Blogg og bibliotek

Michael Stephens har skrevet en innsiktsfull bloggpost, ALA 2.0, om bibliotekorganisasjonen ALAs muligheter i framtiden. Det fikk meg til å tenke noen tanker rundt Norsk bibliotekforening (NBF) og de muligheter den har i en 2.0-verden. NBF har vært rask til å ta i bruk en del verktøy, og har som liten organisasjon en smidighet som ALA, med 60.000 medlemmer og ganske mange ansatte, ikke har. Både blogging (inkludet RSS) og wikier har vært prøvd ut, mye takket være NBFs nettredaktør Anders Ericson. Men dette har hele tiden vært for de spesielt interesserte, kun annonsert og invitert til på nettet og i de lukkede kretser (dvs. diskusjonslistene). NBF 2.0 må være vesentlig mer åpen enn dagens organisasjon. Åpen både for medlemmer og offentligheten. Spesielt tenker jeg på de yngre generasjoner som har et temmelig lunkent forhold til organisasjonslivet generelt, og som har et potensielt mer positivt forhold til teknologi enn det generelle NBF-medlem. Hvordan forene disse to retningene?

Først og fremst handler det om deltakelse. Hvordan deltar medlemmer og evt. offentligheten i NBFs indre liv, og hvordan deltar NBF i medlemmenes og offfentlighetens liv. Et av spørsmålene NBF må stille seg som organisasjon er hvordan medlemskapet blir oppfattet og hvordan det enkelte medlem ser på sin deltakelse. For en stor majoritet av medlemmene er Bibliotekforum og den årlige medlemskontingentgiroen den eneste kontakten de har med NBF. Så er det alle de som deltar i styre og stell i lokallag og spesialgrupper, hvorfor gjør de dette og hva får de ut av det arbeidet? Personlig har jeg sittet i lokallagstyret i Hordaland og styret til spesialgruppene for barn og IKT. Dette arbeidet har medført mye interessant og lærrerikt, men også mye byråkrati. Rapporter, søknader og lignende kan være ganske slitsomt for de som stiller opp frivillig, med eller uten arbeidsgivers velsignelse. Landsmøter og bibliotekmøter er høydepunktene for de fleste aktive NBF-medlemmer og på mange måter belønningen for 2-4 års arbeid. Det spørs om det er nok for alle potensielle medlemmer. Kanskje det må finnes noe mer enn et tilbud om å slite og bidra i to år for en halv ukes faglig lykkerus? Selvfølgelig er det mer, mye sosial og faglig aktivitet både i lokallag og spesialgrupper, men for de som ikke ønsker å engasjere seg så sterkt, hva finnes det for dem?

Den svenske bibliotekforeningen omorganiserer seg nettopp for å øke aktiviteten og engasjere det enkelte medlem. Et tiltak jeg har veldig sans for er at det nå er opp til hvert enkelt medlem å opprette nettverksgrupper for faglige spørsmål som de er engasjert i. En skikkelig 2.0 tanke som gir makta over til de som er interessert i spørsmål. Det å opprette Spesialgruppen for IKT var en lang prosess med en del formaliteter. Med en nettverksorganisering ville dette ikke ha vært nødvendig.  Teknologien er vesentlig bedre og enklere å ta i bruk enn for tre år siden, men jeg ønsker nok at NBF ser alvorlig på en lignende mulighet i nær framtid.
NBFs neste landsmøte og bibliotekmøte skal være i Bergen i 2008. Hvordan skal den konferansen åpnes opp for å bli tilgjengelig for alle de som IKKE har reisebudsjett eller verv som gjør at de kan delta? Får vi en konferansewiki med alle typer informasjon bidratt fra erfarne konferansegjengere og lokale bergensbibliotekarer med innsidetipsene om hvor man skal gå for å få en hyggelig og sosial avslutning på kvelden eller den beste middagen med gamle bibliotekskolemedstudenter? Får vi podcast eller vodcast fra NBF-landsmøtet og chattmulighet slik at alle kan delta i diskusjonene? Hvor mange foredrag vil invitere til å stille spørsmål via chat og SMS? To år er lang tid i internettuniverset, kanskje nye muligheter for deltakelse og kommunikasjon har dukket opp. Kommer NBF til å ta disse i bruk for å nå medlemmer og offentlighet?