering i kvalitetssikring hos Digitalbok.no ført til en litt ryddigere og bedre tjeneste. Selvfølgelig betryggende for bibliotekarer at andre gjør en så dårlig jobb, men trist at formidlingen av e-bøker (som har søkbarhet som en av sine store fordeler framfor papirboken) ikke får bedre vilkår.

Biblab workshop dag 2

Gårsdagen ble preget av notatblogging og lite refleksjon. Dagen var tett med både informasjon og produksjon. På Biblioteklaboratoriets allmenning finner du noen av produktene fra gårsdagens arbeid.

For øyeblikket får vi en innføring i datautvekslingsprotokoller fra Tor Arne Dahl. Eksempler på protokoller er Z39.50, SRU (Search/Retrieve via URL) og OAI-PMH (Open Archive Initiative – Protocol for Metadata Harvesting).

Torkel Hasle – Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystem

Bibliofil

Hva vi har: z39.50, OpenURI, – lenke til postvisning – brukt av Ønskebok for innhøsting, SRW(Søk via Web Services), RSS, applets for hjemmesider, Lenke til Nettby/Facebook, NILL, Felles Lånekort

– Hva vi mangler – SRU – uavklart standard – Søking via URI, OAI/PMH – innhøsting – ikke angitt behov

– Behøver ønske fra kunder/brukere for å få utvikling/nye tjenester

– Problemstillinger – spre data for alle vinder, oppdateringer/endringer/feil, duplikatkontroll, bruke tjenester mot basene, yter/nyter – noen vil bare være nytere, opphavsrett-bibbiposter?

– Hva skal man bruke dataene til? Mashups/portaler, fellessøk-bibliotek.dk, private kataloger – LibraryThing,

– Mangler ved marcdata – oppdatert bestand, linker til tjenester (reservering, lån), annen info(omslag, forlagsnoter).

– Bibliotek 2.0 – få motforestillinger, amatørenes inntogsmarsj, jo mer jo bedre?, ABM-søk pilot

– Visjon – Sømløs tilgang til ressurser, gode protokoller for samvirke mellom systemene, ABMU har sagt nei til å bidra til tuviklingen av LII (lånerinitiert innlån)

Ole Husby – Visjoner om datadeling og framtidas biblioteksystemer

– OPAC er ikke nødvendigvis det viktigste spørsmålet for bibliotekene – priser på vitenskaplig publisering er et langt større problem for fagbibliotekene

– Vi trenger åpenhet – publisering, arkiver, arktitektur, standarder, kildekode, biblioteker!

-Vi trenger å dele – dokumenter, metadata, supplerende metadata fra utgiver, supplerende metadata fra brukerene

– Åpen arkitektur er viktig – det tillaer oss å ikke dele opp data i mindre deler enn nødvendig.

– Kopiere, abonnere, katalogisere – hvorfor alt når vi trenger en del?

– SOA – Service oriented architecture – fokus på tjenester ikke data eller innhold – viktige med stabile og godt dokumenterte grensesnitt – viktig å bruke åpne grensensnitt. SOA kan realiseres vha web services – uinteressant hvordan tjenesten ser ut innvendig, kun grensesnittet.

– BIBSYS åpne tjenester – Z39.50, SRU, OAI/PMH, OPenURL

– BIBSYS lukkede tjenster – DigitAlt: DokidReturn, BRAGE:URN:NBN-generatur, Drammen: MineLånUtveksling, Trondheimsbilder:SRW

– Markedstendenser: markedet for tradisjonelle biblioteksystem blir mindre, færre leverandører, færre produkter, få nye produkter, kunder med behov for å skifte ut gamle systemer kommer i beit, kunder må også bruke penger på andre produkter: ERM, CMS, portaler etc.

– Hva trenger vi?`Åpne modulariserte SOA-baserte s ystgemer som består av byggeklosser, horisontal og vertikal integrering, effektive fellessystemer for store konsortia, større gjenbruk av bibliografiske poster, samarbeid mellom systemleverandører

– Andre ting å tenke på: Kost/nyte ved høykvalitets katalogisering, på hvilke nettarenaer finnes brukerene,

– SRU made simple – fra og med fredag er SRU i BIBSYS i funksjon – Beta:

– SRU alternativer : Amazon-OpenSearch – store fordeler (RSS, funksjonalitet), SRU (library of Congress, andre store bibliotek), Metasearch Inititiative (dør?), SRU videreutviklse sammen med OpenSearch – Search Web Services

Unni Knutsen om kataloger

Unni har spennende tanker om kataloger.

Koble til anmeldelser på www

Lage søk ut mot google

Koble katalogene til World Cat
– World Cat gir brukerene økt funksjonalitet – siteringsfunksjonalitet, FRBRisering

– Ann Arbor District Library – Brukergenererte tagger – Unni mener dette øker verdien av katalogen – bør gi brukertagging en sjangse i Norge
– også bruk av lånehistorikk – de som lånte denne lånte også… – krever et visst volum på utlånsmengden – en felles norsk katalog ville være et interessant sted å eksperimentere med dette.
– Samarbeid med Wikipedia – Deutche bibliothek lot tyske wikipedia få tilgang til autoritetsregister på navn – gir data som legges inn i tyske wikipedia – oppførsler får riktig informasjon – ISBN-søk i wikipedia fører til liste over beholdning i tyske bibliotek. Ennå ikke kobling DB-katalog til wikipedia
– Analysering av artikler i bøker, skjer i Bibsys, bør være tilgjengelig i alle kataloger. Mye dobbeltarbeid, f.eks. på dikt. Det bør være mulig å lenke til eksisterende data heller enn å legge inn selv. Tidsskriftanalyse i NORARTbasen bør være integrert i lokale kataloger.
– Norske bibliotekkataloger

– Brukes lite, ujevn kvalitet i grensesnitt, stort forbedringspotensial, store mligheter for å utvikle gode tjenester, samarbeid og innovativ bruk av ny teknologi, revitalisere katalogene, samarbeid mellom bibliotekar, bruker og systemutviklere.

Har dere en bok… jeg tror den var… gul…?

Dette er et vanlig spørsmål i biblioteket, og like vanlig i sitt vesen som spørsmålet: Har dere en god bok? Nå har det dukket opp et nytt hjelpemiddel for å besvare det siste spørsmålet. Ønskebok.no har gitt oss nye muligheter for å anbefale, men ikke minst la bibliotekbrukerene selv oppdage nye og spennende lesestoff. Selv har jeg virkelig sansen for at Ønskebok kan kobles til den lokale bibliotekkatalogen slik at i biblioteket kan den som søker finne boken direkte!

Forslag, sett opp en stor berøringsfølsom skjerm i biblioteket og la folk peke seg fram til en god bok!

Tafiti – nytt grensesnitt for søk

Noen ganger er det gøy å oppdage nye søkemotorer. Tafiti er en søkemotor med et visuelt grensesnitt som appelerer til min sans for arkaiske former. Desverre er nok selve søkemotoren under det flotte grensesnittet litt for dårlig til at det blir en aktuell konkurrent til Google, men det står i FAQen at Tafiti er en “experimental search front end”, dvs et eksperimentelt grensesnitt for søk, så om jeg kunne få Tafitis grensesnitt og den søkemotor jeg selv ønsker, da ville det være mer interessant.

Spesielt den flotte tre-visningen var fin, selv om den er mindre funksjonell enn f.eks. Aquabrowser sitt grensesnitt. Dog har den en fullskjermsfunksjon som lett kunne erstatte skjermspareren min. En liten ide til biblioteksystemleverandørene – lag en skjermsparer som viser søkene i katalogen som en visuell og bevegelig funksjon!

Valgmuligheten når det gjelder medieformat, dvs. websøk, bilder, nyheter, bøker (!) og RSS-strømmer er visuelt svært tiltrekkende, og jeg tror at den kan være en lekse for oss i bibliotek om hvordan vi bør tenke i forhold til søk og presentasjon. Om Tafiti blir et grensesnitt for valgfri søkemotor vet jeg at mange bibliotek ville tjene MYE på å få dette istedet for dagens løsninger, alternativt at dagens biblioteksystemleverandører prøver seg på en mer visuell framstilling av søkeresultatene.

En interessant funksjon er stabler (stacks) hvor man kan lager søkeresultat og gruppere dem på høyre side av resultatfeltet. Dette skjer som en dra og slipp funksjon og kan samle alle typer format i en stabel. Nok en funksjon de fleste bibliotekkataloger/grensesnitt ikke har fått til på en god måte. (Nå rår de fleste systemprodusentene neppe over de samme forsknings og utviklingsressursene som Microsoft, men av og til handler det nok også om å få gode ideer og våge å være anderledes).

Min konklusjon er at Tafiti neppe erstatter min vanlige meny av søkemaskiner, men som et friskt innspill i grensesnittutviklingen er den hjertelig velkommen!

Hvordan kan katalogen bli morsom? Et slags manifest

Tim Spalding, mannen bak LibraryThing har tenkt høyt rundt hvordan man kan gjøre katalogen interessant og til og med morsom.
Et slags manifest om katalogen.

En liten vekker for de fleste som holder på med biblioteksystemer, enten som bruker/kunde eller som leverandør. Både bibliotek og systemleverandører har faktisk samme interesse i dette tilfellet, bedre kataloggrensesnitt (og det er faktisk det som er det viktige her) som tar hensyn til brukerenes verden og bruksmønster ellers på verdensveven er et kjernepunkt for fortsatt overlevelse.

Uten bibliotek, dårlige tider for systemleverandørene!

LibraryThing på norsk!

Det utrolig kjekke bibliotekprogrammet LibraryThing  har nå fått norsk grensesnitt! En fantastisk tjeneste (der norske biblioteksystemleverandører har mye å lære) som egner seg både for  personlige bibliotek og mindre bibliotek av typen menighet, grendaskule, frivillig organisasjon etc. (Noen amerikanske folkebibliotek bruker tjenesten til å vise fram nye bøker på bibliotekets hjemmeside!). Her er det bare å melde seg inn og prøve ut (OBS! Svært avhengighetsskapende for bibliofile:-)) Det hele er gratis for inntil 200 bøker, deretter kan man betale om man ønsker å bygge ut.

Bibliotekkatalog 2.0

En liten ønskeliste til systemleverandørene.

  1. Gjør katalogene mer brukervennlige, ikke bibliotekarvennlige.
  2. La brukeren lage sin egen bokhylle og lagre en oversikt over bøker hun er interessert i og la dette bli basis for anbefalinger fra systemet
  3. Gjør det mulig å lenke til en post i katalogen med faste URLer
  4. Gjør det enklere å legge inn kommentarer og vurdringer
  5. La brukerene legge til emneord (tagging og folksonomier)
  6. Lag emneskyer (tag clouds) basert på brukerenes interesser
  7. Gjør noe mer ut av “mappa mi”, la den bli et sted hvor brukeren kan skreddersy sin bibliotekopplevelse. Mappa mi bør bli stedet hvor brukeren finner alt hun ønsker av bibliotekets tjenster, og hvor hun selv kan tilpasse skjermbildet etter egne behov og ønsker. Finn på et bedre navn enn Mappa mi!

Jeg kommer sikkert på mer senere, men dette var det viktigste.

Thomas

Google søker i nasjonalbibliografier

I Googles egen blogg finner vi idag et innlegg om hvordan Google Scholar nå inkluderer søk i nasjonalbibliotekene i Ungarn, Island, Israel, Portugal, Sverige og Sveits.

Skikkelig spennende saker, og et stort steg framover for å gjøre bibliotekenes kataloger mer tilgjengelig og nyttige for brukerene. Når får vi Nasjonalbiblioteket på banen?

Tillegg 22. februar: Har, etter råd i en kommentar fra Magnus Enger, prøvd å få legge til Bibsys, som kommer opp når man søker i Scholar instillinger, men den lar seg ikke legge til. Kan det være at man må tilhøre et Bibsysbibliotek for å få dette til?

Thomas

Fant referansen til denne på Biblioteksbilagan