Død ved daggry av Deon Meyer

Ein av lesemåla mine i år er å lese minst to bøker som finn stad i kvar verdsdel. Asia var det lett å finne bøker frå i år, Europa og Nord-Amerika ordnar seg stort sett greit sjølv, men resten av verda er ofte litt meir arbeid. Så dukka det opp ei krimbok frå Sør-Afrika på jobben, og eg fann ut at den kunne vere grei å prøve. Ein ekstra interessant ting for meg er at originalutgåva er på afrikaans. Eg har tidlegare stort sett lest bøker av representantar for den engelskspråklege delen av den kvite befolkninga i Sør-Afrika, så dette var ei forandring.

18308408Tittel: Død ved daggry
Forfattar: Deon Meyer

Forlag: Tiden
Sider: 367
Først publisert: 2008

Sjanger: Krim
Terningen landa på: 5

Zatopek van Heerden er en kulturelt skolert eks-politimann i Pretoria. Han var vel ansett, men nå har livet hans falt fullstendig fra hverandre. Han havner i slåsskamper, går på fylla, fornærmer folk rundt seg og blir sett på som en arrogant jævel. Advokat Hope Beneke hyrer van Heerden for å etterforske et forsvunnet testament og et ett år gammelt mord, der en antikvitetshandler ble funnet drept og mishandlet på det groveste med en blåselampe. Zapotek er kanskje den eneste som klarer å løse floken, men han er uortodoks og vanskelig å samarbeide med. Parallelt avdekker van Heerden historien om sitt liv: om oppveksten som afrikander i et gruvesamfunn og hva som ble utslagsgivende for hans livsløp, om et Sør-Afrika før og etter apartheid og om hvordan en grunnleggende god mann blir ute av stand til å tro på noe annet enn det onde.

Denne likte eg veldig godt. Den hadde både ei interessant oppvekstskildring frå eit miljø eg ikkje kjenner særleg godt og ein bra krimhistorie der eg ikkje utan vidare klarer i sjå løysinga etter å ha lest nokre få sider. Uventa vendingar er alltid ein fordel for meg.

Til tider kan ei slik dobbelfortelling der to forskjellige tidslinjer blir vevd saman vere ganske så irriterande. Her fungerer det imidlertid bra. Det hjelper godt at historien om Zapotek van Heerden sin oppvekst og yngre vaksne år er skrivne i førsteperson medan notidskrimgåta er skrive i tredjeperson. På den måten blir det to distinkte forteljingar som er greie å halde frå einannan.

Krimgåta er som sagt ikkje alt for lett gjennomskueleg, og det er alltid ein fordel. Utan å røpe for mykje kan eg sei at den har solide røter tilbake i Sør-Afrika si apartheidfortid, og der er det mykje grums å grave i.

Elles så har boka ein del matlating, ein mann som treng å få litt orden på sjølvbildet sitt, nokre tøffe damer, og ein del skikkeleg brutale scener.

Anbefalt for alle som har lyst til å lese ei krimbok frå litt anna miljø enn dei fleste av oss her i Norge er vant til og ikkje er alt for pysete når det gjeld brutale scener.

Comments

Død ved daggry av Deon Meyer — 2 Comments

  1. I do not understand your blog except that you read the Deon Meyer book.
    Interesting to see his work is translated in so many languages, as he is a fellow sout African and writes in the language we speak in our house

    • I liked his book a lot, and it was fun to read a book by an africaans speaking South African writer.
      The blog goes back and forth between Norwegian and English, so at least you can read some of the posts. 🙂