Author: Thomas

iPad i biblioteket

Lindås bibliotek er et veldig spennende sted å jobbe nå for tiden. Biblioteksjef Marit Gro Berge leder prosjektet Det skrankelause bibliotek og har fokus på litteraturformidling og et bibliotek som møter brukerne på en ny og mer inkluderende måte. I den forbindelse har jeg fått jobben med å finne teknologi som kan støtte opp under prosjektet.

Vi valgte å gi alle som jobbet mot publikum i biblioteket, bibliotekarer og andre, en iPad hver og fokusere på at de ansatte skal være online og tilgjengelige uansett hvor de er i lokalet.

– Frittgående bibliotekarer
Hovedtanken bak å gi alle som jobber ute i biblioteket iPad var at vi ønsket å være mer “frittgående” og slippe være låst til skranken for å ha tilgang på vårt viktigste verktøy, søk i katalogen og på nettet generelt. I motsetning til bærbare PCer så lar en tavlePC av typen iPad seg holde og bruke uten at det blir klumpete og vanskelig. Takket være trådløst nettverk i hele bibliotekrommet har vi alltid tilgang uansett hvor vi er. Vi ønsket også å berede grunnen for lesing av ebøker blant personalet i biblioteket. Vi ønsket erfaring både med leseopplevelsen og det tekniske med installering og nedlasting. iPad er den mest utbredte platformen for ebøker av multifunksjontavlemaskiner.

– Valg av teknisk løsning – iPad2
Vi valgte iPad2 ut fra en serie med vurderinger. Den første var rett og slett hvilken type maskinvare som passet best til å være med rundt i biblioteket. BærparePCer med tastatur, inkludert nettbøker, ble droppet pga at de i liten grad er mulige å bruke uten å sette seg ned eller ha en flate å sette maskinen på. Når vi først hadde kommet fram til at tavlePCer var løsningen hadde vi valget mellom iPad, Androidbaserte tavlePCer som GalaxyPad og windowsbaserte maskiner som Fujitsu Stylistic. Ettersom jeg har prøvd ut alle tre typer på min forrige arbeidsplass kunne jeg uttale meg om fordeler og ulemper med alle tre. Først eleminerte vi windowsbaserte maskiner som for kompliserte i forhold til behovet og at de var mindre egnet som eboklesere. Så sto det mellom iPad2 og GalaxyTab. Vi ønsket et operativsystem som var trygt og ga personale med mindre erfaring med teknologi muligheten til å prøve seg uten form høye krav om teknisk kunnskap. Jeg mener at Apples iOS leverer dette. For folk med ønske om høyere teknisk kontroll vil kanskje Android være et bedre valg. Den høyeste terskelen var at hver enkelt måtte installere iTunes privat på egen PC og selv opprette konto og legge inn personlig- og kredittkortinformasjon. Vi diskuterte dette på forhånd og det var ingen motstand mot dette. I andre institusjoner kan man enten finne andre løsninger, eller velge f.eks. Android. Vi har og valgt å holde iPad’ene helt utenfor det kommunale nettverket. Disse maskinene logges kun på det åpne trådløse nettverket på biblioteket.

– Installering og opplæring
Vi fikk maskinene første uke i august og har brukt tiden på å lære opp de ansatte i bruk og valg av applikasjoner (apps) vi mener passer best til vår bruk. I første omgang har vi konsentrert oss om å finne nettsider vi trenger å ha rask tilgang til og legge disse som ikoner på hjemmeskjermen. Vi har også begynt å se på ebokapplikasjoner og har lagt inn gratis PDF-baserte bøker i iBooks for å få erfaring med det. Vi startet med Det Leservennlige bibliotek som er utgitt av Nasjonalbiblioteket.

– Praktisk erfaring så langt
Jeg har hatt med meg iPad på to informasjonsvakter til nå. Det har fungert over all forventning. Noen av de som kommer inn på biblioteket tar det tydligvis som en selvfølge at bibliotekaren har informasjonen klar på armen uansett hvor han er i biblioteket, mens andre (spesielt yngre) synes det er kult og kommenterer positivt om at dette var kult. Det har vært befriende å vandre rundt for å finne litteratur og hele tiden ha katalogen tilgjengelig, kunne følge spor og justere underveis, og ikke minst innhente informasjon om tema som ikke er dekket i vår egen samling.
Mange av de ansatte er fortsatt på utprøvingsstadiet når det gjelder å bruke iPad’en mens de er ute i bibliotekrommet, men alle er positive og jobber med opplæring og utprøving. Jeg har vært overrasket over hvor godt egnet iPad har vært i forhold til de behovene jeg opplever som mest tydelige i referansearbeidet.

– Veien videre
Neste steg blir å finne nyttige applikasjoner. Allerede har vi oppdaget at Google Maps er ypperlig til å vise veien når folk kommer for å spørre om hvor institusjoner og adresser er i nærområdet.
Jeg ser og at vi kan bruke iPad’ene aktivt når vi skal formidle ebøker når det engang måtte komme. Da kan vi iallefall vise fram bøkene til de nysgjerrige.
Vi skal ogå skifte biblioteksystem i oktober, fra Aleph til Mikromarc 3. Dette ser vi på som en mulighet til å tilpasse katalogen til mer tavle-vennlig format. Håper vi får en god dialog med BibITS om dette.

Konklusjonen etter to uker er utelukkende positive. Det eneste ankepunktet man godt kan ha til iPad er at hver maskin blir knyttet til en ansatt om man ikke kan opprette institusjonelle kontoer på iTunes. Jeg ser egentlig positivt på dette ettersom det gir de ansatte et sterkere eierforhold til maskinene.

Forvaltning og befolkning på hver sin side av den digitale kløften

I Ukebrevet Mandag Morgen er det en artikkel om hvordan den digitale kløften har gitt seg et uventet utslag. Det handler ikke om fattige og rike, eller velutdannede og analfabeter, nei det handler om vanlige folk og deres “tjenere” den kommunale forvaltning.

Norske kommuner og deres innbyggere befinner seg i hver sin tidsalder når det gjelder bruk av internett og elektroniske verktøy. Kommunene mangler kompetanse og tro på egne kunnskaper, mens et stort flertall av innbyggerne er mer enn klare for å forholde seg til statlige og kommunale etater via internett.

Dette sitatet er innledningen til en artikkel om en undersøkelse ukebrevet Mandag Morgen har fått gjennomført. Min første reaksjon var at dette var en ny variant av den digitale kløften og en svært bekymringsfull en. Norske folkebibliotek er en del av den kommunale forvaltningen, og ikke minst er de på mange måter en digital spydspiss i sin utvikling av tjenster på nettet. Samtidig går det tregt med å utvikle nye og nyttige tjenester. Og her her historien den samme som i resten av kommunenorge, manglende tro og kompetanse…

Podcast fra Norkapp bibliotek

Nordkapp bibliotek har nå produsert sin første podcast. Her er det annonsering av arrangement i anledning nytt bibliotek som blir beskrevet.
Blogg og bibliotek gratulerer med et flott tiltak og vi gleder oss til å høre flere podcast fra Nordkapp. Nå går utfordringen til andre norske bibliotek. Har dere noe dere vil formidle gjennom lydmediet? Podcast er også tema for et av Bibliotek 2.0 verkstedene som blir arrangert av  Hordaland fylkesbibliotek og ABM-utvikling i Bergen.

elinor.nu – elektronisk litteratur i Norden

For alle som synes nye litterære former er spennende er elinor.nu stedet å gå. Her får man en oversikt over og inngang til elektronisk litteratur fra de nordiske landene.

Lanseringen av katalogen er utsatt på ubestemt tid på grunn av tekniske problemer:-( 

Onsdag 15. november førstkommende blir det lanseringsmarkering av den nordiske katalogen over elektronisk litteratur på HF-kantina på Universitetet i Bergen.

OBS! Dette er litteratur som tar i bruk de unike mulighetene den digitale dimensjon gir. Dette er ikke e-bøker i tradisjonelt format, men en ny og unik leseopplevelse.

Adobe Digital Editions

Et nytt ebokleseprogram har sette dagens lys. Adobe Digital Editions er et lite og raskt program som tydligvis har kastet av seg mange av de problemene som tidligere e-bokleseprogram har hatt. Utfordringen blir derfor… HVORFOR? Trenger vi et nytt program som skal vise oss e-bøker? Eller burde vi heller holde oss til nettleseren som vi allikevel har oppe på skjermen mesteparten av tiden, men de utallige fanene med de forskjellige sidene. Ønsket om en “BOK” på skjermen ser ut til å være større hos produsentene enn hos brukerene. Vi venter i spenning på om dette er “the killer app” for e-bøker på vanlige dataskjermer.
Når man ser utvalget av bøker som det er mulig å velge mellom som gratis “prøvesmaking” så er det forstatt skjønnlitteraturen som dominerer, selv om det også er tatt med et par fagbøker (om Adobes programvare). Dette er nok en av feilene fra e-boksatsningens barndom som gjentar seg gang på gang. Hva er e-bokformatet egnet for? Lesing av skjønnlitterære værk, eller faglitteratur, dikt og kortere prosa? Om e-bøker noengang slår igjennom i massemarkedet spår jeg en stor mulighet for online-salg av noveller og dikt som litterære ekvivalenter til en-sangs-kjøp hos iTunes. Tidsskrifter er et annet marked som kanskje har en mulighet, dette følges med spenning.
Programmet er i windows beta (sorry Mac-fans) og som Adobe skriver på nettstedet:

We’re releasing an early Windows beta version now so that you have plenty of time to give us feedback on what’s working for you, and what isn’t. Get it now or browse and download eBooks and digital magazines in our free library. Make reading an experience.

Denne e-bokleseren åpner flere format enn de vi har sett før. Bl.a. OEB, PDF og XHTML, som sannsynligvis vil være de foretrunke format for e-bokpublisering i den forsebare framtiden.
Takk til Bibl.se for tipset.

Oppdatering:  Det ser ut til at Adobes begrunnelse for dette programmet er rettighetshåndhevelse. “Hos oss er ditt åndsverk trygt!” Må innrømme at jeg har sett bedre begrunnelser, og dette tror jeg ikke er et grunnlag for noen stor suksess.

Har prøvd ut ADE på en tavlePC og liker programmet godt i seg selv. God sidegjengivelse, ingen forsinkelse når man blar og et svært enkelt grensesnitt.

How to out-google Google!

Dette var en av mine favorittuttrykk fra Marydee Ojala (redaktør av Online magazine) sitt foredrag i Bergen for to uker siden. Hun gikk gjennom rikets tilstand når det gjelder søking, og viste oss med effektive og enkle midler hvordan vi alle kan bli vesentlig bedre til å søke etter informasjon på nett, og hvordan vi kan posisjonere oss i forhold til den generelle holdningen: “Google finner alt.”

Foredraget fikk jeg tatt opp og skulle ha publisert på Bibliotek 2.0 podcast, men pga tekniske problemer legger jeg fordraget ut som en vanlig MP3 fil, og så får den offisielle podcasten komme når den kommer:-). Foredraget blir delt opp i tre deler slik at det blir mulig å høre uten å belaste tidsbudsjettet og båndbredden for mye.

Jeg vil takke NOLUG og NFF for at de klarte å få Marydee til Norge.

Presentasjonen fra foredraget finnes på NOLUG sine sider. (OBS! Dette er en powerpointfil!)

Search and Research – ny bibliotektegneserie

En ny bibliotektegneserie har sett dagens lys. Search and Research er basert på dagliglivet i et akademisk fagbibliotek og har kommet med 10 striper til nå. Min favoritt så langt er en hyggelig oppsummering av verdiene i et bibliotekarliv:-) Serien har absolutt potensiale, men må jobbe litt mer med timing. Tegnestilen er ujevn og tildels karrikert, men den har også personlighet og sjarme. Konklusjonen blir at jeg tror S&R har fortjent sin plass i bibliotekhumoruniverset.

Ms. Dewey

Fru eller frøken Dewey er navnet på en søkemotor som “underholder” deg mens søket pågår. Den er utrolig treig på selve søkingen, men underholdende mens man venter, første gangen du prøver, etter det blir den stort sett irriterende. Og det som irriterer meg mest er selvfølgelig navnet. Damen er sexy nok, men oppførselen hennes er langt fra det vi kan kalle et referanseintervju/skranke ideal. OG med navnet Dewey må jo dette knyttes til bibliotek.

LibraryThing på norsk!

Det utrolig kjekke bibliotekprogrammet LibraryThing  har nå fått norsk grensesnitt! En fantastisk tjeneste (der norske biblioteksystemleverandører har mye å lære) som egner seg både for  personlige bibliotek og mindre bibliotek av typen menighet, grendaskule, frivillig organisasjon etc. (Noen amerikanske folkebibliotek bruker tjenesten til å vise fram nye bøker på bibliotekets hjemmeside!). Her er det bare å melde seg inn og prøve ut (OBS! Svært avhengighetsskapende for bibliofile:-)) Det hele er gratis for inntil 200 bøker, deretter kan man betale om man ønsker å bygge ut.

Zotero – neste generasjons bibliografiske verktøy i beta!

Zotero – er et kjekt tilleggsprogram til Mozilla Firefox nettleseren (versjon 2.0) som lar deg enkelt bygge opp en bibliografisk database hvor postene hentes direkte fra nettsider når du søker i de fleste typer kataloger og referanselister. Jeg gleder meg til å prøve dette ut og ser på det som et nyttig program jeg tror vil bli til stor glede for forskere og studenter rundt om i høyere utdanning.

Google støtter leseopplæring?

Google har laget et nettsted The Literacy Project i samarbeid med bl.a. UNESCO. Nå kommer 1.000 kroners spørsmålet, hvorfor? Såvidt jeg kan se er dette en portal der man får tilgang til å søke i åpne ressurser om leseopplæring/oppmuntring i de forskjellige Googlemiljøene som finnes, f.eks. Google video, Google scholar og book search, og ikke minst Blogger. Det er altså en avgrensning av tilgang til eventuelt tilgjengelig materiale, f.eks. får man ikke tilgang på YouTube-materiale om samme tema, eller tilgang til fulltekst (slik mange bibliotek tilbyr) på materiale man finner i Google Scholar. Altså, en ny frustrasjonsfaktor heller enn en ny hjelp i leseopplæringen. Etter min mening en tabbe av UNESCO å alliere seg med Google. De kunne helt sikkert laget en egen portal (kanskje ikke med like mye oppmerksomhet, så det er vel en av genvistene ved å alliere seg med Google), og heller gitt en oversikt over tilgjengelig materiale fra alle kilder.

Ledige stilling: Redaktør for Bok og Bibliotek – Takk for innsatsen Chris!

Redaktørstillingen i Bok og Bibliotek er ledig. Chris Erichsen trekker seg fra stillingen etter 6 år i redaktørstolen. Grunnen får du vite i et intervju på Bok og Biblioteks nettsider.

Chris har livet opp i bibliotekmiljøet og fått Bok og Bibliotek opp et par nivå både på innhold og utforming. Han har turd å være kontroversiell, være en utfordrer og ikke minst være en utenforstående som etterhvert har kommet på innsiden uten å miste sitt skarpe blikk. Chris har som redaktør vært en djevelens advokat i en sektor som stadig er i fare for å bli en menighet. At han nå selv ønsker å tre tilbake fra en utsatt post er forståelig. Konflikter og uenighet om Bok og Biblioteks plassering og rolle har vært en tøff belastning, og selv om undertegnede har vært for etableringen av ABM-media, så har jeg også hatt forståelse for Chris’ frustrasjon over hvordan prosessen har foregått.

Nå er snart en epoke i norsk bibliotekpressehistorie over og vi kan gratulere Chris med VEL BLÅST og godt arbeid. Takk for innsatsen for å få inn nye perspektiv og sunn motstand i en alt for homogen sektor! Jeg gleder meg til å se resultatet av hva du måtte finne på videre og takker for godt samarbeid, ikke minst fordi Chris turde å ta i bruk denne bloggen som bidragsyter i et trykt tidsskrift flere å før resten av pressen forsto hva blogger var.

Thomas

Hindrar pappersboken spridning av litteratur? « bibl.se

Et spørsmål som dukker opp i forbindelse med diskusjonen om “the 100 $ laptop” prosjektet er om papirboken er en hindring for spredning av litteratur ettersom spredning av e-bøker ville være så utrolig mye mer effektiv, og forhåpentligvis kostnadsbesparende. I et innlegg på bloggen bibl.se blir spørsmålet tatt opp: Hindrar pappersboken spridning av litteratur?

Min umiddelbare reaksjon er den gode gamle: men hvorfor ikke begge deler? Ja takk, det er flott med bærbare PCer til alle i hele verden, det er flott med e-bøker som kan distribueres uten kostnad og som gir barn i utviklingsland tilgang til lærebøker og andre læringsmuligheter.

MEN er det en realitet at dette løser mange av de problemene som hindrer utvikling i verdens fattigste land idag? Alle er enige i at utdanning er en viktig del av løsningen for de fattige landene, men det er store mangler i den nåværende strategien. F.eks. hvor skal lærebøkene og læremidlene komme fra? Det er tvilsomt at utviklingsland har ressursene til å sette igang egenproduksjon, og da ender vi opp med en ny utdanningskolonialisering hvor barna lærer mer om kongerekken i Storbritannia enn viktige historiske hendelser i eget land og region. Industrilandenes ideologier og underliggende sosiale antakelser og strukturer vil sannsynligvis bli formidlet og tatt opp i land som kanskje har større behov for styrking av egen identitet og kultur. Den kulturelle overkjøringen som dette har et stort potensiale til å bli er en ny form for kolonialisering som kan være vel så ille som den som ble avviklet for 50 år siden. Papirbøkene løser ikke dette problemet på noen måte, et flertall av bøkene også i utviklingsland er produsert i industriland og reflekterer det samme problemet, men det finnes en lokal bokindustri i de fattige regionene og papirbokproduksjon har mange fordeler når det gjelder produksjon, distribusjon, tilgjengelighet og lokal tilknytning som ennå ikke eksisterer for e-bøker og e-læremidler. Så utviklingen av lokale læremidler må på plass parallellt med utrullingen av de billige bærbare PCene. Det har jeg ikke sett noe til hos Negroponte & Co.

Nick Hornby: How to read

Nick Hornby har lenge vært en av mine favorittforfattere. I den engelske avisen Telegraph har han skrevet om det å lese romaner. How to read
er et interessant dykk ned i tankene rundt det å glede seg over det man leser istedet for å føle seg tvunget til å lese trælete litteratur bare fordi “man bør”, noe vi bibliotekarer ofte er ofre for.

Nick Hornby er en som har gitt meg mye leseglede, også når han tar for seg deprimerende tema som selvmord og ensomhet.

Internasjonal bibliotekarrekruttering

I disse IFLAmøtetider er det interessant at det har dukket opp et rekrutteringsnettsted for jobber innenfor Bibliotek- og informasjonsfeltet. Global info jobs er et nettsted der man kan legge ut CV om man ønsker å bli rekruttert, eller kan kikke på jobbmuligheter i andre land. I disse tider hvor det er langt mellom jobbene her på berget er kanskje noen år med erfaring fra andre land et godt alternativ, og kanskje tidene blir bedre også i vår bransje?
For å sitere den amerikanske bibliotekforeningen: Libraries will get you through times of no money better than money will get you through times of no libraries.