Sunday Stills – Shorelines

We’ve been travelling lately, and seen several shorelines. Today, from Vangsvatnet at Voss.

Voss is well known for skiing and the annual Ekstremsportveko (Extreme Sport Week) with participants from all over the world. About 14500 people lives at Voss and they probably have more olympic and world championship medals pr. person than anywhere else in the world. As of January 2012 athletes from Voss had won 87 gold medals, and at least as many silver and bronzes. Voss is a nice place to visit at any time of year. Today, at one of the local cafes, the table next to me spoke a heady mix of Norwegian, Swedish and English. At the next table over it was Norwegian and Italin. And this is considered the low season. 🙂

Voss kulturhus by Vangsvatnet

Voss Culture House by the shores of Lake Vangsvatnet. Inside you’ll find the Voss public library, the local cinema and Voss Culture School.

The patrons and staff of Voss Public Library has a great view of the shoreline.

The patrons and staff of Voss Public Library has a great view of the shoreline.

2013 Reading Ambitions – Quarterly update

reading_cat_by_haifischmaedchen-d5bn0nl

By haifischmaedchen, shared under CC BY-NC-ND 3.0.

I’m late with this, but…. After 9 months this is the status for my 2013 reading goals:

  1. I’ll read at least 52 books in 2013. This include graphic novels, short story collections and non-fiction books.
    I’ve read 42 by the end of September. Still looking good.
  2. I’ll read at least 52 short stories (novellas, novelettes, short stories) in 2013.
    I’ve read 22so far. I guess this means I’m a quite a bit behind, but I’m still hopeful.
  3. I’ll read at least one book from each continent and at least one set in another world, another planet or in space.
    I’ve joined this challenge where I have to read two from each continent and so on, so my ambitions have doubled. So far Europe, Asia, Africa, North-America and the out-of-this-planet ones are done. South and Latin-America and Oceania/Antarcica are still to do.
  4. I’ll read the winners (novels) of the following awards:
    The Man Booker Prize (shortlist are presented in early September, winner announced mid-late October) – The Luminaries by Eleanor Catton. I have it on my Kindle, but haven’t started it yet.
    The Lambda Literary Awards – SF/Fantasy/Horror (Green Thumb, Tom Cardamone) and Lesbian Fiction (The World We Found: A Novel, Thrity Umrigar). Maybe Lesbian Mystery (Ill Will, J.M. Redmann) too, we’ll see. – Haven’t read any of them yet.
    The Spectrum Awards (usually announced in November)
    The Hugo Awards (presented at WorldCon, Aug.29th.-Sept.2nd. 2013) – Redshirts : a novel with three codas by John Scalzi. Read it sometime last year. Good fun.
    The Nebula Awards2312 by Kim Stanley Robinson – Haven’t read it yet.
  5. I’ll read at least 3 non-fiction books.
    I’ve read 2 so far, so this looks good.
  6. I’ll try not to let Mount-TBR grow any bigger than it already is.
    This one is a total bust. Sigh!
  7. I’ll blog about the books I consider worth it.
    I’ve sort of done that. I think there’s a few missing. 

Bøker lest i det siste

Eg har vore ein dårleg bokbloggar ei tid, men eg har lest litt bøker.

Her er ei lita oppsummering av dei fem siste:

Veldig morsom science fiction roman som også klarar å ta for seg alvorlege tema. Eg likar at eg aldri veit kva som skjer i neste setninga og at Scalzi rett og slett skriv godt og smart. Sauen er forresten ganske så søt!

A human diplomat kills his alien counterpart. Earth is on the verge of war with a vastly superior alien race. A lone man races against time and a host of enemies to find the one object that can save our planet and our people from alien enslavement…

A sheep.

 

China Miéville er ein forfattar eg ofte syns det er vanskeleg å anbefale for folk. Han skriv sære bøker (weird fiction), og eg har oppdaga at sjølv folk eg ofte deler favorittbøker med ikkje likar hans bøker. Uansett så er det nok folk som meg som likar han, alle prisane han har vunne må vel vere bevis for det.

Railsea likar eg mest på grunn av den smarte fortellinga og språket. Språket har togrytme! Alle “and” er også bytta ut med &. Litt rart til å begynne med, men for meg blir det fort naturleg. Symbolet & for samanbinding minner meg og om togskinnene som snor seg, skiller lag, smeltar saman og til tider lagar store vasar i denne (muligens) framtidsversjonen av jorda. Elles så har eg aldri lest Moby Dick, men det trur eg China Miéville har.

On board the moletrain Medes, Sham Yes ap Soorap watches in awe as he witnesses his first moldywarpe hunt.

The giant mole bursting from the earth, the harpoonists targeting their prey, the battle resulting in one’s death and the other’s glory are extraordinary. But no matter how spectacular it is, travelling the endless rails of the railsea, Sham can’t shake the sense that there is more to life. Even if his philosophy-seeking captain can think only of the hunt for the ivory-coloured mole she’s been chasing – ever since it took her arm all those years ago.

When they come across a wrecked train, at first it’s a welcome distraction. But the impossible salvage Sham finds in the derelict leads to considerably more than he’d bargained for. Soon he’s hunted on all sides: by pirates, trainsfolk, monsters and salvage-scrabblers.

And it might not be just Sham’s life that’s about to change. It could be the whole of the railsea.

Å hjelpe meg, dette er bra!
Omsett frå islandsk til nydeleg, nydeleg nynorsk.
Les, les, les!

Ein tilårskomen sauebonde svarar på brevet frå elskarinna som bad han flytta med henne til byen ein gong i tida. Det har teke lang tid å svara, og det er mange val som må svarast for. Han flettar slarv frå bygdelivet inn i saftige forteljingar om det han kallar paringstida i livet sitt. Gamal kjærleik og erotiske minne blandar seg med soger om gløymde lik, lågføtte vêrar og dagen då Farmall-traktoren kom. Svar på brev frå Helga, er historia om det livet som aldri vart realisert og dei vala me tek. Om den tapte kjærleiken, men også om ein tapt kultur, slik me ser han gjennom auga til sauebonden Bjarne.

Ikkje fullt så bra som forrige bok dessverre, og uheldig nok til å bli lest like etterpå.
Eg likar stort sett historien, men syns den språkleg fell gjennom etter dei tre forrige bøkene eg las. Den er ei meir tydeleg ungdomsbok enn Railsea og apellerer nok til ei anna science fiction lesargruppe.
At eg er litt språkkritisk kjem nok ikkje til å hindre meg i lese neste bok i serien når den kjem ut. Forfattaren var smart nok til å etterlate Zenn i ein svært prekær situasjon på siste side.

When you’re studying to be exoveterinarian specializing in exotic, alien life forms, school… is a different kind of animal.

 

Søtt, morsomt, og interessant krimbok frå India som også klarer å vise fram dei styggare sidene av det indiske samfunnet.
Av og til er ordstillinga uvanleg for oss som er vant til å lese bøker på engelsk, men eg må innrømme at eg likar at direkte tale har fått farge av at det skal vere indarar som snakkar. Det blir også brukte mange hindu?-ord for diverse begrep. Det siste hadde eg nok syns var meir vanskelege å forholde seg til dersom det ikkje hadde vore for den hjelpsomme ordlista bakerst i boka.
Vish Puri blir av mange samanlikna med Mma Precious Ramotswe i The No1 Ladies Detective Agency, men eg må innrømme at eg syns Precious Ramotswe har ein litt høgare sjarmfaktor. Puri si mor derimot, ho vil eg gjerne lese meir om.

Meet Vish Puri, India’s most private investigator. Portly, persistent and unmistakably Punjabi, he cuts a determined swathe through modern India’s swindlers, cheats and murderers.

In hot and dusty Delhi, where call centres and malls are changing the ancient fabric of Indian life, Puri’s main work comes from screening prospective marriage partners, a job once the preserve of aunties and family priests.

But when an honest public litigator is accused of murdering his maidservant, it takes all of Puri’s resources to investigate. How will he trace the fate of the girl, known only as Mary, in a population of more than one billion? Who is taking pot shots at him and his prize chilli plants? And why is his widowed ‘Mummy-ji’ attempting to play sleuth when everyone knows Mummies are not detectives?

Eva tar kjerringtesten

Dette er Julie sin feil! Det var hjå henne eg oppdaga kjerringtesten. Vi får sjå korleis det går.

Treff på 5 -10 kjerringtegn viser at du er i faresonen. 10 – 20 JA viser at det definitivt er fare på ferde, mens over 20 JA tyder på at du burde gått av med pensjon.”

Du er kjerring hvis…

  1.  Du brukar meir penger i veka enn i helgene: Niks. Hovudsakleg fordi det er i helgene vi gjer handlinga vår.
  2. Du har duk og blomsterpotte på TV-en: Niks. For det første ville det ramle ned av seg sjølv frå vår tynne TV (denne testen var tydeligvis laga i 2006 eller tidlegare), for det andre så riv kattane ned alt som ikkje alt har ramla ned, for det tredje så syns eg ikkje det er fint.
  3. Du ryddar jamnleg i frysaren: Nei. Kun når den er så tilfrosen at den må avrimast.
  4. Du høyrer på Nitimen: Går den enno?
  5. Du syns det kunne vore gøy å prøve “ein sånn hurtigvin”: Kva er det?
  6. Du veit kva du skal ha til middag på søndag allereie på onsdag: Nei. Eg veit knapt kva vi skal ha til middag på onsdag på onsdag. Det får no vere måte på planlegging.
  7. Du syns fersk gjær er betre enn tørr gjær: Ja, det er det.
  8. Du syns middag kl 19.00 er seint: Heime på kvardagar ja.
  9. Du har fem kassar med julepynt: Trur vi har 3, og Kristin er minst like skyldig som eg er.
  10. Du kjøper julepynt på sal i januar: Nei. Dei fine tinga er som oftast omsett før jul.
  11. Du snakkar heller med kvinner på fest: Ja. Men, som lesbisk så kan eg umulig få kjerringteikn for det, det måtte vere dersom eg snakka mest med menn.
  12. Du blir lykkelig over ein ny kjele: Dersom det er den eg vil ha.
  13. Du lagar pudding eller grateng av alle middagsrestar: Nei!
  14. Du et Kongen av Danmark eller Honningkamfer: Likar ingen av dei!
  15. Du et alltid rekecocktail til forrett: Absolutt ikkje.
  16. Du syns det er festlig med fiskekabaret: Syns det er gyselig med fiskekabaret.
  17. Du brukar dei broderte dukane som du har fått av svigermor: Trur ikkje svigermor har gitt oss broderte dukar. Strikkalabbar derimot, og dei brukar vi. Den einaste broderte duken i jamnleg bruk har eg brodert sjølv. (Å brodere sjølv er sikkert verd omtrent 50 kjerringpoeng, men det gjer eg blaffen i.)
  18. Du har ferdiglaga middagar med på påskeferie: Nei. Tar ikkje med ferdiglaga middag nokon stad. Einaste plassane som er verd å reise på påskeferie til er også plassar med masse restaurantar.
  19. Du syns dronning Sonja har mange artige hattar: Eh….? Dei har visst gått meg hus forbi.
  20. Du går med lysebrune nylonstrømpar til skjørt: Dei er ofte brune, men gjennomsiktige, så då tel det vel ikkje.
  21. Du har tellekant på trusene: Ja. Kristin syns også at det er rart.
  22. Du har bretta plastposar i veska i tilfelle du skal handle noko: Nei, men eg brettar plastposar og sparar dei til bruk som bossposar og slikt.
  23. Du sjekkar kølappen på polet kvar gong det plingar: Finst det framleis polkø og polkølappar?
  24. Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben: Kun dersom bildet viser ein av kattane som forsyner seg grådig av det stakkars jordbærplanteofferlammet som vi kjøpte til dei på hagesenteret.
  25. Du syns det er for seint å gå på niar’n på kino: Nei. Hadde sikkert syns det om eg måtte vere på jobb kl.0600 om morgonen slik enkelte andre må.
  26. Du får såpe i julegåve: Trur ikkje det har hendt.
  27. Du plukkar bort støv og hår fra andre sine kle uten baktanker: Ja, og rettar på vaskemerker som stikk ut i nakken. Helst på folk eg kjenner godt, ikkje på framande eg treffer på gata.
  28. Du brukar samme tepose to gonger: Nei.
  29. Du har med pute når du skal køyre langt i bil: Nei, men det var jo eigentleg ein god ide.
  30. Du melder deg inn i bokklubben berre for å få kaffeserviset: Nei, absolutt ikkje.
  31. Du har våtserviettar i bilen: Nei, men burde ofte hatt.
  32. Du solar deg i vanleg BH: Det hender eg sit i sola på vår private altan i BH. Tel det?
  33. Du dansar swing til all slags musikk: Nei. Det har vel kanskje noko med at eg ikkje kan danse swing.
  34. Du sym som ein hund for ikkje å bli våt i håret: Nei. Skal eg sømje så skal eg også dykke under vatnet. Og hoppe frå svaberg.
  35. Du kjøper “gode” sko: Helst både pene og gode. Eg kjøper ikkje stygge sko.
  36. Du har paraply i handveska: Ja, i sekken. Handveske brukar eg ikkje til dagleg. Halvt kjerringpoeng muligens.
  37. Du tar sjølv initiativ til slektsstevne: Nei, men eg deltar gjerne.
  38. Du tar vare på tomme rømmeboksar og syltetøyglass: Nei.
  39. Du brukar sukkerbit til kaffien: Nei.
  40. Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringar når du inviterer til kaffiselskap: Nei, eg syns det er kjekkare å prøve nye kakeoppskrifter. Dessutan så likar eg verken fyrstekake eller smultringar noko særleg.

 

7 kjerringteikn! Litt i faresonen altså, men ikkje langt over. Får prøve igjen om nokre år.

Sunday Stills – Boats

Ed gave us “boats” as the Sunday stills challenge this week. The truly amazing thing is that I haven’t taken any new boat shots for days. Wait just a minute while I look out the window and see if I can fix that.

Right. That took about five minutes, mostly because I decided it would be fun to use the telescope and had to look around a bit too find the t-ring used to attach the camera. Only one boat visible from home right now, so this is what I got. It’s been cropped and the white balance is adjusted a bit, that’s it for editing. Klick the photos if you want a larger version.

SailingOne day back in August there were a few more boats passing our home.

Å bake kaker i Kigali av Gaile Parkin

Mi litterære reise har tatt meg tilbake til Afrika igjen. Kjekt besøk var det og.

Tittel: Å bake kaker i Kigali
Forfattar: Gaile Parkin

Forlag: Pax
Sider: 271
Først publisert: 2009

Sjanger: Mainstream
Terningen landa på: 5

Angel Tungaraza har nylig flyttet fra Tanzania til Rwanda med mannen Pius og de fem foreldreløse barnebarna. Angel har nok å gjøre, men setter sin stolthet i å drive sitt eget lille hjemmebakeri. Hun baker de lekreste kaker til spesielle anledninger for naboene og vennene deres, og når kundene kommer for å bestille, blir de servert te og oppfordret til å fortelle historien sin. Angel klarer sjelden å la være å engasjere seg, og trår gjerne til med et råd eller to. På denne måten knyttes sterke bånd, problemer løses, kjærlighet oppstår, bryllup arrangeres – og Angel selv får hjelp til å se i øynene en del smertefulle sannheter, blant annet om datterens død.

Nokre romanar gjer deg berre glad. Ikkje fordi dei er spesielt lystige, eller løyser store og viktige problem, men fordi dei har ein tone av håp også når det skjer triste ting. Dette er ei slik bok, og hamnar dermed i samme klasse som Damenes detektivbyrå nr. 1, Resept på et lykkelig liv og Bienes hemmelige liv.

Angel er ein utmerka hovudperson. Ho er ein person eg trur på, i ein situasjon eg trur på. Beskrivinga av både henne og dei ho møter på er prega av både velvilje og realisme. Vi møter ei god blanding av folk frå Rwanda og folk frå andre land, dei fleste med ei eller annan tilknytning til boligkomplekset Angel bur i eller folk utanfrå som er kundar av Angel, og mange av dei fortel Angel om liva sine.

Boka kjem inn på mange av problema som plagar Afrika og Rwanda i dag. Historien i boka finn stad ca. 6 år etter folkemorda i 1994 og er sjølvsagt framleis noko alle hugsar medan Rwanda prøver å komme seg på fote igjen. Mange av personane vi møter har mista delar eller heile familien.

AIDS har også ein framtredande plass i boka, og er også noko Angel og hennar familie har fått merke personleg. Det er ein av grunnane til at ho og mannen no fungerer som foreldre for barnebarna sine.

Utlendingane i Kigali har også sine problem, både kulturforskjellar, utroskap, uvelkomne frieri og diverse anna.

Angel baker kaker for dei (nesten) alle, og gjer sitt for å løyse dei problema ho får vite om. Ho kan ikkje redde verda, men ho kan iallfall gjere livet litt betre for nokon. Nokre gonger gjer ho det med gode råd (ofte kamuflert) og andre gonger ved praktisk handling.

Angel sine kaker skulle eg forresten gjerne sett og smakt. Eg hadde virkelig likt det om forlaget hadde hatt den kaka som dukka opp i kapittelet som illustrasjon på starten eller inni kapittelet ein stad. Kakene høyrest heilt fantastisk flotte ut, og Angel lagar alltid rett kake for den som bestiller. Det er igrunnen berre ei kake Angel skjemst over å ha bakt, men som de kan sjå av sitatet under så hadde ho ikkje mykje ho skulle ha sagt om korleis den skulle sjå ut:

“Som du vet, Angel” sa ambassadørfruen, “er det en tradisjon å feire sølvbryllupsdagen med en kake som er nøyaktig lik den opprinnelige bryllupskaken, Amos og jeg føler at det er så viktig å følge tradisjonene våre, særlig når vi er hjemmefra.”

“Det er sant, fru ambassadør,” svarte Angel, som selv befant seg hjemmefra. Men da hun studerte fotografiet, var hun usikker på om paret hadde tatt til seg en god tradisjon da de valgte kaken for tjuefem år siden. Den minnet ikke om noen av de tradisjonelle bryllupskakene hun hadde sett i hjembyen sin, Bukoba, vest i Tanzania eller Dar-es-Salaam i øst. Nei, denne kaken var tradisjonell for wazungu, hvite mennesker. Den var helt hvit, hvit med hvite mønstre som dekor på det hvite. Langs kanten hadde den små vite blomster med hvite blader, og tre hvite søyler oppå kaken holdt oppe enda en hvit kake som var en mindre kopi av den nederste. Det var rett og slett den minst tiltalende kaken hun noen gang hadde sett.

Vel verd å lese!

 

 

Sunday Stills – Watershots

It’s all about water at Sunday stills this week.

My first one is from our whale watching trip in Canada 2 months ago. The water spray from the boat caught the sunshine at exactly the right angle to make a rainbow.

Rainbow sprayYesterday we had a lot of rain around here, and water comes down the hillside any which way it could find. I took this one with my cellphone just down the road from the house.

And, very loosely related to water, on Friday the Bergen Philharmonic Orchestra performed Händel’s Water Music in Johanneskirken in Bergen. Very bad cellphone photo was taken. 🙂

Harmonien playing Händel's Water Music.

The adoration of Jenna Fox by Mary E. Pearson

I had no idea what this book was about before I started reading it as it had been sitting on my Kindle for quite some time. But that also meant that I must have read about it at some point and found whatever I read interesting enough to make me buy it. And it was a good one.

Title: The adoration of Jenna Fox
Author: Mary E. Pearson

Publisher: Henry Holt & Co.
Pages: 288
Originally published: 2010

Genre: Young adult, Science fiction
The dice landed on: 5

Who is Jenna Fox? Seventeen-year-old Jenna has been told that is her name. She has just awoken from a coma, they tell her, and she is still recovering from a terrible accident in which she was involved a year ago. But what happened before that? Jenna doesn’t remember her life. Or does she? And are the memories really hers?

In its heart this is a book about what it means to be human, about being alive, about what it is to grow up and becoming your own person, about love, about loss and about choices. Basically, the whole book is one long discussion on ethics wrapped in a very good story. What is right to do? Who should make those choices? Is there a percentage for what qualifies as human? And how far will you go for someone you love?

I liked Jenna, and really felt with her in her confusion, fear, anger and joy. Sometimes I felt she was a bit too self-centered, but then I also realized that she is 17, and being self-centered is a big part of the growing up business for most of us.

I see that this book is now the first in a series, but it’s certainly not necessary to read the next novels after reading the first one. I see that lots of people don’t like the way the book ends, but I actually really did, and my feeling is that the ending indicates that the series came as an afterthought after the first novel was finished.

This is not an action packed novel, but it’s still very exciting.

Well worth reading!