For ei stund sidan fekk eg krimboka Frosset Øyeblikk av Camilla Ceder tilsendt frå Bokforlaget med spørsmål om eg ville lese den og skrive om den på bloggen. Sidan eg ikkje hadde tid til å starte på den akkurat då blei det til at Kristin leste den først. Så, idag debuterer Kristin som gjestebloggar på Tanz:
Gøteborgstraktene i jule- og nyttårshelgen 2006/07. Pensjonisten Åke Melkersson skal på verksted med bilen sin. På bilverkstedet gjør han en uhyggelig oppdagelse: et maltraktert lik. I sjokk ringer Åke til politiet, og til sin nabo Seja Lundberg for å få hjelp og støtte. Seja er journalist og drømmer om å slå gjennom som kriminalreporter. Hun blir inspirert til å lete opp historien bak mordet, og setter dermed seg selv i en farlig situasjon. Politiets hovedetterforsker er politioverbetjent Christian Tell. Han er en etterforsker av typen vi har møtt i mange krimromaner før. Christian Tell har angst for intime relasjoner og lever hele livet sitt gjennom jobben. Han gjør sitt beste for å unngå familien og ekskjærester, og hjemme hos ham venter det ikke noe mer attraktivt enn en flaske whiskey. Sejas og Christians spor krysser hverandre på mange måter gjennom romanen, og gradvis nøster de løsningen på mordgåten fram, både for hverandre og leseren.
Jeg synes ”Frosset øyeblikk” har både sterke og svake sider. Boken er spennende, har et godt og troverdig plott og gode personskildringer, til tross for at Christian Tell er en etterforskerklisje. Spesielt skildringen av den skjøre og sårbare alenemoren Solveig og samspillet mellom henne og hennes to barn, er glimrende. Midtveis i romanen forstår den garvete krimleseren hvem som er morderen og hvorfor vedkommende myrder. Rent dramaturgisk synes jeg ikke dette fungerer godt, og er romanens største svakhet. Spenningen blir utløst for tidlig. Forlaget hjelper heller ikke til, når de på bokens vaskeseddel røper det som kunne stått igjen som et spenningsmoment.
Men til tross for dette synes jeg ”Frosset øyeblikk” er en bra krim, som er verdt å lese.
Pingback: Frosset øyeblikk – bokomtale « Tanz