Farvel til Jon Bing

AzurDet var med tungt hjarte eg i går las at Jon Bing er død.

Jon Bing sin serie om bibliotekstjerneskipet Alexandria gav meg mine første og største bibliotekarheltar og ein evig draum om eit bibliotek mellom stjernene. Serien Blindpassasjer som han og Tor Åge Bringsværd stod bak på NRK skremte vettet av meg og fascinerte meg på ein gong. Han var forfattaren som stod bak nokre av mine første treff med det som framleis er favorittsjangeren min, og gjorde i lag med Tor Åge Bringsværd og Gyldendal forlag meg og mange andre ei stor tjeneste ved å gje ut serien Lanterne science fiction på 70-talet.

Også seinare var Jon Bing ein mann det alltid var verd å lytte til og lese der han uttalte seg om IT, samfunn og bibliotek.

Tusen takk, Jon Bing.

—————————-

PS! Det er absolutt verd å lese kva Eirik Newth skriv om Jon Bing i Aftenposten i dag.

 

Stormfulle høyder

neidå, ikkje Emily Brontë sine stormfulle høgder, Selma Lønning Aarø sine.

Denne boka borrer dypt i de klassiske scener som ektepar og kjærester spiller ut for hverandre dag etter dag. Dramatikken kan ofte være voldsom og innlevelsen inderlig, noen ganger er det uklart om det er komedie eller tragedie. Vi følger kjernefamiliens komplikasjoner under ferieturen, et forsøk på fårikålshopping på et storsenter, en bryllupsdagsfeiring med ny vri og soppturer med ukjente risikofaktorer og mye, mye mer.

Det tar nokre gonger fleire år frå ei bok blir utgitt til eg i det heile tatt oppdagar at den eksisterer. Slik var det med denne boka. Men, når eg no endeleg oppdaga den, så har eg hatt det veldig morsomt saman med den, Selma og hennar ektemann. Foreldra hennar er også innom innimellom. For ikkje å snakke om Brann.

Kristin las også boka og datt nesten ut av sofaen under latterutbrudda. Eg har ikkje ledd like mykje som henne, men til gjengjeld humra (ok, då…fnist) masse.

Så er du på jakt etter ei kort, humoristisk og lettlest bok med meir eller mindre absurde scener frå eit samliv? Då er dette ei aktuell bok for deg.

 

Heiresses of Russ 2012

I like reading short stories and I appreciate reading lesbian themed stories now and then. Combining both these with my love for science fiction and fantasy seemed like a good idea.

Our worthy mission was to highlight the breadth and quality of lesbian speculative fiction published during the past year, but our even higher purpose has been to provide a book that any readers with a taste for quality science fiction, fantasy, horror, and all their permutations will enjoy.
—from the Introduction by Lambda Literary Award-winning co-editor Connie Wilkins

It was a good idea.

Like in any other short story collection I loved some stories and didn’t care much for a few. The book has a good mix of fantasy, science fiction and horror. I’m no fan of horror but very much one of science fiction, so I would have liked more space ships (there weren’t any…).

My favorite stories were Feedback (good cyberpunk), D is for Delicious (witches) and Ours is the Prettiest (fantasy, but absolutely no swords). The one story I really disliked and didn’t finish was The Carrion Gods in Their Heavens, way to gory for me.

A good read for anyone who likes short stories, speculative fiction and though, smart, etc. women.

Bokoppsamlingspost

Eg har lest nokre gode bøker som eg ikkje har somla meg til å skrive om i fjor, så no er det på tide med ein liten bokoppsamlingspost.

The Ocean at the End of the Lane

Ei aldeles herleg bok som også heldigvis er omsett til norsk for dei som likar det best. Neil Gaiman heldt fram med å vere ein av mine absolutte favorittforfattarar.

Sussex, England. A middle-aged man returns to his childhood home to attend a funeral. Although the house he lived in is long gone, he is drawn to the farm at the end of the road, where, when he was seven, he encountered a most remarkable girl, Lettie Hempstock, and her mother and grandmother. He hasn’t thought of Lettie in decades, and yet as he sits by the pond (a pond that she’d claimed was an ocean) behind the ramshackle old farmhouse, the unremembered past comes flooding back. And it is a past too strange, too frightening, too dangerous to have happened to anyone, let alone a small boy.

 

The Luminaries

Eleanor Catton vann m.a. 2013 Man Booker Prize med denne boka frå gullrushet på New Zealand. Eg likte boka godt, men brukte også veldig lang tid på den. Boka har veldig mange personar og ein historie som gradvis blir avslørt via dei forskjellige medverkande sine historiar. Det er mykje som er annleis enn det virkar. Velskreven og interessant, men også ei bok som eg har sett ein del garva lesarar gje opp. Eg trur det kjem an på om ein blir nysgjerrig eller ikkje, eg blei nysgjerrig. Eg syns også det var fascinerande å lese om eit gullrush eg knapt ante at hadde eksistert.

It is 1866, and young Walter Moody has come to make his fortune upon the New Zealand goldfields. On the stormy night of his arrival, he stumbles across a tense gathering of twelve local men who have met in secret to discuss a series of unexplained events: A wealthy man has vanished, a prostitute has tried to end her life, and an enormous fortune has been discovered in the home of a luckless drunk. Moody is soon drawn into the mystery: a network of fates and fortunes that is as complex and exquisitely ornate as the night sky.

Richly evoking a mid-nineteenth-century world of shipping, banking, and gold rush boom and bus, The Luminaries is a brilliantly constructed, fiendishly clever ghost story and a gripping page-turner. It is a thrilling achievement for someone still in her midtwenties, and will confirm for critics and readers that Eleanor Catton is one of the brightest stars in the international writing firmament.

Odinsbarn

Strålande start på ein ny norsk fantasytrilogi, Ravneringene. Ei glede å lese, velskreven og spennande. Eg gler meg til neste bok i serien.

Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til i denne verden. Noe så viktig at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske. Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene ?Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.

Interworld

Også første boka i ein serie. Etter Odinsbarn så var den litt forutsigbar, men slettest ikkje verst. Passar bra for unge lesarar som vil ha masse action, og som likar ei blanding av fantasy og sceince fiction. Det er godt mulig at eg kjem til å lese neste bok i serien og.

Joey Harker isn’t a hero.
In fact, he’s the kind of boy who gets lost in his own house. But one day, Joey gets really lost. He walks straight out of his world and into another one. Suddenly Joey is prey to power-hungry forces of magic and science, each determined to harness his ability to travel between dimensions. The only thing standing in their way is Joey – or more precisely, an army of Joeys, all from different dimensions and all determined to save the worlds.

Now Joey must make a choice – return to the life he knows or join the battle to the end.

Sånn, då er eg klar for eit nytt leseår.

 

 

 

Litt lesestatistikk frå 2013

Denne statistikkideen byrja naturleg nok med at eg oppdaga at eg las langt fleire mannlege enn kvinnelege forfattarar, og at alt for mange av bøkene eg las strauk på Bechdeltesten.

Så her er litt lesestatistikk frå 2013:

  • Eg las 52 bøker. Sidan eg er med for Les for ei God Sak 2013 så går det derfor kr. 520,- til Dyrebeskyttelsen, avd. Bergen og Hordaland og kr.520,- til Leger uten Grenser. Eg håpar summen blir høgare neste år.
  • 21 av bøkene hadde kvinneleg forfattar, 31 hadde mannleg forfattar. Så, ca. 40,4% kvinner og 59,6% menn. Med tanke på at eg likar science fiction og action generelt så er det kanskje ikkje så ille. Eg har likevel eit håp om å få endå betre balansje etterkvart. I fjor var over halvparten av bøkene av kvinnelege forfattarar, så målet får vere å komme dit igjen.
  • Eg las 50 skjønnlitterære bøker i 2013 og 44 (88%) av dei stod på Bechdeltesten. Dette er omtrent som i fjor.
  • Forfattarane mine kom frå 10 forskjellige land: USA, Great Britain, Malaysia, Lebanon, Norway, Somalia, South Africa, Iceland, Cuba og New Zealand
  • Bøkene fann stad i alle verdsdelar:
    – Europa: England, Frankrike, Spania, Norge, Italia, Sovietunionen (Russiland), Island.
    – Asia: Malaysia, Libanon, India
    – Afrika: Marokko, Somalia, Egypt, Sør-Afrika, Zambia
    – Nord-Amerika: USA
    – Sør- og Latin-.Amerika: Mayaområda i Latin-Amerika, Cuba
    – Oceania og Antarktis: New Zealand
    – Andre stader: Mjølkevegen, Solsystemem, Fantasyunivers, Pegasusgalaksen, Til sjøs
  • 50 av bøkene var skjønnlitterære, 2 var faglitterære.
  • Eg las 43 vaksenbøker og 7 ungdomsbøker.
  • Skjønnlitteraturen passa så nokonlunde inn i følgande sjangrar, og som de ser høyrer nokre av bøkene til i fleire sjangrar:
    – Science fiction: 26
    – Fantasy: 13
    – Krim: 6
    – Mainstream: 8
    – Historisk: 3
    – Romantikk: 4
    – Spenning: 28
    – Homolitteratur: 3
    – Space Opera: 9
    – Komedie: 1
  • 18 av bøkene var lånt på biblioteket, 16 kom ut av skal-lese-haugen og 29 blei lest på Kindle’n min. Det er litt overlapp i desse gruppene.
  • Eg las 31 noveller. Målet var 52, så det gjekk ikkje så bra.

Det blir interessant å sjå korleis det går i 2014.

My reading ambitions 2013 – Results

I had several reading ambitions for 2013 and now the results are in. This was not a great reading year, but could have been even worse. The full list is on GoodReads.

  1. I’ll read at least 52 books in 2013. This include graphic novels, short story collections and non-fiction books.
    I managed exactly 52. The Luminaries took me forever and is partly to blame for the bad result.
  2. I’ll read at least 52 short stories (novellas, novelettes, short stories) in 2013.
    I only managed 30 this year, but I’ll try 52 again in 2014.
  3. I’ll read at least one book from each continent and at least one set in another world, another planet or in space.
    I managed this, but was one short from Oceania after I joined the two-per-continent challenge.
  4. I’ll read the winners (novels) of the following awards:
    The Man Booker Prize (shortlist are presented in early September, winner announced mid-late October) – The Luminaries by Eleanor Catton. Read it, very good, but took forever.
    The Lambda Literary Awards – SF/Fantasy/Horror (Green Thumb, Tom Cardamone) and Lesbian Fiction (The World We Found: A Novel, Thrity Umrigar). Maybe Lesbian Mystery (Ill Will, J.M. Redmann) too, we’ll see. – Didn’t get around to any of them.
    The Spectrum Awards (usually announced in November) – Still don’t know who won.
    The Hugo Awards (presented at WorldCon, Aug.29th.-Sept.2nd. 2013) – Redshirts : a novel with three codas by John Scalzi. Read it sometime last year. Good fun.
    The Nebula Awards2312 by Kim Stanley Robinson – Haven’t read it yet, don’t think I ever will.
  5. I’ll read at least 3 non-fiction books.
    I read 2.
  6. I’ll try not to let Mount-TBR grow any bigger than it already is.
    This one is a total bust. Sigh!
  7. I’ll blog about the books I consider worth it.
    I’ve sort of done that. I think there’s a few missing.