Bøker lest i det siste

Eg har vore ein dårleg bokbloggar ei tid, men eg har lest litt bøker.

Her er ei lita oppsummering av dei fem siste:

Veldig morsom science fiction roman som også klarar å ta for seg alvorlege tema. Eg likar at eg aldri veit kva som skjer i neste setninga og at Scalzi rett og slett skriv godt og smart. Sauen er forresten ganske så søt!

A human diplomat kills his alien counterpart. Earth is on the verge of war with a vastly superior alien race. A lone man races against time and a host of enemies to find the one object that can save our planet and our people from alien enslavement…

A sheep.

 

China Miéville er ein forfattar eg ofte syns det er vanskeleg å anbefale for folk. Han skriv sære bøker (weird fiction), og eg har oppdaga at sjølv folk eg ofte deler favorittbøker med ikkje likar hans bøker. Uansett så er det nok folk som meg som likar han, alle prisane han har vunne må vel vere bevis for det.

Railsea likar eg mest på grunn av den smarte fortellinga og språket. Språket har togrytme! Alle “and” er også bytta ut med &. Litt rart til å begynne med, men for meg blir det fort naturleg. Symbolet & for samanbinding minner meg og om togskinnene som snor seg, skiller lag, smeltar saman og til tider lagar store vasar i denne (muligens) framtidsversjonen av jorda. Elles så har eg aldri lest Moby Dick, men det trur eg China Miéville har.

On board the moletrain Medes, Sham Yes ap Soorap watches in awe as he witnesses his first moldywarpe hunt.

The giant mole bursting from the earth, the harpoonists targeting their prey, the battle resulting in one’s death and the other’s glory are extraordinary. But no matter how spectacular it is, travelling the endless rails of the railsea, Sham can’t shake the sense that there is more to life. Even if his philosophy-seeking captain can think only of the hunt for the ivory-coloured mole she’s been chasing – ever since it took her arm all those years ago.

When they come across a wrecked train, at first it’s a welcome distraction. But the impossible salvage Sham finds in the derelict leads to considerably more than he’d bargained for. Soon he’s hunted on all sides: by pirates, trainsfolk, monsters and salvage-scrabblers.

And it might not be just Sham’s life that’s about to change. It could be the whole of the railsea.

Å hjelpe meg, dette er bra!
Omsett frå islandsk til nydeleg, nydeleg nynorsk.
Les, les, les!

Ein tilårskomen sauebonde svarar på brevet frå elskarinna som bad han flytta med henne til byen ein gong i tida. Det har teke lang tid å svara, og det er mange val som må svarast for. Han flettar slarv frå bygdelivet inn i saftige forteljingar om det han kallar paringstida i livet sitt. Gamal kjærleik og erotiske minne blandar seg med soger om gløymde lik, lågføtte vêrar og dagen då Farmall-traktoren kom. Svar på brev frå Helga, er historia om det livet som aldri vart realisert og dei vala me tek. Om den tapte kjærleiken, men også om ein tapt kultur, slik me ser han gjennom auga til sauebonden Bjarne.

Ikkje fullt så bra som forrige bok dessverre, og uheldig nok til å bli lest like etterpå.
Eg likar stort sett historien, men syns den språkleg fell gjennom etter dei tre forrige bøkene eg las. Den er ei meir tydeleg ungdomsbok enn Railsea og apellerer nok til ei anna science fiction lesargruppe.
At eg er litt språkkritisk kjem nok ikkje til å hindre meg i lese neste bok i serien når den kjem ut. Forfattaren var smart nok til å etterlate Zenn i ein svært prekær situasjon på siste side.

When you’re studying to be exoveterinarian specializing in exotic, alien life forms, school… is a different kind of animal.

 

Søtt, morsomt, og interessant krimbok frå India som også klarer å vise fram dei styggare sidene av det indiske samfunnet.
Av og til er ordstillinga uvanleg for oss som er vant til å lese bøker på engelsk, men eg må innrømme at eg likar at direkte tale har fått farge av at det skal vere indarar som snakkar. Det blir også brukte mange hindu?-ord for diverse begrep. Det siste hadde eg nok syns var meir vanskelege å forholde seg til dersom det ikkje hadde vore for den hjelpsomme ordlista bakerst i boka.
Vish Puri blir av mange samanlikna med Mma Precious Ramotswe i The No1 Ladies Detective Agency, men eg må innrømme at eg syns Precious Ramotswe har ein litt høgare sjarmfaktor. Puri si mor derimot, ho vil eg gjerne lese meir om.

Meet Vish Puri, India’s most private investigator. Portly, persistent and unmistakably Punjabi, he cuts a determined swathe through modern India’s swindlers, cheats and murderers.

In hot and dusty Delhi, where call centres and malls are changing the ancient fabric of Indian life, Puri’s main work comes from screening prospective marriage partners, a job once the preserve of aunties and family priests.

But when an honest public litigator is accused of murdering his maidservant, it takes all of Puri’s resources to investigate. How will he trace the fate of the girl, known only as Mary, in a population of more than one billion? Who is taking pot shots at him and his prize chilli plants? And why is his widowed ‘Mummy-ji’ attempting to play sleuth when everyone knows Mummies are not detectives?

Comments are closed.