Author Archives: Thomas

Plan B

Posted on by
9

De siste ti årene har ebokutviklingen sakte men sikkert utviklet seg til et stort og aktuelt tema. Det eneste som har vært konstant i denne utviklingen er at bibliotekene har sittet i baksetet. Vi har vært prisgitt forlagenes nokså variable velvilje og tildels merkelige krumspring. Dette har vi sett tydeligst i USA hvor siste utfall er forlaget Harper Collins sitt ønske om å begrense bibliotekenes formidling av ebøker til 26 ganger før ny kopi må kjøpes.

Vi ser det også på fagbibliotekfronten der prisene på tidsskrifter har økt samtidig som forlagene presser bibliotekene til å kjøpe store pakker med tidsskrifter av variabel interesse for institusjonen. Dette skjer i en situasjon der universitetenes økonomi er under press.

Dette er ikke et problem bibliotekfolk kan løse hver for seg. Selv ikke Nasjonalbiblioteket vil klare å finne en enkel løsning på forlagenes skrekk for tapte salg pga bibliotekutlån, ønsket om kraftig DRM, foreldede strukturer i bokbransjen etc.

På BetaUB har Ole Husby skrevet noe om fagbibliotekenes situasjon, at veien må gå om Open Access, og at dette må skje i samarbeid med forskerne. Fagbibliotekene har altså en Plan B. Nå gjenstår det en enorm mengde arbeid. Det blir sikkert begått mange feil og korrigeringer i denne prosessen, men fagbibliotekene har iallefall en rimelig god Plan B.

For folkebibliotekene eksisterer ikke en Plan B ennå. Vi har ikke satt oss ned og analysert situasjonen, og sett på utfordringene. Vi har en særdeles variabel gruppe forleggere å forholde oss til. Fra “De tre store”, Gyldendal, Aschehoug, CappelenDamm, til de mange og små med Kagge, Piratforlaget etc. i spissen, felles for de alle er at de er mer eller mindre skeptiske til at bibliotek skal formidle ebøker.

For bibliotek er saken todelt. På den ene siden ønsker vi ebøker til de av våre medlemmer som er interessert, på den andre siden er kopibeskyttelseregimet norske forlag har lagt opp til, og som Biblioteksentralen viderefører gjennom BSweblån, ikke spesielt enkelt å skulle formidle bøker gjennom. Etter å ha veiledet diverse bibliotekfolk som alle var positive, teknologisk rimelig oppegående og ivrige etter å prøve ut ebøker, gjennom en frustrerende registrerings og nedlastingsprosess er jeg langt mer skeptisk til hvordan ebøker vil bli tatt imot hos norske lesere.

På den annen side er jeg imponert over det norske boklesende publikums robuste evne til å takle teknologiske hindre. Det rapporteres at 20.000 ebøker ble kjøpt i 2011. Det er overraskende mange og en god indikasjon på at det er en ganske stor interesse for ebøker på norsk i Norge.

For folkebibliotekfolk er det på tide å tenke på Plan B.

Hva om bibliotekene laget sin egen løsning uten et utall registreringer og innlogginger? Med innhold bibliotekene selv kurerte og bevarte for ettertiden. Hva med en løsning der bøkene var frie og tilgjengelige uten kopibeskyttelse og sperrer? Hva om bibliotekene gikk over fra kunstige begrensninger til det vi egentlig er til for, formidling og organisering?

Jeg tror det er på tide å se på mulighetene istedet for begrensningene. Norske folkebibliotek har idag alt som skal til for å få etablert et troverdig og teknisk oppegående alternativ til den kommersielle ebokløsningen norske lesere idag må forholde seg til.

Det finnes noen spede forsøk som viser at kjernen av kompetanse og vilje fins, noe innenfor biblioteksektoren, som f.eks. bokhylla.no og noe litt utenfor biblioteksektoren som bokselskap.no. Begge deler bærer i seg kimen til det jeg tror må bli biblioteksektorens eget initiativ. Vi må rett og slett bygge opp en felles database med innhold av god kvalitet som er teknisk lett å formidle og som tilfredsstiller alle ønsker om metadata og nye standarder, og legger til rette for enkel og frustrasjonsfri lesing. Vi trenger et “Open Access” prosjekt for folkebibliotek.

Ideelt sett skulle jeg nok ønske at Nasjonalbiblioteket tok tak i dette og fritok oss alle for ansvar, men i realiteten tror jeg det både er mer realistisk og kanskje også best, om alle norske folkebibliotek tok denne saken i egne hender. Utfordringen går derfor til fylkesbiblioteksjefkollegiet, Drammen, Deichman, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På tide å jobbe sammen for et prosjekt som vil løfte og engasjere alle norske folkebibliotek.

Jeg savner allerede biblioteklaboratoriet, som nok burde vært den naturlige instans for den tekniske siden av et slikt initiativ.

Innholdet er det alle sin plikt å gjøre noe med. Alle bibliotek sitter på små lokalsamlinger og materiale som enten har falt i det fri, eller som det er mulig å få tillatelse til å digitalisere fra rettighetshaverene. Om alle norske folkebibliotek digitaliserte ET dokument hver, ville det allerede være flere ebøker enn det som er tilgjengelig gjennom det eneste reelle ebok i bibliotek-tilbudet idag, nemlig Drammen sitt forsøksprosjekt.

Bare så det er sagt, jeg har ingenting imot CappelenDamm og BSweblån. Begge forsøk på modeller for ebokformidling er viktige for å få populære og aktuelle ebøker ut i bibliotekene og jeg synes vi skal kjøpe inn eksemplarer og formidle etter beste evne og økonomi, men folkebibliotekenes ansvar ligger også i alt som ellers ikke vil bli tilgjengelig og som må ha en kompetent formidler for å nå sine lesere.

Jeg vil avslutte med å minne om Ranganathans fem lover for bibliotek:

  1. Bøker er til for bruk
  2. Hver leser sin bok
  3. Hver bok sin leser
  4. Spar tid for leseren
  5. Biblioteket er en voksende organisme

 

Kibano – den nye norske ebokleseplaten

Posted on by
1
Kibano ebokleseplate

Kibano leseplate

Vi kjøpte inn Kibano på biblioteket så snart den var i handelen. Den første vi fikk inn fikk vi noen tekniske problemer med, men den ble byttet uten noe kluss og den andre vi fikk fungerte som den skulle.

Vi har også kjøpt inn to bøker på digikort.

Førsteinntrykket fra Kibano er at dette er en “billig-leseplate” – ganske høy plastikkfølelse. Samtidig er den akkurat passe stor og lett nok til at den har god “putte i vesken” faktor.

Dette er et hybrid lesebrett som både håndterer rent digitale filer som andre lesebrett og ebøker og lydbøker på digikort.

Skjermen er eblekk og har god oppløsning. Sammenlgnet med Kindle og andre leseplater holder den mål. Den store forskjellen er det store hullet på baksiden til digikortet.

Det er svært lett å sette inn og ta ut digikortet, samtidig som det sitter fast og det føles ikke ut som det er fare for at kortet skal falle ut selv om brettet er i aktiv bruk.

Vi prøde også en lydbok på digikort, og det fungerte utmerket. Kibano har innebygget høytaler som ikke gir noe enormt bra lyd, men det fungerer til nød om man ikke har headset. Med headset blir kvaliteten som i en vanlig digikortspiller eller lydbok på CD.

Når man slår på maskinen så tar den sin tid å starte opp. Deretter fungerer den rimelig greit, men sammenlignet med andre Android-enheter virker den treg. Det tok sin tid før jeg ble vant til hvor raskt den reagerte og det ble noen dobbelttrykk på funksjoner og ikoner som igjen medførte lang ventetid før jeg igjen kunne gjøre noe.

Åpningsskjermen er femdelt. Øverst er det to felt ved siden av hverandre. Kort – der man får opp forside og tittel på digikortet man evt. har i maskinen, 0og Bibliotek, der de bøkene som er lagret på enheten ligger.

Under disse to feltene har du to brede felt som går tvers over skjermen. Øverst ligger Butikk med et utvalg bøker som kan kjøpes online om man er koblet til trådløst nett. Nederst ligger et felt med ikoner for wikipedia, søk, nettleser, oppgradering, innstillinger, FM-sender (kan brukes til å overføre lydbok til bilradio) og Adobe Reader for lesing av PDF-filer.

De to øverste feltene er helt greie. Om man trykker på digikortet kommer man til en ny side der man enten kan sette igang med lesingen eller overføre boken fra digikortet til biblioteket. Dette en svært enkelt, men jeg er usikker på hvor mange ganger man kan kopiere et digikort.

Bibliotektet har oversikt over de bøkene man evt. har lagt til enten ved kjøp online, eller overført fra digikort. Ved trykk på en boktittel åpner boken umiddelbart. Det er tre bøker på åpningsskjermen, for å finne resten må man gå til “vis alle” og få oversikt der.

Butikken er vel kanskje denne leseplatens svakeste side. Det er enkelt å handle, men man må legge inn kredittkortinformasjonen en gang, og så lagres den, uten at det gjøres oppmerksom på dette, og uten at man får anledning til å reservere seg. Det vil si at hvem som helst som har platen kan kjøpe bøker uten begrensninger. Noe jeg ikke synes er veldig heldig.  Når man så har bestemt seg for en bok får man spørsmål om man vil kjøpe den. Så er kjøpet gjennomført, og man går til biblioteket for å finne boken, som så må lastes ned. Diverse feilmeldinger underveis inngir ikke tillit til systemet, og jeg opplever nedlastingen som svært treg. Ikke akkurat opp til gullstandarden for nettbokhandler, nemlig Amazon sin Kindle store. Det inngir heller ikke tillit at kvitteringen man får fra bokhandelen er fra en gmail.com adresse. Egentlig burde det vel være helt greit, mange bedrifter og institusjoner har tatt i bruk gmail som løsning, men da har de som regel en egen institusjonsadresse. Litt pirkete kanskje, men det er med på å skape et litt lite profesjonelt inntrykk.

Den største overraskelsen var at man kan lagre ebøker uten DRM på magnetkortet. Ved hjelp av ebokadministasjonsprogrammet Calibre kunne jeg enkelt overføre en bok både til lesebrettets eget minne, og til det digikortet jeg hadde stående i lesebrettet. Det vil si en ekstra side av digikortets funkjsonalitet.

Totalinntrykket er ikke overveldende positivt. Kibano er treigere og har mindre intuitive prosesser enn andre lesebrett. Digikortløsningen er enkel, men om man først går inn i en bokhandel for å kjøpe et digikort, hvorfor ikke kjøpe en papirbok? Jeg tror ikke jeg ville basert mitt lesebrettkjøp på at andre kan gi meg en fysisk ebok som gave, eller at jeg kan låne bort digikort til andre.

Det gjenstår å se hvor populær Kibano blir. Jeg spurte den lokale Libris-bokhandelen hvor mange Kibano de hadde solgt, og det hadde faktisk solgt 7 stykker i løpet av de to siste ukene av desember 2011. Det vil si at det i utgangspunktet kommer til å være en liten etterspørsel etter ebøker på digikort i vår kommune. Et kjapt regnestykke viser at 7 Kibano fordelt på 14.000 innbyggere blir  0,5 promille. Skulle dette ekstrapoleres til den norske befolkning er det nå 2.500 kibano lesebrett rundt om i befolkningen. Ikke akkurat overveldende og ikke nok til å starte noe stort skred. Det kan jo tenkes at Kibano har solgt vesentlig bedre andre steder. Jeg ser at den er utsolgt i Norli og Libris sin nettbutikk, men at det fremdeles er mulig å kjøpe i bokhandlene. Det står ca. 10 stykker i Libris i Knarvik om noen føler behovet.

 

 

 

Om å bevare ebøker

Posted on by
1

For to år siden ga Samlaget ut boken Veslebror ser deg av forfatteren Cory Doctorow. Cory har den svært hyggelige innstillingen at alle tekstene han skriver også gis ut som ebøker under en creative commons lisens som gjør at alle som ønsker det kan laste ned og lese bøkene gratis. Dette ser i og for seg ikke ut til å ha skadet salget av bøkene hans, og han har garantert skaffet seg svært mange lesere på denne måten.

Samlaget, ved forlagsredaktør Ragnfrid Trohaug, var svært modige og på oppfordring fra Cory ga de samtidig ut både papirboken for salg i bokhandler og en gratis ebok. Eboken var ikke like tilgjengelig som Corys bøker vanligvis er. Man måtte laste ned en del og sende en epost til forlage for å få resten av boka. Fullt forståelig at de ønsket å få en oversikt over interessen. Nervøsiteten i den norske bokbransjen rundt ebøker er stor og man ønsket nok å sikre seg. Jeg aner ikke hvor stort salget var i Norge, eller hvor stor nedlastingen var, men uansett var det et interessant forsøk fra Samlaget sin side.

Så kommer den litt triste delen av denne historien. Da boken kom ut fikk den et nettsted, en blogg, som skulle engasjere brukerne. Der kunne man også laste ned første del av boka. Veslebrorserdeg.com er i dag domene-nappet av en domenepirat, og går til en svært tvilsom blogg med lenker til porno etc. Ganske ubehagelig for Samlaget, men det ser ikke ut til at oppmerksomheten der i gården er rettet mot fjorårets bøker.

Så nå er det ikke lenger mulig å laste ned eboken fra et offisiellt Samlag-eid domene. Eboka er borte for alle som måtte ønske å enkelt laste den ned. Dette er såvidt jeg vet den første ungdomseboka på nynorsk fra et etablert norsk forlag. Derfor er det også et stykke forlags- og bokhistorie vi snakker om her. Det har altså forsvunnet. Jeg er så heldig å ha hele ebokfilen (PDF) og har nå lagt den ut på denne bloggen. Men dette er heller ikke en permanent løsning, og selvfølgelig burde denne boka ligge i Nasjonalbibliotekets Bokhylla.no, eller på andre måter bli tatt vare på i et langsiktig perspektiv. Om  tid og krefter tillater vil jeg og prøve å konvertere boken til epub-format som er mer leseplatevennlig.

Her ser vi konturene av framtidens bokbransje og problemstillinger som angår bibliotek. Hvem skal ta vare på de “tapte” ebokfilene? Hvem skal konvertere når formatene blir fornyet og gammel leseteknologi faller fra? Nasjonalbiblioteket er et selvsagt svar på alle disse spørsmålene. Det gjenstår bare et spørsmål, hvem skal formidle disse “tapte” bøkene? Dette er ikke en oppgave Nasjonalbiblioteket virker ivrig til å ta, og vi har jo faktisk institusjoner i hver eneste kommune her i landet som kan ta denne jobben. OM materialet som skal formidles er tilgjengelig over en lenger periode enn to år.

 

Ebøker i bibliotek – et lite skritt videre

Posted on by
1

Norsk Bibliotekforenings utvalg for ebøker har lagt fram et forslag til prinsipper for ebøker i bibliotek. Dette initiativet applauderer jeg på det sterkeste. Endelig har vi et grunnlag for en diskusjon med bokbransjen. Prinsippene:

  1. Ingen forskjeller mellom utvalget som er til salgs og utvalget som er til låns. Ebøker ment for allmennmarkedet kan også kjøpes inn av bibliotek.
  2. Ingen karantenetid. Når e-boka er til salgs skal den også kunne lånes ut.
  3. Valgfrihet. Bibliotekene må få selv få prioritere hvilke bøker de ønsker å tilby sine lånere.
  4. Plattformuavhengighet. Ebøkene som bibliotekene tilbyr må etterstrebe å kunne leses på så mange tilgjengelige plattformer som mulig.
  5. Biblioteket skal tilfredsstille bokbransjens standardkrav til kopibeskyttelse.
  6. Ebøker som er innkjøpt i perioden bokavtalen gjelder må kunne lånes ut til en låner av gangen et ubegrenset antall ganger.

NBFs utvalg for ebøker i bibliotek, Oslo, september 2011

For mange i bibioteksektoren kan nok dette føles som selvfølgeligheter, men om man ser seg rundt i Norsk bokbransje og i den store verden, så ser man tydelig at disse prinsippene er under kraftig press. Nå sist fra Amazon sitt forsøk på å starte et abonnementsbibliotek inspirert av Spotify sin forretningsmodell.

Jeg venter i spenning på reaksjonene i bokbransjen på disse prinsippene.

Ebøker i bibliotek – på tide å starte?

Posted on by
4

Biblioteksentralen venter med å lansere BS-weblån til de kan fylle tilbudet med bøker fra norske forlag og bokskya. Det er en fullt forståelig vurdering, men jeg lurer på om Biblioteksentralen burde tenke om. En av grunnene til at ebøker har blitt en suksess i den engelskspråklige verden er at det finnes veldig mye gratis materiale som en leser kan fylle sitt ebokleseapparat med og dermed få mulighet til å prøve ut uten å risikere så veldig mye. Veien fra å venne seg til å lese på skjerm til å kjøpe ebøker er deretter ganske kort.

For bibliotek tror jeg det på mange måter vil være på samme måte. Om norske bibliotek skal satse på BS-weblån, men må betale full pris fra første ord kan det bli en forsiktig og nølende start for det som skal bli den norske bibliotekebokeventyret.  Hva med å fylle BS-weblån med gratis bøker? Det er nok å ta av. Prosjekt Runeberg og Bokhylla.no er fulle av eldre tekster det er mulig å bruke.

Kjære Biblioteksentralen. Lag en prøveløsning med mulighet til å laste ned ebøker og prøve ut i biblioteket. Da blir det en lavere terskel for bibliotekene å ta det i bruk og det blir lettere å eksperimentere og skaffe seg erfaringern for bibliotekansatte rundt om i landet.

Bokskya er lansert

Posted on by
6

Bokskya-logo
Dagen har vært full av Bokskya, på twitter, i nettaviser og blogger. Selve lanseringen har vel ikke imponert om man skal tro twitter.

I stedet for å kaste meg over det allerede slaktede viltet, skal jeg se litt på hva som kunne vært gjort anderledes, spesielt om jeg tar på meg bibliotekarbrillene.

For det første ville jeg ikke lansert Bokskya som egen tjeneste/nettsted i det hele tatt. Jeg ville istedet lansert en håndfull nettbokhandler med en felles lagringsløsning. Bokskya er så og si uinteressant før man har kjøpt en ebok og ønsker å lese den.

Det andre er at jeg som kunde bør kunne registrere meg i bokskya i nettbokhandelen, helst så sømløst som mulig, uten å måtte gå omveien om nettstedet www.bokskya.no for så å gå til nettbokhandelen igjen.

Den viktigste tingen jeg ville gjort anderledes er at jeg ville ha rekruttert litteraturens fotfolk, bibliotekarene, lang tid i forveien. Jeg ville ha smørt bibliotekene med gratis leseplater, smakebiter på ebøker, aktiv annonsering og omtale i bibliotekpressen, og ikke minst møtt opp på hver eneste bibliotekarsamling, enten det er biblioteksjefmøter, konferanser som UNG 3.0 eller årsmøter i de mange bibliotekforeningene rundt om i landet. Jeg ville godsnakket med alle, tilbudt opplæring og gjort bibliotekene til rekrutteringssentraler for eboklesere. Først når du har en kritisk masse av lesende mennesker som vil akseptere og kjøpe ebøker kan du regne med å få et fungerende marked. Det er det bare bibliotekene som kan levere. Og da tror jeg ikke at prisen ville spilt en så stor rolle, og ikke minst ville man ha en et vennlig brukergrensesnitt i hver eneste kommune i landet som kunne hjelpe til med tekniske problemer for de som synes dette ble vanskelig (og det gjorde jo tydligvis de fleste). Eirik Newth påtalte at det som manglet var en ebokevangelist, det tror jeg han har helt rett i, og forlagsbransjen kunne ha hatt over 400 evangelister over hele landet om det hadde spilt kortene sine rett istedet for å gå i strupen på bibliotekene.

Og ikke minst, jeg ville ha lansert en bibliotekløsning samtidig med bokhandelløsningen. Det ville senket terskelen for å lese ebøker betraktelig, gitt folk mulighet til å prøve uten å investere større summer. Spesielt om biblioteket også låner ut leseplater.

Slik saken med bokskya og ebokhandlene står nå er vel det mest sannsynlige utfallet at det blir svært lite salg av norske ebøker og forlagsbransjen kan derfor toe sine hender og si “hva var det vi sa.” Jeg ønsker dem lykke til, men tror ikke på noen stor forbedring av situasjonen før de endrer holdning til bibliotek og det bokelskende og bokkjøpende publikum.

P.S. Om man ønsker å selge bøker i Bergen, byen som ikke har det språklige hunnkjønn, bør man droppe merkenavn med a-ending. Jeg spår dårlig salg i vestlandets hovedstad i tiden framover. Men selvfølgelig, her i byen blir den nok hetende Bokskyen uansett.

Ny rapport om ebøker fra kulturrådet

Posted on by
Reply

Morten Harry Olsen har skrevet en ny rapport om ebøker (OBS! PDF) for kulturrådet som i stor grad speiler utviklingen siden siste rapport i 2009. Denne rapporten tar i større grad opp bibliotekenes rolle og den har tydligvis blitt langt viktigere enn tidligere antatt. Jeg applauderer Morten Harry Olsen sine konklusjoner om usikkerheten rundt den digitale verdikjeden og behovet for mer kunnskap. Denne kunnskapen må komme fra praktiske erfaringer og det ser ut til at kulturrådet kan spille en sentral rolle i å få det på plass.

Neptunseminaret 2011 – Avslutningspanel

Posted on by
Reply

Ettersom Ida Jackson måtte melde sykdomsforfall har foredragsholderne svært sporty stilt opp og tar en avsluttende runde med spørsmål og kommentarer fra salen.

Første spørsmål var til Ove Husby om erfaringene fra EMTACL10. Ole kunne bekrefte at det var en suksess og at det blir en ny konferanse i 2012.

Neste spørsmål fra salen gikk på om vi må gjenoppfinne biblioteket og gi den et nytt navn for å få ressurser og være relevant i framtiden. Åke svarer at nei, vi beholder navnet bibliotek, men åpner opp for nytt innhold og nye muligheter. Om man velger andre navn eller prosjektnavn så bør det reflektere lokale forhold. Kista Idea Lab fungerer lokalt, men ville kanskje ikke funger andre steder.

Ole kommenterer at navnet bibliotek fortsatt står sterkt, og at varianter som læringssenter ikke har samme gjennomslagskraft.

Åke sier at det er mange som er svært fremmede for bibliotek, spesielt i multikulturelle områder som Kista, og at det var bakgrunnen for å bruke navnet Idea Store. Spiller ingen rolle hva det heter så lenge vi leverer tjenestene.

Ole sier at NTNU biblioteket har undersøkt og snakket med dagens studenter. De er ikke mer avansert enn tidligere, men mye mer utålmodige.

Ida – amerikanske studenter bruker ikke epost. Sender meldinger på Facebook og MSN. Epost er for formell kommunikasjon, regninger o.l.

Ole – når vi skulle arrangere EMTACL10 fikk vi mer respons når vi brukte Facebook og Twitter som kommunikasjonskanaler. Det ble også en utilsiktet markedsføringskanal.

Anders Ericsson fra NBF kommenterer at han var i Tower Hamlet i London da Idea Store ble lansert og det var en så stor endring at et navneskifte var på sin plass.

Spørsmål fra salen om dagens elever i videregående skole vil være mer digitale når de kommer inn i høyere utdanning?
Ida Aalen sier at hun tror det avhenger av om lærerene har gitt elevene de gode redskapene i skoletiden. Da kommer de like blanke til universitet og høyskole som tidligere generasjoner av studenter. Men om de blir introdusert til slike verktøy så vil de bruke de.

Spørsmål fra salen: hvilke kanaler skal bibliotek bruke?
Ida: Har holdt foredrag om dette for bibliotek. Bruk twitter for å nå pressen, Facebook for å nå ungdom og voksne.
Åke: man er ikke med med mindre man kommuniserer og blander seg inn i de konversasjonene som pågår.
Biblioteket er ikke på Facebook eller twitter ennå.
Ole: UBIT2010 – kom på Facebook og Twitter – har ikke stor kontaktflate – men der vi skulle ønske at vi lyktes var på It´s Learning.
Ida: Ligg unna It´s Learning! Svært dårlig verktøy. Ny nettjeneste classmate
Ole: Vi vil være integrert i universitetets verktøy slik at vi også er en del av universitetet.

Spørsmål fra salen: Vi etablerte en facebookside for biblioteket – var uforberedt på reakasjonen fra studentene – “dette har dere ikke noe med” (studentene følte seg truet av “voksennærværet” på Facebook)
Skal biblioteket være på Facebook?

Ida: Det er utrolig mange som vil ha Facebookside – det blir for mange ting å følge med på.
Hva er gevinsten med å bli tilhenger av bibliotekets side? Bedre å lage event eller spre informasjon om arrangement.
Åke: Snart er det å ha facebookside like spennende som å si: “Vi har telefon”
Gjennom å agere og konversere så forandrer vi varemerket biblioteket. Mange i privat næringsliv er misunnelige på styrken i biblioteket som varemerke.

Ole: Oppslag i universitetsavisa.no om akademia på Facebook. Anbefalt lesing.

Åke: Facebook groups – bra produkt for mine behov

Neptunseminaret 2011 – Åke Nygren

Posted on by
Reply

Kista Idea City/Lab – verdens morsomste og vanskeligste prosjekt

En bygning – et nytt bibliotek – Idea City
Et tilbud – ny måter å jobbe med i bibliotek – Idea Lab

Kista – Nordeuropas Silicon valley – og et av verdens mest mangekulturelle områder.
Sosial og teknologisk tenkning må gå hånd i hånd
Multilingual, multicultural, multitechnological, multinational, multispecial…

Inspirert av Idea Store i Storbritannia

En kulturell møteplass for lesing, læring og overraskende møter.

Biblioteket utvides mot kjøpesenteret og spiseområdene i kjøpesenteret. Kommunikasjonsknutepunkt med T-bane og buss, store arbeidsplasser like i nærheten.

Biblioteket blir og et læringssenter. Skal og inneholde Digital kunst DAC (Digital Art Center)
Samler aktører for å få nye ting til å skje – digitale muligheter og kunst
Biblioteket skal ikke holde på med alt selv. Har ikke kompetanse. Verdifullt å få inn andre aktører. Også for bibliotekets ansatte som møter nye tanker og måter å jobbe på.

Biblioteket skal drive med alkymi – sette sammen ulike elementer for å skape noe nytt

Fokus på historier og fortelling (story telling) – istedet for bøker. Bøker er et av mange middel for å formidle historier.

Nye litteraturformer (Strange Rain for iPad som eksempel) må inn på lik linje med bøker.

Sosial e-lesing – KoboBooks gir mulighet til å dele leseopplevelsen på f.eks. Facebook.

Kan bibliotek støtte sosial lesing?

Det mobile biblioteket? Hvor er biblioteket? @home, @cafe, @metro, + work, in pocket?
Biblioteket der folk er?
Kista – Dekonstruere biblioteket fullstendig for å finne fram til hvorfor vi bygger fysiske bibliotek og hva biblioteket skal gjøre – Bibliotekbygget/rommet er basecamp – men alle steder der bibliotekrelevant aktivitet foregår skal biblioteket være

Mobilt webgrensesnitt for Stockholms statsbibliotek.

Biblioteket må våge mer og ta risker – Kista Idea Lab morsomt nettopp på grunn av risikovilligheten

Biblioteket må ikke ha all kunnskap selv, men være verdens beste på “matchmaking”

Biblioteket kobler seg opp mot andre aktiviteter – f.eks. Kistadloppet (lokalt løpearrangement)

Lokaliseringstjenester (Gowalla og Foursquare) gode til kobling og nye utforskningsmuligheter

Spotysquare – Spotify + Foursquare = lokalisering og musikk

Nordiclabs – samarbeid mellom nordiske biblioteklaboratorier.

#Kistatribe – hashtag for å koble forskjellige uttrykk om Kista – bloggposter, twitter, flickr og fysiske møter

Også rom for de som ikke når opp og fram – biblioteket kan koble og vise vei. Broen over den digitale kløften.

Connecting people – Make people talk

Neptunseminaret 2011 – Ole Husby

Posted on by
Reply

UBIT2010 – Visjoner og virkelighet

Brukte ikke 2.0 begrepet – det var på vei ut.
Likevel handler det om 2.0.

Visjoner skal ha kraft –
Best på nett
Økt synlighet for bibliotekets tjenester
Åpne systemer
Overgang til digitale dokumenter
Linked data
Brukernes premisser og brukernes arenaer
Vi er til for studentene og forskerne
Papirløse kontor
Virtuelle verdener
Kompetanseheving
Nytenking, endringsvillighet

“Vår oppgave er ikke å ta vare på kulturarven – vi er ikke et nasjonalbibliotek”
“skal biblioteket drive med papir? Skal vi hive ut kopimaskinene av biblioteket?”

“Virtuelle verdener har ikke fungert” – Second Life er en flopp.

Det er bedre med 10 skruer løs enn en som sitter fast

Skyer – cloud computing – Google har meg i lomma – og jeg har google i lomma
Sammenblanding av jobb og privat

Bibliotekets forhold til skyene – lavt skydekke – Universitetets IT-tjenester
Drift av egne systemer (Ikke i skyen) er dyrt
Sårbarhet – BIBSYS har alltid vært i skyen! (Det har ikke skjedd uten diskusjoner)

Linked data – ny tenkemåte i bibliotek – slutt på mammutsystem og dublering av data

Går vi mot et sammenbrudd av de store systemene? F.eks. ISBN som har problemer med ebøker og andre varianter av bøker.

Linked data – vi må fokusere på enklere systemer – f.eks. URI – byråkratiløse systemer.

Bibliotekautomatisering – fastgrodde holdninger i biblioteket – holistisk søking –
Avskallingsprosjekter – Søkeprosjektet og eksport til Google
Google og/eller WorldCat?

Bibliotek må bli mer orientert mot kost/nytte tenking.

RDA – Skal erstatte gamle katalogiseringsregler – ennå ikke klare- ingen skjønner hva det er?

Det finnes 10 milliarder MARC-poster i verden. Eller kanskje var det 100 milliarder – Lurer på hva de har kostet? Enn om pengene hadde blitt benyttet på en annen måte.

2.0 – vi går fra passive konsumenter til aktive produsenter

Det handler ikke om teknologi men om kultur!
Holdninger og vaner er bremsefaktorer
Dette kan endres – egen erfaring

Open Access – har ikke vært en del av prosjektet, men ser at det jobbes med dette rundt om i bibliotekene. Problemet for OA er forlagenes profittbegjær og akademisk jåleri

Delingstjenester også en kilde til nyttig informasjon – Wikipedia, YouTube, Flickr

Bør bibliotekfolk ta stilling til deling og produsentkulturen – opphavsrett etc.?

Kommunikasjon
Brukerkontakt – kanaler – prøve ut, leke, evaluere
Effekt – kompetanseheving i egen organisasjon, bevisstgjøring rundt det vi driver med
Bibliotekets nettside – ikke særlig attraktivt, ikke særlig ryddig, ikke særlig besøkt

Ambisjonen om “One stop shop” var ikke mulig å få til – mangler penger og kompetanse
Vi må være tilstede der brukerne våre er. På f.eks. Google NTNU-bib. satser på Google
Slutte å gi brukerne dårlig samvittighet for å bruke google – gjøre egne tjeneste tilgjengelige gjennom google.

Hvor skal brukerne gå først? Ikke til bibliotekets katalog – der finner de ikke fulltekst – google scholar bedre grenesnitt (fulltekst via SFX/Link resolver)

EMTACL10 – vellykket konferanse – skal følges opp i 2012 (EMTACL12 i oktober)

Prosjekterfaringer:
SCRUM – prosjektmetode
Viktig å ha en arena der man kan jobbe med løskrutt
Avgrensning i forhold til andre arbeidsoppgaver og prosjekt har vært vanskelig
Problem med forankringen – ikke vært integrert i organisasjonens virksomhet
Utstyr – lite utstyr – 7 iPhones – storskjerm – 100.000 i utstyr over tre år
Pengebruk – utstyr, Second Life (30.000) – 50.000 eksterne konsulenter (brukerundersøkelse) – mest penger til Linked data – prosessen er satt igang og videreført i andre prosjekt/drift
Frihet fra styringsgrupper og rapportering er bra
Videreføring av kompetanse – kompetanseheving hos prosjektmedarbeidere og i organisasjonen.

Neptunseminaret 2011 – Ida Aalen

Posted on by
1

Jeg har Google – hvorfor trenger jeg dere? Eller: Hvordan jeg ble en digital student.

Studenter tenker på biblioteket på en helt annen måten enn biblioteket tenker på seg selv.
Ida har ikke svarene på hva bibliotekene skal være, men hun har et studentperspektiv som kan være verdt å ta med i hvordan vi utvikler bibliotekene.

“Jeg er ikke en typisk student” – veldig opptatt av å bruke alle muligheter til å effektivisere studiene – eneste som noterte på pc og ikke på papir.

“Jeg er en papirløs student” – Tok lang tid før hun gikk vekk fra tradisjonelle studiemåter. Leste bøker, tok notater på papir og hadde permer med kopier. Brukervennligheten til papir var større enn digitale tjenester.
Word passer ikke til notater og studieadferd – god på linjære tekster, men studier er ikke linjære. Hvordan lenke tanker og konsepter.

“distraksjon” – å jobbe på PC betyr at distraksjoner er veldig lett tilgjengelig. Må ha stor gevinst for å overvinne kostnadene med alle distraksjonene.

“hvorfor gikk jeg over til digitalt?” – Jeg kan skrive samtidig som jeg leser. Kan touch – og kan notere på skjerm samtidig som programvaren har blitt mye bedre. Bruker google documents og Evernote (Anbefales!)
Det finnes hjelp til å styrke selvdisplinen – program som rescuetime – kan blokkere distraksjonsprogram for å fokusere på jobbing.

“men blir jeg en bedre student?” – søkbare notater, som jeg kan sitere fra (klipp og lim og gode kildehenvisninger) – husker konsepter og ideer, men har mindre faktakunnskap fordi kunnskapen er lett tilgjengelig via søk.

Bruker puggelapper (flashcards) – hjelper hukommelse og oversiktskunnskap

Digitalt fremmer samarbeid mellom studenter. Det er ikke teknologien (Ida er ikke teknologideterminist), men at de diskuterte hvordan de skulle jobbe og satte opp spilleregler på forhånd. Enighet om at alle kunne redigere all tekst.

“Sparer penger” – lånte på biblioteket og kjøpte (og solgte senere) – alt hun trenger/notater lagre – kan låne på biblioteket om hun trenger boka omigjen.

“Blir jeg en bedre student av google og wikipedia?” – bruker for å ha oversikt

“Og dette har jeg nesten gitt opp…” – Bilde av bibsys-søkegrensensitt! Først nå som masterstudent har hun følt seg tvunget til å bruke bibliotekets søkegrensesnitt som BIBSYS og litteraturdatabaser.

Foretrakk å bruke Google scholar. Mye enklere å finne det hun trenger.

“Internett er fortsatt i steinalderen!” – Går på biblioteket, skriver av og noterer og laster opp på nettet. Ikke akkurat avansert! Det er mye som kan bli bedre:-)

Hva med de digitalt innfødte? – Bruker datamaskiner mindre enn vi antar. De er ikke avanserte og har ikke høy kompetanse på digitale tjenester, men de har et naturlig forhold til det digitale.

“Skjermtid er ikke nok til å gjøre deg kompetent!” – Det er et stort spekter av aktiviteter som ikke nødvendigvis påvirker hverandre.

“Er vi late? Er vi dumme?” – “Nobody wants to stay a beginner” – Cooper, Reinmann og Cronins “About Face 3.0″
For å bruke bibliotekdatabaser kompetent må man bruke de jevnlig. Det varierer svært for studenter om de kan/gjør.
“Det som ikke brukes glemmes fort.”
Studenter vant til å “fikle seg fram” – leser ikke bruksanvisninger og går ikke på kurs
Lite av hjelpen er kontekstuell! Hjelpen er ikke der nå den trengs.

“Hvordan er det mulig å bruke denne avanserte teknologien når vi ikke gidder å ta oss bryet med å lære oss den?”

Intuitive grensesnitt mangler i biblioteksammenheng
Om folk føler seg dumme når de bruker våre tjenester – da kommer de ikke tilbake og får en negativ holdning til biblioteket.
“Bibliotekarens logikk er like fremmed for meg som programmererens logikk.”

“Er det jeg som skal tilpasse meg, eller dere?”

“Hva er den egentlige jobben?” – “Hva er egentlig ikke en del av jobben?” – Det er vanskelig å skille. For en student er jobben ikke å finne bøker/informasjon –
Hva er jobben? Google emner, kjøpe eller låne bøker, ta notater, organisere notater, gå til forelesning, ses på gamle eksamensoppgaver, skrive semesteroppgave?

Katalogisering er ikke jobben – en maskin kunne gjøre den og frigjøre bibliotekaren til andre oppgaver.

“Futureproof” Se på målene framfor oppgavene når man skal se på hva man skal gjøre i framtiden.

“Datamaskinene gjør jobben, vi gjør tenkningen” – huske, organisere – er datamaskinjobber

“Hva skal jeg så med dere?” Det vet dere bedre enn meg. Jobbet med brukertesting av nettsidene til universitetsbiblioteket i Oslo. Problemene oppsto når brukerne skulle finne noe som ikke hadde med “et hus med bøker” å gjøre.

Vi har intet å frykte…

Posted on by
5

Redaktøren i Bok og Bibliotek beskriver den økende usikkerheten som tydligvis brer om seg i norsk bilbiotekvesen på grunn av ebøkene. Jeg lurer nå litt på den virkelighetsbeskrivelsen. De fleste bibliotekarer jeg kommer i kontakt med er nysgjerrige og interesserte, langt mer enn den jevne borger i Norge. Når ebøkene nå endelig kommer i salg vil jeg vedde på at en stor del av dem blir solgt til nettopp bibliotekarer. Det er også stor forskjell på folkebibliotek og fagbibliotek. For de fleste folkebibliotek er ebøker til en viss grad fortsatt oppfattet som noe nytt og ukjent, mens det i fagbibliotekene har blitt formidlet ebøker i mange år allerede ogbibliotekarene og brukerene er komfortable med og bruker ebøker som en integrert del av hverdagen.

Om vi ser på fenomenet ebøker så oppdager vi ganske raskt at det ikke er et fenomen. Det er for forlagsbransjen ebøker er et fenomen. For bibliotek er det som det har vært de siste 3000 år, “business as usual”

Er innføringen av ebøker som tilbud vesentlig anderledes enn andre overganger i format? Bibliotekene har kommet gjennom skifter; fra leirtavler til papyrus, papyrusruller til codex, og alle nye formater som har dukket opp i historiens gang. Bibliotekene har tatt tak i hvert eneste skifte, organisert, gjort tilgjengelig og formidlet. Til forlagenes og forfatternes store overraskelse og glede. For hvor hadde norske forfattere og norsk forlagsbransje vært uten bibliotek? Muligens et sted med langt færre lesere og langt mindre inntekter? Statsstøtte eller ikke statsstøtte, norske forlag og forfattere er avhengige av bibliotekene for å nå lesere.

Om folkebibliotekene (og spesielt Biblioteksentralen) slutter å dilte etter forlagenes fryktperspektiv på ebøker og heller setter seg ned og ser på hva ebøker er og hvordan de best mulig kan integreres i bibliotekets tjenester, da tror jeg vi kommer langt.

Og vi er så heldige at vi ikke behøver å vente på forlagenes etterlengtede boksky eller digitalbok.no´s hyggelige, men lille, soloutspill. Vi kan sette igang idag, av den enkle grunn at det finnes en stor mengde uorganisert, ikke-vurdert og veldig spennende litteratur på internett. Alt fra hypertekster til tradisjonelle bøker og  berikede multimedieopplevelser.

Deichmanske bibliotek har allerede tatt tak i dette med det flotte Reaktorprosjektet. Her har man invitert skapende ungdom til å selv bidra til biblioteket og samtidig få en arena for både sosial aktivitet rundt skaping og en formidlingskanal. Det finnes mange andre lignende tiltak, alt fra Skrivebua, nyskapende og langt forut for sin tid fra Nordland fylkesbibliotek, til mindre og lokale prosjekt. Felles for de alle var at de åpnet opp biblioteket for kreativitet og skapende aktivitet.

Men folkebibliotekets oppgave tar ikke slutt ved bibliotekets egne servere eller dørterskel. Vi må ut og lete, finne de små og geniale uttrykkene som finns der ute, enten det er blogger eller små dikt. Jeg har ikke ambisjonen om å lage en altomfattende katalogisering av nettet, det toget har gått, men jeg ser på bibliotekarer som talentspeidere og de eneste som har i sitt mandat å faktisk oppsøke kulturelle uttrykk for å samle, organisere og formidle. Den jobben tar ikke slutt med det første og blir stadig viktigere i en æra da frivillig, gratis produksjon av kulturelle uttrykk aldri har vært større.

Drit i forlagene, de har jeg gitt opp for lenge siden. En såkalt kulturell aktør som fokuserer på sine kunder som potensielle forbrytere har lite å hente av respekt fra de samme kundene. Å bryte ned et forhold mellom produsent og konsument som har tatt hundrevis av år å bygge opp er det største feilsteget denne bransjen gjør. For å sitere fra ebokkonferansen Fra trykt til utrykt: “Det eneste vi frykter er piratkopiering”

Om det stemmer kunne forlaga ha vært på lufta med norske ebøker for ti år siden! Det er de ikke! Kundene kommer ikke til å vise større tillit til forlagene  enn de viser tillit til kundene.

For bibliotekene er det bare en ting å si: vi har intet å frykte uten frykten selv. Sett igang og finn gullet på nettet og gjør det til deres eget. Formidle det som blir skapt av framtidens Ibsen og Skram, Sandemo og Loe.

Ebok igjen…

Posted on by
1

Nå har endelig nyheten om Bokskyen kommet til datapressen. Det første oppslaget jeg har sett kom idag i Digi.no. Det er jo et lite skritt i riktig retning, men jeg har hørt det samme så mange ganger før at skepsisen sitter godt festet i ryggmargen. Jeg tror det når jeg ser det. Bokskyen i seg selv ser ut til å være en god ide og jeg er spent på hvordan det vil fungere i min ebokhverdag. Men bokbransjen begynner å få hastverk. Google har lansert Google eBooks, en tjeneste som ser ut til å gjøre det samme som Bokskyen, men med Googles enorme merkevare i ryggen. Hvorfor skal jeg lagre bøkene mine hos Norsk bokbransje heller enn hos Google? Nå får Google nesten et halvt års forsprang på Bokskyen, så får vi se hvordan utviklingen vil gå.

Det mest positive med utviklingen akkurat nå er at det går mot dingseuavhengighet (med unntak av Apple) og man kan lese samme bok på alle leseapparater og skjermer man omgir seg med i hverdagen.

Jeg ser fram til våren og avsløringen av den norske bokskyen, men holder ikke pusten og kommer nok til å bruke Google Ebooks i mellomtiden.

Og nå som katten er ute av sekken. Hvor blir det av informasjon om Bokskyen? Jeg må lenke til en intetsigende side på Den Norske Bokdatabasen som skal stå bak dette, men litt kan de vel skrive på egne nettsider?

Fra trykt til utrygt – den store norske ebokkonferansen

Posted on by
1

Den store Norske Ebokkonferansen (direkte strøm fra konferansen) er vel den beste betegnelsen på to dager i november i Drammen. Buskerud har blitt fylket der ting skjer, og Drammen er hovedkvarteret for et av de mest kreative miljøene innenfor bibliotekutvikling i landet idag.
Nå arrangerer de konferansen fra Trykt til Utrygt som inviterer til den store samtalen om ebøker i Norge. Og samtale har det virkelig blitt. Dette er den første konferansen jeg har vært på hvor alle aktørene på litteraturfeltet er representert, forfattere, bibliotekarer, forleggere og leverandører av tekniske tjenester. Dette skaper en helt annen atomsfære enn jeg er vant til å møte når et bibliotek arrangerer seminar. Det er oppkvikkende og spennende å høre meninger og skarpe tanker fra så mange hold.

Fra Trykt til Utrykt - den store norske ebokkonferansen. Lisens: CC Buskerud fylkesbibliotek

Programmet er godt sammensatt med alle aktører untatt leserne godt representert. Timingen er også svært passende, dagen før konferansen lanserte CappelenDamm både sin nye nettbutikk for ebøker, digitalbok.no, og kanskje viktigst, prismodellen for ebøker som ligger langt under det resten av forlagsbransjen har hevdet var et riktig prisnivå for ebøker. At det er sterke konflikter i forlagsbransjen kom også godt fram under diskusjonen mellom Arve Juritzen fra Juritzen forlag og Kari Spjeldnæs fra Aschehoug forlag. Diskusjonen hadde høy temperatur, men frontlinjen går der den har gått hele tiden, og, lik vestfronten i 1916, det var liten bevegelse og åpenhet å spore. For bibliotekfolk er det kanskje viktigst at den største enigheten, som nesten var rørende sett i lys av resten av diskusjone, at bibliotek må holdes langt unna ebøker i dagens situasjon. Juritzen sa det sterkest: Det er ikke noe problem, for bibliotek får ikke ebøker slik det står idag. Spjeldnæs var forsiktigere i formuleringene, men konklusjonen var den samme. De er begge redde for at ebøker fra bibliotek vil undergrave salget av ebøker. Og det var vel egentlig visa fra både forfattere og forleggere hele dagen. Bibliotek er skumle, de kan kannibalisere salget av ebøker.

Bilde fra debatt mellom Arve Juritzen og Kari Spjeldnæs. Lisens: CC Buskerud fylkesbibliotek

Dagen innholdt også en mer teknisk del, og her var den største overraskelsen skjult. I tillegg til å få presentert Bokhylla.no og weblån fra Biblioteksentralen kom Edmund Austigard, administrerende direktør i bokdatabasen, med noen nye og interessante glimt inn i planene til bokdatabasen. Begrepet bokskyen kom plutselig på alles lepper. Bokskyen er bokdatabasens verktøy for å slå både Apples iBooks og Amazons Kindle i brukervennlighet og platformuavhengighet. Austigard lovet at med bokskyen ville de bøkene du kjøper fra bokdatabasen alltid være tilgjengelig på alle leseplatformer du måtte ønske. Bøkene lagres i et personlig bibliotek som er tilgjengelig på nettet og hvor du kan laste ned til ethvert leseapparad du måtte ønske. Det vil altså være slutt på at du mister ebøkene når apparatene går i bakken eller blir utdatert. Kindle har allerede dette, men det er låst til Amazon sin platform. Bokskyen ser ut til å bli mer åpen, og ikke minst, ser det ut til at det vil være plass til bibliotekenes tilbud inne i bokskyen. Lansering av bokskyen ser ut til å bli på vårparten. Jeg for min del venter i spenning og håper å høre mer og lære mer i månedene som kommer.

Dessverre ser det ut til at forlagsbransjen tviholder på DRM som en nødvendig del av tilbudet om ebøker. Thomas Gramstad fra Elektronisk Forpost Norge (EFN) kalte det en kollektiv psykose og oppfordret forlagsbransjen til åpenhet for nye løsninger på kompensasjon for åndsverk. Problemet er nok at dette vil i større grad berøre forfatterne enn forlagene. Og der har vi kanskje eboksakens kjerne. Forlagene er i ferd med å miste sin definisjonsmakt.

Hvorfor drar jeg på Internet Librarian International i London?

Posted on by
1

Bortsett fra at det alltid er gøy å dra til London, så er det noe helt spesielt med denne konferansen. Foredragene er en dynamisk miks av praktiske erfaringer og inspirerende innblikk i framtidens muligheter. Men aller mest så er det folka, alle dynamiske, kule, morsomme og spennende bibliotekarer man kan treffe. I år er det 37 nordmenn, flere enn noen gang før, så ryktet har nok spredd seg om at dette er konferansen å dra til. Jeg sitter omgitt av australske, norske, danske, nederlandske og engelske bibliotekarer. Vi venter på at første hovedtaler skal komme igang. En kryptisk tittel henger på lerretet: There is nothing outside the cow. Hovetaler er filosofen Robert Rowland Smith. Jeg ser fram til en morsom og inspirerende time.

En reise i tid og sosiale media – foredrag i Førde

Posted on by
5

Jeg har holdt foredrag for bibliotekarer i Sogn og Fjordane idag. Det var veldig hyggelig å treffe alle flotte bibliotekfolk i det norske fylket som ligger mitt hjerte nærmest (beklager Hordaland, men det var i Sogn og Fjordane jeg fikk min første bibliotekjobb og ble kjent med det virkelige Norge:-))

Jeg laget en presentasjon i et nytt format for meg. Prezi, hvor fokus er på helhet og en mer naturlig navigering mellom deler av presentasjonen. Delig å være fri fra powerpont. Døm selv, er dette bedre?

En reise i tid og sosiale media on Prezi

En Kindle i huset

Posted on by
2

For en måned siden fikk jeg en Kindle i huset. Den kom på plass takket være min arbeidsgiver og jobben min blir å bruke, evaluere og legge fram en vurdering i løpet av høsten. Det kan spares mye penger og miljøkostnader  på trykksaker om en leseplate kan erstatte kompendier og lærerutdelte kopier

.

Jeg bestilte den nye Kindle DX (den store) en tirsdag morgen, med beskjed om at den ville ankomme i løpet av 5-10 dager. To dager senere hadde den ankommet mitt ringe bosted. Selve oppakningen var en glede i seg selv. Som gammel apple-fan har jeg vendt meg til at det å pakke opp et nytt produkt skal være en estetisk opplevelse i seg selv. Det var også oppakningen av Kindle´n. (Skulle ønske vi fant et godt norsk navn som ligger bedre i munnen).

Da den vel var pakket opp og beundret, matt grå farge og aluminiumsrygg og vesentlig penere enn de gamle beige kindlene, var det på tide å starte vidunderet for å prøve ut skjerm og funksjoner. Hovedinntrykket er svært positivt. Kindle´n var allerede satt opp med min amazon.com konto rett fra esken og jeg kunne gå rett igang med å kjøpe bøker. Ettersom jeg allerede hadde kjøpt kindlebøker for lesing på min android-mobiltelefon og iPod touch kunne jeg laste ned disse direkte uten å kjøpe noe nytt innhold. Den innebygde mobilnettforbindelsen var rask og det var ingen lang ventetid før jeg satt og koste meg med mitt siste innkjøp.

Etter to dager med lesing var det på tide å prøve ut hvilke andre typer innhold enn Amazon sine egne format jeg kunne lese. Det første jeg prøvde var å laste ned en PDF fra bokhylla.no, dvs. en norsk bok scannet av nasjonalbiblioteket. Nedlasting og oveføring var så enkelt at jeg nesten ble litt overrasket. Jeg lastet ned Sven Moren, Den store tømmerdrifta, og var positivt overrasket over hvor bra den boken så ut på skjermen. Både skrift og illustrasjoner var behagelig å lese. Det var også mulig å søke i teksten.

Jeg prøvde så ut forskjellige dokumenttyper, PDF går rett inn og blir tilgjengelig, mens epub-filer må konverteres, jeg bruker ebokprogrammet Calibre og er svært fornøyd med hvor enkelt det fungerte. I tillegg til vanlige ebøker har jeg lastet ned tidsskrift i PDF og lydbøker. En lydbok fra Audible lot seg lett legge inn og ble uten problemer avspilt. Jeg måtte bekrefte min audible-konto og så var den saken klar. Høytalerene på Kindle´n er helt brukbare til å høre lydbok, men det sluker batteri og jeg mistenker at avspilling via høretelefoner vil fungere bedre.

Noe som virkelig vekket min nysgjerrighet var den berømte/beryktede text-to-speech funksjonen som gjør det mulig å høre tekster lest av en datagenert stemme. Det fungerte over all forventning. En smule mekanisk stemme leste opp teksten (kun på engelsk) og det var helt forståelig om noe monotont. Jeg oppdaget fort at enkelte av bøkene jeg hadde kjøpt var sperret for denne funksjonen, men det er jo forleggere og forfattere sin sak.

Etter en måned med Kindle i sekken er konklusjonen fra min side helt klar. Dette blir et fast inventar i mitt tekniske oppsett av nødvendige dingser for reise og jobb. Og jeg har erfart noe som de fleste Kindleeiere har, man kjøper flere bøker når de er SÅ lett tilgjengelige. Det er kanskje tilfeldig, men flere av mine favorittforfattere utgir nye bøker i høst, og nå er ventetiden på en ny bok redusert til sekunder framfor uker.

Morten Harry Olsen og kundefokus

Posted on by
3

På Bok og Bibliotek sitt nettsted skriver Morten Harry Olsen om overdrevet kundefokus og faren ved å anta et behov for ebøker som ennå ikke er der, eller slik tolker jeg iallefall Morten. Jeg fikk mange tanker i hodet samtidig når jeg leste dette innlegget. Såvidt jeg husker var det få eller ingen som hevdet at det var et stort behov for film på biblioteket dengang, på sent nittenåttitall, da to bibliotek startet utlån av de første filmene på VHS. Dette var en satsing på en trend visjonære bibliotekarer så i samfunnet rundt seg. Det kom stadig flere videospillere i hjemmene, og det var et stadig økende tilbud av videofilmer. Noen tok ansvaret, slik biblioteklovens paragraf en krever, og utvidet bibliotekets tilbud med aktualitet og kvalitet. Dengang var det mange som mente det samme som Morten, det er ikke nødvendig å satse på film, det er usannsynlig at det blir noe stort behov for film i bibliotekene. Idag er det få eller ingen som hevder at film ikke er en del av et godt bibliotektilbud.

Reaksjon nummer to var å tenke på hvem Morten Harry Olsen egentlig taler for. Han har de etablerte og publiserte forfatternes interesser som hovedmotivasjon for det han skriver. Han har egentlig ingen interesse av at bibliotekene blir en del av den nye medieøkologien som nå ser ut til å vokse fram. Bevaring av etablerte strukturer og støtteordninger er forlagene og forfatterenes felles kamprop.

Hvor skal bibliotekene stå oppe i alt dette? Vi har en svært viktig rolle. Vi må gjøre som de visjonære på åttitallet og studere utviklingen, som peker i retning av at stadig flere leseinnretninger blir kjøpt og kommer på markedet. Morten mener at iPad og Kindle ikke er noen massefenomen, det er etter min mening alt for tidlig å si noe om dette, men uansett er mobiltelefonen definitivt et massefenomen. Mobiltelefonen er også en leseinnretning. Det kommer også stadig flere elektroniske tekster på markedet. Jeg ser iallefall en klar trend det er lurt å studere og prøve ut løsninger for.

Morten sørger over forfallet i kvalitet og mener tydeligvis at kun et forlag kan supplere kvalitet i tekster. Her blir det selvsagt spekulasjon fra min side, men det ser ut til at på stadig flere områder kommer kvalitetskontrollen fra en stor masse framfor fra enkelte eksperter. Det vil si at en bok i framtiden kan bli til i en dialog med en større masse lesere framfor i dialog med en enkelt forlagsredaktør. Det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, og resultatene vil bli forskjellige, men å hevde at det ikke finns flere veier til gode tekster er etter min mening sneversynt.

Bibliotekenes primære jobb i årene framover blir å sørge for at de som ønsker å få tilgang til informasjon og kulturuttrykk finner det de leter etter, får veiledning i å både finne og bruke når de trenger det og kan konsumere det de ønsker uten unødvendige hindringer og begrensninger pålagt av en tredjepart som setter egne økonomiske hensyn framfor kulturbrukerens tilgang. Selvsagt er de i sin fulle rett til å sette sin egen agenda og hevde sine interesser. Men da må de også tåle at bibliotekene hevder bibliotekbrukernes interesser.

Ved å hevde at bibliotekene må passe seg for å kaste seg over en “trend” som kanskje ikke kommer til å bli så stor gjør Morten seg til talsmann for de som ønsker å stikke hodet i sanden og helst foretrekker at alt dette nye går over av seg selv. Jeg skal være enig med Morten i en ting. Majoriteten av de som idag kjøper bøker, bedrestilte, bedreutdannede, bedrebemidlede kvinner over 40 neppe er de som er primærmålgruppen for ebøker, og siden majoriteten av norske forfattere har nettopp denne gruppen som hovedinntektskilde, så er det vel ingenting å si på at de føler seg temmelig trygge på at papirboken fortsetter sitt hegemoni en god stund framover. Så, om målet for forfattergjerningen er trygghet og en stadig krympende leserkrets, så er det vel bare å si takk for følget og lykke til videre. Vi i bibliotekene har tenkt å ta en annen vei.