Category: Bibliotek 2.0

Bibliotekarappen, hvordan ser den ut?

Etter å ha brukt Mikromarc 3 sitt publikumsgrensesnitt for å søke i bibliotekets katalog på min iPad har jeg ettervert blitt veldig oppmerksom på hvordan dette grensesnittet ikke fungerer på en tavlePC og hvordan jeg skulle ønske at det var. Magnus Enger spurte i en kommentar til forrige post:

Det har vært en del snakk om å begynne å tilpasse deler av Koha til bruk på “mobile enheter”. Hvilke funksjoner ville du prioritert? Hvilke interne funksjoner er det du har savnet mest på iPad’en?

 

Dette er jo et aktuelt og viktig spørsmål i forhold til alle biblioteksystemer, så jeg skal prøve å skrive en generell kommentar. Jeg er ikke i tvil om at Koha kommer til å være det biblioteksystemet som kommer med mobilenhet-funksjonalitet raskest, og kanskje også best. Det blir spennende å se om de andre systemleverandørene tar utfordringen.

1. Fingervennlig grensesnitt.

Dette er den største frustrasjonen med dagens løsning. Jeg må enten zoome ut og inn, eller risikere å trykke på feil lenke. Det er selvsagt mine tykke pølsefingre som er hovedproblemet her, men ettersom evolusjonen hittil ikke har løst dette problemet må jeg sende utfordringen videre til systemleverandørene. Lag tydelige store ikoner, større tekst og mobil/tavle-vennlig format på sidene. Mindre unødvendig informasjon er også et ønske.

2. Bibliotekargrensesnitt

Det vil si et grensesnitt med funksjoner slik vi trenger i hverdagen.

a. Katalog – kunne gå inn og endre katalogdata og eksemplardata. F.eks. har jeg ofte med meg iPad når jeg oppdager at et eksemplar ikke er på hylla. Det hadde vært veldig greit om jeg kunne der og da merke eksemplaret med “savnet”.

b. Reservere – å kunne reservere et utlånt eksemplar mens man står å snakker med bibliotekmedlemmet er god service og tilfredsstiller Ranganathans femte lov: Spar tid for leseren

c. Sjekke status for bibliotekmedlem – ofte så kommer folk og spør om hvilke bøker de har, om vi kan fornye bøkene de har etc. Veldig greit å kunne gjøre det uansett hvor jeg er i biblioteket.

d. Utlån – å kunne sjekke ut en bok på stående for er igjen god service og sparer tid for folk som bruker biblioteket. Dog har ikke dette høyeste prioritet for meg i mitt bibliotek ettersom de fleste nå er godt vant med selvbetjeningsautomaten. Det ville være veldig greit å ha denne på bokbussen og ute på skolebesøk, så det er absolutt en funksjon jeg vil ha med.

4. Skalerbart – selv om iPad klart er den mest populære tavlemaskinen i dag så er det mange alternativer med forskjellige skjermstørrelser og operativsystem, så en mobil-orientert bibliotekar-app må være fokusert på å fungere på alle skjermstørrelser, inkludert mobiltelefoner, og alle operativsystem. En god kandidat for å få dette til er vel HTML5, men det finnes vel folk som har bedre greie på dette enn meg som vil kunne si hva som kan fungere best.

Jeg vil iallefall slå fast at tavle-maskiner er definitivt gode verktøy for bibliotek med et stort potensiale for å lette arbeidsdagen for mange. Det som nok også gjenstår er å finne gode løsninger for å få med seg tavlen rundt om i biblioteket uten å glemme den på bord (slik jeg har en tendens til å gjøre) eller bli for sliten i armene. Her har diskusjonen rundt lunsjbordet gått i retning av skuldervesker, forkle med stor frontlomme, verktøybelte og en liten tralle. Her tror jeg det er viktig at folk får velge løsning selv. Vi har forskjellige behov, kropper og arbeidsformer, og løsningene bør tilpasses dette.

Jeg håper dette kan være med på å dra utviklingen i riktig retning, og ser fram til å diskutere disse spørsmålene med systemleverandørene på Bibliotekmøtet i Stavanger i neste uke.

Hvordan bruker jeg iPad i biblioteket?

Bilde tatt av Erling Bergan i forbindelse med reportasje i tidsskriftet Bibliotekaren
Foto: Erling Bergan, publisert i Bibliotekaren

Jeg har nå hatt en iPad på armen (obs! PDF-fil), mens jeg jobber ute i biblioteket, i trekvart år. Iløpet av denne tiden har det utkrystallisert seg noen mønstre jeg synes det er interessant å se på.

1. Oppslag – det er utrolig greit å bruke iPad til å søke i egen katalog for å verifisere. Dessverre får vi ikke tilgang til biblotekargrensesnittet i Mikromarc 3 på iPad, så jeg må bruke publikumskatalogen. Det er bra nok til å verifisere og sjekke tilgjengelige titler og om titler er inne.

2. Informasjonssøking  – det er særlig to nettsteder som har vært til stor nytte og glede i denne sammenheng. Bokhylla.no har i særklasse vært nyttig når studenter og andre kommer inn og skal ha bøker til oppgaver innen pedagogikk og sykepleie, som er tema vi får mye spørsmål om her i Lindås. Bokhylla har mange av bøkene de trenger som støttelitteratur i semesteroppgaver etc. og mange foretrekker umiddelbar tilgang til webgrensesnittet på bokhylla framfor en bok i handa via fjernlån i løpet av en uke. Spesielt når de bare trenger et kapittel eller en mindre del av en bok.

Jeg har og søkt mye i IMDB.com (Internet Movie DataBase) for å finne filmer som folk bare har vage erindringer om, eller bare husker en skuespiller, eller til og med bare navnet på en rolle i filmen. IMDB er uovertruffen til dette  formålet. Jeg foretrekker IMDBs webgrensenitt framfor IMDB-appen for iPad.

3. Faglitteratur – min egen lesing av faglitteratur har tatt seg opp vesentlig etter at jeg fikk meg iPad. Jeg leser fagtidsskrifter på web, og via Zinio (Bok og Bibliotek) og fagbøker via iBooks og Kindle-appen. Mye litteratur innenfor bibliotekfaget ligger åpent tilgjengelig og kan lasts ned i diverse format (PDF er tydligvis foretrukket) og kan lett legges inn i iBooks eller andre leseapper. Inn i faglitteratur regner jeg også populærkulturelle tidsskrift som SFX og Wired.

Disse erfaringene mener jeg har forbedret min arbeidssituasjon vesentlig. Samtidig ser jeg at det er utfordringer ved det å bruke nettopp iPad i bibliotek. En ren fysisk dimensjon er at selv om  iPad er svært lett, så veier den på armen når du har noen timer på føttene i aktiv vandring rundt i bibliotekrommet. Jeg kunne nok tenke meg en litt mindre versjon som var lettere å få med seg. Det hadde vært interessant å prøve ut et 7″ android nettbrett, eller f.eks. Samsung Note som nok må kalles en hybrid mobil/nettbrett. Håper andre har anledning til å prøve disse ut og kan dele sine erfaringer.

iPad i biblioteket

Lindås bibliotek er et veldig spennende sted å jobbe nå for tiden. Biblioteksjef Marit Gro Berge leder prosjektet Det skrankelause bibliotek og har fokus på litteraturformidling og et bibliotek som møter brukerne på en ny og mer inkluderende måte. I den forbindelse har jeg fått jobben med å finne teknologi som kan støtte opp under prosjektet.

Vi valgte å gi alle som jobbet mot publikum i biblioteket, bibliotekarer og andre, en iPad hver og fokusere på at de ansatte skal være online og tilgjengelige uansett hvor de er i lokalet.

– Frittgående bibliotekarer
Hovedtanken bak å gi alle som jobber ute i biblioteket iPad var at vi ønsket å være mer “frittgående” og slippe være låst til skranken for å ha tilgang på vårt viktigste verktøy, søk i katalogen og på nettet generelt. I motsetning til bærbare PCer så lar en tavlePC av typen iPad seg holde og bruke uten at det blir klumpete og vanskelig. Takket være trådløst nettverk i hele bibliotekrommet har vi alltid tilgang uansett hvor vi er. Vi ønsket også å berede grunnen for lesing av ebøker blant personalet i biblioteket. Vi ønsket erfaring både med leseopplevelsen og det tekniske med installering og nedlasting. iPad er den mest utbredte platformen for ebøker av multifunksjontavlemaskiner.

– Valg av teknisk løsning – iPad2
Vi valgte iPad2 ut fra en serie med vurderinger. Den første var rett og slett hvilken type maskinvare som passet best til å være med rundt i biblioteket. BærparePCer med tastatur, inkludert nettbøker, ble droppet pga at de i liten grad er mulige å bruke uten å sette seg ned eller ha en flate å sette maskinen på. Når vi først hadde kommet fram til at tavlePCer var løsningen hadde vi valget mellom iPad, Androidbaserte tavlePCer som GalaxyPad og windowsbaserte maskiner som Fujitsu Stylistic. Ettersom jeg har prøvd ut alle tre typer på min forrige arbeidsplass kunne jeg uttale meg om fordeler og ulemper med alle tre. Først eleminerte vi windowsbaserte maskiner som for kompliserte i forhold til behovet og at de var mindre egnet som eboklesere. Så sto det mellom iPad2 og GalaxyTab. Vi ønsket et operativsystem som var trygt og ga personale med mindre erfaring med teknologi muligheten til å prøve seg uten form høye krav om teknisk kunnskap. Jeg mener at Apples iOS leverer dette. For folk med ønske om høyere teknisk kontroll vil kanskje Android være et bedre valg. Den høyeste terskelen var at hver enkelt måtte installere iTunes privat på egen PC og selv opprette konto og legge inn personlig- og kredittkortinformasjon. Vi diskuterte dette på forhånd og det var ingen motstand mot dette. I andre institusjoner kan man enten finne andre løsninger, eller velge f.eks. Android. Vi har og valgt å holde iPad’ene helt utenfor det kommunale nettverket. Disse maskinene logges kun på det åpne trådløse nettverket på biblioteket.

– Installering og opplæring
Vi fikk maskinene første uke i august og har brukt tiden på å lære opp de ansatte i bruk og valg av applikasjoner (apps) vi mener passer best til vår bruk. I første omgang har vi konsentrert oss om å finne nettsider vi trenger å ha rask tilgang til og legge disse som ikoner på hjemmeskjermen. Vi har også begynt å se på ebokapplikasjoner og har lagt inn gratis PDF-baserte bøker i iBooks for å få erfaring med det. Vi startet med Det Leservennlige bibliotek som er utgitt av Nasjonalbiblioteket.

– Praktisk erfaring så langt
Jeg har hatt med meg iPad på to informasjonsvakter til nå. Det har fungert over all forventning. Noen av de som kommer inn på biblioteket tar det tydligvis som en selvfølge at bibliotekaren har informasjonen klar på armen uansett hvor han er i biblioteket, mens andre (spesielt yngre) synes det er kult og kommenterer positivt om at dette var kult. Det har vært befriende å vandre rundt for å finne litteratur og hele tiden ha katalogen tilgjengelig, kunne følge spor og justere underveis, og ikke minst innhente informasjon om tema som ikke er dekket i vår egen samling.
Mange av de ansatte er fortsatt på utprøvingsstadiet når det gjelder å bruke iPad’en mens de er ute i bibliotekrommet, men alle er positive og jobber med opplæring og utprøving. Jeg har vært overrasket over hvor godt egnet iPad har vært i forhold til de behovene jeg opplever som mest tydelige i referansearbeidet.

– Veien videre
Neste steg blir å finne nyttige applikasjoner. Allerede har vi oppdaget at Google Maps er ypperlig til å vise veien når folk kommer for å spørre om hvor institusjoner og adresser er i nærområdet.
Jeg ser og at vi kan bruke iPad’ene aktivt når vi skal formidle ebøker når det engang måtte komme. Da kan vi iallefall vise fram bøkene til de nysgjerrige.
Vi skal ogå skifte biblioteksystem i oktober, fra Aleph til Mikromarc 3. Dette ser vi på som en mulighet til å tilpasse katalogen til mer tavle-vennlig format. Håper vi får en god dialog med BibITS om dette.

Konklusjonen etter to uker er utelukkende positive. Det eneste ankepunktet man godt kan ha til iPad er at hver maskin blir knyttet til en ansatt om man ikke kan opprette institusjonelle kontoer på iTunes. Jeg ser egentlig positivt på dette ettersom det gir de ansatte et sterkere eierforhold til maskinene.

Vi har intet å frykte…

Redaktøren i Bok og Bibliotek beskriver den økende usikkerheten som tydligvis brer om seg i norsk bilbiotekvesen på grunn av ebøkene. Jeg lurer nå litt på den virkelighetsbeskrivelsen. De fleste bibliotekarer jeg kommer i kontakt med er nysgjerrige og interesserte, langt mer enn den jevne borger i Norge. Når ebøkene nå endelig kommer i salg vil jeg vedde på at en stor del av dem blir solgt til nettopp bibliotekarer. Det er også stor forskjell på folkebibliotek og fagbibliotek. For de fleste folkebibliotek er ebøker til en viss grad fortsatt oppfattet som noe nytt og ukjent, mens det i fagbibliotekene har blitt formidlet ebøker i mange år allerede ogbibliotekarene og brukerene er komfortable med og bruker ebøker som en integrert del av hverdagen.

Om vi ser på fenomenet ebøker så oppdager vi ganske raskt at det ikke er et fenomen. Det er for forlagsbransjen ebøker er et fenomen. For bibliotek er det som det har vært de siste 3000 år, “business as usual”

Er innføringen av ebøker som tilbud vesentlig anderledes enn andre overganger i format? Bibliotekene har kommet gjennom skifter; fra leirtavler til papyrus, papyrusruller til codex, og alle nye formater som har dukket opp i historiens gang. Bibliotekene har tatt tak i hvert eneste skifte, organisert, gjort tilgjengelig og formidlet. Til forlagenes og forfatternes store overraskelse og glede. For hvor hadde norske forfattere og norsk forlagsbransje vært uten bibliotek? Muligens et sted med langt færre lesere og langt mindre inntekter? Statsstøtte eller ikke statsstøtte, norske forlag og forfattere er avhengige av bibliotekene for å nå lesere.

Om folkebibliotekene (og spesielt Biblioteksentralen) slutter å dilte etter forlagenes fryktperspektiv på ebøker og heller setter seg ned og ser på hva ebøker er og hvordan de best mulig kan integreres i bibliotekets tjenester, da tror jeg vi kommer langt.

Og vi er så heldige at vi ikke behøver å vente på forlagenes etterlengtede boksky eller digitalbok.no´s hyggelige, men lille, soloutspill. Vi kan sette igang idag, av den enkle grunn at det finnes en stor mengde uorganisert, ikke-vurdert og veldig spennende litteratur på internett. Alt fra hypertekster til tradisjonelle bøker og  berikede multimedieopplevelser.

Deichmanske bibliotek har allerede tatt tak i dette med det flotte Reaktorprosjektet. Her har man invitert skapende ungdom til å selv bidra til biblioteket og samtidig få en arena for både sosial aktivitet rundt skaping og en formidlingskanal. Det finnes mange andre lignende tiltak, alt fra Skrivebua, nyskapende og langt forut for sin tid fra Nordland fylkesbibliotek, til mindre og lokale prosjekt. Felles for de alle var at de åpnet opp biblioteket for kreativitet og skapende aktivitet.

Men folkebibliotekets oppgave tar ikke slutt ved bibliotekets egne servere eller dørterskel. Vi må ut og lete, finne de små og geniale uttrykkene som finns der ute, enten det er blogger eller små dikt. Jeg har ikke ambisjonen om å lage en altomfattende katalogisering av nettet, det toget har gått, men jeg ser på bibliotekarer som talentspeidere og de eneste som har i sitt mandat å faktisk oppsøke kulturelle uttrykk for å samle, organisere og formidle. Den jobben tar ikke slutt med det første og blir stadig viktigere i en æra da frivillig, gratis produksjon av kulturelle uttrykk aldri har vært større.

Drit i forlagene, de har jeg gitt opp for lenge siden. En såkalt kulturell aktør som fokuserer på sine kunder som potensielle forbrytere har lite å hente av respekt fra de samme kundene. Å bryte ned et forhold mellom produsent og konsument som har tatt hundrevis av år å bygge opp er det største feilsteget denne bransjen gjør. For å sitere fra ebokkonferansen Fra trykt til utrykt: “Det eneste vi frykter er piratkopiering”

Om det stemmer kunne forlaga ha vært på lufta med norske ebøker for ti år siden! Det er de ikke! Kundene kommer ikke til å vise større tillit til forlagene  enn de viser tillit til kundene.

For bibliotekene er det bare en ting å si: vi har intet å frykte uten frykten selv. Sett igang og finn gullet på nettet og gjør det til deres eget. Formidle det som blir skapt av framtidens Ibsen og Skram, Sandemo og Loe.

En reise i tid og sosiale media – foredrag i Førde

Jeg har holdt foredrag for bibliotekarer i Sogn og Fjordane idag. Det var veldig hyggelig å treffe alle flotte bibliotekfolk i det norske fylket som ligger mitt hjerte nærmest (beklager Hordaland, men det var i Sogn og Fjordane jeg fikk min første bibliotekjobb og ble kjent med det virkelige Norge:-))

Jeg laget en presentasjon i et nytt format for meg. Prezi, hvor fokus er på helhet og en mer naturlig navigering mellom deler av presentasjonen. Delig å være fri fra powerpont. Døm selv, er dette bedre?

Bibliotek er ikke i bokbransjen

En artikkel i Bok og Samfunn omtaler det etterhvert svært kontroversielle e-bokprosjektet i Buskerud.

Ikke så veldig overraskende at både forlag, forfattere og Biblioteksentralen føler seg lettere truet av støtten ABM-utvikling har gitt til dette prosjeket. Det er lett å glemme, når man ser stappfulle bokyller i landets bibliotek, at bibliotek IKKE er i bokbransjen. Boken er det medium bibliotekene har brukt til kjernevirksomheten, å koble mennesker med relevant og kvalitetssikret informasjon til faglig eller rekreasjonell bruk. På mange måter har bokens hegemoni gjort bibliotekarstanden litt slapp i de faglige musklene. Systemet har vært så etablert og ryddig at det ikke har vært så vanskelig å nettopp kvalitetssikre informasjonen. Så når nettet og digital informasjon nå skyller over oss tviholder bokbransjen på den gamle forretningsmodellen med eksemplarer og forhåndsbetaling, mens E-bokprosjektet ser framover og har fingeren på pulsen til hva som er forventningene til alle lesere rundt om i de tusen PCer. De ser at kunstige begrensninger som eksemplar, ventelister og DRM er forbrukerfientlig, i utakt med tiden.

Vi bibliotekarer må nå ta vårt ansvar på alvor og finne lønsninger som er i bibliotekbrukerenes interesse, ikke i bokbransjens. Igjen må vi, som for 100 år siden se på hvilke modeller og strukturer som trengs for å lage de beste bibliotekene for norges befolkning. Det innebærer å se med åpne øyne på hva som tjener leserene best, ikke hva forlagene og forfatterene tjener best på. Bibliotek er ikke til for å skape et marked for forlagene og forfatterene. Bibliotek må framover se formatfritt på hva slags innhold det skal være i biblioteket og selv utvikle systemer som passer til behovene, ikke la (som vi i alt for lang tid har gjort) de kommersielle interessene få avgjøre hvordan løsningene skal se ut.

Hva om forlagsbransjen, forfatterene og Biblioteksentralen brukte ressursene og sin ikke helt ubetydelige intelektuelle kraft på å finne nye forretningsmodeller for e-boka? Å forsøke å bringe fortidens forretningsmodell gjennom et paradigmeskifte har en tendens til å mislykkes, så jeg skal ikke engang forsøke å spå hva som blir skjebnen til Biblioteksentralens BS-weblån om de ikke snur rundt. Buskerudmodellen er langt mer attraktiv for både brukere og bibliotek. Jeg er sikker på at bokbransjen kunne lære mye, om de var villige til å høre, av erfaringene fra Buskerudprosjektet.

Biblioteket.se på lufta!

Sveriges bibliotek 2.o flaggskip, Stockholm Stadsbiblioteks nye hjemmeside biblioteket.se er lansert!

Etter en rask gjennomtitt må jeg si at førsteinntrykket er en smule overveldende. Her er det mye informasjon, og man skal være vant surfer for å få oversikt. Samtidig er grafiske element  utnyttet til å skape oppmerksomhet rundt noen få punkter som dermed trer fram som hovedtilbud. At man når man klikker på e-bøker havner utenfor biblioteket.se er et lite problem.

Ellers opplever jeg at dette nettstedet er mer fokusert på de spørsmålene som sannsynligvis ligger øverst på en besøkende sin agenda. Bra analysert, håper de fortsetter å analysere virkelig bruk av nettstedet og at vi andre får et innblikk i både prosess og resultat (ut over det vi til enhver tid kan se på biblioteket.se)

Funnet via bibl.se

Bibliotek er for viktige til å overlates til bibliotekarer

Det åpne bibliotek er på vei! I en artikkel i Chronicle for Higher Education omtales det store Open Library-prosjektet der hvem som helst kan legge inn bokdata, og der de ønsker å gi dype og meningsfylte beskrivelser av bøkene. Altså, alt som dagens bibliotekkataloger ikke klarer. Motstanden mot dette i bibliotekkretser er vel nok et eksempel på en profesjon vis styrende og førende generasjon er i ferd med å miste sin forståelse av og relevans til sin samtid.

Vi har en situasjon der ikke-bibliotekarer gjør den jobben bibliotekarene skulle ha tatt initiativ til for lenge siden. Det er FLAUT!

Hvordan kan bibliotekarer som er i en profesjon som skulle kjempe for åpenhet og størst mulig bruk av informasjon sitte med sine døde data og si at et prosjekt, initiert av ikke-bibliotekarer, som faktisk kan bringe disse dataene ut til alle som måtte ha behov for det på en bedre måte enn dagens bibliotekkataloger, er en dårlig ide? Jeg gremmes!

Realiteten er at de bibliotekarene som nå mener at det ikke er en god ide at bibliotekets data er åpne og tilgjengelige, gjenbrukbare og koblet til alle andre relevante data, må sette seg ned og se godt på verden rundt seg. Er det slik at det er bedre at bibliotekene beholder absolutt kontroll over sine data, og at de blir svært lite brukt, enn at vi åpner opp, gir fra oss kontroll, men samtidig gjør dataene langt mer verdifulle og at bruken øker? Det er jo ikke slik at dette på noen måte truer BØKENE (bortsett fra at dataene blir koblet rett til e-bøker om de finns), eller at bibliotekarens hverdag blir snudd på hodet. Det er bare snakk om å la noen oppfinnsomme folk få tilgang til data som gjør verden litt bedre (og ikke minst ser på bibliotek som verdifulle og vil samarbeide med bibliotek uten å ha profitt som hovedmål).

Kindle ikke for bibliotek

I en artikkel i Library Journal får vi vite at det IKKE er OK å låne ut en Amazon Kindle e-bokleseplate med innhold. (Det er i og for seg greit å låne den ut uten innhold!) . Fant denne via Tinfoil+Raccoon som har testet ut Kindle med tanke på utlån i bibliotek.

Dette er en etterhvert voksende problemstilling for bibliotek. Når tradisjonelle formidlingskanaler forvitrer, bokhandler, musikkbutikker og filmsjapper forsvinner og de fysiske formatene blir mindre aktuelle, så forsvinner mange av mulighetene bibliotek har til å få innlemmet informasjonsbærerene i sin virksomhet. Ingen e-bokformidlingsmodell  jeg har sett hittil har inneholdt noen som helst forsøk på å integrere bibliotekrelevante løsninger. Å finne løsninger som gjør at bibliotek fortsatt kan inneholde relevant informasjon blir  stor utfordring i de nærmeste årene, spesielt ettersom utviklingen av formidlingsmodeller foregår i USA og vi i Norge har svært liten påvirkningsmulighet. Når løsningene kommer til Norge er løpet kjørt og det hjelper lite å skrike opp. Vi får sette vår lit til våre amerikanske kolleger, eller…

NBF 2.0 – igjen?

Har tatt en titt på NBF sine nettsider og må si meg ganske fornøyd med forsiden og nyhetsdelen. Her er det rimelig aktivitet med relevante nyheter og gode tjenester som RSS-strøm for nyheter, liste over ledige stillinger, diverse ferdigformaterte biblioteknyhetssøk og en bibliotekaktivistwiki. Slett ikke dårlig, og definitivt en god utnyttelse av web 2.0 muligheter innenfor rammene NBF opererer med for nettstedet.

Meeeen, så går man litt dypere ned i materien og kommer til spesialgrupper, lokallag og utvalg. Utvalgene som driver mye av det aktive arbeidet for NBF sentralt har ingen egne sider, bare en side med liste over utvalg med leder og medlemmer. Her burde det være lagt ut mye mer informasjon både om mandat og arbeid, og ikke minst en mulighet for medlemmene til å kommentere og påvirke arbeidet i utvalgene. Dette er ikke spesielt vanskelig å få til rent teknisk, men det kan være at den webløsningen NBF har valgt har noen begrensninger her, dette bør sjekkes og så bør utvalgene selv få legge ut informasjon om arbeidet og invitere medlemmer til deltakelse.
Spesialgruppene og lokalavdelingene har alle sine egne vevsider, men disse er alle presset inn i samme stramme form/mal som igjen ikke gir spesielt godt rom for det særpreget som burde være et av de viktigste argumentene for å ha nettopp spesialgrupper og lokallag. Ingen av disse sidene har RSS-strøm og det er heller ikke mulig å gå inn og kommentere. De fleste spesialgruppesidene er lite oppdatert, mens lokallagene er langt mer aktive på sine sider. NBF avdeling Hordaland har forresten brutt ut av NBF-malen og har sin egen side med litt mer særpreg enn resten. Telemark har et kommentarfelt, men kun på toppen og ikke knyttet til enkeltsaker. Som du skjønner mener jeg at lokallag og spesialgrupper langt på vei burde få seg blogger og tilpasse disse til sitt særpreg. Kanskje det er mulig med dagens vevsystem, og det kun er manglende utforsking av mulighetene som er grunnen, men jeg har selv drevet litt mekking på Spesialgruppen for IKT sine sider og mener at systemet er unødvendig tungrodd og vanskelig når man må regne med at de fleste lokallag og spesialgrupper har temmelig høy gjennomtrekk av tillitsvalgte og at alle nye må sette seg inn i publiseringsløsningen før de kan ta fatt på å fylle sidene med innhold. Da blir det viktig med en veldig brukervennlig løsning. Om NBF f.eks. valgte å legge ut multippelløsningen til WordPress ville det bli veldig mye enklere å administrere vevsider og nyheter for de forskjellige avdelinger og grupper, for ikke å si utvalg.

Som sagt, NBF har i dag en god inngang til informasjon om bibliotek og organisasjonen, men det trengs en opprydning og en bedre løsning for utvalg, lokalavdelinger og spesialgrupper. Det bør kanskje også vurderes om ikke en felles nyhetsside som samler nye poster fra alle lokalavdelinger, utvalg og spesialgrupper (LUS) og så må en løsning tilby både RSS-strøm og kommentarfunksjon. Dette bør være grunnleggende for å få med nye generasjoner av bibliotekvenner og bibliotekarer.

Et bedre nettbibliotek – prosjektsatsing fra Biblioteksentralen

Biblioteksentralen lyser ut en slags konkurranse/prosjektinnbydelse der folkebibliotek kan bli med i en satsing på et bedre nettbibliotek og få hjelp og støtte til prosjektet fra Biblioteksentralen. Årsmøtet i Biblioteksentralen har bevilget 1.000.000,- norske kroner til prosjektet. MEGET BRA!

Siden jeg ikke jobber i et folkebibliotek får jeg ikke være med, men her er noen ideer til 2.0-ifisering av nettbiblioteket som alle som ønsker det kan stjæle:-)

  1. Kommuniser! Alle nye nettsider et bibliotek produserer må ha mulighet til kommunikasjon med brukerene, ogd et må innebære mer enn en e-postlenke! Kommentarfelt, forum og mulighet til å føre samtaler med brukerene online er et minimum. Inkluder enkle online løsninger som Meebo, skype og andre kommunikasjonsløsninger er helt nødvendige i et godt nettbibliotek idag, og det er ikke nødvendig å lage egne løsninger, men heller få til en fornuftig integrering av allerede eksisterende muligheter. Blogging er en utmerket kommunikasjonsform og en nyskapning ville være å designe et helt nettbibliotek rundt en blogg.
  2. La brukerene bestemme hva de vil ha og når. RSS er en veldig enkel måte å la brukerene få tilgang på ny informasjon uten å måtte sjekke bibliotekets nettsted daglig for å få med seg nyheter. Samtidig kan biblioteket på denne måten formidle informasjon på nye måter og til nye grupper. RSS-strømmer med nyheter, nye bøker i katalogen og ferdigdefinerte søk i databaser er bare noen av mulighetene vi bør bruke for å nå brukerene med all den informasjonen som finnes i biblioteket.
  3. Ikke undervurder brukerene. La bibliotekets egne brukere og ikke-brukere få være med og designe nettbiblioteket. Engasjer brukerene underveis og ikke vær redd for å slippe “ikke-perfekte” løsninger ut på nettet for prøving og erfaringsbygging. Gjør nettbiblioteket så fleksibelt at du kan endre både utseende, innhold og struktur raskt som respons på utviklingen og brukerenes ønsker.
  4. Vær mobil, la nettsidene være mulig å lese på mobiltelefonskjermer. Dagens folkedatamaskin er en mobiltelefon og med de nyeste modellene som Nokias N95 har vi fått et helt nytt “skjermparadigme” å forholde oss til. Opera Mini gjør det mulig å lese nettsider på en mobilskjerm, men med gode designprinsipper i bunnen blir “mobilopplevelsen” av nettbibliteket mye bedre.
  5. Bruk åpen kildekode. Ikke gå for proprietære løsninger, men bruk “Open source” programvare, eller åpent tilgjengelige løsninger, der det er mulig.
  6. La brukeren være i sentrum. Design rundt brukerenes behov, selv om det betyr å gi slipp på flere “bibliotekarprinsipper”. Katalogen er bare viktig som et verktøy for å oppnå det brukeren har behov for, gjenfinning og oppdagelse. Det finnes gode grunner til at Google er populær:-) Les boken Ambient findability!
  7. Ha det gøy! Et nettsted som er designet av noen som har hatt det gøy i prosessen blir langt hyggeligere å bruke enn et “tvangsprodukt”.

Takk Chris!

Chris Erichsen har sagt takk for seg som redaktør for Bok og Bibliotek, og det med en kraftsalve mot “2.0 fenomenet.” Og ikke bare har lederartikkelen i siste nummer av Bok og Bibliotek den fanfarelignende oppfordringen: Boikott “Bibliotek 2.0”!, men i to artikler inne i bladet blir også Bibliotek 2.0 fenomenet debattert av Even Flood i en liten reisereportasje fra Online Information i London og Ragnar Audunsons tosiders kommentar til at blogger står i fare for å “være en avansert måte å snakke med seg selv på”.

Så jeg har selvfølgelig noen kommentarer til dette nummer av Bok og Bibliotek. Takket være Chris føler jeg at debatten om Bibliotek 2.0 nesten har beveget seg fra en debatt om navnet til en debatt om fenomenet. Derfor, Takk Chris!, du har hevet debatten igjen:-) Samtidig er jeg selvfølgelig ekstremt uenig med deg, men jeg er jo en av dem du avskriver tidlig i lederatikkelen som

“nerder og teknologientusiastene, “the gamer generation”… De lager konferanser, propaganderer med smittende entusiasme, gir programvareprodusenter en masse gratis reklame… Entusiastene river seg i håret og synes vi er treige”.

Tja, jeg er absolutt både nerd og teknologientusiast, men fraberøver det meg meningsberettigelse? Bibliotek 2.0 er et begrep som dukket opp som en respons på noen utfordringer. Jeg har kalt det et navn på en samtale eller diskusjon som nå pågår i biblioteksverdenen. Å argumentere mot Bibliotek 2.0 på grunn av navnet er bare trist og litt slitsomt for de som ønsker å debattere innholdet i den utviklingen vi ser. Om det ville lette debatten å ta vekk navnet, så gjerne det, men jeg tviler faktisk på at det ville føre til noen bedre debatt, ettersom argumentene mot Bibliotek 2.0 stort sett er av de litt trette “dette har vi alltid holdt på med, dette er bare vanlig bibliotekutvikling”. Mitt svar er NEI! Det er det ikke! For første gang får bibliotekene verktøy som i stor grad snur opp ned på vante forestillinger om hvor makten og påvirkningsmulighetene i bibliotekene ligger, og det er etter min mening der hovedfokuset for motforestillingene rundt Bibliotek 2.0 ligger. Makta er truet av en mulig endring i hvordan bibliotek blir drevet, styrt og ikke minst, det blir mye lettere å kikke bibliotekene i kortene om vi åpner for kommunikasjon og direkte brukerpåvirkning! Chris, din gamle rocker! Når begynte du å forsvare makta?

Det er ikke noe lureri eller abrakadabra i Bibliotek 2.0, alt er helt åpent. Det er lett å lese de forskjellige argumentene, det er lett å sette seg inn i og ta i bruk de forskjellige verktøyene. Hvorfor boikotte en utvikling fordi du er uenig i navnet som har blitt satt på utviklingen av de som driver den? Og så har jeg problemer med å se at Bibliotek 2.0 er noe Dogme! Jeg fikk et tips av en annen som leste lederartikkelen om at jeg burde kontakte Lars von Trier og høre med ham om hvordan et “dogmebibliotek” skulle være. Kanskje det er veien å gå? Iallefall opplever jeg at de som er interessert i Bibliotek 2.0 er de mest åpne, mest utadrettede og utviklingsorienterte bibliotekfolka jeg er i kontakt med. Bare det gjør at jeg føler meg trygg på at det å interessere seg for Bibliotek 2.0 og den utviklingen vi nå ser på nettet er riktig, framfor å avvise, boikotte, stigmatisere og generelt være motstander av å se nærmere på dette.

Så, takk til deg Chris, nå kan diskusjonen gå videre, og forhåpentligvis fokusere på hvordan vi skal gjøre bibliotekene bedre for brukerene våre, og hvordan en del verktøy og utviklingstrekk, kalt Bibliotek 2.0, kan hjelpe oss med dette.

Thomas Brevik

Bibliotek 2.0 entusiast

How to out-google Google!

Dette var en av mine favorittuttrykk fra Marydee Ojala (redaktør av Online magazine) sitt foredrag i Bergen for to uker siden. Hun gikk gjennom rikets tilstand når det gjelder søking, og viste oss med effektive og enkle midler hvordan vi alle kan bli vesentlig bedre til å søke etter informasjon på nett, og hvordan vi kan posisjonere oss i forhold til den generelle holdningen: “Google finner alt.”

Foredraget fikk jeg tatt opp og skulle ha publisert på Bibliotek 2.0 podcast, men pga tekniske problemer legger jeg fordraget ut som en vanlig MP3 fil, og så får den offisielle podcasten komme når den kommer:-). Foredraget blir delt opp i tre deler slik at det blir mulig å høre uten å belaste tidsbudsjettet og båndbredden for mye.

Jeg vil takke NOLUG og NFF for at de klarte å få Marydee til Norge.

Presentasjonen fra foredraget finnes på NOLUG sine sider. (OBS! Dette er en powerpointfil!)

Et skritt nærmere bibliotekblogg.no?

En av mine gamle drømmer om å sette opp et nettsted for bibliotekblogger har kommet et skritt nærmere. WordPress, for tiden det beste bloggprogrammet har fått en multippelbrukerversjon som gjør det mulig å sette opp MANGE blogger på en server enkelt og greit (se wordpress.com). Så da er det bare å sette igang, få på plass en stor server, installere wordpressMU og invitere bibliotekene til blogging i stor skala og på eget domene. Noen som føler seg kallet? OM det blir noe av Biblab så er dette en prioritert oppgave etter min mening. En tjeneste som Norsk Digitalt Bibliotek kunne sette igang med. Noen som sa nytteverdi og digitalisering av bibliotekene?