Author: Thomas

Bibliotekarappen, hvordan ser den ut?

Etter å ha brukt Mikromarc 3 sitt publikumsgrensesnitt for å søke i bibliotekets katalog på min iPad har jeg ettervert blitt veldig oppmerksom på hvordan dette grensesnittet ikke fungerer på en tavlePC og hvordan jeg skulle ønske at det var. Magnus Enger spurte i en kommentar til forrige post:

Det har vært en del snakk om å begynne å tilpasse deler av Koha til bruk på “mobile enheter”. Hvilke funksjoner ville du prioritert? Hvilke interne funksjoner er det du har savnet mest på iPad’en?

 

Dette er jo et aktuelt og viktig spørsmål i forhold til alle biblioteksystemer, så jeg skal prøve å skrive en generell kommentar. Jeg er ikke i tvil om at Koha kommer til å være det biblioteksystemet som kommer med mobilenhet-funksjonalitet raskest, og kanskje også best. Det blir spennende å se om de andre systemleverandørene tar utfordringen.

1. Fingervennlig grensesnitt.

Dette er den største frustrasjonen med dagens løsning. Jeg må enten zoome ut og inn, eller risikere å trykke på feil lenke. Det er selvsagt mine tykke pølsefingre som er hovedproblemet her, men ettersom evolusjonen hittil ikke har løst dette problemet må jeg sende utfordringen videre til systemleverandørene. Lag tydelige store ikoner, større tekst og mobil/tavle-vennlig format på sidene. Mindre unødvendig informasjon er også et ønske.

2. Bibliotekargrensesnitt

Det vil si et grensesnitt med funksjoner slik vi trenger i hverdagen.

a. Katalog – kunne gå inn og endre katalogdata og eksemplardata. F.eks. har jeg ofte med meg iPad når jeg oppdager at et eksemplar ikke er på hylla. Det hadde vært veldig greit om jeg kunne der og da merke eksemplaret med “savnet”.

b. Reservere – å kunne reservere et utlånt eksemplar mens man står å snakker med bibliotekmedlemmet er god service og tilfredsstiller Ranganathans femte lov: Spar tid for leseren

c. Sjekke status for bibliotekmedlem – ofte så kommer folk og spør om hvilke bøker de har, om vi kan fornye bøkene de har etc. Veldig greit å kunne gjøre det uansett hvor jeg er i biblioteket.

d. Utlån – å kunne sjekke ut en bok på stående for er igjen god service og sparer tid for folk som bruker biblioteket. Dog har ikke dette høyeste prioritet for meg i mitt bibliotek ettersom de fleste nå er godt vant med selvbetjeningsautomaten. Det ville være veldig greit å ha denne på bokbussen og ute på skolebesøk, så det er absolutt en funksjon jeg vil ha med.

4. Skalerbart – selv om iPad klart er den mest populære tavlemaskinen i dag så er det mange alternativer med forskjellige skjermstørrelser og operativsystem, så en mobil-orientert bibliotekar-app må være fokusert på å fungere på alle skjermstørrelser, inkludert mobiltelefoner, og alle operativsystem. En god kandidat for å få dette til er vel HTML5, men det finnes vel folk som har bedre greie på dette enn meg som vil kunne si hva som kan fungere best.

Jeg vil iallefall slå fast at tavle-maskiner er definitivt gode verktøy for bibliotek med et stort potensiale for å lette arbeidsdagen for mange. Det som nok også gjenstår er å finne gode løsninger for å få med seg tavlen rundt om i biblioteket uten å glemme den på bord (slik jeg har en tendens til å gjøre) eller bli for sliten i armene. Her har diskusjonen rundt lunsjbordet gått i retning av skuldervesker, forkle med stor frontlomme, verktøybelte og en liten tralle. Her tror jeg det er viktig at folk får velge løsning selv. Vi har forskjellige behov, kropper og arbeidsformer, og løsningene bør tilpasses dette.

Jeg håper dette kan være med på å dra utviklingen i riktig retning, og ser fram til å diskutere disse spørsmålene med systemleverandørene på Bibliotekmøtet i Stavanger i neste uke.

Hvordan bruker jeg iPad i biblioteket?

Bilde tatt av Erling Bergan i forbindelse med reportasje i tidsskriftet Bibliotekaren
Foto: Erling Bergan, publisert i Bibliotekaren

Jeg har nå hatt en iPad på armen (obs! PDF-fil), mens jeg jobber ute i biblioteket, i trekvart år. Iløpet av denne tiden har det utkrystallisert seg noen mønstre jeg synes det er interessant å se på.

1. Oppslag – det er utrolig greit å bruke iPad til å søke i egen katalog for å verifisere. Dessverre får vi ikke tilgang til biblotekargrensesnittet i Mikromarc 3 på iPad, så jeg må bruke publikumskatalogen. Det er bra nok til å verifisere og sjekke tilgjengelige titler og om titler er inne.

2. Informasjonssøking  – det er særlig to nettsteder som har vært til stor nytte og glede i denne sammenheng. Bokhylla.no har i særklasse vært nyttig når studenter og andre kommer inn og skal ha bøker til oppgaver innen pedagogikk og sykepleie, som er tema vi får mye spørsmål om her i Lindås. Bokhylla har mange av bøkene de trenger som støttelitteratur i semesteroppgaver etc. og mange foretrekker umiddelbar tilgang til webgrensesnittet på bokhylla framfor en bok i handa via fjernlån i løpet av en uke. Spesielt når de bare trenger et kapittel eller en mindre del av en bok.

Jeg har og søkt mye i IMDB.com (Internet Movie DataBase) for å finne filmer som folk bare har vage erindringer om, eller bare husker en skuespiller, eller til og med bare navnet på en rolle i filmen. IMDB er uovertruffen til dette  formålet. Jeg foretrekker IMDBs webgrensenitt framfor IMDB-appen for iPad.

3. Faglitteratur – min egen lesing av faglitteratur har tatt seg opp vesentlig etter at jeg fikk meg iPad. Jeg leser fagtidsskrifter på web, og via Zinio (Bok og Bibliotek) og fagbøker via iBooks og Kindle-appen. Mye litteratur innenfor bibliotekfaget ligger åpent tilgjengelig og kan lasts ned i diverse format (PDF er tydligvis foretrukket) og kan lett legges inn i iBooks eller andre leseapper. Inn i faglitteratur regner jeg også populærkulturelle tidsskrift som SFX og Wired.

Disse erfaringene mener jeg har forbedret min arbeidssituasjon vesentlig. Samtidig ser jeg at det er utfordringer ved det å bruke nettopp iPad i bibliotek. En ren fysisk dimensjon er at selv om  iPad er svært lett, så veier den på armen når du har noen timer på føttene i aktiv vandring rundt i bibliotekrommet. Jeg kunne nok tenke meg en litt mindre versjon som var lettere å få med seg. Det hadde vært interessant å prøve ut et 7″ android nettbrett, eller f.eks. Samsung Note som nok må kalles en hybrid mobil/nettbrett. Håper andre har anledning til å prøve disse ut og kan dele sine erfaringer.

Blogg og Bibliotek 10 år idag

Mobiltelefon anno 2002

Idag, 6. mars 2012 har Blogg og Bibliotek holdt på i ti år. Det har gått opp og ned med publiseringsfrekvensen, men jeg har holdt ut.

Mye har skjedd på ti år, men noen få tema har gått igjen. Ebøker, Nasjonale bibliotekmyndigheter (før ABM-utvikling, nå NB) og spennende prosjekt og ideer.

 

Plan B

De siste ti årene har ebokutviklingen sakte men sikkert utviklet seg til et stort og aktuelt tema. Det eneste som har vært konstant i denne utviklingen er at bibliotekene har sittet i baksetet. Vi har vært prisgitt forlagenes nokså variable velvilje og tildels merkelige krumspring. Dette har vi sett tydeligst i USA hvor siste utfall er forlaget Harper Collins sitt ønske om å begrense bibliotekenes formidling av ebøker til 26 ganger før ny kopi må kjøpes.

Vi ser det også på fagbibliotekfronten der prisene på tidsskrifter har økt samtidig som forlagene presser bibliotekene til å kjøpe store pakker med tidsskrifter av variabel interesse for institusjonen. Dette skjer i en situasjon der universitetenes økonomi er under press.

Dette er ikke et problem bibliotekfolk kan løse hver for seg. Selv ikke Nasjonalbiblioteket vil klare å finne en enkel løsning på forlagenes skrekk for tapte salg pga bibliotekutlån, ønsket om kraftig DRM, foreldede strukturer i bokbransjen etc.

På BetaUB har Ole Husby skrevet noe om fagbibliotekenes situasjon, at veien må gå om Open Access, og at dette må skje i samarbeid med forskerne. Fagbibliotekene har altså en Plan B. Nå gjenstår det en enorm mengde arbeid. Det blir sikkert begått mange feil og korrigeringer i denne prosessen, men fagbibliotekene har iallefall en rimelig god Plan B.

For folkebibliotekene eksisterer ikke en Plan B ennå. Vi har ikke satt oss ned og analysert situasjonen, og sett på utfordringene. Vi har en særdeles variabel gruppe forleggere å forholde oss til. Fra “De tre store”, Gyldendal, Aschehoug, CappelenDamm, til de mange og små med Kagge, Piratforlaget etc. i spissen, felles for de alle er at de er mer eller mindre skeptiske til at bibliotek skal formidle ebøker.

For bibliotek er saken todelt. På den ene siden ønsker vi ebøker til de av våre medlemmer som er interessert, på den andre siden er kopibeskyttelseregimet norske forlag har lagt opp til, og som Biblioteksentralen viderefører gjennom BSweblån, ikke spesielt enkelt å skulle formidle bøker gjennom. Etter å ha veiledet diverse bibliotekfolk som alle var positive, teknologisk rimelig oppegående og ivrige etter å prøve ut ebøker, gjennom en frustrerende registrerings og nedlastingsprosess er jeg langt mer skeptisk til hvordan ebøker vil bli tatt imot hos norske lesere.

På den annen side er jeg imponert over det norske boklesende publikums robuste evne til å takle teknologiske hindre. Det rapporteres at 20.000 ebøker ble kjøpt i 2011. Det er overraskende mange og en god indikasjon på at det er en ganske stor interesse for ebøker på norsk i Norge.

For folkebibliotekfolk er det på tide å tenke på Plan B.

Hva om bibliotekene laget sin egen løsning uten et utall registreringer og innlogginger? Med innhold bibliotekene selv kurerte og bevarte for ettertiden. Hva med en løsning der bøkene var frie og tilgjengelige uten kopibeskyttelse og sperrer? Hva om bibliotekene gikk over fra kunstige begrensninger til det vi egentlig er til for, formidling og organisering?

Jeg tror det er på tide å se på mulighetene istedet for begrensningene. Norske folkebibliotek har idag alt som skal til for å få etablert et troverdig og teknisk oppegående alternativ til den kommersielle ebokløsningen norske lesere idag må forholde seg til.

Det finnes noen spede forsøk som viser at kjernen av kompetanse og vilje fins, noe innenfor biblioteksektoren, som f.eks. bokhylla.no og noe litt utenfor biblioteksektoren som bokselskap.no. Begge deler bærer i seg kimen til det jeg tror må bli biblioteksektorens eget initiativ. Vi må rett og slett bygge opp en felles database med innhold av god kvalitet som er teknisk lett å formidle og som tilfredsstiller alle ønsker om metadata og nye standarder, og legger til rette for enkel og frustrasjonsfri lesing. Vi trenger et “Open Access” prosjekt for folkebibliotek.

Ideelt sett skulle jeg nok ønske at Nasjonalbiblioteket tok tak i dette og fritok oss alle for ansvar, men i realiteten tror jeg det både er mer realistisk og kanskje også best, om alle norske folkebibliotek tok denne saken i egne hender. Utfordringen går derfor til fylkesbiblioteksjefkollegiet, Drammen, Deichman, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På tide å jobbe sammen for et prosjekt som vil løfte og engasjere alle norske folkebibliotek.

Jeg savner allerede biblioteklaboratoriet, som nok burde vært den naturlige instans for den tekniske siden av et slikt initiativ.

Innholdet er det alle sin plikt å gjøre noe med. Alle bibliotek sitter på små lokalsamlinger og materiale som enten har falt i det fri, eller som det er mulig å få tillatelse til å digitalisere fra rettighetshaverene. Om alle norske folkebibliotek digitaliserte ET dokument hver, ville det allerede være flere ebøker enn det som er tilgjengelig gjennom det eneste reelle ebok i bibliotek-tilbudet idag, nemlig Drammen sitt forsøksprosjekt.

Bare så det er sagt, jeg har ingenting imot CappelenDamm og BSweblån. Begge forsøk på modeller for ebokformidling er viktige for å få populære og aktuelle ebøker ut i bibliotekene og jeg synes vi skal kjøpe inn eksemplarer og formidle etter beste evne og økonomi, men folkebibliotekenes ansvar ligger også i alt som ellers ikke vil bli tilgjengelig og som må ha en kompetent formidler for å nå sine lesere.

Jeg vil avslutte med å minne om Ranganathans fem lover for bibliotek:

  1. Bøker er til for bruk
  2. Hver leser sin bok
  3. Hver bok sin leser
  4. Spar tid for leseren
  5. Biblioteket er en voksende organisme

 

Kibano – den nye norske ebokleseplaten

Kibano ebokleseplate
Kibano leseplate

Vi kjøpte inn Kibano på biblioteket så snart den var i handelen. Den første vi fikk inn fikk vi noen tekniske problemer med, men den ble byttet uten noe kluss og den andre vi fikk fungerte som den skulle.

Vi har også kjøpt inn to bøker på digikort.

Førsteinntrykket fra Kibano er at dette er en “billig-leseplate” – ganske høy plastikkfølelse. Samtidig er den akkurat passe stor og lett nok til at den har god “putte i vesken” faktor.

Dette er et hybrid lesebrett som både håndterer rent digitale filer som andre lesebrett og ebøker og lydbøker på digikort.

Skjermen er eblekk og har god oppløsning. Sammenlgnet med Kindle og andre leseplater holder den mål. Den store forskjellen er det store hullet på baksiden til digikortet.

Det er svært lett å sette inn og ta ut digikortet, samtidig som det sitter fast og det føles ikke ut som det er fare for at kortet skal falle ut selv om brettet er i aktiv bruk.

Vi prøde også en lydbok på digikort, og det fungerte utmerket. Kibano har innebygget høytaler som ikke gir noe enormt bra lyd, men det fungerer til nød om man ikke har headset. Med headset blir kvaliteten som i en vanlig digikortspiller eller lydbok på CD.

Når man slår på maskinen så tar den sin tid å starte opp. Deretter fungerer den rimelig greit, men sammenlignet med andre Android-enheter virker den treg. Det tok sin tid før jeg ble vant til hvor raskt den reagerte og det ble noen dobbelttrykk på funksjoner og ikoner som igjen medførte lang ventetid før jeg igjen kunne gjøre noe.

Åpningsskjermen er femdelt. Øverst er det to felt ved siden av hverandre. Kort – der man får opp forside og tittel på digikortet man evt. har i maskinen, 0og Bibliotek, der de bøkene som er lagret på enheten ligger.

Under disse to feltene har du to brede felt som går tvers over skjermen. Øverst ligger Butikk med et utvalg bøker som kan kjøpes online om man er koblet til trådløst nett. Nederst ligger et felt med ikoner for wikipedia, søk, nettleser, oppgradering, innstillinger, FM-sender (kan brukes til å overføre lydbok til bilradio) og Adobe Reader for lesing av PDF-filer.

De to øverste feltene er helt greie. Om man trykker på digikortet kommer man til en ny side der man enten kan sette igang med lesingen eller overføre boken fra digikortet til biblioteket. Dette en svært enkelt, men jeg er usikker på hvor mange ganger man kan kopiere et digikort.

Bibliotektet har oversikt over de bøkene man evt. har lagt til enten ved kjøp online, eller overført fra digikort. Ved trykk på en boktittel åpner boken umiddelbart. Det er tre bøker på åpningsskjermen, for å finne resten må man gå til “vis alle” og få oversikt der.

Butikken er vel kanskje denne leseplatens svakeste side. Det er enkelt å handle, men man må legge inn kredittkortinformasjonen en gang, og så lagres den, uten at det gjøres oppmerksom på dette, og uten at man får anledning til å reservere seg. Det vil si at hvem som helst som har platen kan kjøpe bøker uten begrensninger. Noe jeg ikke synes er veldig heldig.  Når man så har bestemt seg for en bok får man spørsmål om man vil kjøpe den. Så er kjøpet gjennomført, og man går til biblioteket for å finne boken, som så må lastes ned. Diverse feilmeldinger underveis inngir ikke tillit til systemet, og jeg opplever nedlastingen som svært treg. Ikke akkurat opp til gullstandarden for nettbokhandler, nemlig Amazon sin Kindle store. Det inngir heller ikke tillit at kvitteringen man får fra bokhandelen er fra en gmail.com adresse. Egentlig burde det vel være helt greit, mange bedrifter og institusjoner har tatt i bruk gmail som løsning, men da har de som regel en egen institusjonsadresse. Litt pirkete kanskje, men det er med på å skape et litt lite profesjonelt inntrykk.

Den største overraskelsen var at man kan lagre ebøker uten DRM på magnetkortet. Ved hjelp av ebokadministasjonsprogrammet Calibre kunne jeg enkelt overføre en bok både til lesebrettets eget minne, og til det digikortet jeg hadde stående i lesebrettet. Det vil si en ekstra side av digikortets funkjsonalitet.

Totalinntrykket er ikke overveldende positivt. Kibano er treigere og har mindre intuitive prosesser enn andre lesebrett. Digikortløsningen er enkel, men om man først går inn i en bokhandel for å kjøpe et digikort, hvorfor ikke kjøpe en papirbok? Jeg tror ikke jeg ville basert mitt lesebrettkjøp på at andre kan gi meg en fysisk ebok som gave, eller at jeg kan låne bort digikort til andre.

Det gjenstår å se hvor populær Kibano blir. Jeg spurte den lokale Libris-bokhandelen hvor mange Kibano de hadde solgt, og det hadde faktisk solgt 7 stykker i løpet av de to siste ukene av desember 2011. Det vil si at det i utgangspunktet kommer til å være en liten etterspørsel etter ebøker på digikort i vår kommune. Et kjapt regnestykke viser at 7 Kibano fordelt på 14.000 innbyggere blir  0,5 promille. Skulle dette ekstrapoleres til den norske befolkning er det nå 2.500 kibano lesebrett rundt om i befolkningen. Ikke akkurat overveldende og ikke nok til å starte noe stort skred. Det kan jo tenkes at Kibano har solgt vesentlig bedre andre steder. Jeg ser at den er utsolgt i Norli og Libris sin nettbutikk, men at det fremdeles er mulig å kjøpe i bokhandlene. Det står ca. 10 stykker i Libris i Knarvik om noen føler behovet.

 

 

 

Om å bevare ebøker

For to år siden ga Samlaget ut boken Veslebror ser deg av forfatteren Cory Doctorow. Cory har den svært hyggelige innstillingen at alle tekstene han skriver også gis ut som ebøker under en creative commons lisens som gjør at alle som ønsker det kan laste ned og lese bøkene gratis. Dette ser i og for seg ikke ut til å ha skadet salget av bøkene hans, og han har garantert skaffet seg svært mange lesere på denne måten.

Samlaget, ved forlagsredaktør Ragnfrid Trohaug, var svært modige og på oppfordring fra Cory ga de samtidig ut både papirboken for salg i bokhandler og en gratis ebok. Eboken var ikke like tilgjengelig som Corys bøker vanligvis er. Man måtte laste ned en del og sende en epost til forlage for å få resten av boka. Fullt forståelig at de ønsket å få en oversikt over interessen. Nervøsiteten i den norske bokbransjen rundt ebøker er stor og man ønsket nok å sikre seg. Jeg aner ikke hvor stort salget var i Norge, eller hvor stor nedlastingen var, men uansett var det et interessant forsøk fra Samlaget sin side.

Så kommer den litt triste delen av denne historien. Da boken kom ut fikk den et nettsted, en blogg, som skulle engasjere brukerne. Der kunne man også laste ned første del av boka. Veslebrorserdeg.com er i dag domene-nappet av en domenepirat, og går til en svært tvilsom blogg med lenker til porno etc. Ganske ubehagelig for Samlaget, men det ser ikke ut til at oppmerksomheten der i gården er rettet mot fjorårets bøker.

Så nå er det ikke lenger mulig å laste ned eboken fra et offisiellt Samlag-eid domene. Eboka er borte for alle som måtte ønske å enkelt laste den ned. Dette er såvidt jeg vet den første ungdomseboka på nynorsk fra et etablert norsk forlag. Derfor er det også et stykke forlags- og bokhistorie vi snakker om her. Det har altså forsvunnet. Jeg er så heldig å ha hele ebokfilen (PDF) og har nå lagt den ut på denne bloggen. Men dette er heller ikke en permanent løsning, og selvfølgelig burde denne boka ligge i Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no, eller på andre måter bli tatt vare på i et langsiktig perspektiv. Om  tid og krefter tillater vil jeg og prøve å konvertere boken til epub-format som er mer leseplatevennlig.

Her ser vi konturene av framtidens bokbransje og problemstillinger som angår bibliotek. Hvem skal ta vare på de “tapte” ebokfilene? Hvem skal konvertere når formatene blir fornyet og gammel leseteknologi faller fra? Nasjonalbiblioteket er et selvsagt svar på alle disse spørsmålene. Det gjenstår bare et spørsmål, hvem skal formidle disse “tapte” bøkene? Dette er ikke en oppgave Nasjonalbiblioteket virker ivrig til å ta, og vi har jo faktisk institusjoner i hver eneste kommune her i landet som kan ta denne jobben. OM materialet som skal formidles er tilgjengelig over en lenger periode enn to år.

 

Ebøker i bibliotek – et lite skritt videre

Norsk Bibliotekforenings utvalg for ebøker har lagt fram et forslag til prinsipper for ebøker i bibliotek. Dette initiativet applauderer jeg på det sterkeste. Endelig har vi et grunnlag for en diskusjon med bokbransjen. Prinsippene:

  1. Ingen forskjeller mellom utvalget som er til salgs og utvalget som er til låns. Ebøker ment for allmennmarkedet kan også kjøpes inn av bibliotek.
  2. Ingen karantenetid. Når e-boka er til salgs skal den også kunne lånes ut.
  3. Valgfrihet. Bibliotekene må få selv få prioritere hvilke bøker de ønsker å tilby sine lånere.
  4. Plattformuavhengighet. Ebøkene som bibliotekene tilbyr må etterstrebe å kunne leses på så mange tilgjengelige plattformer som mulig.
  5. Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjens standardkrav til kopibeskyttelse.
  6. Ebøker som er innkjøpt i perioden bokavtalen gjelder må kunne lånes ut til en låner av gangen et ubegrenset antall ganger.

NBFs utvalg for ebøker i bibliotek, Oslo, september 2011

For mange i bibioteksektoren kan nok dette føles som selvfølgeligheter, men om man ser seg rundt i Norsk bokbransje og i den store verden, så ser man tydelig at disse prinsippene er under kraftig press. Nå sist fra Amazon sitt forsøk på å starte et abonnementsbibliotek inspirert av Spotify sin forretningsmodell.

Jeg venter i spenning på reaksjonene i bokbransjen på disse prinsippene.

Ebøker i bibliotek – på tide å starte?

Biblioteksentralen venter med å lansere BS-weblån til de kan fylle tilbudet med bøker fra norske forlag og bokskya. Det er en fullt forståelig vurdering, men jeg lurer på om Biblioteksentralen burde tenke om. En av grunnene til at ebøker har blitt en suksess i den engelskspråklige verden er at det finnes veldig mye gratis materiale som en leser kan fylle sitt ebokleseapparat med og dermed få mulighet til å prøve ut uten å risikere så veldig mye. Veien fra å venne seg til å lese på skjerm til å kjøpe ebøker er deretter ganske kort.

For bibliotek tror jeg det på mange måter vil være på samme måte. Om norske bibliotek skal satse på BS-weblån, men må betale full pris fra første ord kan det bli en forsiktig og nølende start for det som skal bli den norske bibliotekebokeventyret.  Hva med å fylle BS-weblån med gratis bøker? Det er nok å ta av. Prosjekt Runeberg og Bokhylla.no er fulle av eldre tekster det er mulig å bruke.

Kjære Biblioteksentralen. Lag en prøveløsning med mulighet til å laste ned ebøker og prøve ut i biblioteket. Da blir det en lavere terskel for bibliotekene å ta det i bruk og det blir lettere å eksperimentere og skaffe seg erfaringern for bibliotekansatte rundt om i landet.

Bokskya er lansert

Bokskya-logo
Dagen har vært full av Bokskya, på twitter, i nettaviser og blogger. Selve lanseringen har vel ikke imponert om man skal tro twitter.

I stedet for å kaste meg over det allerede slaktede viltet, skal jeg se litt på hva som kunne vært gjort anderledes, spesielt om jeg tar på meg bibliotekarbrillene.

For det første ville jeg ikke lansert Bokskya som egen tjeneste/nettsted i det hele tatt. Jeg ville istedet lansert en håndfull nettbokhandler med en felles lagringsløsning. Bokskya er så og si uinteressant før man har kjøpt en ebok og ønsker å lese den.

Det andre er at jeg som kunde bør kunne registrere meg i bokskya i nettbokhandelen, helst så sømløst som mulig, uten å måtte gå omveien om nettstedet www.bokskya.no for så å gå til nettbokhandelen igjen.

Den viktigste tingen jeg ville gjort anderledes er at jeg ville ha rekruttert litteraturens fotfolk, bibliotekarene, lang tid i forveien. Jeg ville ha smørt bibliotekene med gratis leseplater, smakebiter på ebøker, aktiv annonsering og omtale i bibliotekpressen, og ikke minst møtt opp på hver eneste bibliotekarsamling, enten det er biblioteksjefmøter, konferanser som UNG 3.0 eller årsmøter i de mange bibliotekforeningene rundt om i landet. Jeg ville godsnakket med alle, tilbudt opplæring og gjort bibliotekene til rekrutteringssentraler for eboklesere. Først når du har en kritisk masse av lesende mennesker som vil akseptere og kjøpe ebøker kan du regne med å få et fungerende marked. Det er det bare bibliotekene som kan levere. Og da tror jeg ikke at prisen ville spilt en så stor rolle, og ikke minst ville man ha en et vennlig brukergrensesnitt i hver eneste kommune i landet som kunne hjelpe til med tekniske problemer for de som synes dette ble vanskelig (og det gjorde jo tydligvis de fleste). Eirik Newth påtalte at det som manglet var en ebokevangelist, det tror jeg han har helt rett i, og forlagsbransjen kunne ha hatt over 400 evangelister over hele landet om det hadde spilt kortene sine rett istedet for å gå i strupen på bibliotekene.

Og ikke minst, jeg ville ha lansert en bibliotekløsning samtidig med bokhandelløsningen. Det ville senket terskelen for å lese ebøker betraktelig, gitt folk mulighet til å prøve uten å investere større summer. Spesielt om biblioteket også låner ut leseplater.

Slik saken med bokskya og ebokhandlene står nå er vel det mest sannsynlige utfallet at det blir svært lite salg av norske ebøker og forlagsbransjen kan derfor toe sine hender og si “hva var det vi sa.” Jeg ønsker dem lykke til, men tror ikke på noen stor forbedring av situasjonen før de endrer holdning til bibliotek og det bokelskende og bokkjøpende publikum.

P.S. Om man ønsker å selge bøker i Bergen, byen som ikke har det språklige hunnkjønn, bør man droppe merkenavn med a-ending. Jeg spår dårlig salg i vestlandets hovedstad i tiden framover. Men selvfølgelig, her i byen blir den nok hetende Bokskyen uansett.

Ny rapport om ebøker fra kulturrådet

Morten Harry Olsen har skrevet en ny rapport om ebøker (OBS! PDF) for kulturrådet som i stor grad speiler utviklingen siden siste rapport i 2009. Denne rapporten tar i større grad opp bibliotekenes rolle og den har tydligvis blitt langt viktigere enn tidligere antatt. Jeg applauderer Morten Harry Olsen sine konklusjoner om usikkerheten rundt den digitale verdikjeden og behovet for mer kunnskap. Denne kunnskapen må komme fra praktiske erfaringer og det ser ut til at kulturrådet kan spille en sentral rolle i å få det på plass.

Neptunseminaret 2011 – Avslutningspanel

Ettersom Ida Jackson måtte melde sykdomsforfall har foredragsholderne svært sporty stilt opp og tar en avsluttende runde med spørsmål og kommentarer fra salen.

Første spørsmål var til Ove Husby om erfaringene fra EMTACL10. Ole kunne bekrefte at det var en suksess og at det blir en ny konferanse i 2012.

Neste spørsmål fra salen gikk på om vi må gjenoppfinne biblioteket og gi den et nytt navn for å få ressurser og være relevant i framtiden. Åke svarer at nei, vi beholder navnet bibliotek, men åpner opp for nytt innhold og nye muligheter. Om man velger andre navn eller prosjektnavn så bør det reflektere lokale forhold. Kista Idea Lab fungerer lokalt, men ville kanskje ikke funger andre steder.

Ole kommenterer at navnet bibliotek fortsatt står sterkt, og at varianter som læringssenter ikke har samme gjennomslagskraft.

Åke sier at det er mange som er svært fremmede for bibliotek, spesielt i multikulturelle områder som Kista, og at det var bakgrunnen for å bruke navnet Idea Store. Spiller ingen rolle hva det heter så lenge vi leverer tjenestene.

Ole sier at NTNU biblioteket har undersøkt og snakket med dagens studenter. De er ikke mer avansert enn tidligere, men mye mer utålmodige.

Ida – amerikanske studenter bruker ikke epost. Sender meldinger på Facebook og MSN. Epost er for formell kommunikasjon, regninger o.l.

Ole – når vi skulle arrangere EMTACL10 fikk vi mer respons når vi brukte Facebook og Twitter som kommunikasjonskanaler. Det ble også en utilsiktet markedsføringskanal.

Anders Ericsson fra NBF kommenterer at han var i Tower Hamlet i London da Idea Store ble lansert og det var en så stor endring at et navneskifte var på sin plass.

Spørsmål fra salen om dagens elever i videregående skole vil være mer digitale når de kommer inn i høyere utdanning?
Ida Aalen sier at hun tror det avhenger av om lærerene har gitt elevene de gode redskapene i skoletiden. Da kommer de like blanke til universitet og høyskole som tidligere generasjoner av studenter. Men om de blir introdusert til slike verktøy så vil de bruke de.

Spørsmål fra salen: hvilke kanaler skal bibliotek bruke?
Ida: Har holdt foredrag om dette for bibliotek. Bruk twitter for å nå pressen, Facebook for å nå ungdom og voksne.
Åke: man er ikke med med mindre man kommuniserer og blander seg inn i de konversasjonene som pågår.
Biblioteket er ikke på Facebook eller twitter ennå.
Ole: UBIT2010 – kom på Facebook og Twitter – har ikke stor kontaktflate – men der vi skulle ønske at vi lyktes var på It´s Learning.
Ida: Ligg unna It´s Learning! Svært dårlig verktøy. Ny nettjeneste classmate
Ole: Vi vil være integrert i universitetets verktøy slik at vi også er en del av universitetet.

Spørsmål fra salen: Vi etablerte en facebookside for biblioteket – var uforberedt på reakasjonen fra studentene – “dette har dere ikke noe med” (studentene følte seg truet av “voksennærværet” på Facebook)
Skal biblioteket være på Facebook?

Ida: Det er utrolig mange som vil ha Facebookside – det blir for mange ting å følge med på.
Hva er gevinsten med å bli tilhenger av bibliotekets side? Bedre å lage event eller spre informasjon om arrangement.
Åke: Snart er det å ha facebookside like spennende som å si: “Vi har telefon”
Gjennom å agere og konversere så forandrer vi varemerket biblioteket. Mange i privat næringsliv er misunnelige på styrken i biblioteket som varemerke.

Ole: Oppslag i universitetsavisa.no om akademia på Facebook. Anbefalt lesing.

Åke: Facebook groups – bra produkt for mine behov

Neptunseminaret 2011 – Åke Nygren

Kista Idea City/Lab – verdens morsomste og vanskeligste prosjekt

En bygning – et nytt bibliotek – Idea City
Et tilbud – ny måter å jobbe med i bibliotek – Idea Lab

Kista – Nordeuropas Silicon valley – og et av verdens mest mangekulturelle områder.
Sosial og teknologisk tenkning må gå hånd i hånd
Multilingual, multicultural, multitechnological, multinational, multispecial…

Inspirert av Idea Store i Storbritannia

En kulturell møteplass for lesing, læring og overraskende møter.

Biblioteket utvides mot kjøpesenteret og spiseområdene i kjøpesenteret. Kommunikasjonsknutepunkt med T-bane og buss, store arbeidsplasser like i nærheten.

Biblioteket blir og et læringssenter. Skal og inneholde Digital kunst DAC (Digital Art Center)
Samler aktører for å få nye ting til å skje – digitale muligheter og kunst
Biblioteket skal ikke holde på med alt selv. Har ikke kompetanse. Verdifullt å få inn andre aktører. Også for bibliotekets ansatte som møter nye tanker og måter å jobbe på.

Biblioteket skal drive med alkymi – sette sammen ulike elementer for å skape noe nytt

Fokus på historier og fortelling (story telling) – istedet for bøker. Bøker er et av mange middel for å formidle historier.

Nye litteraturformer (Strange Rain for iPad som eksempel) må inn på lik linje med bøker.

Sosial e-lesing – KoboBooks gir mulighet til å dele leseopplevelsen på f.eks. Facebook.

Kan bibliotek støtte sosial lesing?

Det mobile biblioteket? Hvor er biblioteket? @home, @cafe, @metro, + work, in pocket?
Biblioteket der folk er?
Kista – Dekonstruere biblioteket fullstendig for å finne fram til hvorfor vi bygger fysiske bibliotek og hva biblioteket skal gjøre – Bibliotekbygget/rommet er basecamp – men alle steder der bibliotekrelevant aktivitet foregår skal biblioteket være

Mobilt webgrensesnitt for Stockholms statsbibliotek.

Biblioteket må våge mer og ta risker – Kista Idea Lab morsomt nettopp på grunn av risikovilligheten

Biblioteket må ikke ha all kunnskap selv, men være verdens beste på “matchmaking”

Biblioteket kobler seg opp mot andre aktiviteter – f.eks. Kistadloppet (lokalt løpearrangement)

Lokaliseringstjenester (Gowalla og Foursquare) gode til kobling og nye utforskningsmuligheter

Spotysquare – Spotify + Foursquare = lokalisering og musikk

Nordiclabs – samarbeid mellom nordiske biblioteklaboratorier.

#Kistatribe – hashtag for å koble forskjellige uttrykk om Kista – bloggposter, twitter, flickr og fysiske møter

Også rom for de som ikke når opp og fram – biblioteket kan koble og vise vei. Broen over den digitale kløften.

Connecting people – Make people talk