Lenker av Nuruddin Farah

Eit av lesemåla mine i år er å lese minst to bøker frå kvar verdensdel. Det er slikt som skjer når ein hiv seg på utfordringar på nettet. Lenker av Nuruddin Farah foregår i Somalia, eit land eg ikkje kan så alt for mykje om og definitivt ikkje har lest skjønnlitteratur frå, så då passa den godt inn. Nuruddin Farah har også vunne masse litterære prisar og fleire gonger blitt nominert til Nobelprisen i Litteratur.

Tittel: Lenker
Forfattar: Nuruddin Farah

Forlag: Aschehoug
Sider: 397
Først publisert: 2004

Sjanger: Mainstream
Terningen landa på: 3

Eg må innrømme at eg sleit fælt med denne. Oppstylta språk er førsteinntrykket, og det er eit inntrykk som heldt seg utover i boka. Eg veit ikkje om dette er mest forfattaren eller omsetjaren sin feil, ei god blanding mistenker eg etter ein kikk i ei engelskpråkleg utgåve, men språket stiller seg som ein solid vegg mellom meg og opplevinga. Kanskje nokon som er vaksne opp i ein akademikarfamilie på Oslo vest vil få det mindre i halsen enn eg gjorde, tydeligvis er mange kritikarar meir glad i den enn eg er iallfall.

Eg likar heller ikkje den norske tittelen. Den engelske tittelen “Links” gjer meg mange fleire assosiasjonar enn det norske “Lenker” har ein tendens til å gjere. Eg føler nok at ord som “kjeder”, “forbindelser” eller “koblinger” betre ville uttrykt det vide i den engelske tittelen, og det faktiske innhaldet i boka.

Til tross for at eg aldri vart riktig fanga av denne boka så fullførte eg den, mest fordi eg hadde lyst til å få innblikk i det absurde livet i eit borgarkrigsherja land. Så, for meg var dette ei interessant bok, men ikkje ei bok eg blei glad i på nokon som helst måte.

Boka er den første i ein trilogi. Eg veit ikkje om eg kjem til å lese dei neste, “Knuter” og “Knokkelkors”, men det blir iallfall ikkje i norsk språkdrakt.

2013 Reading Ambitions – Quarterly Update

reading_cat_by_haifischmaedchen-d5bn0nl

By haifischmaedchen, shared under CC BY-NC-ND 3.0.

After 6 months this is the status for my 2013 reading goals:

  1. I’ll read at least 52 books in 2013. This include graphic novels, short story collections and non-fiction books.
    I’ve read 32 so far, so I’m well ahead of schedule.
  2. I’ll read at least 52 short stories (novellas, novelettes, short stories) in 2013.
    I’ve read 15 so far. I guess this means I’m a quite a bit behind, but I’m not worried. There’s a few long flihts coming up soon, and a little short story reading planned. 
  3. I’ll read at least one book from each continent and at least one set in another world, another planet or in space.
    I’ve joined this challenge where I have to read two from each continent and so on, so my ambitions have doubled. So far Europe, Asia, Africa and the out-of-this-planet ones are done. North-America, South and Latin-America and Oceania/Antarcica are still to do.
  4. I’ll read the winners (novels) of the following awards:
    The Man Booker Prize (shortlist are presented in early September, winner announced mid-late October)
    The Lambda Literary Awards – SF/Fantasy/Horror (Green Thumb, Tom Cardamone) and Lesbian Fiction (The World We Found: A Novel, Thrity Umrigar). Maybe Lesbian Mystery (Ill Will, J.M. Redmann) too, we’ll see. – Haven’t read any of them yet.
    The Spectrum Awards (usually announced in November)
    The Hugo Awards (presented at WorldCon, Aug.29th.-Sept.2nd. 2013)
    The Nebula Awards2312 by Kim Stanley Robinson – Haven’t read it yet.
    I’ll have to wait and see who wins the other prizes.
  5. I’ll read at least 3 non-fiction books.
    I’ve read 2 so far, so this looks good.
  6. I’ll try not to let Mount-TBR grow any bigger than it already is.
    This one is a total bust. Sigh!
  7. I’ll blog about the books I consider worth it.
    I’ve done that. Just one in my “to-blog” pile at the moment.

Sunday Stills – Sunrises or Sunsets

On this blogs it’s sunsets, for two main reasons.

1. We aren’t morning persons, and even when we’re up earlyish for work, at this time of the year the sun is up way before we are. Today the sun rises at 04:10 and sets at 23:09 in Bergen.
2. We have a west-north view, and we get spectacular sunsets.

I’m sure there’s lots more sunsets, and quite a few sunrises to see on the blogs of the other participants of Sunday Stills.

So here goes, a few sunsets from the last three weeks:

My niece Gørild took this with my camera on May 31st.

My niece Gørild took this shot too, just 24 minutes after the other one. My contribution has been to crop it and get rid of some lense distortion in Lightroom.

On Monday we had clear blue skies. I took an orchid outside, sprayed some water on the buds and had some macro fun. You can see the sunset through the drop and the actual sun is the bright half-circle at the bottom of the picture.

Another shot from the same session. My friends have said it reminds them of the monster in Alien and the “Eye of Sauron” in Lord of the Rings. Very cozy all…..

Thursday was miserable with lots of rain and I certainly didn’t expect much from the sunset. I’m glad I looked outside at the right moment. The ship looks like it’s being chased southwards on the fjord by the clouds behind it.

Last night I discovered the waxing moon floating along in skies lit in sunset pink. It was taken around 40 minutes after the actual sunset, but on 60,39° N sunset goes on most of the night around midsummer.

 

 

 

 

Heaven

Denne ungdomsboka har eg hatt liggande heime ei god stund før eg fekk lest den. Godt at eg endeleg tok meg saman.

Tittel: Heaven
Forfattar: Christoph Marzi

Forlag: Mangschou
Sider: 379
Først publisert: 2009

Sjanger: Fantasy og kjærleik
Terningen landa på: 5

David Pettyfer jobber i en bokhandel i London. En kveld da han skal levere en pakke til en kunde, tar han snarveien over hustakene. Der finner han Heaven, ei ung jente som har fått hjertet sitt skåret ut av kroppen av to menn.

Dette er ei veldig bra ungdomsbok. Den er spennand med mange uventa hendingar. Når forteljinga tek til har delar av himmelen over London vore sakna i mange år, og det er interessant og spennande å vere med og finne ut kvifor og korleis himmelen kan komme tilbake. Alltid kjekt med fantasybøker som overraskar meg.

Eg likar både David og Heaven, dei er begge ressursfulle ungdommer frå uvanlege, men også forskjellige bakgrunnar. Romansen deira er truverdig og ikkje alt for klissete. Det er også ein del andre interessante personar i boka, spesielt skulle eg gjerne treffe igjen bokhandlararen som David jobbar for. Mannen som kutta ut hjarta på folk og som hadde døde menn som selskap var ikkje noko behageleg kjennskap. Snakk om ekkel type. Byen London er også viktig i handlinga, heldigvis.

Boka er faktisk ganske skummel. Trur eg ville synast at ei filmatisering var for skummel, men i bokform taklar eg det greit.

Eg veit ikkje om denne boka er enkeltståande eller meint som byrjinga av ein serie, men det er nokre lause trådar som kan tyde på at iallfall nokre av personane kan dukke opp i ei seinare bok. På tysk har denne boka undertittelen “Stadt der Feen” og eg ser at det no kjem ei ny bok som heiter “Memory: Stadt der Träume“, og eg tippar at dei iallfall har nokre få felles personar. Det kan godt hende eg les den og, iallfall dersom den får like gode omtalar som Heaven.

Omsetjinga er heilt grei, utan å merke seg ut på nokon måte.

Sunday Stills – Sky

Our never ending skies, around here and many other places.

For me this turned out to become a mix of new pictures and archive ones. Hope you enjoy them.

The moon over last weeks outdoor concert.

Puffy clouds

Puffy clouds in the north-east.

A familiar sight in our sky: airliner on approach to Bergen Airport, Flesland.

More puffiness. That dot in the middle never developed into anything to worry about. They usually don’t around here, we’re definitely not anywhere near tornado areas.

Sunsets though, we can do sunsets. The focus is supposed to be sky this week, but I needed to show the fjord too.

 

Full moon.

Flying through space. New moon with thin cloud veil back in March.

Comet PanSTARRS over Askøy

Comet PanSTARRS made its one and only visit ever to our solar system this winter. You can see it a little over half-way up in the sky. It was great fun getting photos of it. My camera and I spend a lot of time freezing outside for a few evenings.

 

 

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekarDenne boka går som ein bitteliten farsott på norske bokbloggar for tida. Det var ikkje meininga å bli “in”, det berre skjedde. Men for ei søt lita bok å la det skje med!

Tittel: Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar
Forfattar: Bjørn Sortland

Forlag: Piggsvin
Sider: 205
Først publisert: 2012

Sjanger: Kjærleik, m/bittelitt krim
Terningen landa på: 5

Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar er ein roman om ugifte Ivar. Han er både fundamentalist og ekstremist. Ikkje berre trur han på den absolutte kjærleiken, han trur på ekteskapet også. Kosta kva det kosta vil.

Først tittelen: Den er jo berre så utruleg søt. Samtidig så er eg bibliotekar og rødma litt då eg sette denne på utstillingshylla på biblioteket mitt. (Det hjelpte jo heller ikkje at dama på framsida er ganske så sexy.)

Heile boka er igrunnen ganske så nusseleg (eg prøver no desperat å unngå å bruke “søt” for tredje gong), sjølv dei litt nifse bitane mot slutten. Det er både morsom og litt vemodig å lese om einsame kjærleiks- og ekteskapssjuke Ivar og måten han prøver å nærme seg Sonya på. Når ein er så erfaringsfattig på damefronten som Ivar er, så blir alle inntrykk veldig sterke. Og det er jo heller ikkje slik at Sonya kjem utan ei fortid.

Dette er inga lang bok, faktisk så er den mykje kortare enn talet på sider kan tyde på. Kapitla er korte, på 2-5 sider og boka er krydra med Øyvind Torseter sine herlige små skissar. Den har heller ingen lett forutsigbar historie. Ein trur ein veit kva som vil skje, men det stemmer ofte ikkje.

Gode greier!

Sunday Stills – One Subject

This week we’re taking pictures of one subject for Sunday Stills, look at what the other participants have been doing.

My subject is the concert Murmurations with German Phase7 and some local musicians, singers and dancers. It was an outdoor concert at Festplassen in Bergen, arranged by Bergen International Festival. Great show!

Oh, and the stars above the stage in some of the shots aren’t stars, they’re flying stage lights. All of them equipped with four little propellers. Very cool and looked great too.