Fastelavensbollar er gode greier, men no er det på tide med ein litterær søndagssmakebit. Fleire andre smakebitar finn du på Mari sin blogg Flukten fra virkeligheten.

Eg har ikkje noko ny bok på gang akkurat no, men Kristin har lest Når døde hvisker av Kurt Aust. Dette er den femte boka hans om Petter Hortten, og ifølge Kristin så er den “Bra”. Ikkje så bra som dei to første bøkene om Petter Hortten, men mykje betre enn bok 3 og 4. Eg har ikkje peiling, har ikkje lest nokon av dei

Litt omtale:

År 1705. Professor Thomas og Petter blir sendt til øya Anholt for å leite etter magistratsfogd Moritz Giedde, som forsvant under ei reise til øya. Innbyggerne på Anholt har et dårlig rykte, og de to fra København får ikke en varm velkomst. Allerede på første dag finner de et lik i sanden.

Og her kjem smakebiten:

I kroken lengst vekk fra døren og gluggen, i den mørke kroken ved alkoven, hang et utall bunter med tørkede urter. I skyggen under urtene oppdaget jeg stol og bord, ikke større enn at de måtte være beregnet for dvergfolk. På bordet satt en rar dukke. Så vidt jeg kunne se, var den bundet av høysgtrå, hadde tang som hår og tørkede gule blomster som øyne. Tenner av blåskjell smilte fult mot oss der vi satt ved bordet. Øynene stirret innbitt på meg til jeg så bort. (s.85)

Virkar igrunnen ganske nifst. Omslaget er også nifst.